Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato: 17/ / Torill Tjeldnes

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Rådmannen Ronny Bekken larsen Øyvind Bakken-Berg Ellen Grete Kroken Kristin Alstad Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato: 17/ / Torill Tjeldnes MØTEINNKALLING KOMITE 1 _ Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: Sakliste: 1. Egenandel hos fastlønnet fysioterapeut 2. Forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgtjenester i institusjon eller tilsvarende bolig Med hilsen Ronny Bekken Larsen leder komite 1 Torill Tjeldnes rådmann Eventuelt forfall meldes til Ronny Bekken Larsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr: NO FOLLDAL Gruvvegen Bankgiro: E-post: postmottak@folldal.kommune.no

2 EGENANDEL HOS FASTLØNNET FYSIOTERAPEUT Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 17/286 Saksbehandler: Torill Tjeldnes... Sett inn saksutredningen under denne linjen Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven at kommuner kan kreve vederlag av pasient når dette følger av lov eller forskrift. Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i 11-2 gitt forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det følger av denne forskriftens 11 at kommuner kan kreve egenandel fra pasient som har rett til stønad ved helsetjenester for hjelp hos fysioterapeut ansatt i kommunens helse og omsorgstjeneste. «Den som har rett til stønad ved helsetjenester etter lov om folketrygd skal betale egenandel for hjelp hos lege eller fysioterapeut ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste, dersom det ikke i forskrifter etter folketrygdloven 5-4 og 5-8 er bestemt at det skal ytes stønad etter honorartakstene. Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd 1-3. Egenandelen skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske legeforening, respektive Norsk Fysioterapeutforbund, og folketrygdens refusjonssats». Fra ble diagnoselisten avviklet, automatisering av egenandelstak 2 ble innført og rammetilskuddet til kommunen ble redusert. Fastlønnstilskudd Per dags dato vil kommunen fortsatt få refusjon gjennom fastlønnstilskudd til fastlønnede fysioterapeuter. Fullt fastlønnstilskudd for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2016 utgjør kroner ,- pr årsverk. For å kunne kreve refusjon må administrative kommunale oppgaver ikke utgjøre mer enn 50 prosent av stillingen. Stillingen som fysioterapeut må være tillagt kurative oppgaver utenfor institusjon. Omfanget av kurative oppgaver bør være minst 5 timer per uke. Med institusjon menes her skolehelsetjenesten, helsestasjon og alders- og/eller sykehjem. Det er altså hjemmel for at kommuner kan kreve egenandeler hos fastlønte fysioterapeuter på lik linje med egenandelene som innkreves hos avtalefysioterapeuter, men det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om kommunen skal kreve egenandeler eller ikke. Det er i dag noen kommuner som bevisst lar være å kreve egenandeler. Folldal kommune har ikke delegert til rådmannen å fatte slike vedtak. Saken sendes derfor til kommunestyret til behandling. Vår ref. : 17/

3 Ordningen med frikort for egenandelstak 2 ble automatisert fra 1. januar I egenandelstak 2 inngår egenandeler for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut, både hos fysioterapeuter med driftstilskudd og fastlønnede fysioterapeuter i kommunene. Egenandelstak 2 er på 1990,- kroner i Egenandelstak 2 automatiseres og fysioterapeuter pålegges å rapportere innbetaling til Helfo (Private via Helsenett og kommunale via Altinn). Pasienter slipper å sende inn kvitteringer for betalte egenandeler, og frikortet blir sendt automatisk når taket er nådd. Noen pasienter var fritatt for å betale egenandel ved fysioterapi, jamfør diagnoselista i Forskrift om stønad til dekning at utgifter til fysioterapi mm. Det gjaldt ved behandling av barn under 12 år, ved behandling for sykdommer som framgikk i diagnoselisten som gir rett til dekning etter honorartakst, og ved behandling for yrkesskade. Fra ble diagnoselista avvikliet, og fritak for egenandeler gjaldt da kun for barn under 16 år og ved behandling for yrkesskade. Regjeringen begrunnet dette i at hver enkelt skal få et helsetilbud basert på deres situasjon og behov, og ikke et tilbud basert på en liste over diagnoser. Diagnoselisten har gitt rett til gratis fysioterapi for de med en bestemt diagnose, mens de med diagnoser som ikke står på listen må betale selv. Fibromyalgi, flere kreftdiagnoser og nakke- og ryggproblematikk, er f.eks blant sykdommene som ikke stod på listen. Denne listen erstattes nå med en ordning som skal gi en mer rettferdig fordeling av fellesskapets ressurser. Det innebærer at de som i dag har fått gratis fysioterapi, må betale en egenandel fra første behandling, slik som ellers er vanlig i helsetjenesten. Men pasientene med sykdommer som tidligere stod på diagnoselisten får i dag lavere utgifter da egenandelstaket er redusert med kr 680,- til kr 1990,-. Kommunene kan kreve egenandel når fastlønte fysioterapeuter gir individuell undersøkelse og behandling, behandling i grupper, herunder i basseng, og ved veiledet trening mellom behandlinger. Innkreving av egenandel forutsetter at fysioterapi gis som et spesifikt tiltak. Kommuner kan ikke kreve egenandel ved fysioterapi til beboere i syke- og aldershjem eller ved fysioterapi i helsestasjon. Videre kan det ikke kreves egenandel ved forebyggende tjenester eller ved utprøving og tilpasning av hjelpemidler. Disse tjenestene er ikke finansiert gjennom folketrygdloven 5-8 og kommunen har ikke hjemmel i folketrygdloven for innkreving av egenandel i disse tilfellene. Når fysioterapeut gir tjenester som del av et tverrfaglig team, må fysioterapi være definert som et eget tiltak dersom kommunen skal kunne kreve egenandel for dette. Det kan ikke kreves egenandel ved tverrfaglige møter, nødvendig samtale med pårørende eller veiledning og opplæring av pårørende og annet personell. «Frisklivssentraler kan ikke kreve egenbetaling for individuell helsesamtale, men kan ta en lav egenandel for temabaserte kurs og gruppeaktiviteter som ikke har til hensikt å behandle spesifikke diagnoser.» (Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler) Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om kommunen skal kreve egenandeler eller ikke. Avvikling av diagnoselista og reduksjon i rammebevilgningen gjør det imidlertid aktuelt for flere kommuner å kreve egenandeler for å dekke opp for tapte inntekter. Økonomisk vil innføring av egenandeler medføre en inntekt for pasientbetalinger på mellom kr ,- Vår ref. : 17/

