STUDIEPLAN FOR ERFARINGSBASERT MASTERSTUDIUM I ETTERFORSKNING 90 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 Justert 23. januar 2015 etter fullmakt gitt til rektor
1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver med uttalte krav om rask oppklaring og høy kvalitet i alle ledd av arbeidet. Det er et fagområde med lange tradisjoner og stadig utvikling av ny kunnskap basert både på systematiserte erfaringer og ulike vitenskaper. Etatens evne til å løse etterforskningsoppgavene er av betydning for befolkningens opplevelse av trygghet og ivaretakelse av rettsikkerhet. Det er derfor av stor viktighet at politiet har høy etterforskerkompetanse, og at denne er forankret i dokumentert kunnskap. Politihøgskolen tilbyr et erfaringsbasert masterstudium i etterforskning for å møte behovet for praksisnær og kunnskapsbasert faglig fordypning og fagledelse. I tillegg til faglig fordypning, legges det i utdanningen vekt på kritisk refleksjon over etiske dilemma og roller i etterforskningsarbeidet. Gjennom økt fenomenforståelse innen fagfeltet og styrket kompetanse i anvendelsen av kunnskapsbaserte etterforskningsmetoder, skal masterutdanningen bidra til videre teoretisk og praktisk utvikling av etterforskningsfaget. Masterstudiet har et omfang på 90 studiepoeng. 2. Formål Formålet med masterutdanningen i etterforskning er å høyne kompetansen hos etterforskere i politiet og ansatte i samarbeidende etater. Etter fullført utdanning besitter studentene både bred kompetanse innen generelle etterforskningsoppgaver, og særskilt kompetanse innen spesielle fenomenområder i etterforskning. Studiet kvalifiserer for et vidt spekter av oppgaver, og kan nyttiggjøres i definerte fagstillinger så vel som i daglig virksomhet som etterforsker, faglige leder, veileder og mentor. Utdanningen skal være relevant for alle som vil bidra til kunnskapsdeling og utvikling av etterforskningsfaget. Studiet kvalifiserer ikke for opptak til ph.d.-studier. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 1
3. Målgruppe og opptakskrav 3.1. Målgruppe Den primære målgruppen er ansatte i politi- og påtalemyndighet som på ulike fagområder har sentrale roller og oppgaver innen etterforskning. Studiet er åpent for søkere fra politiet i de andre nordiske landene. 3.2. Opptakskrav Søkere må ha fullført ett av følgende utdanningsløp: Bachelorgrad- eller 3-årig politiutdanning 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng eller tilsvarende fra studier med relevant fagkrets på universitets- eller høgskolenivå (inkludert videreutdanninger) 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 1680 timer etterutdanningskurs 2-årig utdanning fra Politiskole og minimum 5 års relevant yrkespraksis utover det formelle kravet om 2 års relevant yrkespraksis Bachelorgrad i juridiske fag eller annen relevant bachelorgrad fra universitet eller høgskole Søkere må også ha: Minimum to års relevant yrkespraksis innen etterforsking etter endt grunnutdanning 1 Et pågående arbeidsforhold i politi- og lensmannsetaten eller påtalemyndigheten i Norge/Norden 1 Skulle det oppstå tvil om hvorvidt yrkespraksisen kan betraktes som «relevant», avgjøres dette av studieleder for masterutdanningen, eller den som studieleder for masterutdanningen bemyndiger Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 2
4. Innhold og organisering 4.1. Innhold Studiet er organisert i 7 emner som er integrert og bygger på hverandre. Til sammen utgjør emnene en erfaringsbasert mastergrad i etterforskning med et omfang på 90 studiepoeng. Modell for erfaringsbasert master i etterforskning Modellen illustrerer at emnene 1,3, 4 og 7 er spesifikke for den erfaringsbaserte masterutdanningen i etterforskning og obligatoriske for alle studentene. Emne 2 og 6 er sammenfallende med tilsvarende emner i den disiplinbaserte masteren i Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 3
