Fullriggeren JARRAMAS

Fullriggeren JARRAMAS Istandsetting av dekk og diverse mindre arbeider i perioden august 2006 juli 2008. Morten Hesthammer SMM 1

Datablad Tittel: Undertittel: Forfattere: Utgiver: Fullriggeren Jarramas Istandsetting av dekk og diverse mindre arbeider Morten Hesthammer, Marinmuseum Statens Maritima Museer / Marinmuseum Karlskrona Utgivelsesår: 2008 Opplag: ISBN/ISSN-nummer: Tegninger: Foto: Morten Hesthammer Morten Hesthammer, Per-Olof Hallén 2

Innholdsfortegnelse Datablad... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning... 4 Diverse stålarbeider... 4 Overflatebehandling av skroget... 5 Vaterbordet... 6 Å lage vaterbordet... 8 Tilpassing og montering av vaterbordet... 10... 10... 11 Lappsalvingen... 11 Dekket... 12 Dekksplankene... 12 Kvartskåret virke... 14 Flaskskåret virke... 14 Dekksboltene... 15 Laskene i dekk... 18... 19 Driving av dekk... 20 Natingen... 20 Fundament / såle for baugspryd... 23 Karmer (såler) til luker og skylight... 24 Samling av en nova lukekarm... 25 Råtehindrende middel, impregnering... 31 Spygattene... 31 Dekkshuset... 34 Knektene... 34 Vedlikehold av dekket... 35 Leverandörliste:... 36 De som utförte den fysiske jobben... 39 3

Innledning I midten av august 2006 ble jeg ansatt ved SMM, og var det for to år framover. Bakgrunnen for ansettelesen var at jeg skulle fungere som arbeidsleder ved utskifting av dekket på Jarramas. Per-Olof Hallén (Pelle) og Anders Nilsson hadde värt i gang med å demontere ting på dekket, og fjernet vaterbordet siden april 2006. Planen var at dekket skulle byttes ut i sin helhet ved at dekksplankene ble fjernet etter hvert som nye ble lagt tilbake. Nå gikk det ikke slik, prosjektet har est ut, og har tatt form av en totalrenovering. For å väre sikker på at stålet i dekksområdet var i bra kondisjon ble Manne Dunge, som prosjektleder, og jeg enige om å fjerne garneringen i innredningen til nedunder spygatter og lysventiler. Det gav en klar indikasjon på at Jarramas behövde hjelp utover trearbeide. Jarramas måtte på verft. I slutten av oktober gikk Jarramas inn i Polhemsdokkan, og ble stående der i 7 måneder. Jobben som ble gjennomfört ved Kockums blir beskrevet i egen rapport. I löpet av disse 7 månedene ble også undermastene og baugsprydet tatt på land. Det samme gjorde det meste av beslag og treverk som var montert på skansekledningen. I löpet av de 7 månedene Jarramas sto i dokk skrev konsulent Tom Rasmussen, fra Skibsbevaringsfonden i Danmark, og jeg en Tilstandsrapport og istandsettingsplan, og vi begynte å sette i stand knekter, reparere beslag, prefabrikere dekkshuset, og klargjöre for dekkslegging. I mai 2007 kom fartöyet igjen ut av dokken, og vi gravde ut sand etter sandblåsingen og malte bjelkelaget og skroget omkring dette. Först i august 2007 var vi klare til å legge dekk, og dette arbeidet foregikk fram til midten av juni 2008 hvor vi nå er ferdige med å kitte og smöre dekket. I denne rapporten vil vi fortelle om gjenoppbyggingen, mens demonteringen har värt grunnlag for tilstandsrapporten. Diverse stålarbeider Smeden vår, Anders Nilsson, har under hele renoveringsprosessen gjort en del mindre stålarbeider på detaljer til Jarramas, i tillegg til å väre med på dekksleggingen. Blokkhusene, som er veivisere for kjettingen til drillen, var helt opprustet og ubrukelige. Blokkhusene har blitt laget nye, mens bolten og blokkskivene er de gamle. 4

Anders lager hull i skansekledningen for montering av beslag. Enkelte av de gamle blokkhusene til kjettingstyringen var täret i stykker. Anders har laget et nytt blokkhus etter modell av det gamle. I perioden hvor skrogplater ble klinket tilbake var det et behov av et stort antall forskjellige klinker. Benny Ekeroth og jeg hadde forsökt å standarisere klinkene slik at vi slapp å kjöpe inn klinker nok til mange fartöyer. Derfor var det enkelte klinker som vi ikke hadde på lager, eller vi hadde for få av enkelte typer. Disse smidde Anders, slik at vi fikk den rette type klink der det behövdes. Overflatebehandling av skroget Etter verftsbesöket hvor stålskroget er renovert med tanke på å legge et nytt dekk var ökonomien for svak til at vi kunne hyre inn malere til å fullföre overflatebehandlingen. I mai 2007 ble Jarramas dokket ut og slept over til Marinmuseet igjen etter ca 7 måneder i 5

Polhemsdokken. Vår förste jobb ble å rydde opp om bord, og å fjerne sand og skit. Det ble en stor jobb hvor vi gravde ut flere tonn sand, og deretter spylte skroget med ferskvann. Det meste av stålet var allerede grunnet én gang, og det som ikke var grunnet ble skrubbet med en stålbörste for å fjerne den lette overflaterusten som hadde oppstått. Deretter ble skroget grunnet innvendig fra doblingen litt over vaterbordet og to plater nedover, inkludert bjelkelaget smurt med primer slik at alt var grunnet to ganger. Deretter ble de samme områdene malt med epoxymaling, Interzone 954. Når dette arbeidet ble avsluttet var vi kommet til august, og trearbeidet kunne starte. Tony maler med Interzone 954. Bjelkelaget ferdig malt, og endelig klart for dekkslegging. Vaterbordet Det gamle vaterbordet, som ble fjernet, var delvis av furu og delvis av eik. I kontrakten, og på originaltegningen er det beskrevet at vaterbordet var av furu, så det ble det nye også laget av. Når vi målte bredden på det gamle vaterbordet varierte bredden på innerkant hakk, altså 6

vaterbordets störste bredde, mellom 235 mm og 290 mm. Hovedsakelig lå bredden på 280 mm, og den bredden holdt vi oss til. Vaterbordet er ca 120 mm höyt i borde over bindevinkelen, och 65 mm i overgangen till dekksplankene. Dekksplankene er 73 mm tykke, men i og med at vaterbordet og de ytterste dekksplankene ligger på en 8 mm tykk strekkplate, blir dekksplank og vaterbord 65 mm der de mötes. Dekksplankene er hakket ca 50 mm inn i vaterbordet, som er gjort for å unngå at dekksplankene ender i smale spisser som er vanskelige å drive. Vaterbordet inne i babord rundhus var helt opprotnet. Dekksplankene er hakket inn i vaterbordet. I akterskipet lå deler av vaterbordet under en stålvinkel som er klinket fast til skroget. I og med at spantene ligger i viftefasong i hekken var dette umulig å kopiere slik det originalt har värt uten å fjerne vinkelen. For å unngå det, men med med tanke på at deler av vaterbordet må skiftes ut en gang i framtiden, ble det sveist en front på vinkelen. För treverket ble lagt spröytet vi tectyl oppunder vinkelen slik at det skal väre stålbeskyttelse over alt i tilfelle vi ikke har kommet til alle steder når vi malte med epoxymaling tidligere. 7

