Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 10. 017 / 18 Heidi Angelsen Læreverk, læremidler Tro som bærer, NLA-forlaget: Kirkehistorie og kirkekunnskap (KH)(01) Møte med andre religioner og livssyn (MRL)(01) Bibelkunnskap (BK) (01) Etikk (svært lite i 10. kl.) Bibelen
Tema/problemstilling og lærestoff: Høst 017 Kirkehistorie (KH), Møte med andre religioner og livssyn (MRL), Etikk (E) Uke Lærestoff Emne Mål KH Kap. 1 KH 7 Kap. 10: s. 109-11 og kap. 11 s. 1-1 8 MRL 9 Kap. : 0 Kristen påvirkning i norsk kultur Romersk katolsk, ortodoks og protestantisk kirkeforståelse 1 HØSTFERIE Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomsforståelse Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Gjøre rede for sentrale begreper fra den kristne dogmatikken Jødedommen Forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller Drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og i verden i dag. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Gjøre rede for og kunne drøfte likhetstrekk og forskjeller mellom kristendommen og jødedommen og samtale om jødenes forhold til Jesus som Messias samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter Bibelen Paulusbrev Drøfte utvalgte Bibeltekster og et Paulusbrev og forklare særpreg og hoved-
BK Kap.10 Paulus brev til galaterne misjonsprosjektet tanker i disse. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne (kristendomsdag/misjonsprosjektet) Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom GT og NT Kunne anvende Bibelen både i eget liv og i møte med samtidens problemer og utfordringer KH 7 Kap. 9 8 9 0-1 Samene i møte med kristen tro. Film: Kautokeinoopprøret JULEFERERIE (Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og) drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Våren 018 1- KH Kap. 8 og kap. 11 s.10-1 Misjon. Økumenisk virksomhet Apostlenes gjerninger. 7 Kristendomsdag 8 VINTERFERIE 9 KH 10 11 1 Kap. 11, s. 11-11 Andre kirkesamfunn/kristne bevegelser. DELK. Temaarbeid om ulike frikirkesamfunn i Grenland. 1 PÅSKEFERIE 1-1 MRL Bahai, Jehovas vitner og Mormonerne. Kap.1 og kap. (kap. 1; rep. fra 8. kl.) Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen Gjøre rede for Det evangelisk lutherske kirkesamfunns tilblivelse og utvikling samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder Baha i-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av siste Dagers Helllige 17 POLENTUR 18 19 KH Kap.1 Religiøst mangfold Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøsitet og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy 0 MRL Kap.7 (rep. fra 9. kl.) ETIKK Kap, og 7 Filosofi og etikk Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner Gjøre rede for og kunne drøfte sentrale likheter og forskjeller mellom kristendommen og ulike religiøse tolkninger Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder 1- Repetisjon og fokus på muntlig eksamen.
Arbeidsmåter Klasseundervisning i form av forkynnelse og samtale (alle emner) Ulike arbeidsoppgaver individuelt og i grupper Misjonsprosjekt (10. kl. hadde en dags opplegg for hele skolen 1.-10.kl) Temaarbeid om ulike trossamfunn i Grenland, intervju/foredrag (gruppearbeid) Kristendomsdag (felles for hele ungdomsskolen) Prøver, muntlige høringer Diskusjoner i samlet klasse (mye «småjobbing» i mindre samtalegrupper slik at alle får bidratt muntlig) Kompetansemål, inkludert grunnleggende ferdigheter Ang. kompetansemål: se under punktet «Tema/problemstilling og lærestoff» Grunnleggende ferdigheter i KRL 1. Å kunne uttrykke seg muntlig i faget innebærer: å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.. Å kunne lese i faget innebærer: å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.. Å kunne skrive i faget innebærer: å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i faget innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.. Å kunne regne i faget innebærer: å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.. Å kunne bruke digitale verktøy i faget: er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger
Vurderingskriterier/kjennetegn for måloppnåelse NB: Elevene vil ikke bli testet i alle disse kompetansemåla til eventuell muntlig eksamen, da det i veiledningen for avvikling av muntlig eksamen står at «innholdet i tema/problemstilling hentes fortrinnsvis fra arbeidet i 10. klasse» Vurderingskriterier i kristendomskunnskap med religion- og livssynsorientering ved Skauen kr. skole: A. RELIGIØSE TEKSTER Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Finne frem til sentrale skrifter i Bibelen. Gjenkjenne og plassere sentrale skrifter i Bibelen i Det gamle og Det nye testamente. Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulusbrev og forklare særpreg og hovedtanker i disse. Drøfte og sammenligne utvalgte tekster. Forklare hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster Ha noen faktakunnskaper om sentrale bibelske personer og utvalgte tekster. Drøfte ulike syn på Bibelen. Kunne drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på Bibelen. Presentere og sammenligne ulike syn på Bibelen. Vite at det finnes ulike syn på Bibelen og kunne liste opp disse. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Forklare innholdet i utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon.
