Meråkerbanen i bilder og bilder av Di3 lokene

Meråkerbanen i bilder og bilder av Di3 lokene

TRONDHEIM 6. Innholdsfortegnelse Trondheim 6 Lademoen 7 Lilleby 7 Ladalen 7 Leangen - LEA 8 Rotvoll 9 Charlottenlund 9 Presthus 9 Ranheim 10 Være 10 Hundhammeren 10 Saksvik 10 Vikhamar 11 Vikhamarløkka 11 Malvik 11 Haugan 11 Nedre Malvik 11 Torp 11 Midtsandan 11 Roten 12 Hallstad 12 Hommelvik 13 Bru over Homla. 14 Solbakken 14 Muruvik 16 Hell. 19 Eidum 22 Øfsti 22 Moum 22 Holm 22 Hegra. 23 Fuldseth 26 Ingstad 26 Sona 27 Hyldmo 30 Flora/ Flornes 30 Sørnes 30 Nesset 30 Florholmen 30 Kringen 30 Langfredagsnesset 30 Langnes 30 Gudå. 31 Krogstadmo 34 Meråker 35 Flåmo 37 Kopperå 38 Tovmodalen 41 Myra 41 Krigshaugen 41 Teveldal 41 Storlien 42 Di 3 teknisk 45 Di 3.602 46 Di 3.603 50 Di 3.604 54 Di 3.605 56 Di 3.606 58 Di 3.607 60 Di 3.608 62 Di 3.609 66 Di 3.610 68 Di 3.611 72 Di 3.612 74 Di 3.613 76 Di 3.614 78 Di 3.615 84 Di 3.616 88 Di 3.617 90 Di 3.618 96 Di 3.619 100 Di 3.620 104 Di 3.621 110 Di 3.622 112 Di 3.623 118 Di 3.624 126 Di 3.625 130 Di 3.626 132 Di 3.627 136 Di 3.628 138 Di 3.629 142 Di 3.630 146 Di 3.631 148 Di 3.632 152 Di 3.633 156 Di 3.641 160 Di 3.642 164 Di 3.643 168 side 4 04/06/12

Meråkerbanen DI 3.620 104. er jernbanelinjen fra Trondheim til svenskegrensen ved Storlien via Meråker. Ved Hell ved Stjørdal tar Nordlandsbanen av nordover. Banen ble satt i drift i oktober 1881, og samme år ble det anlagt jernbanestasjon ved Brattøra i Trondheim. Banen ble vedtatt i Stortinget 5. juni 1873 og formelt åpnet av kong Oscar II den 22. juli 1882. Det er gjennomgående trafikk til Östersund på denne linjen i form av Nabotoget / Mittnabotåget. Banen er i de senere år rustet opp på svenskside for å kunne ta hånd om godstrafikk mellom Trøndelag og Jämtland. Bruer 60, Tunneler 1, Planoverganger 50. lengde 102 km. Høyeste punkt på banen er ved Riksgrensen, 593 meter over havet. Di3: Siste gjennomgåtte nummer av På-sporet er: 25 04/06/12 side 5

TRONDHEIM. Trondheim Jernbanen kom til Trondheim med åpningen av Trondhjem-Størenbanen i 1864, ti år etter at Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet. Den var da smalsporet og hadde endestasjon i Prinsens gate med navnet Throndhjem (Kalvskinnet). Bygget ble tegnet av Georg Bull. Det har siden 1924 vært eid av Det mosaiske trossamfunn og huser nå en synagoge (visstnok verdens nordligste). Trondhjem-Størenbanen ble i 1877 forbundet med Rørosbanen på Støren Trondheim sentralstasjon er endestasjon for Dovrebanen og Meråkerbanen. Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen. Den klassiske bygningen med adresse Fosenkaia 3 ble tegnet av Balthazar Lange og stod klar i 1883. I 1884 ble også Størenbanen forbundet med stasjonen ved Brattøra. I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem-Størenbanen, som til da hadde hatt Throndhjem (Kalvskinnet) som endestasjon, navnet ble endret til Trondhjem i 1894. Fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 var stasjonsnavnet en kort tid Nidaros. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon), men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra 15.12.2002. Med åpningen av Dovrebanen i 1921 økte togtrafikken til byen, og linjene fikk normalspor istedenfor smalspor som tidligere. Langes stasjonsbygning fikk påbygget en etasje på 1950-tallet, beklagelig nok ikke helt i samme stil. I 1965 kom det to tilbygg ett på hver side av det opprinnelige bygget. Det østlige av disse ble i 1995 erstattet med et bygg i glass og betong som nå fungerer som passasjerterminal. Ved samme anledning ble byens hovedbusstasjon, som hadde holdt til på Leüthenhaven, flyttet til Brattøra. Det har vært navneskifter via Nidaros til Trondheim S, og Nordlandsbanen har etterhvert blitt hektet på i nord ved Hell. Alt dette gjør Trondheim til et viktig knutepunkt for togtrafikk i Midt-Norge. Det er som nevnt også rutebilterminal ved stasjonen, og frem til 1968 gikk det trikk forbi. Ifølge Wikiside 6 04/06/12

pedia planlegges det å legge dagens trikkelinje innom stasjonen. Stasjonsområdet er i ferd med å bygges om ganske radikalt. Det omfattende prosjektet antas å være ferdig våren 2012. Stasjonen ligger 552,87 km fra Oslo S og 5,1 moh. TRONDHEIM. Nidelv bru, klaffebru lengde 190 m. Dette er den 15. lengste brua i Norge. Lademoen Stoppested fra 1904, holdeplass fra 1960. Sidespor. Stasjonsmester i 1922 var Robert Christian Sandberg. Stasjonskontorist var Ingv. L. Woldhaug. Stasjonsbetjenter var Ivar Reppe. Lilleby Ladalen Holdeplass fra 1989. 04/06/12 side 7