politivitenskap ved Politihøgskolen. Studentene tilbys to valgfrie emner og må gjennomføre enten emne 5A eller 5B. 4.2. Organisering og arbeidsmåter Masterstudiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og har en normert studietid på 3 år. Det er obligatorisk tilstedeværelse på deler av studiet. De tre første emnene gjennomføres i løpet av første og andre semester. Emne 4, det valgbare emnet, og emne 6 er lagt til tredje og fjerde semester. I de to siste semestrene foregår det selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Studentene får oppnevnt en veileder som bistår i oppgaveprosessen. Hvert studieår anslås til ca. 840 timers studiearbeid, i alt ca. 2500 timer. Studiet omfatter deltakelse i undervisning, arbeid med oppgaver enkeltvis og i grupper, levering av arbeidskrav, litteraturstudier, eksamener og masteroppgaven. I undervisningen gjennomføres forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det legges vekt på veiledning gjennom hele studiet, primært knyttet til arbeidskravene og masteroppgaven. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Arbeidskravene i det enkelte emnet må være godkjent før studentene får gå opp til eksamen i emnet. Alle eksamener i de obligatoriske emnene og det valgfrie emnet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering. Det samlete omfanget av pensum i studiet utgjør ca. 5400 sider, og består både av obligatorisk og valgfri litteratur. Undervisningsspråket i masterutdanningen er hovedsakelig norsk, bortsett fra emne 5B der all undervisning og læringsmateriell er på engelsk. Også i de øvrige emnene vil en del av læringsmateriell være på engelsk. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 4
En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Som hovedregel vil emnene gjennomføres med en kombinasjon av fysiske samlinger og nettbasert arbeid. Emne 5B gjennomføres i sin helhet nettbasert. 4.3. Internasjonalisering Det valgfrie emnet kan tas ved andre utdanningsinstitusjoner etter nærmere avtaler og innpasses i den erfaringsbaserte masterutdanningen i etterforskning som alternativ til emne 5A eller 5B. 5. Læringsutbytte De sju emnene i masterstudiet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige og totale læringsutbytte i utdanningen, beskrevet i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 5.1. Kunnskap Studentene har etter gjennomført masterutdanning: avansert kunnskap om etterforskning som fag og yrkesfelt spesialisert innsikt i spesifikke saksfelt innen etterforskning og tilhørende etterforskningsmetoder inngående kunnskap om de kunnskapsformene som etterforskningsfaget er forankret i, både erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap og metode Studentene kan etter gjennomført masterutdanning anvende kunnskap i planlegging, design og gjennomføring av faglige prosjekt- og utviklingsarbeid i etterforskning analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i etterforskningens plass og deres betydning i bekjempelse og forebygging av kriminalitet Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 5
Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 6
5.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført masterutdanning: reflektere kritisk over gjeldende kunnskap og praksis i etterforskning og etterforskningens rolle i rettsprosessen analysere teorier, begreper og metoder som anvendes innen etterforskning anvende relevante metoder i kunnskapsutvikling innen etterforskning kritisk analysere ulike kunnskaps- og informasjonskilder utvikle og gjennomføre faglige prosjekt-/utviklingsarbeid planlegge, gjennomføre og evaluere etterforskningsarbeid 5.3. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført masterutdanning: analysere og vurdere avanserte faglige problemstillinger anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen organisering og ledelse av etterforskningsoppgaver formidle selvstendig arbeid og beherske faglige uttrykksformer innen etterforskning kommunisere faglige problemstillinger, analyser, metodisk tilnærming og konklusjoner innenfor et avgrenset kunnskapsområde innen etterforskning medvirke konstruktivt og kritisk i innovasjonsprosesser og nytenkning innen etterforskning analysere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 7
