Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 09.03.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/17 17/9 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 6/17 12/261 Vikingvegen 22 - sluttregnskap 7/17 16/960 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - lokal forskrift venteliste 8/17 17/139 Tilbud om jordmortjenester ved ferie- og sykefravær 9/17 17/17 Åpen post, Utvalg omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Middag kl. 16.00 Klæbu, 02.03.2017. utvalgsleder
Sak 5/17 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 09.03.2017 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 28.02.2017. Side 2 av 10
Sak 6/17 Vikingvegen 22 - sluttregnskap Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 09.03.2017 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 6/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Vikingvegen 22 med en endelig kostnad på kr.56.771.915,-. SAKSUTREDNING Vedlegg Regnskap Vikingvegen 22 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i møte 11.12.2014, sak 90/14, spørsmålet om bygging av nye omsorgsboliger i Klæbu sentrum. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: «Kommunestyret vedtar bygging av 22 omsorgsleiligheter, lokalisert til området vest for rådhuset, innenfor en kostnadsramme på 58 mkr. Vedtaket er betinget av at kostnadsrammen blir innarbeidet og vedtatt i handlingsprogrammet for 2015 2018». Prosjektet er gjennomført som totalentreprise. OptiMan Prosjektledelse AS (nå: ÅF Advansia) har vært byggeteknisk konsulent og byggherrestøtte. Entreprenør har vært Aasenbygg AS (nå: Backe Trondheim AS). I møter i plangruppen 09.09.2014 og 25.09.2014 ble følgende framdriftsplan fastlagt: Utviklingskontrakt mellom Klæbu kommune og valgt entreprenør januar 2015 Rammesøknad februar 2015 Igangsettingssøknad februar 2015 Utvikling med totalentreprise februar/mars 2015 Kontrakt NS8407 mars 2015 Detaljprosjektering april/mai 2015 Byggestart september 2015 Side 3 av 10
Sak 6/17 Overtakelse november 2015 Klæbu kommune sendte 22.10.2014 en forespørsel til Husbanken om investeringstilskudd på 45 % av godkjent byggekostnad. Forespørselen ble fulgt opp med en ordinær søknad, datert 13.04.2015. Husbanken har i brev av 27.05.2015 gitt et tilsagn om investeringstilskudd på kr.26.180.000,- (45 % av 58 mkr). Basert på sluttregnskapet med en endelig byggekostnad på kr.56.771.915,-, vil det gi et tilskudd på kr.25.547.000,-. Vikingvegen 22 er gjennomført og sluttført i henhold til opprinnelige planer og vedtatt framdriftsplan. Ferdigattest er utstedt 13.12.2016, og bygget er innflyttet og tatt i bruk som forutsatt i løpet av desember 2016 og januar 2017. Vurdering Rådmannen konstaterer at Vikingveien 22 er ferdigstilt 1,2 mkr under budsjett. Opprinnelig framdriftsplan er fulgt, ferdigattest utstedt og bygget tatt i bruk som planlagt fra og med desember 2016. Rådmannen vil gi ros til alle involverte i prosjektet for planlegging, gjennomføring og sluttføring. Økonomiske og administrative konsekvenser Prosjektet er ferdigstilt 1,2 mkr under vedtatt budsjett. Prosjektet har derfor ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som allerede er innarbeidet i handlingsprogrammet. Side 4 av 10
Sak 7/17 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - lokal forskrift venteliste Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 09.03.2017 Saksbehandler: Rita Løvli Yri Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar saksfremlegget og forslag til lokal forskrift til orientering og sender forslaget ut til høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2015 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli 2017. Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før 01. 01.2020. Arbeidsgruppe til å utforme et forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Side 5 av 10
Sak 7/17 Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen. Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 6 av 10