Gjenkjenne enkelte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister på bakgrunn av ulike tekster som presenterer livssynshumanisme. Forklare innholdet i utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Gjenkjenne ulike tekster som presenterer livssynshumanisme. B.MANGFOLD OG NYRELIGIØSE BEVEGELSER Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon Vurdere og finne særtrekk og likhetstrekk ved disse tre hovedtradisjonene innenfor kristendom, og reflektere over disse. Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gjengi enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Vise innsikt i læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne relevant stoff og presentere særtrekk ved læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne faktastoff om læstadianisme og samisk kirkeliv. Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen. Sammenligne og vurdere ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Sammenligne ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Fortelle i korte trekk om andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser.
Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. Gi en oversikt over mangfoldet i kristendommen, jødedommen, islam, hindusime og buddhisme, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Drøfte viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Drøfte kristendommens stilling i verden i dag. Fortelle med egne ord om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Fortelle om kristendommens stilling i verden i dag. Gjengi noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden for kristendommens stilling i dag. Vurdere mangfoldet i disse religionene, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Fortelle med egne ord om mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Gjengi i korte trekk mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vurdere og reflektere over særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. Finne særtrekk og gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. Innhente informasjon. Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. Utveksle meninger om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis. Finne relevant informasjon om nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis, og strukturere dette. Finne fakta om nye religiøse bevegelser. Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag Vurdere mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner.
Gjengi viktige historiske hendelser. Kunne si noe om livssynshumanismens stilling i Norge i dag. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Reflektere over særtrekk ved livssyn utenom livssynshumanismen. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Kjenne til hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. KRISTENDOM 1, JØDEDOM, ISLAM, HINDUSIME, BUDDHISME, RELIGIØST MANGFOLD OG LIVSSYN Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. Drøfte hva religion er, og sammenligne hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk. Forklare religionsbegrepet som livstolkning i forhold til andre livssynstradisjoner. Gjengi en gitt definisjon av hva religion er og kunne si litt om hvordan religiøs tro kommer til uttrykk. Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Forklare særtrekk, drøfte og sammenligne disse i forhold til andre religioner. Fortelle med egne ord om den enkelte religions særtrekk. Ha gode faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Kjenne til den enkelte religions særtrekk. Ha noe faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn Drøfte hva livssyn er og hvordan det kommer til uttrykk i praksis.
kommer til uttrykk på ulike måter. Fortelle hvordan et livssyn gjenspeiler seg i tankesett og skikker. Gjøre rede for humanistiske ideer og verdier. Ha faktakunnskap om hva et livssyn er. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Reflektere over og drøfte forskjeller og likheter mellom livssynshumanisme og religioner. Forklare særtrekket ved livssynshumanisme, og kunne sammenligne i forholde til religioner. Vise noe faktakunnskap om Human - Etisk Forbund. Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. Vise forståelse for andres tro og livssyn. Kunne diskutere saklig religions - og livssynsspørsmål. Kunne lytte til og forstå at mennesker fra ulike religioner og livssyn kan ha ulike meninger. AKTUELLE SPØRSMÅL INNEN RELIGION OG LIVSSYN Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Vurdere kildenes opphav og troverdighet. Presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Innhente informasjon om aktuelle spørsmål. KUNST OG KULTUR Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, Reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. arkitektur og musikk knyttet til kristendommen, Beskrive og forklare særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. jødedommen, islam, hinduisme og buddhisme. Finne eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen.
Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Reflektere over særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Beskrive og forklare særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Finne eksempler på humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. FILOSOFI OG ETIKK Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Sammenligne og drøfte betydningsfulle filosofers ideer. - Presentere noen betydningsfulle filosofer og gjøre rede for deres ideer. Kjenne til noen betydningsfulle filosofer og deres ideer. Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over og drøfte filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Utveksle meninger om filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Ha kjennskap til filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Reflektere over og ta stilling til temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Sammenligne temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gi eksempler på temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Beskrive begrepene etikk og moral med egne ord og komme med egne eksempler på grunnleggende etiske tenkemåter. Ha kjennskap til begrepene etikk og moral.
Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Drøfte og vise innsikt i sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Diskutere sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Vise noen eksempler på sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Reflektere over og saklig drøfte ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Ta stilling til ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Gi noen eksempler på etiske problemstillinger. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Drøfte hvordan et verdigrunnlag kan komme til uttrykk i aktuelle samfunnsmessige problemstillinger. Ta stilling til aktuelle samfunnsmessige problemer knyttet til verdivalg. Gi eksempler på aktuelle samfunnsmessige problemer. Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Reflektere over og saklig drøfte etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Utveksle meninger om etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Gi eksempler på etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Vise forståelse for ulike tros- og livssynsoppfatninger. Kunne diskutere saklig ulike tros- og livssynsoppfatninger. Aktivt lytte til andre menneskers tros- og livssynsoppfatninger.
Generelle kjennetegn Eleven viser svært gode faktakunnskaper og har særdeles god evne til faglig refleksjon. Eleven ser hele tiden sammenhenger og viser svært god evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en særskilt klar og tydelig måte som overbeviser om at fagstoffet er helt på plass, og eleven kan også besvare spørsmål innen emnet på en sikker måte. Karakter Eleven har meget gode faktakunnskaper og har meget god evne til faglig refleksjon. Eleven ser mange sammenhenger i faget og viser god evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en klar og tydelig måte som overbeviser om at fagstoffet er på plass og kan også i høy grad besvare spørsmål innen emnet. Eleven har gode faktakunnskaper og har en viss evne til faglig refleksjon. Eleven ser en del sammenhenger i faget og viser en viss evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en god måte som viser at store deler av fagstoffet er på plass, og eleven kan også besvare en del spørsmål innen emnet. Eleven har en del faktakunnskaper og viser noe evne til faglig refleksjon. Eleven ser noen sammenhenger i faget og viser noe evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram fagstoff muntlig på en grei måte som viser at en god del av fagstoffet er på plass, og eleven kan også besvare noen spørsmål innen emnet. Eleven har en noe faktakunnskaper i faget, men viser liten evne til faglig refleksjon. Eleven ser få sammenhenger i faget og viser i liten grad evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram enkelt fagstoff muntlig på en måte som viser at noe av fagstoffet er på plass men kan ha problemer med å besvare spørsmål innen emnet. Eleven har lite eller ingen faktakunnskaper i faget og viser ikke evne til faglig refleksjon. Eleven ser ingen sammenhenger i faget og viser ikke evne til kritisk tenking og drøfting. Eleven legger fram enkelt fagstoff muntlig på en måte som viser at lite eller ingenting av fagstoffet er på plass, og eleven har problemer med å besvare spørsmål innen emnet. 1
Vurdering og karaktersetting i faget bygger på: Kompetansen eleven har i de ulike emnene. Kompetansenivået blir målt ved skriftlige prøver og muntlige høringer (noen elever bare muntlige prøver/høringer) Kompetansen i å innhente digital informasjon Kompetansenivået bygger på i hvilken grad eleven er i stand til å utforske, forklare, beskrive, innhente digital informasjon, drøfte, reflektere, diskutere og samtale om ulike emner Muntlige presentasjoner Skien 0.0.17 Heidi Angelsen