6. Emnene i den erfaringsbaserte masteren i etterforskning For hvert emne i masterstudiet er det formulert læringsutbytte for kunnskaper og ferdigheter, som samlet bygger opp under studentenes totale læringsutbytte. I tillegg beskrives arbeidskrav, og vurderingsform og uttrykk for det enkelte emnet. 6.1. Emne 1: Etterforskning som fenomenområde, 10 studiepoeng Emnet omhandler forståelsen av etterforskning som praksis, dens forankring og samfunnsmessige betydning. Bevissthet og refleksjon om dette grunnlaget er en forutsetning for å forstå egen rolle som etterforsker og etterforskningens betydning for rettsprosessen og samfunnet. 6.1.1. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført emne inngående kunnskap om fagets historie og utvikling nasjonalt og internasjonalt rettsikkerhet, justisfeil og menneskerettigheter lovmessig forankring og regulering kvalitetsdimensjoner og prioriteringer i etterforskning etiske problemstillinger og yrkesetiske dilemma sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske tilnærminger informasjonsinnhenting, bevisforståelse og hypotesetestende etterforskningsmetode forskningsdesign forholdet mellom etterforskning, etterretning og forebyggende politiarbeid 6.1.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne drøfte etterforskningens egenart redegjøre for strafferettslige formål og rammer for etterforskning drøfte betydningen av vitenskapelig metode i etterforskningsfaget drøfte likheter og forskjeller mellom etterforskning og forskning Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 8
forklare og begrunne ulike kvalitetsdimensjoner i etterforskningen identifisere potensielt straffbare forhold, sporområder og bevis 6.1.3. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: en individuell skriftlig oppgave på 2000 ord en nettbasert pensumtest 6.1.4. Vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 6.1.5. Litteratur Ca. 600 sider. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 9
6.2. Emne 2: Forskningsmetode, 10 studiepoeng Emnet omfatter forskningsmetodiske temaer og problemstillinger. Det legges vekt på innføring i en kritisk og reflektert tilnærming til ulike informasjonskilder. 6.2.1. Kunnskap Studentene har etter gjennomført emne inngående kunnskap om metodiske hovedbegreper kravene til en faglig problemstilling ulike typer forskningsdesign som dokumentanalyser, ulike former for intervjuer, observasjon, spørreskjema, registerdata, eksperiment statistikkens rolle i politiet 6.2.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne drøfte ulik forskningsmetodikk i innsamling, bearbeiding og analyser av data vurdere relevante metodiske tilnærminger i arbeid med valgte problemstillinger 6.2.3. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: en individuell oppgave på 2000 ord 6.2.4. Vurdering Emnet avsluttes med en med en individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 6.2.5. Litteratur C. 600 sider Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 10
6.3. Emne 3: Etterforskningsmetoder, 10 studiepoeng Politiets etterforskningsmetoder er i hovedsak utviklet på bakgrunn av praktiske erfaringer og kunnskap fra andre fagdisipliner. Emnet skal gi innsikt i ulike metoder som benyttes i åpen og skjult etterforskning, og hvor disse er faglig forankret. 6.3.1. Kunnskap Studentene har etter gjennomført emne inngående kunnskap om: EMK s 2 betydning for etterforskningsprosessen strafferettslige og -prosessuelle vurderinger og beslutninger åpne og skjulte etterforskningsteknikker og metoder taktiske og tekniske spor, sporsikring og vurderinger nasjonalt- og internasjonalt politisamarbeid 6.3.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne vurdere og anvende relevante tekniske og taktiske etterforskningsmetoder i aktuelle straffesaker planlegge og anvende åpne og skjulte etterforskningsteknikker og metoder evaluere, analysere og utvikle etterforskningsteknikker og metoder vurdere og begrunne faglige beslutninger som er truffet under etterforskningen benytte fagkunnskap og samhandle med andre profesjoner og fagmiljøer 6.3.3. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: hospitering (10-14 dager) ved et særorgan eller en spesialenhet i politiet som har særskilt etterforskerkompetanse 2 EMK = Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 11
en individuell oppgave med utgangspunkt i hospiteringen belyst med teori (2000 ord) 6.3.4. Vurdering Emnet avsluttes med en muntlig gruppeeksamen med utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 6.3.5. Litteratur Ca. 600 sider. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 12