Under vinkelen i hekken ble det spröyet tectyl for å komme til alle steder. Å lage vaterbordet Da Jarramas sto i Polhemsdokkan vinteren 2006 2007 for renovering av stål i området omkring dekket, grovhugde vi vaterbordene. Vi kjörte da over til varvet med malbord og spiker. Malbordene la vi på strekkplaten ut mot spantene, og skrudde fast pinner som markerte hvor langt det var inn til bredgången. Disse markörpinnene ble lagt tett inntil spant, og på laskeplater, slik at vi kunne se hvor brede og dype disse var. Samtidig tok vi vinkelen mellom strekkplate og bredgång (tverrskips), og strekkplate og spantene (langskips). Vinklene ble risset inn på et bord slik at vi hadde alle samlet. Deretter tok vi malene, som nå lignet store tusenbein, med oss og kjörte tilbake til verkstedet. Malen viser hvor langt det er ut til bredgången, hvor spantene sitter og fasongen. For at emnet skal passe der den er tiltenkt må vi ta hensyn til spantenes lutning sideveis, og... 8

også spantenes helning i forhold til vaterbordsplaten. Malen legges på emnet, og da var det viktig å tenke på hvilken vei vinkelen på bredgången går. Der bredgångens plåt er settes spikere, som forbindes med en list. Det blir da en fin kurve som risses av på emnet. Da kan vi skjäre etter streken i samme helning som vaterbordets störste vinkel. Etter at begge sidene var formet ble tykkelsen hugd ut. Til slutt ble spalter til spantene skjärt ut. 9

Tilpassing og montering av vaterbordet Mellan vaterbordet och stålet ligger det en masse. Den gamle massen ble analysert og den inneholdt linolje, zinkhvitt og relativt store mengder bly. Da vi nå vil unngå å bruke blyhvitt har vi måttet lage en annen type masse. Vi falt ned på å lage en lappsalving av zinkhvitt, rå linolje og oppvarmet fåretalg. En bit av vaterbordet klart til å legges i lappsalving, og presse på plass med hjelp av kiler og donkraft. Anders monterer vaterbordet i hekken. Lennart klargjör vaterbordet for montering. 10

Figuren viser hvordan vaterbordet er tilpasset på vaterbordsplaten, rundt spantene og inn mot skansekledningen. Ritningen viser også hvordan dekkets tykkelse er tynnere ovenpå vaterbordsplater og strekkplater. Lappsalvingen Lappsalvingen ble laget ved at vi fyllte en pös med zinkhvitt og hellte noen liter rå linolje oppi. Ved hjelp av en elektrisk drill og tilhörende malingsblander fikk vi blandet ingrediensene grundig slik at vi fikk et kitt. Zinkhvitten som tidligere fyllte hele pösen, dvs 10 liter, var nå sunket sammen til ca 3 liter kitt. Vi kunne nå helle mer zinkhvitt og linolje over og blande grundig igjen. Nå satt vi igjen med ca 5 liter kitt. I löpet av den tiden vi hadde blandet linolje og zinkhvitt hadde vi varmet opp fåretalget. Ca 1/3 fåretalg av kittets volum ble tilfört, og blandet godt ihop. Når lappsalvingen fikk stå noen timer kunne den gjerne bli litt for hard. Da hadde vi hatt for lite linolje i, og kunne blande dette i. Ved bruk av lappsalvingen hadde vi den i et varmebad for å få den så myk at den var enkel å jobbe med. Da vi la vaterbordet var det kaldt, og dette var för vi begynte å bruke varmebad. Massen kunne da bli såpass hard at det var vanskelig å presse vaterbordet godt nok ut mot skansekledningen slik at lappsalving kröp opp og fyllte alle sprekker. Vi var derfor nödt til å sparkle i naten enkelte steder for å få lappsalving over alt. 11

Dekket Dekksplankene Det gamle dekket som ble fjernet var lagt av flaskskåret furu, som er den tradisjonelle måten å legge skipsdekk på. Med flaskskåret forstås at årringene ligger i plankene som halvsirkler. Når vi nå skulle legge et helt nytt dekk ble det lagt an til at vi kun skulle bruke kvartskåret material, altså med stående årringer. Fordelen med stående årringer er at materialene lever (krymper og sveller) mindre ved fuktpåvirkning enn hva flaskskåret virke gjör. Dekksmaterialene var skjärt og lå på törke i Värmland da jeg kom inn i prosjektet, men jeg var på besiktning av virket i april 2006. Virket var av god kvalitet med stående årringer, men jeg reagerte på at lengdene var så altfor korte etter mitt skjönn. Leverandören, Specialvirke v/bengt Bjurbeck, ville derfor se om det var mulig å fremskaffe noen planker med lengere lengder. Det gjorde han i löpet av 2007, da vi fikk noen planker som var over 6 meter. Av de ca 1500 löpemetrene som var kjöpt inn i förste omgang lå gjennomsnittslengden på omkring 4,5 meter, og de lengste plankene var noe over 5 meter. Oppunder dekk ble kvistene smurt med shellack, og hele flaten grunnet med hvit linoljemaling. Vel, fordelen med kvartskåret virke er foruten at de lever mindre, også at de er mer slitesterke. Ulempene fikk vi oppleve da vi virkelig begynte å bruke materialene, og de var större enn fordelene. For å fremskaffe planker med stående årringer brukes kun halve stokkens bredde, og det vil si at man skjärer seg tett inn mot margen for å utnytte bredden så godt som mulig. Det er ikke uvanlig at margen svinger seg litt i stammen, og dermed får man gjerne rester av margen inn i planken. Alle stokker har margsprekker i större eller mindre grad, og det viste seg at dekksmaterialene vi fikk fra Värmland hadde rikelig med margsprekker. Ca 350 löpemeter ble kassert som fölge av margsprekker, eller fordi de ikke holdt bredden. Ikke alle plankene hadde reine stående årringer, og det er helt akseptabelt. Verre er det at margsiden ble lagt opp under fresing av nat og profil. Dermed fikk vi en fin underside, som siden vil bli gjemt bakom en himling, og en overside med sprekker som går skrått gjennom overflaten eller hvor en liten skav sitter löst. Slike planker ble sortert vekk etter hvert som vi la dekket, mange av disse feilene var svärt vanskelig å oppdage ved förste sortering. Dermed ble ennå flere meter kassert. 12