LEANGEN - LEA. Leangen - LEA Leangen jernbanestasjon ligger på Meråkerbanen, 3,5 kilometer fra Trondheim og 33,6 meter over havet. Fra Leangen går forbindelseslinjen Stavne-Leangenbanen til Stavne stoppested på Dovrebanen. Stasjonen åpnet i 1882 og har vært fjernstyrt fra Trondheim stasjon siden 1976 og ubetjent siden 1984. Dagens stasjonsbygning er fra 1944, men er ikke i bruk og har lenge vært planlagt revet. Stasjonen betjener industriområder og nærliggende boligarealer på Leangen, samt Dronning Mauds Minne Høgskole og avdelingen for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. En skiftetraktor av typen Skd 220c var stasjonert på Leangen for å betjene industribedriftene langs Ladelinjen. Den ble nedlagt i 1995 grunnet manglende vedlikehold og økonomisk støtte fra de ulike bedriftene. Stasjonsmester i 1922 var Jens Andreassen Nordseth. Telegrafist var Sverre Alstad. Banevoktere Sigvart Nesvold. Undergang Ladeforbindelsen, betongbru på 50 m. side 8 04/06/12

CHARLOTTENLUND. Rotvoll Holdeplass fra 1909. Charlottenlund Stoppested fra 1899 og holdeplass fra 1985. Stasjonsmester i 1922 var Nils Jensen Ruud. Telegrafist var Joh Husby Presthus Holdeplass fra 1908. 04/06/12 side 9

RANHEIM. Ranheim Stasjonen på Ranheim var type Mellomklasse 3A, for øvrig det samme som stasjonene i Malvik, Hommelvik og Gudå. Det var Narvesen-kiosk på stasjonen fram til 1971 og ekspedisjon og stoppested til 1973. I 1997 flyttet Ranheim Bydels Museum inn i lokalene til jernbanestasjonen. Stasjonsmester i 1922 var M.J. Haugen. Stasjonskontorist var Olaf Jansen. Telegrafist var Sverre Tekseth. Stasjonsbetjenter var Erling Dahl. Baneformann Andreas Hansen Skjetne. Banevoktere John Andersen Stav. Være Holdeplass fra 1908. Hundhammeren Holdeplass fra 1918. Saksvik Holdeplass fra 1908. side 10 04/06/12

Vikhamar VIKHAMAR. 12,7 km fra Trondheim, hoh 4,7 m. Opprettet som holdeplass i 1893, oppgradert til betjent stoppested for gods og reisende i 1901. Skiftet i 1926 navn fra Vikhammer til Vikhamar. Stasjon fra 1942. Stasjonen ble nedlagt 1985. Ble gjenåpnet midt på 90-tallet. Vikhamarløkka Holdeplass fra 1909. Vikhammerløkken fra fra 1909 og Vikhamarløkka fra 1926. Malvik Stoppested fra 1881, stasjon fra ca 1920, stoppested fra 1942 og holdeplass ca 1985. Stasjonsmester i 1922 var Jens Nicolay Dahl. Telegrafist var Sigurd Brandli. Baneformann Anders P. Grytbak. Haugan Holdeplass fra 1909. Nedre Malvik Holdeplass fra 1908. Torp Holdeplass fra 1908. Rydnibgen fra 1908 og endret til Torp i 1910. Midtsandan 04/06/12 side 11

VIKHAMAR. Holdeplass fra 1898, stoppested fra 1901, stasjon fra 1942. Midtsand fra 1898, endret til Midtsandan i fra 1921. Roten Holdeplass fra 1908. Hallstad Holdeplass fra 1912. Hommelvik støperi fra 1881, endret til Hallstad fra 1954. side 12 04/06/12

Hommelvik HOMMELVIK. 23 km fra Trondheim, 7,5 moh. Tegnet av Peter Andreas Blix i sveitserstil. Nåværende stasjonsbyggning ble oppført i 1958 og er tegnet av Arkitektkontoret NSB. Hommelvik jernbanestasjon på Meråkerbanen og Nordlandsbanen ble opprettet for ekspedering av tog, reisende og gods på Meråkerbanen i 1881. Hommelvik fra 1881, fra 1894 ble navnet endret til Hommelviken for å bli endret tilbake til Hommelvik igjen i 1910. Hommelvik stasjon ble fjernstyrt fra Trondheim i 1976, men var betjent for billettsalg og godsekspedering til 1995. Hommelvik var tidligere vendestasjon for lokaltog til og fra Heimdal og Trondheim. Stasjonsmester i 1922 var Ole Skjenneberg. Stasjonskontorist var Gustav Hansen. Skiftekonduktør var Johan Sigvart Skjetne, Peder Rimol og Torstein Gevingaas. Stasjonsbetjenter var Einar Bakken, Rolf M. Bye, Sverre Schjetne. Overkonduktør Anton Bye. Lokomotivfører Gustav Henriksen Wehn, Kr. O. Røstad, Joh. Aksel Spets, Johan C. Aag. Vognvisitør Johan Johnsen Saksvik. Lokomotivfyrbøter Olaf Johansen Aavik, Haakon Lillemo. Lokomotivpusser Hans Joakim Pedersen. Baneformann Kr. Strøm, Erling Løvaas, Jørgen Garberg. Banevoktere Johs Johnsen Krogstad, Joh. Alfred Holm, Andreas Stav, Joh Støp. Opslager Fred Kvernstad. Tirsdag 19. november 1940 kl. 8.03 skjedde det en stor jernbaneulykke ved Nygården i Hommelvika. Et loktrukket 10-vogners pendlertog nr. 2453 bestående stort sett av arbeidere til anlegget av Værnes flyplass, støtte sammen med et to vogners motorvogntog nr. 2456 fra Kopperå. Damploket i tog nr 2453 var nr 419. Utbyggingen 04/06/12 side 13

HOMMELVIK. av Værnes flyplass krevde at mange arbeidere dagpendlet til Stjørdal. 22 mennesker ble drept og 45 ble skadet i ulykken, som regnes blant de verste jernbaneulykkene i norsk historie. Bru over Homla. 85 m lang. Går over elva Homla og veien til industriområdet vest for stasjonen. Solbakken Holdeplass fra 1921. side 14 04/06/12