Sak 8/17 Tilbud om jordmortjenester ved ferie- og sykefravær Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 09.03.2017 Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar redegjørelsen til orientering. SAKSUTREDNING I kommunestyret 02.02.17 ble det fremmet en interpellasjon til ordfører fra Efia Marie Damba (SV) vedrørende jordmortjenestens tilbud i Klæbu kommune. Interpellasjonen ble besvart ut av ordfører (viser til vedlegg til saken). Medlem Efia Marie Damba (SV) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret ber utvalg for omsorg vurdere tilbudet om jordmortjenester er godt nok i ferier og ved sykefravær». Ved votering ble Damba sitt forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret ber utvalg for omsorg vurdere tilbudet om jordmortjenester er godt nok i ferier og ved sykefravær. Vedlegg 1. Interpellasjon fra Elfia Marie Damba (SV) 2. Ordførerens svar på interpellasjon vedrørende jordmortjenesten. Saksopplysninger I følge nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen bør omsorg til kvinner med normale svangerskap gis av jordmor eller fastlege, eller i en kombinasjon mellom dem. Klæbu kommune har valgt å ansette en jordmor ved helsestasjonen i 40 % stilling, for å ivareta de lovpålagte oppgavene i svangerskapsomsorgen i et samarbeid med fastlegene. Det er tatt utgangspunkt i statens helsetilsyn sine anbefalinger for helsestasjon for gravide og Trondheim kommune sine retningslinjer for svangerskapsomsorgen, og tilpasset disse til svangerskapsomsorgen i Klæbu kommune. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet en stillingsbeskrivelse for jormor og en metodeoversikt for svangerskapskontrollene. De Side 7 av 10
Sak 8/17 nasjonale retningslinjene innebærer at gravide med normale svangerskap har 8-9 kontroller i løpet av svangerskapet, hvorav ultralydundersøkelse og kontroller hos fastlege er inkludert. De nasjonale føringene innbefatter i tillegg fødselsforbredende samtaler med vordende mor og far. I Klæbu tilbys fødselsforberedende kurs for førstegangsfødende og der far er pappa for første gang, dersom det er flere enn to par som har termin i løpet av 6 påfølgende uker. Er det kun1-2 par som har behov for kurs, blir de tilbudt fødselsforberedene samtale i forbindelse med svangerskapskontrollene. I tillegg til de lovpålagte oppgavene tilbys tidlig hjemmebesøk av jordmor 1-3 døgn etter hjemreise. På en 40 % stilling er det derimot ikke kapasitet til å tilby alle tidlig hjemmebesøk av jordmor, og her blir førstegangsfødende og kvinner/familier med ekstra behov prioritert. Til sammenligning tilbyr Melhus kommune tidlig hjemmebesøk av jordmor til alle, mens Trondheim kommune ikke gjennomfører dette. Hjemmebesøk etter fødsel av helsesøster er en lovpålagt oppgave, og i Klæbu tilbyr helsesøster hjemmebesøk til alle. Både helsesøster og jordmor er ansatt i helsestasjonen, og samarbeider tett i overføringen av barselkvinnene. I feriemånedene avvikler jordmor fire ukers ferie, og det blir da ikke leid inn vikar for de aktuelle ukene. Jordmor planlegger og tilpasser svangerskapskontrollene ut fra sin ferieavvikling, og gjør de nødvendige avtalene med de gravide. Ved behov tas kontakt med fastleger eller St.Olavs. De gravide kvinnene blir i ferieavviklingen fulgt opp av sin fastlegen ved normale svangerskap. Når svangerskapet avviker fra det normale blir gravide henvist til spesialisthelsetjenesten og videre oppfølging vurderes i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Jordmor i Klæbu kommune har dessuten et faglig samarbeid med Trondheim kommune og St. Olavs hospital. Videre benytter Klæbu kommune ressurshelsestasjon for gravide (for tidligere rusmisbrukere) i Trondheim kommune etter avtale. Vurdering Gravide kvinner har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen har plikt til å tilby faglig forsvarlig hjelp (jf Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1). Kommunen skal sørge for å ha nødvendig personell for de oppgavene kommunens helsetjeneste skal utføre, og fordele arbeidet hensiktsmessig mellom dem. Hvordan kommunen velger å organisere og gjennomføre tjenestene, er kommunens ansvar, valg og prioritering. Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor jordmortjenesten er en del av tilbudet. Alle som ønsker svangerskapskontroller av jordmor i Klæbu tilbys dette, med unntak av perioden med ferieavvikling og evt kortere sykefravær. Rådmannen vurderer at Klæbu kommune har en forsvarlig jordmortjeneste med 40 % stilling knyttet til de lovpålagte oppgaver i forbindelse med svangerskapsomsorgen. Rådmannen ser heller ikke nødvendigheten av å leie inn jordmor ved ferieavvikling og kortere sykefravær, og mener kvinnene får god og forsvarlig helsehjelp av sin fastlege dersom det er behov for svangerskapskontroller i disse ukene. Det vil dessuten ikke være hensiktsmessig å bli fulgt opp av en jordmorvikar, som ikke kjenner til de gravide, fremfor å bli fulgt opp av fastlegen som har kjennskap til sine pasienter. Side 8 av 10
Sak 8/17 Rådmannen ser samtidig at det er behov for å overvåke tjenesten fortløpende, for å vurdere å tilpasse nivå på tjenesten ved en eventuell vekst, samt se det helhetlige tjenestetilbudet i sammenheng. I perioden frem mot kommunesammenslåing med Trondheim kommune 01.01.20, kan det være aktuelt med en tidligere innfasing av jordmortjenesten for å skape et større fagmiljø og en mindre sårbar tjeneste. Side 9 av 10
Sak 9/17 Åpen post, Utvalg omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 09.03.2017 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering om Klæbu helse- og velferdssenter 2. Orientering om frivilligsentralens aktiviteter på sykehjemmet Side 10 av 10
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/9-3 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg 09.03.2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 28.02.2017.
REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom 28.02.2017 Utvalg: Utvalg for omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/83-4 31.01.2017 RÅD/RÅD/SLI U63 1248/17 Klæbu kommunes ansatte Svar - Søknad om skjenkebevilling 030217 17/99-3 16.02.2017 RÅD/STAB/STØ/SLI 033 1753/17 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den 15.02.2017.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: H41 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/261-91 Vikingvegen 22 - sluttregnskap Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Vikingvegen 22 med en endelig kostnad på kr.56.771.915,-. SAKSUTREDNING Vedlegg Regnskap Vikingvegen 22 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i møte 11.12.2014, sak 90/14, spørsmålet om bygging av nye omsorgsboliger i Klæbu sentrum. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: «Kommunestyret vedtar bygging av 22 omsorgsleiligheter, lokalisert til området vest for rådhuset, innenfor en kostnadsramme på 58 mkr. Vedtaket er betinget av at kostnadsrammen blir innarbeidet og vedtatt i handlingsprogrammet for 2015 2018». Prosjektet er gjennomført som totalentreprise. OptiMan Prosjektledelse AS (nå: ÅF Advansia) har vært byggeteknisk konsulent og byggherrestøtte. Entreprenør har vært Aasenbygg AS (nå: Backe Trondheim AS). I møter i plangruppen 09.09.2014 og 25.09.2014 ble følgende framdriftsplan fastlagt: Utviklingskontrakt mellom Klæbu kommune og valgt entreprenør januar 2015 Rammesøknad februar 2015 Igangsettingssøknad februar 2015 Utvikling med totalentreprise februar/mars 2015 Kontrakt NS8407 mars 2015 Detaljprosjektering april/mai 2015 Byggestart september 2015 Overtakelse november 2015 Klæbu kommune sendte 22.10.2014 en forespørsel til Husbanken om investeringstilskudd på 45 % av godkjent byggekostnad. Forespørselen ble fulgt opp med en ordinær søknad, datert 13.04.2015. Husbanken har i brev av 27.05.2015 gitt et tilsagn om investeringstilskudd på kr.26.180.000,- (45 % av 58 mkr). Basert på sluttregnskapet med en endelig byggekostnad på kr.56.771.915,-, vil det gi et tilskudd på kr.25.547.000,-. Vikingvegen 22 er gjennomført og sluttført i henhold til opprinnelige planer og vedtatt framdriftsplan. Ferdigattest er utstedt 13.12.2016, og bygget er innflyttet og tatt i bruk som forutsatt i løpet av desember 2016 og januar 2017.