Tradisjonelt lagt dekk er flaskskåret, som denne biten fra Jarramas. Denne planken var kjöpt inn som kvartskåret. Desverre er margen med i planken slik at sprekker oppstår, og i tillegg ligger den opp-ned. Vinteren 2006 2007 ble det bestilt noen lange dekksplanker fra Materialbanken på Röros i Norge. Vi fikk planker som var over 9 meter lange, og det var bra. Også her ble mange meter kassert som fölge av blåved, for store og for mange kvister og sprekker. I tillegg hadde man på disse plankene laget for store nat, og på begge sider av plankene. Det var spesifisert at det kun skulle lages nat på en side, og også hvor stor naten skulle väre. Hösten 2007 ble det derfor kjöpt inn ennå flere meter fra Materialbanken, denne gangen uten nater. Virket hadde godt med kjerneved, men også her var det lyter og feil i en del planker. For å unngå sprekkene i så stor grad la vi ikke vekt på å få stående årringer denne gangen. Grunnen til det var at vi heller vil ha et virke som har så mye kjernevirke som mulig, i stedet for planker hvor 1/3 av planken er splintved tvers igjennom. I januar 2008 gikk vi på nytt igjennom plankestablene, og kunne konstatere at vi ville mangle ca 200 löpemeter. Disse bestilte vi nå fra Tinnoset sag i Telemark, Norge. Denne leverandören er kjent for å levere försteklasses virke. Heller ikke nå la vi vekt på stående årringer, men omkring halvparten av plankene ble levert med stående årringer. Som vanlig kunne vi igjen kassere en del planker, men fordelen denne gangen var at leverandören hadde levert 60 löpemeter mer enn bestilt slik at vi kunne sortere selv. 13

Det er ikke til å legge under en stol at det har värt frustrerende å finne materialer som er gode nok. I ettertid er det ikke vanskelig å se fordelene og ulempene ved kvartskårne og flaskskåret virke: Kvartskåret virke Fordeler: Det mest stabile virke med tanke på krymp og svell ved fuktighetsforandring Slitesterkt da årringene står rett opp. Ulemper: Dyrere i innkjöp enn flaskskåret virke Sprekker vil kunne ligge mer eller mindre flatt, altså parallellt med overflaten Det skal ekstra store stokker til for å få ut lange planker Kvister vil kunne gå parallellt med overflaten, slik at det av og til går en kvist over hele overflaten av planken. Er den törr vil den sannsynligvis ramle ut og etterlate seg en hulkil. Når det er splint i plankene vil denne gå tvers gjennom hele planken. Fuktighet som blir stående i natet vil trekke inn langs margstrålene, og i splinten vil det väre fare for råte på sikt. Flaskskåret virke Fordeler: Rimeligere i innkjöp enn kvartskåret virke Enklere å fremskaffe slik material i det hele tatt. Hele stokkens bredde kan utnyttes slik at det er enklere å fremskaffe lange planker. Da hele stokkens bredde kan utnyttes er det enkelt å fremskaffe planker hvor hele underflaten er kjernevirke, og gjerne også langt opp på begge sider av planken. Det er en fordel i tilfelle råte, som angriper splinten först. Ulemper: Krymper og sveller dobbelt så mye i bredden som kvartskåret virke. Vil slites ujevnt ved bruk da hardheten i overflaten varierer med hvordan årringene står og kvistene ligger. 14

Dekksboltene Dekksplankene, som har dimensjonen 73 x 148 mm, ligger parallelt med midtskipslinjen og er festet til bjelkene med galvaniserte dekksbolt. Boltene ble spesialbestilt gjennom Carl Engholm i Hilleröd, og er produserte i Kina. I förste omgang fikk vi en forsendelse bolter hvor bolten var korrekt, men hvor mutteren manglet en forhöyning som en rund skive. I neste omgang kom boltene vi brukte, og desverre var boltene en del lenger enn bestilt og gjengene er rullet på en stamme i stedet for å väre snittet ut. Dette registrerte vi ikke för vi var godt i gang med å legge dekket. Boltene må derfor kappes på lengde etter at dekket er ferdig. Hvorvidt det blir gjort over hele fartöyet må man ta stilling til, men der boltene er synlige i trossebotten må de kappes. Ved montering av dekket ble det boret med 11 mm bor nedefra og opp gjennom bjelkelag og dekksplanke. Ovenfra ble det laget en forsenkning med 25 mm kvistbor med styretapp. Under boltehodet ble det surret noen strå med drev, lagt en klatt med lappsalving, og bolten drevet ned. Mutteren ble dratt til oppunder bjelkelaget, og forsenkningen lukket med en trepropp. På den delen av proppen som ble drevet ned i forsenkningen ble det igjen lagt en klatt lappsalving. Bolten er således godt beskyttet, og burde holde tett selv om det kommer vann under proppen. For å bolte dekket ble det först boret opp gjennom de gamle hullene i bjelkelaget og opp gjennom treverket. Der sto en kollega og boret en forsenkning for boltehodet. 15

Bolten ble drevet ned og doret ned i hullet. Under boltehodet var surret drev og smurt guffe. Legging av dekket Da vi skulle begynne å legge dekket måtte vi gå ut ifra boltehullene i bjelkelaget, og få lengdene til å passe så godt som mulig til disse. Det vanligste er at skipsdekk blir lagt med planker som ligger mer eller mindre parallellt med centerlinjen i fartöyet. På midten presses plankene ut en aning, for å forhindre at plankeendene streber utover jo närmere midten man kommer. På Jarramas har plankene blitt lagt parallellt med centerlinjen helt utenfra og inn til midten. Det var derfor viktig for oss å justere löpet i plankene med jevne mellomrom, slik at plankelöpet ble så rakt som mulig hele veien. Når vi legger skipsdekk begynner vi normalt ifra vaterbordet og jobber oss inn mot midten fra begge sider. Den förste dekksplanken skal ha full bredde på fartöyets bredeste punkt og smalne av mot endene. Der den er ca 50 mm bred kappes den av slik at den ikke blir for smal i endene til at man får til en god driving. För vaterbordsdelene boltes fast er det en fordel å skjäre ut hakkene. De delene av vaterbordet som ligger midtskips ble derfor kun midlertidig kilt fast til vi fikk merket opp for de förste dekksplankene. Innfesting av dekksplankene i hekken ble Mortens felt. Her måtte man väre slank og ha lange armer. 16