HOMMELVIK. 04/06/12 side 15

HOMMELVIK. Muruvik Holdeplass fra 1921. Sidespor til kaia. Slik så Muruvik havn ut i 1937. Ikke mye var forandret ennå i begynnelsen på 1960-åra (Foto: Meråker Smelteverk) Fra 1916 har Meraker Smelteverk (nå Elkem Meråker) hatt et anlegg her for import av råstoffer som sendtes opp til Meråker og Kopperå for foredling og som kom ned igjen som ferdige produkter. Disse ble så eksportert over havna i Muruvik. Råstoffene var kalkstein, malm, kis, kvarts, koks og kull, mens ferdigvarene var kalsium-karbid og diverse jern-legeringer såsom ferro-krom, ferro-silisium og ferromagnesium. Like etter krigen bygde man en kalkovn i Muruvik, som årlig produserte opptil 20.000 tonn kalk, som var hovedråstoffet for produksjon av kalsium-karbid. Kalksteinen, som i sin tur var råstoffet for kalken, kom i all hovedsak fra smelteverkets egne brudd på Ytterøya utenfor Levanger. Derfra ble den frakta til Muruvik med lektere. Anlegget til Meraker Smelteverk fikk en markant betydning for Muruvik. Utover 1920 og -30-tallet økte arbeidstokken jamnt, og flere av arbeiderne bygde seg hus i grenda. Under krigen gikk virksomheten naturlig nok noe ned, men tok seg kraftig opp igjen etter 1945. Arbeidsstokken var på topp i slutten av 1960-åra, og da hadde over 40 personer sitt faste arbeid her. Under spesielt travle sjauer kunne det bli hyrt inn opptil 20 mann i Bildet av type 93 visser holdeplassen i Muruvik. Bildet er tatt 7. oktober 2004. Bildet av CD66 er tatt 4. juni 2006. side 16 04/06/12

tillegg. De fleste som arbeidet på Bruket, bodde i Muruvika. Men også i den nærmeste omegn, altså fra Hommelvik til Skatval, bodde flere av de som hadde sitt arbeid her på 1960-tallet. Sjøl om det var tung kropparbeid og riskikabelt arbeid under helt andre sikringstiltak enn det som er vanlig idag, så har det ikke vært svært mange alvorlige ulykker på Bruket, men noen har det dog vært. Under bygginga av kalkovnen omkom en arbeider fra Kopperå, som falt ned i ovnen fra et stillas oppe på toppen. Ei ulykke som satte strekt preg på beboerne i Muruvik, var da Einar Iversen omkom i ei sprengningsulykke på midten av 1960-åra. Drifta av havneanlegget ivaretas idag av et eget selskap som kalles Muruvik Havn, og det håndteres en hel del andre varer enn det som Elkem Meråker har behov for. En stor bruker av havna er Felleskjøpet i Trondheim. Virksomheten på Bruket har nok uten tvil vært et stort gode for Muruvik, men gjennom tidene har nok både støy og støvplager vært et problem for de av beboerne som bor nærmest annleggsområdet. HOMMELVIK. Dette bildet ble tatt 4.juni 2006. Her kommer kopperå-kjippen tom tilbake til Muruvik. 04/06/12 I 1957 ble det satt i gang anlegg av en oljehavn i Muruvik. Det var den svenske stat som stod bak, og grunnen var at man ville sikre seg oljeforsyninger til Nord-Sverige på vinters tid, selv om Bottenviken frøs til og ikke kunne holdes åpen for båttrafikk. Til oljehavna hører et kaianlegg, og oljetanker er plassert i utsprengte haller inne i fjellet. Herfra går det en tunnel til Hell, der oljen kan lastes opp på biler og jernbanevogner. Anlegget sto ferdig i 1961, men like før det skulle tas i bruk, gikk det et leirras i Muruvik som tok med seg deler av anlegget, slik at oppstart på anlegget ble ikke før i 1962. Dette raset, som gikk om natta, tok også med seg jernbanelinja, og et godstog kjørte ut i leirmassene som raset la fra seg, men ingen personer ble skadd. Anlegget ble utvidet med tre propangasstanker i 1980-åra, og med asfaltoljetanker i 1990-åra. Asside 17

HOMMELVIK. faltoljetanker har det også vært andre steder i Muruvik. Først en som ble satt opp på smelteverkets område i 1960, og seinere to tanker som sto ute på Flatholmen noen år. Gasstankene, som ble eid og drevet av Statoil, ble demontert igjen og fjernet i 2001. I 1992 ble det bygd et anlegg som kunne laste opp biler fra tankanlegget inne fjellet også på Muruvik-sida. Svenskene trakk seg ut av anlegget sist i 1970-åra, og siden har det vært eid av diverse norske selskaper,såsom Listora, Norske Fina og nå sist oljeselskapet Norske Shell. Norske Fina hadde i en periode fra 1988 til 1996 sin Midt-Norge-administrasjon i det som var stuggulåna på Muruvik-gården inntil de bygde nye hus på øversida av jernbanen i 1957-58. Under anleggsperioden fra 1957 til 1962 var det mange som hadde arbeid her i Muruvik. Anleggsarbeidere fra hele landet deltok, og oppimot hundre av dem bodde i en brakkeleir som ble etablert like utafor tunnelinnslaget. Det var ikke helt fritt for det man kaller Klondyke-stemning. Både under anleggsperioden og seinere har man stort sett unngått alvorlige ulykker i oljehavnanlegget. Til drift av anlegget har det aldri vært mange ansatte, men noen (3-10) har det da vært hele tiden, og noen av dem har bodd, og bor fortsatt i Muruvik. Kilde: http://www.bergul.no/muruvikhistorie.htm side 18 04/06/12

Hell. HELL. 31,5 km fra Trondheim. 3,2 moh. Stasjonen ble opprettet som stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1881. Første stasjonsbyggning ble tegnet av Peter A. Blix, og samme type som de bevarte stasjonene Gudå og Ranheim. Ved åpningen av første del av Nordlandsbanen i 1902, ble stasjonen flyttet vestover og en ny og større ekspedisjonsbygning oppført, tegnet av Paul Due. Nåværende byggning er stasjonsbyggning nr 2. I 1976 ble stasjonen N 04/06/12 side 19

HELL. fjernstyrt fra Trondheim, men fremdeles betjent for billettsalg og godsekspedisjon. I 1992 ble Hell ubemannet. Hell stasjon har blitt en turistattraksjon fordi Hell på engelsk betyr helvete. Besøkende, gjerne fra utlandet, kommer til stasjonen for å ta bilde av skiltet med stedsnavnet og skiltet med teksten Hell Gods expedition på godshuset. Dette er den gamle skrivemåten for godsekspedisjon, og også dette har en spesiell betyning på engelsk, nemlig «Guds ekspedisjon». Stasjonskontorist i 1922 var Sverre Jacobsen. Stasjonsformand var Johan Bakken. Skiftekonduktør var Gunnerius Pettersen Haugen og Peter A. Olsen. Telegrafist var Ivar Rise. BaneformannKristen Pedersen. Banevoktere Kristian Nilsen Sandtrø, Johan Krogstad, Petter Lergaard, Petter Gevingaas. Bru over Leksa. side 20 04/06/12

