Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben
Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand fra 5600-7200 par i 1995, 1500-2000 i 2004, min. 2000 i 2012, 1-2000 par i 2014 Jaktstatistikk: felles nå om lag 3000 ind. årlig Kan tyde på en bestand på godt over 2000 par Ingen forskning: Vi vet ikke hvordan bestanden utvikler seg, og hvor store lokale jaktuttak den kan tåle (noen tidligere studier antyder at rundt 30 % kan felles for å holde bestanden stabil) Noen steder ønsker en å redusere bestanden ved å punktere egg, men ingen oppfølging for å se om de når målet med dette tiltaket om de har noe mer enn å «få ned bestanden» Mulig vi kan støtte oss på f.eks. svenske studier, men vet ikke Så den får stort seile sin egen sjø uten at så mange bryr seg Men - vi vet litt om hvor den hekker ( der den er utsatt)
Hekkeområder for kanadagås Den sprer seg naturlig, men ikke så fort. Men - datagrunnlaget er dårlig i mange fylker. 1994
Herdla: Viktig raste- og overvintringsområde for kanadagås. Naturreservat. Fylkesmannen med eget fellingsprogram for å redusere bestanden. Kan skade gras ved at den kan nappe opp hele panten med rot. Skiter i parker og på badestrender, aggressiv overfor andre arter, hybridisering, mulig økt smittespredning av sykdom, m.m.
Kanadagåsa synes å være en sky og vanskelig art å jakte på. Endringer i rastende gjess i Gaulosen etter at de åpnet for en forsiktig jakt i 1985. 2500 Kanadagås 2000 1500 1000 500 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 6000 Grågås 5000 4000 3000 2000 1000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør nord eller sør Pløye sæ nord når året flør - når året flør Grågås på sør e mot sommarn slem - mot sommarn slem Æ e mest glad i - når grågåsa kjæm - når grågåsa kjæm Foto: Jan Ove Gjershaug, fra Gaulosen
Tidligere et kjært vårtegn men når slike flokker er på vei inn mot dyrket mark, er grågåsa blitt et stort problem for mange bønder. Men, de gir også gode jaktmuligheter for mange jegere. Forvaltes som et problem eller en ressurs? Foto: Jan Ove Gjershaug (tatt på Ørlandet)
Grågås en art med mange og (overraskende) store endringer i hekkeområder og myteområder årsrytme (fenologi) habitatvalg tilpasningsdyktig! trekkruter, rasteplasser og overvintring populasjonsdynamikk Som har gitt seg utslag i endret forvaltning Jaktorganisering, andre måter å jakta grågåsa på Skadefelling, også om våren, eggplukking og -punktering Mer fokus på tiltak mot beiteskader og tiltak mot disse, men ikke nok?
Grågåsa i Norge En utpreget kystfugl, men hekker nå lenger inn i fjordene flere steder. Hekker oftest på holmer og øyer - nesten utelukkende uten rødrev. Legger ofte 4-6 (3-8) egg, og har dermed et potensiale for å øke hurtig i antall hvis den ikke beskattes. Ofte lykkes bare om lag halvparten av parene i å få fram unger. Norsk bestand: ~ 18-20.000 par?? Høstbestand før jakt: ~~ 130.000 ind.?? Stor variasjon i hekketidspunkt: Sør: egglegging fra tidlig/midt mars Finnmark: egglegging fra tidlig/midt mai Trekktidspunktet kan variere tilsvarende fra midten av juli til september Kartet fra 1994 er nå svært mangelfullt!!
Norheimsøy i Finnøy kommune Foto: Carsten Lome, Oslo Foto: Roald Børve, Lista
En vanskelig art å overvåke Bestanden har gått ned i Norheimsholmane, men har økt i områder utenfor. Men der har vi ikke like gode data.
Raske endringer i valg av reirplass - tilpasset behov for skjul mot en reirrøver på bakken og en predator fra oven?