6.4. Emne 4: Fagledelse, 10 studiepoeng I dette emnet fordyper studentene seg i fagledelse av etterforskning, med vekt på organisering, koordinering, samspill og oppfølging av arbeidet. Gjennom god fagledelse kan ressursene benyttes optimalt, og fremme en effektiv og kvalitativt god etterforskning. Dette forutsetter at fagledere har en grunnleggende forståelse av kompleksiteten og sammenhengen i organisasjonen. Emnet omhandler også forståelse av faglederrollen og viktigheten av samarbeid internt og eksternt. 6.4.1. Kunnskap Studentene har etter gjennomført emne inngående kunnskap om kvalitet og effektivitet i etterforskningen beslutninger og beslutningsprosesser kommunikasjon erfaringslæring og veiledning samarbeidspartnere i etterforskningen sakkyndige i etterforskningen fagleders rolle og ansvar i organisasjonen dilemmaer mellom rollene som fagleder og fagperson organisasjon og organisering med vekt på prosjekt og team risikovurdering og krisehåndtering 6.4.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne identifisere og beskrive etterforskningens mål, faser, organisering, sentrale virkemidler og arbeidsmetoder, samt sentrale utfordringer anvende sentrale begreper, modeller og teorier i fagledelse kommunisere med ulike målgrupper i etterforskningen anvende ulike virkemidler og verktøy for å organisere, effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene identifisere og reflektere over utfordringer knyttet til rollen som fagleder begrunne, vurdere og dokumentere beslutninger i utøvelse av fagledelse Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 13
gi beslutningsstøtte til overordnet ledelse utarbeide mandater for bruk av samarbeidspartnere og sakkyndige i etterforskningen 6.4.3. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: en muntlig presentasjon av et selvvalgt tema fra pensumet et refleksjonsnotat over egen læring (inntil 800 ord). 6.4.4. Vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 6.4.5. Litteratur Ca. 600 sider. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 14
6.5. Emne 5A: Etterforskning av grov vold og drap - valgfri emne, 15 studiepoeng Emnet er organisert i tre delemner: fenomenforståelse, saksfelt og etterforskningsmetoder. 6.5.1. Grov vold og drap som fenomen Delemnet skal gi innsikt i voldsutøvelse, og relasjoner mellom voldsutøver og voldsutsatt. Videre skal det gi kunnskap om den sammenheng som det ofte er mellom grov vold og drap, og når det er risiko for at voldsutøveren kan bli drapsmann. Delemnet skal også gi innsikt i hvilke virkninger grov vold og drap kan ha på barn som er vitne til slike hendelser. Årsakene til grov vold og drap er både individuelle og sosiokulturelle. Kunnskap om at synet på grov vold og drap er forskjellig i ulike kulturer skal gi ytterligere innsikt i bakgrunnen for voldsutøvelse. Emnet skal bevisstgjøre holdninger og mulige fordommer som kan påvirke beslutninger i etterforskningen. 6.5.1.1. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført delemne utvidet kunnskap om: vold og drap i nære relasjoner vold og drap uten relasjonelle forhold volds- og drapsutøveren voldsutsatte barn som vitne til vold og drap oppfølging av voldsutsatte og pårørende kulturrelatert syn på grov vold og drap 6.5.1.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført delemne: anvende ulike perspektiver på vold og drap i etterforskingen redegjøre for og begrunne viktigheten av fenomenkunnskap for kvalitet i etterforskningen Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 15
6.5.2. Saksfelt Grov vold og drap er blant de meste alvorlige sakene politi og påtalemyndighet etterforsker og påtaler. Saksfeltet er preget av mange politiske og faglige intensjoner som både stiller krav til effektivitet og kvalitet. God forståelse for hvilke krav som stilles til de enkelte saksfelt/-områdene, er avgjørende for resultatet av etterforskningen. 6.5.2.1. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført delemne utvidet kunnskap om: drap og forsøk på drap grov kroppskrenkelse mistenkelig dødsfall vold i nære relasjoner savnetsaker 6.5.2.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: anvende relevante lover, instrukser og styringsdokumenter identifisere potensielle straffbare forhold i en konkret sak identifisere, sikre, vurdere og anvende bevis i straffesaksbehandlingen 6.5.3. Etterforskningsmetoder Det er avgjørende for et godt etterforskingsresultat at politiet behersker relevante etterforskingsmetoder. Det metodiske politiarbeidet har i hovedsak vært basert på erfaringer, og er først i de senere år blitt mer forskingsbasert. Begge kunnskapsformer er viktige for å sikre kvalitet i etterforskingen. Videre er det nødvendig at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig kunnskap om hva de kan og ikke kan, slik at de vet når og hvor de kan benytte andres kompetanse. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 16