Hakkene midtskips er åpnere inn mot centerlinjen enn ut mot borde. Når man følger dekksbjelken tverrskips, er innerkant av planken 28 30 mm nærmere enden av fartøyet enn ytterkant av hakket helt fram til spant nr 20. Forenom dette er forskjellen ca. 20 mm. For å merke opp kurven på den förste dekksplanken la vi en midlertidig planke et stykke inn på dekket slik at den lå i riktig retning for dekkslöpet. Vi snorslo dette. På planken visste nå tre punkter, endene og hvor det bredeste punktet ville komme. Med en rei laget vi en fin kurve som gikk gjennom disse punktene. Kurven ble parallelloverfört til vaterbordets biter, og de neste plankeendene merket av så langt fram som vaterbordets förste deler löp. Det er kun den förste dekksplanken som har en kurve inn mot vaterbordet, mens alle de andre har rette linjer. Etter å ha formet vaterbordet etter dekksplankenes form, og hövlet det i tykkelse ble det boltet fast. Den förste dekksplanken kunne så tilpasses til vaterbordet og boltes fast. Hele den förste dekksplanken ligger på vaterbordsplaten, og er hövlet ned til 65 mm i tykkelse. Dekket ble lagt fra vaterbordet og inn mot midten. Da vi närmet oss midten la vi en dekksplanke på hver side av lukene slik at vi fikk rettet opp plankelöpet og delt inn plankebredden på en god måte. Vi kunne da også utnytte tiden til å legge dekket i midtfeltet i perioden da vi ventet på mer dekksmaterial. 17

Dekksplankene hakkes inn i vaterbordet for å unngå spisse ender. Anders driver ned siste dekksplanken. Laskene i dekk For hver plankelengde i dekket er det flere planker etter hverandre. Der plankene har et anlegg under skjöten, dvs strekkplater, er plankene skjärt rakt av og boltet i endene hver for seg. For et meste ender ikke skjötene på strekkplater, og da skjötes plankene med en lask ovenpå en dekksbjelke. I og med at dekksplankene er korte har dekket mange lasker. Der det var mulig har vi plassert laskene i dekksventilene og under dekksmontert utstyr. Siden vi har mange korte planker å fordele på dekket har vi ikke klart å holde oss til stötfordelingen slik dekket originalt har värt lagt. Skulle vi forsökt å holde oss til det originale måtte vi ha tolket boltehullene nöyere enn vi har forsökt, selv om vi har klart å legge store deler av laskene der det også tidligere har värt lasker. Det kunne vi se ut ifra hullene i bjelkelaget. Opp igjennom årene har dekket värt reparert flere ganger, så det har i tillegg til de originale boltehullene også blitt laget en del nye. Vi har nå også tilfört en del nye huller. Ved legging av plankene har vi forsökt å holde oss innenfor kravene fra assuranseforeningene dvs Norske Veritas regelverk. Dersom plankene støtes på samme bjelke, skal det ligge tre planker mellom hver støt. For å støte på bjelken forenom eller akten om, skal denne ligge med én plankes avstand, og støt i en hosliggende planke skal ligge med minst én bjelkes avstand. Laskene er hakelasker, og dekket er lagt aktenfra og forover. Natene i laskene er fra 3 mm til 4 mm, og naten går til bunns i lasken. I laskene ble det boret det inn 2 stk Impel sticks, en fra hver side av planken. Impel sticks en ligger parallellt med støten, slik at den dekker mest mulig av endevedens lengde. 18

Figuren viser en lask i dekket. De ble skjärt med radialarmsag. Så var hele dekket lagt. 19

Pelle håndhövler dekket for å bli kvitt ujevnheter. Driving av dekk Dekket har blitt drevet to ganger med tjäret lingarn. I förste omgang ble tråden delt i to, eller mer, og slått ned. Da natene varierer i bredde, og enkelte nater er svärt trange, mens andre nat var bredere enn önskelig, ble de trangeste natene drevet först. Dvs vi dreiv hele dekket med én tråd, og dreiv natene på siden av de brede natene för vi dreiv den brede naten. På den måten fikk vi jevnet ut bredden ganske bra. Etter å ha drevet dekket én gang ble det drevet nok en gang, og da kunne tråden väre noe tykkere. Ved förste omgangs drivning var det ikke så nöye hvor höyt i natet drevet ble stående etter at det ble rabattet. Dybden kunne derfor variere noe. Vi anser det som viktigere at natene blir jevnet ut, og at natene blir åpnet. Grunnen til at bredden på natene varierer såpass er at vi brukte forskjellige leverandörer til dekket, og en av leverandörene hadde hövlet nat på begge sider av plankene, og dessuten laget större nat enn beskrevet. Da plankene hadde stor lengde syntes vi det var for ille å ikke bruke dem, og flettet dem inn så godt vi kunne. Natingen En av de störste usikkerhetene vi hadde under hele dekksjobben var hvilken natemasse vi skulle bruke. I utgangspunktet var det ingen tvil; vi skulle bruke Marine glue. Dette var kjöpt inn allerede för jeg kom inn i bildet, altså för august 2006. Nå ble dekket påbegynt i august 2007, og i det mellomliggende året hadde jeg hatt en samtale med skipstömrer Hans Olesen ved fregatten Jylland i Ebeltoft. Han advarte på det sterkeste å bruke Marine glue, da de hadde brukt dette på fregattens dekk for noen år siden. Etter 2 år var det kun stöv igjen i natene, og hele dekket måtte rabattes og nates opp igjen. Da jeg har lest og hört så mye positivt om 20