Vurdering Rådmannen konstaterer at Vikingveien 22 er ferdigstilt 1,2 mkr under budsjett. Opprinnelig framdriftsplan er fulgt, ferdigattest utstedt og bygget tatt i bruk som planlagt fra og med desember 2016. Rådmannen vil gi ros til alle involverte i prosjektet for planlegging, gjennomføring og sluttføring. Økonomiske og administrative konsekvenser Prosjektet er ferdigstilt 1,2 mkr under vedtatt budsjett. Prosjektet har derfor ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som allerede er innarbeidet i handlingsprogrammet.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Løvli Yri Arkiv: H22 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/960-2 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - lokal forskrift venteliste Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar saksfremlegget og forslag til lokal forskrift til orientering og sender forslaget ut til høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2015 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli 2017. Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før 01. 01.2020. Arbeidsgruppe til å utforme et forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen.
Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.
Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/4260-24.06.2016 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L (2015-2016) og Innst. 372 L (201-2016). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt. 9 22 24 90 90 Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no. 22248589 postmottak@hod.dep.no www.hod.dep.no 983 887 406
som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni 2016. Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni 2016. Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av 2017. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli 2017. Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Klæbu kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Klæbu kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr. 1254 1 bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. 3 Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon. Med langtidsopphold menes opphold på ubestemt tid. Med vurderingsmomenter menes momenter som inngår i en skjønnsmessig helhetsvurdering av om en pasient eller bruker skal få tildelt et bo- og tjenestetilbud fra kommunen. Med vurderingsliste menes oversikt over personer som ikke fyller vilkåret for umiddelbart å få langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester, men som anses å være best tjent med slikt opphold, og som skal vurderes ved ledighet. 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Klæbu kommune, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 3-1 første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. Klæbu kommune disponerer til enhver tid over et visst antall plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem som kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem. I tillegg disponerer kommunen også over ulike typer korttidsplasser i sykehjem som er tiltenkt personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Klæbu kommune ved tjenesteteam. Tjenesteteam har gjennom enkeltvedtak om bo- og/eller tjenestetilbud instruksjonsmyndighet over tjenesteutførende organisasjonsledd, herunder sykehjem. Instruksjonsmyndigheten gjelder ikke døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e. Kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold 6 Momenter som skal inngå i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og mulighet til å få stå på vurderingsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a) hvilke typer helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, c) om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, d) pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, e) om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig, herunder korttidsopphold i
sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, (hverdags)rehabiliteringstiltak, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler, tekniske løsninger og velferdsteknologi, frivillig bistand fra nærstående og avlastning, f) om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, eventuelt om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, g) hensynet til andre personer, herunder om pasienten eller brukeren er til fare for andre, og h) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der pasienten eller brukeren bor. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på vurderingsliste. For øvrig vil pasienter eller brukere som er best tjent med slikt bo- og tjenestetilbud, settes på vurderingsliste. De som står på vurderingslista vil bli vurdert ved ledighet, og den med størst behov tildeles plass først. For å få plass i spesialavdeling er det et vilkår at pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet. For å få plass i skjermet enhet for personer med demens, jf. forskrift 14. november 1988 nr. 932, sykehjemsforskriften, 2-1 bokstav e og 4-7, skal en demensdiagnose være stilt. 7 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: a) å gi pasienten eller brukeren den informasjon om kommunens tjenester og den veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling m.m., jf. denne forskriften 11 tredje ledd, b) å kartlegge pasienten eller brukerens ressurser og behov for helse- og omsorgstjenester, sosial kontakt og opplevd trygghet c) å få vurdert pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant, d) å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, og e) å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren kan la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på vurderingsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. 8 Momenter knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem skal anses som tilstrekkelig opplyst, må alle relevante forhold være utredet, herunder:
a) opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b) opplysninger fra møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c) funn fra kommunens egen kartlegging, herunder IPLOS-kartlegging, og eventuelle resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d) opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen, private tilbydere av helse- og omsorgstjenester og/eller annet helsepersonell, herunder om diagnose, prognose, medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling og hjelpebehov, eller fra andre deler av den offentlige forvaltningen, og e) andre opplysninger. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I forbindelse med saksutredningen kan det fattes enkeltvedtak om korttidsopphold i sykehjem for vurdering av bistandsbehov. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i institusjon har rett til at enkeltvedtaket også omfatter de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Det skal fattes nytt enkeltvedtak ved vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis i institusjon. Det skal videre fattes nytt enkeltvedtak ved flytting av pasient eller bruker mellom ulike institusjoner eller avdelinger. 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud. Pasienter eller brukere som etter en konkret og individuell vurdering i medhold av reglene i denne forskriften kapittel 2 er best tjent med langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. Tjenesteteam skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på vurderingslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem dersom det oppstår en situasjon der det nødvendig for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt botilbud. Ut over hastesakene tildeles slike botilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det botilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et botilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på vurderingsliste, har på forespørsel rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til tjenesteteam, om det er mulig å gi slik informasjon. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse
11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta bo- og tjenestetilbud i sykehjem, bo- og tjenestetilbud i kommunal bolig og helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem eller om å få stå på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Helsedirektoratet er overordnet forvaltningsorgan med adgang til å omgjøre vedtak uten klage, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 35. 13 Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2017. Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Arkiv: 420 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/139-1 Tilbud om jordmortjenester ved ferieavvikling og sykefravær Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar redegjørelsen til orientering. SAKSUTREDNING I kommunestyret 02.02.17 ble det fremmet en interpellasjon til ordfører fra Efia Marie Damba (SV) vedrørende jordmortjenestens tilbud i Klæbu kommune. Interpellasjonen ble besvart ut av ordfører (viser til vedlegg til saken). Medlem Efia Marie Damba (SV) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret ber utvalg for omsorg vurdere tilbudet om jordmortjenester er godt nok i ferier og ved sykefravær». Ved votering ble Damba sitt forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret ber utvalg for omsorg vurdere tilbudet om jordmortjenester er godt nok i ferier og ved sykefravær. Vedlegg 1. Interpellasjon fra Elfia Marie Damba (SV) 2. Ordførerens svar på interpellasjon vedrørende jordmortjenesten. Saksopplysninger I følge nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen bør omsorg til kvinner med normale svangerskap gis av jordmor eller fastlege, eller i en kombinasjon mellom dem. Klæbu kommune har valgt å ansette en jordmor ved helsestasjonen i 40 % stilling, for å ivareta de lovpålagte oppgavene i svangerskapsomsorgen i et samarbeid med fastlegene. Det er tatt utgangspunkt i statens helsetilsyn sine anbefalinger for helsestasjon for gravide og Trondheim kommune sine retningslinjer for svangerskapsomsorgen, og tilpasset disse til svangerskapsomsorgen i Klæbu kommune. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet en stillingsbeskrivelse for jormor og en metodeoversikt for svangerskapskontrollene. De nasjonale retningslinjene innebærer at gravide med normale svangerskap har 8-9 kontroller i løpet av svangerskapet, hvorav ultralydundersøkelse og kontroller hos fastlege er inkludert. De nasjonale føringene innbefatter i tillegg fødselsforbredende samtaler med vordende mor og far. I Klæbu tilbys fødselsforberedende kurs for førstegangsfødende og der far er pappa for første gang, dersom det er flere enn to par som har termin i løpet av 6 påfølgende uker. Er det kun1-2 par som har behov for kurs, blir de tilbudt fødselsforberedene samtale i forbindelse med svangerskapskontrollene.