HELL. 04/06/12 side 21

HELL. Eidum Stoppested fra 1912, Holdeplass senere. Øfsti Holdeplass fra 1932. Moum Holdeplass fra 1932. Holm Holdeplass fra 1933. side 22 04/06/12

Hegra. 42,2 km fra Trondheim. 18,2 moh. Tegnet av Peter A. Blix og oppført i 1881. Ca 90 m2. Offisielt åpnet i 1882. Hegre fra 1881 og ble endret til Hegra fra 1919. I dag har stasjonen status som holdeplass. HEGRA. Hegra stasjon var knutepunkt for inn- og utførsel av utstyr og produkter, og et viktig møtested. Stasjonsbygningen og pakkhuset er nå i privat eie. Stasjonsmester i 1922 var Henrik Aasen. Telegrafist var Alfred Eriksen. Stasjonsbetjenter var Petter Aavik. Lokomotivpusser Karl Moum. Baneformann Ole O. Brataas, Amund C. Lien, Ole Rikard Andersen. Banevoktere Knud Karlsen Lien, Johan P. Hansen, Martin Solheim, Petter Mæhlen, Albert Sørkilflaa. 04/06/12 side 23

HEGRA. side 24 04/06/12

HEGRA. 04/06/12 side 25

HEGRA. Fuldseth Holdeplass fra 1932. Fuldset fra 1932 og ble endret til Fuldseth fra 1946. Ingstad Holdeplass fra 1932. side 26 04/06/12

Sona Lasteplass fra 1897, stoppested fra 1912, holdeplass fra 1971. HEGRA. Bru over Sona, lengde 28 m. 04/06/12 side 27

HEGRA. side 28 04/06/12

HEGRA. 04/06/12 side 29

FLORA/ FLORNES. Hyldmo Holdeplass fra 1932. Flora/ Flornes Flornes jernbanestasjon ble åpnet som Floren stasjon 17. oktober 1881, skiftet navn til Flora stasjon i april 1921, og til Flornes stasjon 1. januar 1924. Stasjon fra 1881, stoppested fra 1966 og holdeplass fra 1985. Stasjonen har vært ubemannet siden 1. mars 1971. Baneformann Ole Hyldmo, Johan T. Bjørgen. Banevoktere Adolf Aasheim, John Grandalsmo. Sørnes Holdeplass fra 1933. Nesset Holdeplass fra 1947. Florholmen Holdeplass fra 1932. Kringen Holdeplass fra 1932. Langfredagsnesset Holdeplass fra 1932. Langnes Holdeplass fra 1932. side 30 04/06/12

Gudå. GUDÅ. 72 km fra Trondheim. 83 moh. Oppført ca 1880, tegnet av Peter A. Blix i Sveitserstil.. Stasjonen ble åpnet i 1881 da strekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Takutspringet over plattformen er revet. Stasjonen ble åpnet i 1881 da strekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Gudå var en relativ stor stasjon med eget lokk og lokstall, med digre kull lagre og vann tårn under damp tåg tiden. Hjelpe lokket som ble brukt var plassert stasjonert på Gudå. Det ble brukt opp de ganske store stigningene fra Gudå til Meråker stasjon. Stasjonsmester i 1922 var Svent T. Berger. Stasjonskontorist var Iver Hugdahl. Bremsere var John Larsen, Martin Alfred Eriksen, Olaf Conrad Støre, Oskar Julius Aamo og Konrad Guldahl. Stasjonsbetjenter var Martin 04/06/12 side 31

GUDÅ. Andersen Guldahl, Karl O. Aamo, Ole Weiseth. Underkonduktør Petter Kirkeby. Lokomotivfører Axel Aasen, Olaf Tronæs. Lokomotivfyrbøter Karl Johan Jakobsen, Gustav Pedersen. Lokomotivpusser Guttorm Jørgensen Evjen, Mikal Brændhaug. Kullemper Ole Olsen Sagen. Banemester Øistein S. Bakken, Bernhard Raaen, Ole Bidhammer, Julius Teveldahl, Thomas Kringtrø. Banevoktere John Olsen Hølmo, Alfred Guldahl, Gunnar Aavik, Petter Røberg, Gunnar Størseth. Snekker Paul Kirkeby. side 32 04/06/12

GUDÅ. Bru over Stjørdalselva lengde 84 meter. Påbygd med gangbane. Gudå-bru med toget til Kopperå. Bildet er tatt 17. april 2004. 04/06/12 side 33

GUDÅ. Gudå tunnel lengde 114 m. Evjebakk planovergang. Krogstadmo Holdeplass fra 1937. Funna viadukt lengde 56 meter. side 34 04/06/12

Meråker MERÅKER. 81 km fra Trondheim, 219,6 moh. Meråker stasjon ble åpnet i 1881 da Meråkerbanen sto ferdig. Meråker har i dag status som holdeplass. Holdeplassen ligger i dalsiden over kommunesenteret i Meråker. Ved Meråker stasjon hadde for veldig lenge siden også stasjons mesteren rett til salg av alkohol på stasjonens serverings sted. Stasjonsmester i 1922 var Kristian Andresen. Stasjonsformand var John Wold. Skiftekonduktør var Lars O. Trønnes og Bernhard Reistad. Banevoktere Eskild Andersen Stav. Banevoktere Anton Ingstadbjørg. jernbaneulykken 26/11-1940 Meråker Historielag har inngått avtale med ROM Eiendom om å leie Meråker stasjon. Avtalen ble inngått 1. november og gjelder i første omgang i 10 år, deretter kan den forlenges med fem og fem år. Dermed er rivingsspøkelset som har hengt over stasjonen, borte for godt! I grove trekk går avtalen ut på at historielaget leier bygningen til en svært rimelig leie, at ROM Eiendom står for det ytre vedlikeholdet, og at leietaker har ansvar for innvendig oppussing og vedlikehold. Tirsdag 30. november var pressen invitert til stasjonen for å bekjentgjøre avtalen. Varaordfører Bjørn Aasvold var der også, sammen med Meråker stasjon fotografert 17. april 2004. 04/06/12 side 35