To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) (par som mislykkes regnes ikke med her) Ikke-hekkende gjess (gjellgås, unggås, mytegås): Ett- og to-åringer som ikke er forplantningsdyktige, og eldre fugler som mislyktes med hekkingen dette året. De hekkende gjessene oppholder seg på hekkestedet hele sommeren, mens de ikkehekkende for en periode trekker til spesielle område der de gjennomgår fjærskiftet. Da felles alle store vingefjær samtidig, slik at de ikke blir flygedyktige igjen før nye fjær er vokst ut etter 3-4 uker. Slike myteplasser for grågås har vi tidligere funnet først og fremst i Midt-Norge, men nå finner vi dem over hele landet. Disse gjessene opptrer ofte i store flokker på flere hundre fugler, også langt unna deres hekkeområder. Det er viktig å holde de to gruppene av gjess fra hverandre når en diskuterer både jakt og beiteskader. Det er ofte store flokker med mytegås som gjør størst skade på dyrket mark både om våren og i juli, etter at de kommer tilbake fra myteområdene. De kommer dessuten ofte inn på dyrket mark noe før de hekkende gjessene, og i en tidlig jaktstart på dyrket mark kan en derfor i første rekke felle en stor andel slike gjess.
Mytende grågjess opptrer ofte i store flokker, har vært svært viktige for både beiteskadeproblemene og jakta i Midt-Norge.
Viktige myteområder i Norge i 1985-1986 og 1995-1995, og inntegnet antatte trekk-veier til myteområdene. i ---------------------------------------------------------------------------- Mange gjess trekker tilbake til sine hekkeområder etter at de er blitt flygedyktige igjen, før de starter det egentlige høsttrekket. i
Øst-Finnmark: Østlig trekkrute Vår 2015 Høst 2014 Trekkruter for norske grågjess rundt 1990.
Vekt (gram) Fjærskiftet er svært energikrevende I løpet av 3-4 uker taper gjess som myter i Vega ca 1kg i vekt (ca 25 %). Mye av dette må de ta igjen før de kan trekke sørover beiter mye på dyrket mark. 5000 4000 Unge hanner Unge hunner 3000 2000 0 50 100 150 200 Lengde av 3. handsvingfjær (mm)
Endringer i årsrytmen på tre uker forskyver tidspunktet for beiteskader og jakttida 10.4. Første observasjon om våren på Vega R² = 0,68 5.4. 31.3. 26.3. 21.3. 16.3. 11.3. 6.3. Foto: Per Jordhøy 1.3. 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Kumulativ antall halsringer sett (i %) Trekktidspunkt forbi Jæren 1994-2003 100 80 60 40 20 1994-1995 1996-1997 1998-1999 2000-2001 2002-2003 0 1.8. 6.8. 11.8. 16.8. 21.8. 26.8. 31.8. 5.9. 10.9. 15.9. 20.9. 25.9. 30.9. Figuren viser hvordan grågåstrekket forbi Jæren har endret seg de siste 15 årene, basert på observasjoner av halsmerkede gjess (kumulativ fordeling, regnet om til %). I 1994 startet jakta i Trøndelag og sørover 15.8, og 21.8 i Nordland. I 1994-1995 kom trekket i gang for fullt etter 21.8, men vi kan ikke si sikkert at det var en følge av jaktstarten i Nordland. I 2002-2003 startet trekket ca 3 uker tidligere, bare noen dager etter jaktstarten 1.8. flere steder. Men - det er mange måter å tolke/forklare disse kurvene på!!
Fellingsstatistikk for grågås i Norge Fellingsstatistikken viser at det nå felles mellom 14.000 og 15.500 grågjess i Norge hvert år. Med en høstbestand før jakt på grovt anslått 130.000, burde det ha blitt skutt flere gjess i Norge for å holde bestanden stabil. Erfaringer fra andre arter tilsier faktisk at vi burde felle 40-50.000 gjess hvert år. Så vi har mye å gå på! Men blir alle skadegjessene rapportert inn?
Jaktstatistikk kan også fortelle mye om lokale forhold 500 Jærkommuner Bykommuner 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Reflekterer nok både variasjoner i antall rastende gjess, endringer i tilrettelegging og en synkende interesse for å jakte på gjess?
Tre år med omfattende felling av skadegås 1995-1997 gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingen ble avsluttet før høsten - fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?
Redusert behov for skadefelling etter skippertaket i 1995 1997.
Resultater fra jakta på Smøla i 2013 med ny jakttidsordning 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall felte gjess 26.7. 28.7. 30.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. 11.8. 13.8. 15.8. 17.8. 19.8. 21.8. 23.8. 80 60 Smøla Vega Eldre gjess 35 28 Ungfugler 51 20 Årsunger 14 52 Vega 2013 20 18 Antall jegere med felt gås 16 14 40 12 10 8 20 6 4 2 0 26.7. 28.7. 30.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. 11.8. 13.8. 15.8. 17.8. 19.8. 21.8. 23.8. 0 10 11 12 13 14 15 16 17
Hvor mye skadegås må felles for å kunne spore en effekt på bestanden? - effekt av fugleinfluensaen.. - start skadefelling Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull. - Fjørtoft: 60-70 felte mye eggplukking noenlunde stabil bestand. - Harøy: 200-250 felte lite eggplukking bestand 60 % av høyeste nivå. NB! Slik felling av skadegås er IKKE i tråd med forskriften.