I tillegg til de lovpålagte oppgavene tilbys tidlig hjemmebesøk av jordmor 1-3 døgn etter hjemreise. På en 40 % stilling er det derimot ikke kapasitet til å tilby alle tidlig hjemmebesøk av jordmor, og her blir førstegangsfødende og kvinner/familier med ekstra behov prioritert. Til sammenligning tilbyr Melhus kommune tidlig hjemmebesøk av jordmor til alle, mens Trondheim kommune ikke gjennomfører dette. Hjemmebesøk etter fødsel av helsesøster er en lovpålagt oppgave, og i Klæbu tilbyr helsesøster hjemmebesøk til alle. Både helsesøster og jordmor er ansatt i helsestasjonen, og samarbeider tett i overføringen av barselkvinnene. I feriemånedene avvikler jordmor fire ukers ferie, og det blir da ikke leid inn vikar for de aktuelle ukene. Jordmor planlegger og tilpasser svangerskapskontrollene ut fra sin ferieavvikling, og gjør de nødvendige avtalene med de gravide. Ved behov tas kontakt med fastleger eller St.Olavs. De gravide kvinnene blir i ferieavviklingen fulgt opp av sin fastlegen ved normale svangerskap. Når svangerskapet avviker fra det normale blir gravide henvist til spesialisthelsetjenesten og videre oppfølging vurderes i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Jordmor i Klæbu kommune har dessuten et faglig samarbeid med Trondheim kommune og St. Olavs hospital. Videre benytter Klæbu kommune ressurshelsestasjon for gravide (for tidligere rusmisbrukere) i Trondheim kommune etter avtale. Vurdering Gravide kvinner har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen har plikt til å tilby faglig forsvarlig hjelp (jf Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1). Kommunen skal sørge for å ha nødvendig personell for de oppgavene kommunens helsetjeneste skal utføre, og fordele arbeidet hensiktsmessig mellom dem. Hvordan kommunen velger å organisere og gjennomføre tjenestene, er kommunens ansvar, valg og prioritering. Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor jordmortjenesten er en del av tilbudet. Alle som ønsker svangerskapskontroller av jordmor i Klæbu tilbys dette, med unntak av perioden med ferieavvikling og evt kortere sykefravær. Rådmannen vurderer at Klæbu kommune har en forsvarlig jordmortjeneste med 40 % stilling knyttet til de lovpålagte oppgaver i forbindelse med svangerskapsomsorgen. Rådmannen ser heller ikke nødvendigheten av å leie inn jordmor ved ferieavvikling og kortere sykefravær, og mener kvinnene får god og forsvarlig helsehjelp av sin fastlege dersom det er behov for svangerskapskontroller i disse ukene. Det vil dessuten ikke være hensiktsmessig å bli fulgt opp av en jordmorvikar, som ikke kjenner til de gravide, fremfor å bli fulgt opp av fastlegen som har kjennskap til sine pasienter. Rådmannen ser samtidig at det er behov for å overvåke tjenesten fortløpende, for å vurdere å tilpasse nivå på tjenesten ved en eventuell vekst, samt se det helhetlige tjenestetilbudet i sammenheng. I perioden frem mot kommunesammenslåing med Trondheim kommune 01.01.20, kan det være aktuelt med en tidligere innfasing av jordmortjenesten for å skape et større fagmiljø og en mindre sårbar tjeneste.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 02.02.2017 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 15/860 Interpellasjon om jordmortjenesten Klæbu, 26.01.2017 ordfører
Sak 12/17 Interpellasjon om jordmortjenesten Kommunestyret Møtedato: 02.02.2017 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/17 Kommunestyret 02.02.2017 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon Saksopplysninger Interpellasjon fra Efia Marie Damba (SV) om jordmortjenesten. Side 2 av 2
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/860-32 Interpellasjon om jordmortjenesten Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon Saksopplysninger Interpellasjon fra Efia Marie Damba (SV) om jordmortjenesten.
Fra: Efia Marie Damba Sendt: 26. januar 2017 08:49 Til: Kirsti Tømmervold; Steinar Lianes Emne: Interpellasjon Tall fra SSB viser at juni, juli og august er månedene hvor flest får barn i Norge. Det har vært stabilt de siste ti årene. I Klæbu kommune består jordmortjenesten av 40 % stilling. Alle gravide har rett til svangerskapsomsorg hos jordmor på helsestasjonen, og det er opp til hver enkelt om man vil går til jordmor, fastlege eller en kombinasjon. Mot slutten av et svangerskap er det ofte hyppigere svangerskapskontroller. Hvilke erfaringer har man med å gi et likeverdig tilbud til de gravide i feriemånedene? Hvilket samarbeid er det med jordmortjenesten i Trondheim kommune? På kommunens hjemmeside står det "Førstegangsfødendeet eller der far er pappa for første gang får tilbud om fødselsforberedende kurs." Hvordan følges dette opp? Hvilke lovpålagte oppgaver utfordrer en 40% stilling mest? Hvordan er brukertilfredsheten med jordmortjenesten i kommunen? Sendt fra min ipad