MERÅKER. representanter fra styret i historielaget og andre samarbeidspartnere. Bildet er hentet fra den anledningen, og det er eiendomssjef Toril Dahl Hjelseth og driftsleder Morten Valstad som står på trappa sammen med historielagets leder Alf Olsen. Legg merke til at det allerede er skiftet dør mot perrongen. (Foto Knut Lundemo) Selv om det er historielaget som inngår avtalen, ønsker laget bredt samarbeid med andre lag og foreninger i bygda. En styringsgruppe er under dannelse, og der er flere interesserte parter allerede med. Avtalen gjelder stasjonsbygningen som omfatter over 400 kvm netto bruksareal. Bygningen har mange rom, og ettervert som den blir pusset opp, blir den ypperlig egnet for møter, kurs, utstillinger, kafé, etc. I første omgang skal restaureringen starte med venterommet, ekspedisjonskontoret, kjøkkenet og toalettene. Når dette er ferdig har man klargjort stasjonen for igjen å være det møtestedet den var for stasjonsgrendingene og hele øverbygda. (kilde: Meraker historielag.) side 36 04/06/12

Flåmo Holdeplass fra 1942. MERÅKER. Bru over Kopperåa, lengde 20m. 04/06/12 side 37

KOPPERÅ. Kopperå 88,3 km fra Trondheim, 328,5 moh. Ble åpnet i 1899 som holdeplass, stoppested fra 1908 og stasjon fra 1915. Sidespor til Meraker smelteverk går av like vest for stasjonen. Stasjonsmester i 1922 var Rolf Arntzen. Telegrafist var Einar Moe. Stasjonsbetjenter var Bjarne E. Stav. Baneformann Lars G. Aasvold. side 38 04/06/12

KOPPERÅ. Disse 2 bildene er tatt med ca 1 års mellomrom. Det øverste bildet er tatt 17. april 2004 og det nederste 4. juni 2005. Stasjonen er blitt malt i dette tidsrommet. På det øverste bildet er det CD 66.405 med tømmertog fra Sverige til Skogn. På det nederste bildet er det CD 66.401 med kopperåkippen. 04/06/12 side 39

KOPPERÅ. side 40 04/06/12

Tovmodalen KOPPERÅ. Stoppested fra 1908, holdeplass fra 1946. Sidespor. Personale i 1922 var: Baneformann Ola Anton Svendsen, Ole Tidemann, Gustav Gudbrandsen. Banevoktere John Johnsen Ringen, Joh Teveldal, John Ringen, Arne Stav. Myra Holdeplass fra 1973. Krigshaugen Holdeplass fra 1951. Teveldal Holdeplass fra 1906, stoppested fra 1918 og holdeplass fra 1955. Sidespor. 04/06/12 side 41

STORLIEN. Storlien 106 km fra Trondheim, 600 moh. Personale i 1922 var: Lokomotivpusser Olaf Olsen Aamo. Svenske kongefamilien har hytte på Storlien og i den forbindelse kan en se den Svensk kongevogna her. Detter bildet er tatt i mars 1989. Nabotågene fra Østersund og Trondheim krysser på Storlien 17. april 2004. side 42 04/06/12

STORLIEN. 04/06/12 side 43

STORLIEN. Kilder: Jernbanekalenderen 1922. Banedata, NJK 1985. side 44 04/06/12

STORLIEN. Di 3 teknisk Akselanordning CoCo. Motor GM 16-567C/E, ytelse 1305 KW/ 1775 HK ved 835 rpm. 8 kjøretrinn, generator EMD D12 eller D32. Banemotor 6 stk ASEA LJB76 eller ASEA LJB84 eller EMD D29T. Lengde over buffertene 18 600 mm. Di 3 har en elektrisk kraftoverføring, hvor dieselmotoren driver en generator, som igjen leverer strøm til de elektriske banemotorene i boggiene. Dieselmotoren er for de fleste av lokene av type General Motors 16-567C(16: antall sylindre, 567: salgvolum pr. sylinder i kubikktommer). Motoren er en 14,5 tonns V-formet to-takter med vannkjøling.. Den ydet opprinnelig 1900 HK, men ytelsen ble senere redusert til 1775 hk. GM 567-C motoren var i produksjon fra 1953 til 1956, mens de første motorene i 567 serien, ble levert allerede i 1938. I 1966 ble 567-motoren avløst av GM-645, slik at det oppstod problemer med leveranse av motorer til de 4 siste di3-lokene i 1969 (630-33). Disse ble derfor levert med motorer av type GM 16.567E, som har mange identiske deler med 645-motoren. Det ble også levert en reservemotor av denne typen, og 567-E motorene går i dag om hverandre med 567c. Totalt 35 lokomotiv ble bygget og levert til NSB i en periode fra 1957 til 1969. Tre av lokomotivene fikk bokstaven b bak navnet Di.3, fordi de var litt annerledes bygget enn de resterende lokomotivene. I begynnelsen ble Di.3 brukt på Dovrebanen, Nordlandsbanen og Bergensbanen. For at de skulle gå på hele nettet som ikke var elektrifisert måtte de oppgradere en del svake bruer og sviller, spesielt på Rørosbanen. I 1964 ble Bergensbanen en elektrifisert bane. Noen år senere i 1970 ble også Dovrebanen elektrifisert, derfor utover årene skulle di.3 gå i hovedsak på Raumabanen, Nordlandsbanen og Rørosbanen. Fra år 2000 ble det bestemt av staten at Di.3 ikke fikk brukes mer persontrafikken. Det endte med triste tider for Di.3. Både salg og hugging skjedde det samme året. Lokomotivene har overlevd veldig lenge i Norge, både vintrer med ekstremkulde til vakre sommerdager. Noen få oppgraderinger har blitt gjort på lokomotivene, som for eksempel støydemping. Man kan godt høre at et Di.3 lokomotiv er på vei, da det nesten høres ut som et helikopter som dirrer gjennom landskapet. Utover årene har Di.3 blitt veldig gammel og har blitt erstattet av Di.4 og agendatog eller BM 93 som de også kalles på fagspråket. De fleste Di.3 er per i dag hugget på Marienborg. 4 er sendt til Kosovo som en gave gjennom FN, 4 andre er solgt til Sicilia i Italia, 2 eies av jernbanemuseet i Hamar og resten eies av diverse private jernbaneselskaper. 26 desember 2000 var siste dag med Di3 i normal tjeneste. 04/06/12 side 45