Marine glue, og ikke hadde noen erfaring med stoffet kunne jeg ikke dy meg. Etter å ha lagt noen dekksplanker på styrbord side ble disse natene drevet og fylt med Marine glue. Dette ble gjort så tidlig fordi det lakk litt vann inn på denne siden, noe som selvsagt var uakseptabelt under dekksleggingen, og vi derfor måtte hindre vannet fra å trenge ned i natene. Det er tapet rundt natene, og Lennart primer natene med shellack. Ca et halvt år seinere hadde vi lagt og drevet dekket ferdig. I löpet av dette halve året hadde Marine gluen vist tendenser til det Hans advarte mot. Straks under leggingen så vi også at stoffet som lå i natene var fulle av porer, var sprött og hadde struktur som en sukkerbit. Leif Malmberg som nå var enhetssjef var helt enig i at dette kunne vi ikke bruke. Han anbefalte derfor bruk av bek, som vi iallefall har erfaring med og vet hvordan vil oppföre seg. I en periode falt jeg til ro med det, men ikke helt. Manne Dunge som var gått av som enhetssjef og prosjektleder for Jarramas brukte nå en del av sin tid på å studere gamel protokoller fra Jarramas. I en protokoll som heter Skrovliggere for Öfningsfartyget Jarramas har de fra verftets side skrevet ned jobbene de gjorde om bord år for år. Mer eller mindre står det at dekket ble drevet og hartsat. I 1929 skifter det over til at dekket er drevet og kittat. Derfor plukket jeg fram analyserapporten som viste hva slags stoffer som ble funnet i den hvite natemassen under en av pullertene. Det viste seg å väre hovedsakelig kritt, med enkelte andre hvite pigment; zinkhvitt, bariumsulfat, titanhvitt og spor av blyhvitt. Dessuten vistes nedbrutt linolje. De gamle fotografiene viste trehvite materialer med hvite nat, og tanken om svarte nat med mörkt dekk var ikke tiltalende lenger. Etter enkelte dykk i läreboker for skipssbyggeri står det klart at bruk av kitt blandet av maling og blyhvittskritt har värt brukt. Dette er tydeligvis ikke vanlig lenger i Sverige, mens i Norge er det ikke helt uvanlig å legge linoljekitt over drevet. Vi laget en pröve ved å blande linoljemaling og kritt, og det så veldig bra ut, og derfor ble det resultatet. 21

Kittet ble helt over på tomme hylser, og ved bruk av trykkluft presset ned i natene. Kittet ble blandet mykere enn hva jeg selv kunne önske meg, men i og med at pröven virket så lovende ble det slik. Til 2 ½ liter linoljemaling ble det brukt 3 ½ til 4 liter kritt. Kittet var da så mykt at vi kunne helle det over i tomme hylser og sprute kittet ned i natene ved bruk av trykkluft. For å unngå ekstra arbeid ble dekket tapet på hver side av natene. Etter å ha sprutet kittet ned i natene, og stryket det ut med en sparkelspade, kunne vi fjerne tapen, og få fine hvite nater. Litt hvitt ble det flekkvis, og derfor ble dekket skrapet. Etter drivingen ble enkelte kanter av dekket litt höyere enn naboplankens, men da kittet var så mykt på dette tidspunkt hövlet vi ikke dette jevnt i denne omgang. Båten skal väre åpen i sommer, så derfor oljet vi dekket og venter til hösten med å hövle det jevnt. 22

Pelle fjerner tapen, og fine hvite nater kommer til synes. För oljing ble dekket skrapet. Her er Tony i gang Fundament / såle for baugspryd Den indre enden av baugsprydet hviler på en såle av eik. Sålen står direkte på bjelkelaget, slik at dekket støter mot sålen. Sålen er 175 mm tykk og er sammensatt av tre biter à 20 cm bredde. De tre bitene ligger tett sammen, og margen ligger ned. Totallengden på sålen er 160 cm. I ytterkant har sålen en hulkil med radius 135 mm, som går fra dekk og ca 9,5 cm inn på treverket. Hulkilen ble laget ved hjelp av en stasjonär sirkelsag. Et anlegg ble skrudd fast til bordet slik at anlegget lå skrått på sagbladet. Hadde sirkelsagbladet hatt en radius på 135 mm skulle emnet ha blitt kjört 90 grader på sirkelsagbladets retning. Nå var bladet noe större, og for å minske radien måtte emnet kjöres skrått på bladet. Da ble emnet dratt over bladet mange ganger, etter hvert som bladet ble stilt höyere opp for hver gang. Sålen for baugspryd på plass 23

Det ble ikke laget nat mellom de tre emnene da de ble boltet fast. Selv om emnene har ligget på lager i mange år er de fortsatt så fuktige at de vil fortsette å törke, og krympe. Et tilstrekkelig nat vil derfor komme med tiden. Impelsticks ble boret inn i eikeemnene langs hele siden. Det er å anta at dette er et svakt punkt med tanke på lekkasje. Baugsprydet har to tapper, og det er hugget ut for tappene i sålen. Tapphullene går ca 70 mm ned i sålen. I kanten av sålen er det drevet ned en vattenpinne. Det er drevet tvers gjennom denne. Karmer (såler) til luker, og möneskylightet forut Karmene til luker og skylight var i så dårlig stand at alle ble laget nye. Karmene er laget av 63 mm ( 2 ½ ) tykk eik. Denne tykkelsen holdes fra bjelkelaget og opp til noen millimeter over dekket. Derifra og opp tynnes karmene. I overkant er tykkelsen omkring 55 mm. Den eneste karmsiden som ikke er tynnet ned på dette vis er den karmsiden som står rett i framkant av dekkshuset, altså byssa. Overkanten skal ha en perlestaff når karmene er helt ferdige. Forelöpig er de ikke tynnet helt ned slik de skal väre da vi vil tilpasse stållukene til karmene först. Når det er gjort kan vi lage staffen. Höyden på karmene over bjelkelaget er ca 145 mm, dvs 82 mm over dekk. Overkanten av karmene er i ett plan, som ligger mer eller mindre i vater, slik at höyden vil variere litt med tanke på bjelkebukten i dekket. På akterdekk står en luke som förer ned til tamburen, og da denne står langt ut på babord side er den siden som står lengst ut i borde höyere enn den som står närmest centerlinjen. Sidene er reist i lodd, og fölger således bjelkenes kanter. Karmen under det rektanguläre skylightet, som er plassert i akterkant av bogsprötet, har en fals for å holde tett mellom skylight og karm. Det står igjen en kant på 15 x 15 mm treverk på karmens indre og övre kanter. Hjörnene er nova, se neste avsnitt. 24