12/17 Interpellasjon om jordmortjenesten Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Interpellasjon fra Efia Marie Damba (SV) om jordmortjenesten. «Tall fra SSB viser at juni, juli og august er månedene hvor flest får barn i Norge. Det har vært stabilt de siste ti årene. I Klæbu kommune består jordmortjenesten av 40 % stilling. Alle gravide har rett til svangerskapsomsorg hos jordmor på helsestasjonen, og det er opp til hver enkelt om man vil gå til jordmor, fastlege eller en kombinasjon. Mot slutten av et svangerskap er det ofte hyppigere svangerskapskontroller. - Hvilke erfaringer har man med å gi et likeverdig tilbud til de gravide i feriemånedene? - Hvilket samarbeid er det med jordmortjenesten i Trondheim kommune? - På kommunens hjemmeside står det "Førstegangsfødende eller der far er pappa for første gang får tilbud om fødselsforberedende kurs." Hvordan følges dette opp? - Hvilke lovpålagte oppgaver utfordrer en 40 % stilling mest? - Hvordan er brukertilfredsheten med jordmortjenesten i kommunen?» Ordførerens svar på interpellasjon: Hvilke erfaringer har man med å gi et likeverdig tilbud til de gravide i feriemånedene? Gravide kvinner har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen har plikt til å tilby faglig forsvarlig hjelp (jf Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1). Kommunen skal sørge for å ha nødvendig personell for de oppgavene kommunens helsetjeneste skal utføre, og fordele arbeidet hensiktsmessig mellom dem. Hvordan kommunen velger å organisere og gjennomføre tjenestene, er kommunens ansvar, valg og prioritering. I følge retningslinjer for svangerskapsomsorgen bør omsorg til kvinner med normale svangerskap gis av jordmor eller fastlege, eller en kombinasjon mellom dem. Klæbu kommune har ansatt en jordmor ved helsestasjonen i 40 % stilling for å ivareta de lovpålagte oppgavene knyttet til svangerskapsomsorg. Dette er en sårbar ordning, spesielt i ferier og ved sykdom. I feriemånedene avvikler jordmor 4 ukers ferie, og det blir ikke leid inn vikar for disse ukene. Gravide kvinner med normale svangerskap oppfordres til å ta kontakt med fastlege etter behov, når jordmor avvikler ferie. Ved komplikasjoner i svangerskapet blir gravide fulgt opp av spesialisthelsetjenesten. Ressurshelsestasjon for gravide i Trondheim kommune, kan også benyttes etter avtale. Hvilket samarbeid er det med jordmortjenesten i Trondheim kommune? Det er pr i dag ikke et formalisert samarbeid med jordmortjenesten i Trondheim kommune. Jordmor i Klæbu har derimot et faglig nettverk i Trondheim kommune og benytter Side 14 av 17 Trondheim kommunes prosedyrer for svangerskapsomsorgen. Gravide i Klæbu tilbys dessuten vanngym i regi Trondheim kommune, dersom det er ledig kapasitet.
På kommunens hjemmeside står det "Førstegangsfødende eller der far er pappa for første gang får tilbud om fødselsforberedende kurs." Hvordan følges dette opp? Fødselsforberedende kurs for førstegangsfødende eller der far er pappa for første gang blir holdt i grupper, når det er flere enn to par som har termin i løpet av 6 påfølgende uker. Kurset gis i form av en kurskveld på 3 timer. Er det kun 1-2 par som har behov for kurs, blir de tilbudt ekstra samtale om fødsel i forbindelse med svangerskapskontrollene. Det blir satt av 1 time ekstra for denne samtalen. Tilbudet er frivillig. Hvilke lovpålagte oppgaver utfordrer en 40% stilling mest? Alle som ønsker svangerskapskontroller av jordmor i Klæbu tilbys dette, med unntak av under ferieavvikling. Det er utfordrende at man på en 40 % stilling, ikke har kapasitet til å tilby alle tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Her blir førstegangsfødende og kvinner/familier med ekstra behov prioritert. Helsesøster tilbyr de som ønsker det hjemmebesøk. Som en har berørt tidligere er det sårbart å bare ha en 40% jordmorstilling i forhold til ferieavvikling og sykdom. Hvordan er brukertilfredsheten med jordmortjenesten i kommunen? Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser vedrørende jordmortjenesten, men dette planlegges i 2017.