DI 3.602. Di 3.602 Leverings-opplysninger: Produsert i 1954, levert 16. oktober 1954. Design-varianter: Grønn Ja. Rød Bred gul stripe, lite emblem (ende 2). Mellomdesign Nei Nydesign Februar 1988. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2246. Opprinnelig demonstrasjonslok tilhørende NOHAB med spesiell lakkering. Ble først innleid av NSB og gikk da med nummer 2246 (fabrikknummeret). Loket ankom 17.september 1954 til NSBs jubileumsutstilling i Oslo. 13. Oktober kom loket tilbake til Norge for prøvedrift på Nordlandsbanen. Etter avsluttet prøvedrift i Norge sendte NOHAB i 1955 loket ut på demonstrasjonstur til Jugoslavia, Hellas og Tyrkia. Loket ble i 1957 kjøpt av NSB og kom til Norge som Di3.602 Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene (18 900 mm). Produsert i 1954. Restaurert av GM-gruppen. Utrangert: Eies av Norsk Jernbanemuseum 11. oktober 1995. side 46 04/06/12

DI 3.602. Dette bildet av 602 er tatt på Hell i oktober 1985. Loket gikk som nummer 2 i godstoget til Trondheim. 04/06/12 side 47

DI 3.602. side 48 04/06/12

DI 3.602. 04/06/12 side 49

DI 3.603. Di 3.603 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Overtatt 25. april 1957. Design-varianter: DATO SP- ESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (1). Mellomdesign Nei. Nydesign 1986. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2239. Levert grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Solgt til Ofotbanen som delelok side 50 04/06/12

DI 3.603. 04/06/12 side 51

DI 3.603. Disse 2 bildene er tatt i mars 1986 og viser 603 fremst i et tospann med godstog fra nord. side 52 04/06/12

DI 3.603. Disse 2 bildene av 603 er tatt på Hell i juli 1986. 04/06/12 side 53

DI 3.604. Di 3.604 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Levert 30. april 1957 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (2). Mellomdesign Ja. Nydesign 1991. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2340. Levert 30. april 1957 grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Tatt ut av drift oktober 1995. Hugget februar 2000. Dettebildet er tatt på Røros. side 54 04/06/12

DI 3.604. 04/06/12 side 55

DI 3.605. Di 3.605 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn. uten striper Rød Bred gul stripemed stort emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Fjernet neselykt i ende 1. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2341. Levert 14. mai 1957 grønn. uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Solgt til Tågab som delelok. Motoren er i bruk i TMY 106 side 56 04/06/12

DI 3.605. 04/06/12 side 57

DI 3.606. Di 3.606 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Levert 31.mai 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (2). Mellomdesign Ja, i desember 1982. Lite gult emblem(1). Nydesign 1991 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2342. Produsert i 1957. Levert 31.mai 1957 grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: 1. juni 1993. Hugget. side 58 04/06/12

DI 3.606. 04/06/12 side 59

DI 3.607. Di 3.607 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Ja Nydesign 1988 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2343. Produsert i 1957. Levert Juni 1957 grønn, uten striper, stort NSB-embelm og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Utrangert 7. november 1996. Hugget 22. februar 2000. side 60 04/06/12

DI 3.607. 04/06/12 side 61

DI 3.608. Di 3.608 Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2). Mellomdesign Nei Nydesign 1991. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 21.12.1975 Langstein En lokfører drept og en lokføreren ble skadd. Annet: Produksjonsnummer 2391. Utrangert: Tatt ut av drif i 1997 og hugget februar 2000. side 62 04/06/12

DI 3.608. 04/06/12 side 63

DI 3.608. side 64 04/06/12

DI 3.608. 04/06/12 side 65

DI 3.609. Di 3.609 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (2). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2392. Utrangert: Tatt ut av drift november 1995 og hugget. side 66 04/06/12

DI 3.609. Dette bildet er tatt på Hell i juni 1994. Transporten denne gangen er betongsviller fra Verdal. 04/06/12 side 67

DI 3.610. Di 3.610 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2). Mellomdesign Nei Nydesign Nei Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2393. Utrangert: Tatt ut av drift 19. april 1995. Hensatt. side 68 04/06/12

DI 3.610. 04/06/12 side 69

DI 3.610. side 70 04/06/12

DI 3.610. 04/06/12 side 71

DI 3.611. Di 3.611 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Mellomdesign Nei Nydesign 1996 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 21.12.1975 Langstein Ulykke sammen med 608. Gikk som lok nr 2 og ble stående igjen på skinnegangen Annet: Produksjonsnummer 2395. Tatt ut av drift i 1996 og hugget 21.2.2000. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. side 72 04/06/12

DI 3.611. 04/06/12 side 73

DI 3.612. Di 3.612 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2395. Utrangert: Hensatt etter brann i det ene førerrommet 1. april 1987. side 74 04/06/12

DI 3.612. 04/06/12 side 75

DI 3.613. Di 3.613 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1 ved omlakkering til nydesign.. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2396. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget i januar 2000. side 76 04/06/12

DI 3.613. 04/06/12 side 77

DI 3.614. Di 3.614 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (2). Nummer i fronten helt oppunder lykten (2). Mellomdesign Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 29.12.1977 Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer 2397. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget 23.2.2000. side 78 04/06/12

DI 3.614. 04/06/12 side 79

DI 3.614. side 80 04/06/12

DI 3.614. 04/06/12 side 81

DI 3.614. Disse 2 bildene av 614 ble tatt på Stjørdal i juni 1986. Ventet på kryssende tog nordfra. side 82 04/06/12

DI 3.614. 04/06/12 side 83

DI 3.615. Di 3.615 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Stort emblem, ikke striper. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten, emblem i øverkant av strek (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1984 Takrenne over gjensveiset dør. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Muruvik Annet: Produksjonsnummer 2398. Levert 26. juni 1958. Utrangert: Tatt ut av drift mars 1999. Solgt til IBAB som delelok. side 84 04/06/12

DI 3.615. 04/06/12 side 85

DI 3.615. side 86 04/06/12

DI 3.615. 04/06/12 side 87

DI 3.616. Di 3.616 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Oktober 1986. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2399. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997. Eies av Norsk jernbanemuseum. side 88 04/06/12

DI 3.616. 04/06/12 side 89

DI 3.617. Di 3.617 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1990 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2400. Utrangert: Tatt ut av drift 20. oktober 1999. Hugget. side 90 04/06/12