Alle lukekarmer er boltet til bjelkelaget med 16 mm bolter med et smidd rektangulärt hode. Hodet, som er 18 x 40 mm, er felt ca 40 mm ned i karmsidene. Under hodet er det surret noen strå drev, lappsalvet, og satt en spuns over hodet. Samling av en nova lukekarm Figur 1 Endestykkene er felt ned mot bjelkelaget, og tappene skåret til 1. Første steg er å høvle lukekarmene ned til den dimensjon de skal være, og felle sidene i karmen ned mot bjelkelaget hver især, slik at hver del står 90 grader på vannlinja. Det vil si at sidestykkene skal følge kravellene, og endestykkene følger retningen på skottene, og på en stålbåt også bjelkene. På en trebåt bjelkene være lagt annerledes, og da får man en knekk mellom endestykkene og bjelkenes retning. 2. Når bitene er felt ned mot bjelkelaget settes endestykkene på plass, og vi slår en strek i hvert av hjørne av endestykkene slik at streken følger kravellens side. 3. På overkant av endestykkene legger vi en rettholt slik at vi kan lage en strek, som er parallell med kravellen, og går gjennom hjørnenes streker. Dette må altså gjøres henholdsvis på styrbord og babord side. Nå har vi streket opp innermålet på lukens bredde, og kan parallellforskyve linjene utover slik at strekene illuderer lukekarmens tykkelse. 4. På innsiden av karmen skal vi ha en brystning i hvert hjørne. På endestykkene vil det si at vi skal sette et merke 5 10 mm utenfor streken som viser det innvendige hjørnet ferdig (vises som stiplet linje). Endene av endestykkene får derfor en skrå stilling over tappen som på endestykket ligger an mot bjelken. 25

Figur 2 Endestykket får en brystning, slik at den sett ovenfra får en skrå på 5-10 mm ovenfor tappen. Det betyr at det i sidestykket skal hugges like mye inn i den indre ende av samlingen. 5. Så er det tid for å merke opp tappen, eller delingsflaten i samlingen om man vil. Vi må bestemme oss for hvor høyt over bjelkelaget vi vil ha delingsflaten. Vil vi ha delingsflaten slik at hele vises over dekket, vi må ta stilling i forhold til hvor høy og tykk lukekarmen er, hvor mye flaten skal helle etc. Har vi f.eks en karm som er 65 mm tykk og 140 mm høy, hvorav dekket er 65 mm tykt kan vi bestemme oss for å få hele flaten over dekksnivå. På endestykket, som vi gjør ferdige først, kan vi da merke opp delingflaten både på innsiden og utsiden av karmen. Det vil si at vi må overføre de loddrette strekene som viser lukas sider fra innsiden av endestykket til utsiden. Så er det tid for å merke opp hellingen på delingsflaten. Vi kan f.eks sette et merke A= 70 og B=80 mm over bjelkelaget på utsiden av endestykkets loddrette streker, og C=80 og D=90 mm på innsiden slik at når vi forbinder disse punktene får en skrå linje som sideveis heller inn mot CL, og i fartøyets lengderetning skrår ut fra luka. Figur 3 Tappen er skåret ut, og vi ser endestykket utenfra. B og D ligger innenfor enden av endestykket, da biten er noe lengere enn luka blir ferdig. Alle ender kan med fordel beholdes lengere enn de skal være ferdige, slik at de ikke sprekker vd innfesting 6. Med den nedre tappen skåret i fasong er den fortsatt ikke ferdig. Vi ønsker å ha en brystning også for den nedre enden av samlingen. Derfor setter vi et merke fra C mot A, 5 10 mm fra C. Fra dette merket og ut til D slås en rett strek, og vi hugger hele den indre flaten skrå, slik at den blir som fig.4 viser. 26

Figur 4 Endestykkets tapp ferdig med brystninger 7. Når vi har laget tappene på endestykkene som beskrevet ovenfor, kan vi feste dem med skrutvinger der de skal være. Så er det tid for å felle på plass sidestykkene. Sidestykkene plasseres ovenpå endestykkenes tapper. Er tappene like høye vil det være like stor avstand under sidestykket og ned til kravellen i hele stykkets lengde. Figur 5 sidestykket ligger ovenpå endestykkets tapper på den ene siden, mens den på motsatt side er felt på plass. Figur 6 Vi finner avstanden fra underkant sidestykke, og ned til kravellen 27

Figur 7 Dette målet bruker vi når vi merker opp hva som skal fjernes på sidestykket for at det skal passe ned over tappene. 8. Som figur 6 og 7 viser skal vi nå merke opp på sidestykkene hva som må fjernes for at de skal passe til tappene, og ned mot kravellene. Vi streker opp linjene for hvor endestykkene treffer sidestykkene, både innsiden og utsiden, og setter merker på disse linjene for tappens respektive mål over bjelkelaget. Linjene forbindes, og vi er nesten klare til å sage vekk overflødig virke. Vi må først huske å merke opp for brystningen vi ha gitt den nedre tappen. Linjen for innermålet må altså forskyves like mye som tappens bryst. Figur 8 Når tappen i sidestykket er ferdig vil denne også ha en brystning, som går hele veien ned. Det vil si at under tappen er det en skrå flate som passer mot tappen i endestykket. 9. Nå kan vi samle luka, og se om samlingene passer, og at karmene står på kanten av bjelkelaget. Enkelte foretrekker å trekke karmene noen millimeter (4 5 mm) ut fra bjelker og kraveller da det er stor fare for at karmene vil bli drevet noe sammen når dekket drives. På trefartøy er det ikke uvanlig å drive trenagler ned gjennom karm og ned i eller gjennom bjelkene for å hindre at karmene blir drevet inn. Før vi bolter karmene fast må vi dog se til at samlingene sitter godt. Sitter de ikke helt tilfredsstillende kan vi sage imellom der det er mulig, eller fintilpasse ved bruk av stemjern og høvel. Skal karmenes sider knekkes slik at de er tynnere i overkant enn dekkshøyde gjøres dette nå før de festes. Deretter boltes karmene fast, og en spiker drives gjerne inn gjennom sidestykkenes tapp og inn i endestykkenes endeved. I samlingene er det en fordel å bruke tykk tjære eller feit maling. i 28

Figur 9 Når karmene er boltet og spikret, kappes tappene. Figur 10 Lasteluka samlet 29