Grågås på Harøy juli 2013: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøy utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya. Reduserer beiteskadene, men ødelegger for jaktmulighetene. Men mange har da fått mer enn nok gås allerede
Hvilke forvaltningsmessige muligheter har vi? Tiltak som kan godkjennes innenfor rammene av en lokal forvaltningsplan (som tidlig jaktstart, kontrollert eggplukking/-punktering) Skadefelling - i alle kommuner - men forskriften er klar på at andre tiltak skal være utprøvd først - og åpner ikke for å bruke den for å redusere en bestand. Nytt begrep: Reduksjonsfelling - innført i en plan på Møre. Bedre informasjon om hvilke tiltak som kan benyttes - ofte hører jeg «hadde vi bare visst om dette før...»
Tabell 8. Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMILmidlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.
Friområder viktig(ste) tiltak Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega (se neste bilde) har hatt opp mot 700-800 beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. I dag ser de at friområdene under jakta virker, og sier klart at de skal vi ha Verneområder kan være gode friområder men kan bli for store hvis gjessene ikke trekker ut av dem og blir tilgjengelige for jakt
Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Friområde i jakttida Pilene er noe tilfeldig satt på kartet, men skal illustrere at det er mye trafikk til og fra friområdene, som vil gi jegere på post stadig nye skuddmuligheter. Eller en mulighet til å skifte post hvis han ser at han sitter feil.
Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Fjerner vi det ene friområdet og tillater jakt helt ned til stranda her, risikerer vi at gjessene svært fort vil legge på trekk sørover. Da blir det langt færre skudd-sjanser dagen etter. Eller vi kan se at flere småflokker / kull begynner på et trekk sørover, men avbryter og vender tilbake. Men neste gang kan de ta steget fullt ut...
Hefter som er skrevet om jakt og tiltak mot beiteskader.
Hva innebærer en forvaltningsplan? Noen må sette seg ned og snakke sammen... Sette seg inn i hvilke tiltak som er mulige (se brosjyre!) - og: Bli enige om hva som kan og må gjøres Respektere at en kan ha ulike syn på problemene Hva er formålet med den: er den initiert ut fra skadeproblemer eller et ønske om å få tidlig jakt? Tre kart er det viktigste å få utarbeidet: - Hvor er gåsa - når? - Hvor er skadeproblemene - når? - Hvor vil en prøve ulike tiltak - når? Hva må gjøres i ettertid? - Registreringer av bestanden, antall felte individer, m.m. - Vurdere om tiltakene virker - Vurdere hvor lenge de skal brukes - når nok er nok
Hvordan lykkes med en f-plan? Innsikt i problematikken Gjennomtenkte løsninger på lang sikt Samarbeid! - mellom kommuner der det er naturlig (der tiltak i en påvirker problemene i en annen) - mellom bønder (samarbeide om friområde, kompensere skader) - mellom bønder og jegere (jegere: hjelpe til med å etablere et friområde som takk få jaktrett senere) Organisering av tiltak Alle bidrar med å spre kunnskap og innhente ny - Lære selv om hva som virker og ikke virker - Andre kan lære av dere
Gåsejakt på billigsalg? Svært få grunneiere/-lag har i dag nevneverdige inntekter av gåsejakta for 200-400 kr kan en jeger felle ubegrenset med gjess på et par dager. Tilreisende jegere opplever ofte at jakta ikke er tilrettelagt med f.eks. guiding, jaktposter, overnatting, pakketilbud der jakta er en del av en opplevelsestur. Med god tilrettelegging kan jakta leies ut til priser som kan nærme seg noe annen jakt eller laksefiske Kan bli en konflikt med lokale jegere, men denne kan løses En fornøyd jeger vil ofte komme igjen. Og reklamere overfor andre jegere.
Mer fleksibel forvaltning? Sandsvågen og Voksa to fredningsområder der den lokale forvaltningsplanen åpner for eggplukking og jakt under gitte forutsetninger. Sande: ca. 60 par 2009. I et tredje område er ikke dette aktuelt av hensyn til hekking av andre arter. Veien videre: økt samarbeid jegere forskere forvaltere? Kart: Naturbase