DI 3.617. 04/06/12 side 91

DI 3.617. side 92 04/06/12

DI 3.617. 04/06/12 side 93

DI 3.617. side 94 04/06/12

DI 3.617. 04/06/12 side 95

DI 3.618. Di 3.618 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2401. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget februar 2000. side 96 04/06/12

DI 3.618. 04/06/12 side 97

DI 3.618. side 98 04/06/12

DI 3.618. 04/06/12 side 99

DI 3.619. Di 3.619 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign November 1989 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2413. Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000. side 100 04/06/12

DI 3.619. Dette bildet av 619 er tatt i Hommelvik i februar 1986. 04/06/12 side 101

DI 3.619. side 102 04/06/12

DI 3.619. 04/06/12 side 103

DI 3.620. Di 3.620 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ja Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 31.07.1992 Hell stasjon Annet: Produksjonsnummer 2414. Utrangert: Tatt ut av drift 8. oktober 1999, hugget. side 104 04/06/12

DI 3.620. 04/06/12 side 105

DI 3.620. Bildet til venstre er tatt i Langstein mars 1986 med nordgående tog. Bildet under er tatt på Hell i juni 1986 med tog fra Sverige. side 106 04/06/12

DI 3.620. 04/06/12 side 107

DI 3.620. side 108 04/06/12

DI 3.620. 04/06/12 side 109

DI 3.621. Di 3.621 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1984 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 29.12.1977 Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer 2415. Utrangert: Tatt ut av drift 27. april 2000. Solgt til IBAB. side 110 04/06/12

DI 3.621. 04/06/12 side 111

DI 3.622. Di 3.622 Leverings-opplysninger: Produsert i 1960. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2419. Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene (18 900 mm). Solgt til Sicilia. Utrangert: Tatt ut av drift 18. mai 2000. side 112 04/06/12

DI 3.622. Dette bildet er tatt i Hommelvik, nord for stasjonen. Bildet er tatt ca 1980. 04/06/12 side 113

DI 3.622. side 114 04/06/12

DI 3.622. Disse 2 bildene ble tatt på Rena i juni under svært dårlige lysforhold. 04/06/12 side 115

DI 3.622. Disse tre bildene ble tatt på Trondheim stasjon i februar 1996 side 116 04/06/12

DI 3.622. Disse 2 bildene er tatt våren 1995 i Langstein. Lasten i disse vognene, var skrapjern til jernverket i Mo. 04/06/12 side 117

DI 3.623. Di 3.623 Leverings-opplysninger: Produsert i 1960. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign August 1990 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2418. Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene (18 900 mm). Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen side 118 04/06/12

DI 3.623. 04/06/12 side 119

DI 3.623. Disse bildene ble tatt en sen høstdag i 1985. Fremste av de 3 lokene er nr 623. Bildene er tatt på Stjørdal st. side 120 04/06/12

DI 3.623. Dette bildet er tatt like sør for Stjørdal stasjon, like før sporet går inn i tunnelen under flystripa. Bildet er tatt i mai 1985. 04/06/12 side 121

DI 3.623. side 122 04/06/12

DI 3.623. Dette bildet av 623 i nydesign er tatt i 1997 i Åsenfjorden. 04/06/12 side 123

DI 3.623. Disse bildene av Ofotbanens lok et tatt på Hell st. 25. mai 2006. De kom med et tømmertog fra Sverige som skulle til Norske skog på Skogn. side 124 04/06/12

DI 3.623. 04/06/12 side 125

DI 3.624. Di 3.624 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (2). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 26.11.1998 Bodø Hensatt etter ulykken. Annet: Produksjonsnummer 2611. Utrangert: Tatt ut av drift november 1998. Hugget i januar 2000. side 126 04/06/12

DI 3.624. 04/06/12 side 127

DI 3.624. side 128 04/06/12

DI 3.624. Disse bildene av 624 ble tatt på Hell i juli 1997 med tog fra Storlien. 04/06/12 side 129

DI 3.625. Di 3.625 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign April 1990. Fjernet neselykt i ende 1. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 04.01.2000 Åsta Annet: Produksjonsnummer 2612. Ble hugget på stedet etter Åsta ulykken Utrangert: Hugget side 130 04/06/12

DI 3.625. 04/06/12 side 131

DI 3.626. Di 3.626 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 09.02.1985 Snåsa Smadret traktor, gårdbruker omkom. Annet: Produksjonsnummer 2613. Solgt til Sicilia Utrangert: Tatt ut av drift 26. juni 2000. Ikke utrangert foreløbig. side 132 04/06/12

DI 3.626. Begge disse bildene av 626 er tatt på Hell i oktober 1985. 04/06/12 side 133

DI 3.626. Disse bildene er tatt i Trondheim i september 1996. side 134 04/06/12

DI 3.626. 04/06/12 side 135

DI 3.627. Di 3.627 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1988. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 1994 Rørosbanen Hugget på stedet. Annet: Produksjonsnummer 2614. Hugget etter en kollisjon med en lastebil på Røros banen i 1994. Utrangert: Hugget i 1995. side 136 04/06/12

DI 3.627. 04/06/12 side 137

DI 3.628. Di 3.628 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør. Mellomdesign Nydesign Gul Lakkert i Jernbaneverkets gule lakkering. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 29.12.1977 Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer 2615. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Eies Jernbaneverket. Stasjonert på Voss vinterstid. side 138 04/06/12

DI 3.628. 04/06/12 side 139

DI 3.628. side 140 04/06/12

DI 3.628. 04/06/12 side 141

DI 3.629. Di 3.629 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Smal gul stripe, med lite emblem. Før lakkering til ny- design, ble dørene lakkert i ny rød og taket lakkert rød sort. Mellomdesign Nei Nydesign 1994 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2616. Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen side 142 04/06/12

DI 3.629. 629 på Hell i mars 1986. Fremst gikk 603 i godstoget nordfra. 04/06/12 side 143

DI 3.629. 629 i Trondheim april 1989. Loket er fortsatt i gammeldesigm men med gule ploger, rødsort tak og nyrøde dører. side 144 04/06/12

DI 3.629. Langstein våren 1996 04/06/12 side 145

DI 3.630. Di 3.630 Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød 020769 Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 17.03.1975 Bjørgo Stasjon, Valdresbanen. Mindre skader* Annet: Produksjonsnummer 2749. Overlevering 2.juli 1969. Solgt til Sicilia. Utrangert: Tattt ut av drift 17. juni 2000- Solgt til Italia Utrangert etter en avsporing i mars 2006 * PS 16, side 29. side 146 04/06/12