Lukekarm med luke i babord side, som leder ned til tamburen. Rammer til de runde skylightene Det finnes to runde skylighter om bord på Jarramas. Det ene er plassert over gunrommet, og det andre over skipperens lugar. Begge rammene som er av eik, ble laget nye, mens den delen med glassene i er av bronse og blir sidenhen skrudd på toppen av rammen. Skylightrammene har en indre diameter på 805 mm, de er bygd opp av to lag med ringer. Hver ring består av 6 deler. Lennart slo derfor en sirkel med en diamter på 805 mm på en plywoodplate, og delte denne inn i 6 ved å holde passeråpningen, og slå slag på sirkelslaget. Deretter streket han fra origo og ut gjennom merkene på sirkelen. Så laget han en mal som var litt lengere enn den ferdige biten, altså 1/6 av sirkelen, for både utsiden og innsiden av rammen. Malen ble skrudd fast til hver bit, og frest ut. Hver ring var 37 mm tykk, og 60 mm bred i nedkant. I overkant blir bredden 50 mm ferdig, og en perlestaff blir skrapet inn i overkanten på samme måte som på lukekarmene. I overgangen mellom dekk og karm blir det stiftet fast et kobberband. De to ringene er skrudd sammen ovenfra med 8 x 60 mm messingskruer, som står 1 fra stötene. Det blir derfor 4 skruer i hver bit. Vi kunne ikke se at det var lagt noe mellom ringene eller i stötene, men valgte selv å sette delene sammen med tynt linoljekitt imellom delene. For å sikre oss mot lekkasjer i stötene satte vi 8 mm vattenpinner i hver stöt. Skylightrammene freses ca 7 mm ned i dekk, på grunn av bjelkebukten blir det noe mer i centerlinjen, og monteres i linoljekitt. Rammene er boltet til dekket med 10 mm dekksbolter. 30

Råtehindrende middel, impregnering På de stedene hvor det er störst fare for lekkasjer, og dermed også for råte, har vi boret Impelsticks inn i treverket. I vaterbord og dekk vil det si alle steder hvor treverket slutter med endeved. Dvs. i alle ender av dekksplanker, og i vaterbordet på hver side av spant og ved hvert innhakk fra dekksplankene. Impel-sticks består av mineralet Boroxyd, som opplöses til Borsyre av inntrengende eller tilstedevärende vann. Borsyren tar knekken på råtesopp. Boret brer seg dels ved direktetransport med vannet eller diffusjon. Impel diffunderer fra ca 25% til over 30% trefuktighet. Ved diffusjon oppnåes etter hvert samme konsentrasjon av Bor i alle fuktige deler av trevirket enten det er kjerneved eller splint. Når treet blir fuktig vil altså impelsticken löses opp over tid. Vi kan forvente at det vil ta mange år å löse impelen helt opp. Enkelte steder har vi også smurt inn treverket med Boracol 20. Boracol er mye det samme som impel, men utspedd og i flytende form. På vaterbordet har det värt enkelte flekker med blåmann, og disse har blitt smurt godt inn med Boracol. cm Spygattene De gamle spygattene er laget av 2 mm kobberrör, med en utvendig diameter på 97 mm. Röret var presset slik at det ble ovalt. Alle de gamle spygattene er skjött innenfor skrogplatene. Inne i röret var det så lagt inn et mindre rör i overgangen, og det hele var så loddet sammen. Hvorfor de er delt på denne måten vet vi ikke, men antageligvis kommer det av at dekket har värt skiftet minst et par ganger, og man kunne da spare spygattene som har en krage inne på dekk og er formet til flensen i skutesiden. Under demontering av spygattene ble de skamfert i flensen og kröllete utvendig. Vi vurderte det derfor slik at vi burde lage nye spygatter. Et problem var å få tak i den riktige dimensjon kobberrör, men Olssons Plåtslageri & ventilasjon fikk tak i et gammelt rör på verftet der Jarramas i sin tid ble bygd. De presset röret over kant, og vi fikk en del slik at vi kunne lage en tremal i samme fasong. För vi hövlet tremalen i fasong boret vi opp to 14 mm hull som markerte brennpunktene i ovalen. Hullene gikk helt parallelt gjennom malen. 31

Malen monteres, og brukt som styring når vi borer opp utenfra. Vi kunne så tre malen inn i flensen i skutesiden og opp i hullet i vaterbordsplaten. Enden av malen ble skråskjärt og skrudd fast oppunder vaterbordet. Malen ble styring for boret da vi nå boret to huller opp gjennom vaterbord/dekk. Så kunne vi ta malen med oss opp på dekk og med boret og en bolt som styring ble malen plassert i posisjon og i riktig helning. Vi tegnet omkretsen av malen, og var klare til å fjerne treverk. Nå som vi hadde omkretsen av spygattet og to styrehull boret vi tett i tett på innsiden av omkretsen slik at vi fikk skjärt opp et hull. Hullet ble så renset ved bruk av skjölp og stemjern. Skjölpen ble slipt slik at den hadde fasen inne i U en og vi dermed kunne holde jernet i riktig retning når vi fjernet treverket. 32

Styrehullene kom opp i knekken mellom vaterbord og dekk, og for å risse av ovalen monterte vi malen ved å drive to bolter i hullene. Ved å bore innenfor omrisset i samme retning som styrehullene fikk vi effektivt fjernet det meste av treverket der spygattet skal monteres. Resten ble fjernet ved bruk av skjölp og stemjern. Desverre fikk vi ikke spygattforingen av kobber av plåtslagerne för jeg avsluttet min tjeneste, så jeg kan ikke berette om tillaging og montering av disse. Dog var de på plass én dag og prövde röret på plass. De hadde hatt problemer med å banke ut stor nok flens, naturlig nok, da flensen ble så tynn i ytterenden. Derfor slipte de på de gamle rörene og oppdaget at röret var snittet på langs og loddet sammen, ja kanskje enkelte rör til og med har värt laget av en 33

plate. Flensen var kun slått ut av röret den innerste centimeteren slik at man fikk en naturlig og myk kurve i overgangen. Deretter hadde de loddet fast en större krage til dette. Det var interessant. Dekkshuset I den perioden Jarramas sto i Polhemsdokken, november 2006 mai 2007, var vi som var ansatt for å legge dekket beskeftiget med bl.a delproduksjon til Jarramas. Dekkshuset som sto på Jarramas var mer eller mindre en kulisse i kryssfiner, som ikke hadde til hensikt å väre en kopi av noe autentisk fra fartöyets seilende periode. Det gamle dekkshuset, byssa, ble revet i 1984, og kun ventiler, beslag og fotografier fra originalen fantes igjen. Dekkshuset som blir laget er derfor en rekonstruksjon ut ifra arrangementstegningen, fotografier fra seilperioden, men ikke minst fra rivingen i 1984. För dekket ble fjernet kunne vi lese noe informasjon ut av merkene i dekket. Her kunne vi bekrefte störrelsen på dekkshuset, som også er tegnet inn på originaltegningene av Jarramas. Knektene Knektene ser stort sett halvgode ut, men for å väre sikker på at de holder mål skar vi over en for å sjekke. Det viste seg at alle knektene var råteskadet i overgangen til fotbeslaget. Vi har derfor valgt å gå igang med å skifte treverket på alle knektene. 34