6.5.3.1. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført delemne utvidet kunnskap om: aktuell straffeprosess strafferettslig tilregnelighet hypotesetenking og beslutningstaking taushetsbelagt informasjon - klausulering strategisk bruk av bevis i avhør særskilte etterforskningsmetoder operativ kriminalanalyse elektroniske spor kriminalteknikk sakkyndighet lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid risikovurdering og beskyttelsestiltak 6.5.3.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: iverksette, gjennomføre og avslutte etterforsking av en straffesak innen saksfeltet grov vold eller drap anvende og kombinere taktiske etterforskingsmetoder anvende de tekniske sporene i etterforskingen redegjøre for muligheter, vurdere behov for og innhente bistand og spesialkompetanse vurdere og begrunne beslutninger som er truffet under etterforskingen 6.5.4. Organisering og arbeidskrav Emnet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 17
Arbeidsmåtene i emnet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Arbeid med case vil være en sentral læringsform i utdanningen. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell fagoppgave (inntil 3000 ord) et gruppearbeid basert på en case som presenteres for utvalgte fagpersoner et avsluttende refleksjonsnotat (inntil 800 ord) 6.5.5. Vurdering Emnet avsluttes med en to-dagers individuell hjemmeeksamen som tar utgangspunkt i en case. Det benyttes graderte karakterer med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 6.5.6. Litteratur Ca. 900 sider. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 18
6.6 Course 5B: Digital evidence and cybercrime investigations. Elective topic, 15 credits (ETCS) This course is divided into three parts: Cybercrime as a phenomena, the importance of digital evidence during investigations and transnational investigations. 6.6.1. Cybercrime as a phenomena This part will provide insight into different types of cybercrime, future trends and challenges and appraisal relative to traditional computer forensics. Further, there will be an introduction to both technical and legal terminology related to cybercrime. 6.6.1.1. Knowledge At the end of this part, the students have thorough knowledge of: The most usual types of cybercrime Distinction between cybercrime and computer crime The most important investigative measures typical for cybercrime cases seizure of digital evidence and computer forensic methodology national and international legislation relevant for cybercrime investigations 6.6.1.2. Skills At the end of this part, the students are able to: identify different categories of cybercrime distinguish between cybercrime and other types of crime utilise different investigative measures applicable to cybercrime assess the potential and limitations given by legislation Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 19
6.6.2. The significance of digital evidence during investigations Most cases today have some elements of digital evidence. It is important to understand how significant this type of evidence could be for an investigation. 6.6.2.1. Knowledge At the end of this part, the students have deep knowledge in: different categories of digital evidence procedures for obtaining digital evidence. 6.6.2.2. Skills At the end of this part, the students are able to: identify different categories of digital evidence assess the importance of digital in different cases identify, seize, assess and utilise digital evidence while processing cases 6.6.3. Transnational investigations In many cases involving cybercrime and digital evidence, it might be necessary to relate to other countries and other legislations. In this part of the course, the student will be given an overview of legal, social and technical impact cybercrime might have on society. 6.6.3.1. Knowledge At the end of this part, the students have deep knowledge in: transnational cybercrime legislation established networks and other channels for cooperation and fight against cybercrime 6.6.3.2. Skills At the end of this part, the students are able to: assess if a criminal case would have to rely upon the legislation of another country. follow correct procedure while applying for transnational assistance Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 20