DI 3.630. 04/06/12 side 147

DI 3.631. Di 3.631 Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Overlevert 21. juli 1969 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød 21.07.69 Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2750. Utrangert: Solgt til Sicilia. side 148 04/06/12

DI 3.631. Dette bildet er tatt på Skatval i april 1982. Det nederste bildet er tatt på Hell i 1982. 04/06/12 side 149

DI 3.631. side 150 04/06/12

DI 3.631. Disse 2 bildene ble tatt på Trondheim stasjon i mars 1989. 04/06/12 side 151

DI 3.632. Di 3.632 Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød 20.08.69 Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign nei Nydesign 1984 Ikke takrenne. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2751. Overlevert 20. august 1969. Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen. side 152 04/06/12

DI 3.632. Disse bildene er tatt i september 1985 på Dombås. Bak 632 går 642 i gammeldesig. I persontoget gikk El14 2176. 04/06/12 side 153

DI 3.632. Dette godstoget med militært materiel kom sørfra på vei til Nordnorge. Bildet er tatt på Hell i februar 1986. Bildet til høyre er tatt en kald vinterdag i mars 1996, Langstein. side 154 04/06/12

DI 3.632. Disse bildene av Ofotbanens lok et tatt på Hell st. 25. mai 2006. De kom med et tømmertog fra Sverige som skulle til Norske skog på Skogn. 04/06/12 side 155

DI 3.633. Di 3.633 Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød 10.06.69 Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1990. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2752. Overlevert 10. september 1969. Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert: Tatt ut av drift desember 2000. Solgt og sendt til Kosovo. side 156 04/06/12

DI 3.633. Dette bildet er tatt like øst for Hegra. Kun en svensk vogn denne dagen. Tatt i 1980 04/06/12 side 157

DI 3.633. Disse 2 bildene av 633 ble tatt på Hell i mars 1986, og det er toget fra Storlien. side 158 04/06/12

DI 3.633. 04/06/12 side 159

DI 3.641. Di 3.641 Leverings-opplysninger: Produsert i 1960. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn ja Rød Bred gul stripe, lite emblem. Mellomdesign Ja, røde ploger. Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OM- FANG: Annet: Produksjonsnummer 2416. Opprinnelig bygget for VR i Finland. Ble leiet av NSB fra 1959 og innkjøpt i 1960. Gikk med nummer 41.01 i leieperioden. Lengde o.b. 18 900 mm. Produsert i 1959. Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000. Solgt og sendt til Kosovo. Dette bildet av 641 er tatt på Hell i februar 1986. Toget fra Storlien er nå på vei til Trondheim. side 160 04/06/12

DI 3.641. Dette bildet er tatt på Bombås i april 1985 og viser loket i mellomdesign. 04/06/12 side 161

DI 3.641. Disse bildene av 641 ble tatt på Dombås i august 1986. Loket er her i mellomdesign. side 162 04/06/12

DI 3.641. Disse bildene ble tatt på Stjørdal i mai 1994 og viser loket med OL-logo. 04/06/12 side 163

DI 3.642. Di 3.642 Leverings-opplysninger: Produsert i 1959. Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør. Mellomdesign Nei Nydesign Firkantet vindu, Ikke vindu i dør, ikke takrenne, gitter fra 1. runde vindu tettet igjen. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 13.12.1990 Røra Ingen skadd. Dette bildet er tatt mellom Stjørdal og Skatval med dobbel 3-er i nordgående godstog. Bildet er tatt sent på 70-tallet. Annet: Produksjonsnummer 2417. Opprinnelig bygget for VR i Finland. Ble leiet av NSB fra 1959 og innkjøpt i 1960. Gikk med nummer 41.02 i leieperioden. Lengde o.b. 18 900 mm. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. side 164 04/06/12

DI 3.642. Bildet er tatt i 1980 på Stjørdal. 04/06/12 side 165

DI 3.642. Bildene ble tatt på Hell i januar 1986. Dette er toget fra Storlien med en 1. og 2. klasse-vogn først. side 166 04/06/12

DI 3.642. Bildene på venstre side er tatt i Trondheim, mars 1989. Bildet på høyre side er tatt i juni 1994. 04/06/12 side 167

DI 3.643. Di 3.643 Leverings-opplysninger: Produsert i 1958 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Mellomdesign 1982 Ja, røde ploger. Nydesign 1986 Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1. Ikke vindu i dør. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2402. Gikk i Finland og Sverige i 1959/60 som demon strasjonslok for NOHAB. Ble overtatt av NSB i Desember 1960. Lengde o.b. 18 900 mm. Produsert i 1958. Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000. Solgt og sendt til Kosovo. side 168 04/06/12

DI 3.643. Bildet er tatt på Stjørdal stasjon juli 1986. 04/06/12 side 169

DI 3.643. Svensktoget på Hell i juli 1986. side 170 04/06/12

DI 3.643. Langstein i fin marssol, 1996. 04/06/12 side 171

DI 3.643. side 172 04/06/12

DI 3.643. Disse bildene av 643 er tatt på Stjørdal stasjon i nordgående dagtog april 1994. Loket er pyntet med OL-logo. 04/06/12 side 173

DI 3.643. Index A Aasen, Henrik 16 Andresen, Kristian 21 Arntzen, Rolf 24 Åsta 100 B Berger, Svent T. 17 Bjørgo Stasjon 112 Blix, Peter A. 16 Bodø 98 D Dahl, Jens Nicolay 8 E Elverum 60, 88 F FN 78 Funna viadukt 19 G GM-gruppen 30 Gudå tunnel 19 H Haugen, M.J. 7 I IBAB 64 J Jacobsen, Sverre 14 Jernbaneverket 106 K Kosovo 78 L Lange, Balthazar 4 Langstein 44, 54 M Mittnabotåget 3 Muruvik 64 N Nabotoget 3 Nordseth, Jens Andreassen 6 O Östersund 3 R Rørosbanen 104 Ruud, Nils Jensen 6 S Sandberg, Robert Christian 5 Sicilia 90, 102 Skjenneberg, Ole 9 Snåsa 102 Stjørdalselva 19 Sverre Jacobsen 14 T Trønnes Lars O. 21 Trønnes, Lars O. 21 V Valdresbanen 112 Voss 106 side 174 04/06/12

DI 3.643. 04/06/12 side 175