Vedlikehold av dekket Et tredekk vil alltid kreve mye vedlikehold. Et godt dekk kan bli ödelagt i löpet av få år dersom man ikke fölger opp vedlikeholdet, mens et dekk av dårligere kvalitet kan holde i mange år dersom vedlikeholdet fölges opp. Det gikk 17 år för dekket ble skiftet på Jarramas förste gangen. Etter ytterligere 16 år ble dekket byttet igjen. I löpet av de mellomliggende årene ble planker skiftet i både vaterbord og dekk, og dette til tross for at dekket ble gjennomgått, drevet og kittet mer eller mindre hvert år. Det er derfor all grunn til å väre påpasselige med vedlikeholdet. Jeg foreslår fölgende: Vinterstid dekkes fartöyet til slik at dekk og utrustning er beskyttet fra vär og vind. Sommerstid dekkes fartöyet til med solseil så godt det lar seg gjöre uten at det blir helt feil synsmessig. Under de törreste periodene nates dekk med sjövann. Ved bruk av en dykkpumpe, slanger, hagespreder og en timer kan man overrisle dekket ca 1 time hver natt. Det vil hindre dekket fra å törke fullstendig ut. I löpet av april/mai måned bör dekket smöres mest mulig med rå linolje, etter at det har värt vasket med salmiakkvann, og törket. De siste strökene med olje kan med fordel ha en liten skvett lys tretjäre, og litt kokt linolje for å danne et tynt skikt. Om hösten når sesongen er over, og vinterpresenningen er tilbake skrapes de områder hvor det er tydelig at treverket har fuktighet under et lag med olje (dersom man har fått et for tykt lag med olje). I nater hvor det er tydelig at det ligger fukt, og hvor fukten trekker inn i treet fjernes kittet slik at natet/treverket kan törke. Dersom drevet er svärt fuktig dras det ut, slik at man til våren kan drive ned nytt i et tört nat. Hver vår bör man gå over natene og sjekke stöter, og der plankene ender i vaterbordet. Stikk en tynn kniv eller syl ned i natet. Er drevet hardt er det ingen fare, men er det löst slik at kniven/sylen synker ned må kittet fjernes og drevet rabattes. Om nödvendig driver man ned en tråd. Dersom det oppstår lekkasjer i dekk må denne lekkasjen tettes straks derpå. Neglisjer aldri en lekk dekk. Det vil på sikt skape råte både i dekk, og nedunder dekk. Vär spesielt oppmerksom på at overgangen mellom vaterbord og stålet ikke er drevet, kun sparklet opp med lappsalving av linolje, zinkhvitt og fåretalg. Her er det viktig å kontrollere med jevne mellomrom at lappsalvingen ikke har slått sprekker slik at vannet kan renne inn. Spesielt sårbare er vaterbordet helt i de fremre endene hvor skansekledningen heller mye utover. Også vaterbordet helt i akterpartiet skal man holde et godt öye med. Langs sidene ligger vaterbordet ganske beskyttet av bastingeringen, og faren for at regnvann finner veien ned i natet er ikke like stor. Dersom det viser seg at det er vanskelig å holde natet inn mot stålet tett, må man drive en liten tråd ned i naten, og kitte over. 35

Leverandörliste: Boracol Dekksbolt: Engholm A/S Solvang 40-42 DK-3450 Allerød +45 38 10 02 22 +45 38 33 02 20 www.engholm.dk cee@engholm.dk Dekksmaterial: Specialvirke AB Hamngatan 5 Kristinehamn S. Tel. Tlf 0550-81 000 Mobil. 070-527 45 90 Fax. 0550-81 036 info@specialvirke.se Materialbanken AS Adresse: Sagmoen, 2542 VINGELEN, Telefon: 62 49 43 68 / 913 60 373 36

Telefaks: 62 49 42 13 E-post: firmapost@materi albanken.no Tinnoset Sag AS 3691 Gransherad Telefon: 35019350 Mobil: 48155254 Faks: 35019354 E-post : post@tinnosetsag.no Eik: Fåretalg W. Abrahamssons Eftf., Orust Stenshult 555, 47391 Henå n Tel. 0304-394 00, Claessons Tretjäre, se linolje Impelsticks Interzone 954 Siverts, Karlskrona Kritt Claessons Tretjäre, se linolje Linolje Claessons Tretjäre Ringön kajpl 299 B, 417 07 Göteborg Tlf 031 711 42 87 Fax 031 711 04 94 e.post: info@claessons.com www.claes sons.com Linoljemaling Ton i ton Karlskrona Vaterbordsmaterial (furu) : Materialbanken, se dekksplank Marineglue Claessons Tretjäre, se linolje Messingskruv Bufab Norge, se nit til stålskrog Nit til stålskrog Bufab Norge (Kinesiske niter) Fax 56332802 Mobil 450 15891 Mail : bf@bufab.no Besøk oss på : www.bufab.no Stiftelsen Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Bredalsholmen 4623 Kristiansand S Telefon: 38087677 Stockvik Slipp (Egenproduserte) 37

v/christer Strandell Axvallsv. 34, 121 50 Johanneshov Tlf 08 648 58 33 Mobil 070 511 80 10 Marinmuseum (Egenproduserte) Batsam, Karlskrona (Små kulrig nit) Sinkhvitt Claessons Tretjäre, se linolje 38

De som utförte den fysiske jobben Tony Svensson, tömmermann som Har värt med i hele perioden. Lennart Berg, tömmermann, var med på fintilpasning av vaterbord og hele dekksleggingen. Pelle Hallén, tömmermann begynte i, april 2006, og var med på hele prosessen. Anders Nilsson, smed. Har både gjort smedarbeide og tömmermannsarbeider. Demonterte ting på dekk, og fjernet deler av dekk sammen med Pelle. Värt med hele veien. 39

Rune Johansson, var med på demontering av dekk og innredning. Mats Svensson, maler. Var med til å male skrog og bjelkelag. Morten Hesthammer, tömmermann, og skriver av rapporten. Var arbeidsleder i perioden. 40