6.6.4. Coursework The following coursework must be passed before students are allowed to sit for the exam: An individual term paper (up to 3000 word) A final reflection essay (up to 1200) 6.6.5. Assessment The course is ended by a two-day individual home exam based on a criminal case. Grading will be A to E for those who pass the exam and F for those who fail the exam. 6.6.6. Literature Equivalent to 900 pages, approximately. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 21
6.7. Emne 6: Prosjektdesign, 5 studiepoeng I emnet skal studentene forberede arbeidet med masteroppgaven. Det legges vekt på at studentene kan få drøfte egne ideer, synspunkter, problemstillinger og temaer, og få tilbakemelding fra medstudenter og fagansatte. Veiledning på utkast til masteroppgaven er sentralt i emnet. Emnet omhandler også hvilke hensyn som tas når politiet er gjenstand for undersøkelser. 6.7.1. Kunnskap Studentene har etter gjennomført emne inngående kunnskap om kravene til en masteroppgave ulike juridiske rammer og etiske standarder for forsking, evaluering og utviklingsarbeid 6.7.2. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført emne formulere og avgrense en etterforskningsrelevant faglig problemstilling velge og begrunne metodisk framgangsmåte anvende forskningsetiske prinsipper i vurderingen av prosjektdesign og forskning på egen praksis igangsette arbeidet med egen masteroppgave 6.7.3. Vurdering Emnet avsluttes med innlevering av prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 6.7.4. Litteratur Ca. 300 sider Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 22
6.8. Emne 7: Masteroppgaven, 30 studiepoeng Masteroppgaven er et selvstendig arbeid, hvor studentene skal vise sin evne til å vurdere en etterforskningsfaglig problemsstilling opp mot teori og metoder. Problemstillingen skal hentes fra praksisfeltet. Studentene vil få oppnevnt en veileder som kan bistå i oppgaveprosessen. Det blir organisert felles samlinger i løpet av oppgaveperioden der aktuelle faglige og metodiske spørsmål blir tatt opp. Her vil studentene kunne drøfte det pågående arbeidet med egne masteroppgaver. Forskning og utviklingsarbeid i og på politiet kan reise forskningsetiske problemstillinger som må avklares i samråd med veileder. 6.8.1. Kunnskap Studentene har etter fullført masteroppgave inngående kunnskap om krav til forsknings- og utviklingsarbeid sammenhenger mellom problemstillinger, teorier og metoder sentrale problemstillinger, teorier og metodiske tilnærminger innenfor den valgte tematikken i masteroppgaven 6.8.2. Ferdigheter Studentene kan etter fullført masteroppgave vise selvstendighet, refleksjon og kritisk distanse i arbeidet analysere og kritisk vurdere foreliggende data presentere konklusjoner som samsvarer med problemstillingen og valgt metodikk reflektere kritisk og konstruktiv over gjeldende etterforskningspraksis kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og til allmennheten Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 23
6.8.3. Vurdering Masteroppgaven leveres som en individuell skriftlig oppgave eller som en fellesoppgave for to studenter. Rammen for en individuell oppgave er 15000-24000 ord, og 24000 30000 ord for en fellesoppgave. Studiet avsluttes med innlevering av masteroppgaven og en muntlig eksamen. Masteroppgaven må være bestått før studenten får fremstille seg til avsluttende muntlig eksamen. Muntlig eksamen er individuell og tar utgangspunkt i masteroppgaven og studentens presentasjon av sitt arbeid. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis én samlet karakter der muntlig eksamen kan justere karakteren inntil ett trinn opp eller ned. 6.8.4. Litteratur Ca. 1800 sider. Deler av pensum skal være selvvalgt. Erfaringsbasert master i etterforskning 2014 Side 24