4 ved kommunefysioterapeut i full stilling og med i snitt 3-4 kurative pasienter daglig. Når pasienten oppnår frikort, får kommunen fremdeles refundert utgiftene på pasientbehandlingene via Helfo. Kommunefysioterapi er pålagt å rapportere via et definert Excellskjema og kommunen sender via Altinn til Helfo. Kommunefysioterapeuten har journalprogrammet Infodoc Plenario som fra skal inneha muligheten for elektronisk innsending av pasientdata, og med fysioterapitakster etter gjeldende forskrift. I regionen her ser det ut til at det blir litt forskjellig praksis. Dovre og Rendalen har innført egenandeler nå som diagnoselistene ble borte. Alvdal har vedtatt å unngå egenbetaling med begrunnelse om at kurativt pasientomfang hos kommunefysioterapeuten er så lite ift administrativ ressurs som blir brukt på innkreving og rapportering. Samt at hovedvekten av disse pasientene går til privat institutt. Saksvurdering: Ved å innføre egenandeler hos kommunalt ansatt fysioterapeut vil man få en helt lik behandling av pasienter uavhengig av hvilken fysioterapeut man får behandling hos. Samt at kommunen får en inntjening som dekker opp for tapte statlige overføringer. Det er imidlertid enkelte pasientgrupper som det kan være gode grunner til å unnta fra kravet om egenbetaling av kommunens fysioterapeut, og det er pasienter under vedtak om hverdags- /hjemmerehabilitering i sitt hjem. Dette er et tverrfaglig samarbeidstiltak med kommunefysioterapeuten, hjemmetjenesten og ergoterapeuten, og med forebygging som øyemed slik at pasienten kan bo lengst mulig i sitt hjem.... Sett inn saksutredningen over denne linjen Rådmannens innstilling: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Komite 1 tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune innfører egenandel hos fastlønnet fysioterapeut fra Følgende pasientgrupper utover de som er sentralt bestemt unntas: Pasienter med vedtak om hverdags-/hjemmerehabilitering i sitt hjem. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen Arkivsak: 17/288 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG Vedlegg: Forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgtjenester i institusjon eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m. i Folldal kommune Vår ref. : 17/

5 Vedlegg til høringsdokumentet Melding om vedtak sendes til: Lovdata Saksopplysninger: Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L ( ) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Arbeidet med utforming av lokal forskrift har vært utfordrende. Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS. Forskriften er lokalt tilpasset av avdelingsleder institusjon, Aud Torhild Lohn og HRO leder, Else Laila Tuveng. I arbeidet med utformingen av kommunal forskrift er det vurdert om forskriften også bør omfatte mer enn kriterier for tildeling av plass i sykehjem og tilsvarende bolig, da det er en forholdsvis liten andel av de som mottar helse- og omsorgstjenester som får dette i institusjon eller i et bo- og tjenestetilbud som ligner til forveksling på institusjon. Med dette som utgangspunkt foreslår vi at forskriften også presiserer ansvars- og myndighetsforhold i forvaltning av helse og omsorgstjenesten, jf. forslag til tekst i 4. For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig, herunder de som får et nytt botilbud i tilsvarende bolig, med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. Dette vil bedre rettssikkerheten til pasienter eller brukere i institusjon betydelig sammenlignet med dagens praksis. I tråd med statlige føringer for når det kreves enkeltvedtak ved endring i tjenestetilbudet, legges det også opp til at saksbehandling ved flytting mellom avdelinger i institusjon skal skje etter forvaltningslovens bestemmelser. I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller tilsvarende bolig eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). De som har behov for et nytt bo- og tjenestetilbud i institusjon eller tilsvarende bolig umiddelbart, har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov for nytt botilbud, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har egnet, ledig Vår ref. : 17/

6 botilbud. Dersom det ikke finnes egnet, ledig botilbud i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt nytt botilbud. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for botilbudet som har blitt ledig få tilbud om det. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» («observasjonsliste»), siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal selvfølgelig ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt nytt botilbud, jf. 10 siste setning. Selv om lovgiver langt på vei likestiller institusjon med «tilsvarende bolig», er det rettslig sett stor forskjell på institusjon og bolig, blant annet hva angår klageordningene. Hvordan kommunen har tenkt å løse dette framgår i forslaget til 12; klage på tildeling av tilsvarende bolig foreslås behandlet av kommunen, på samme måte som klage på tildeling av alle andre kommunale boliger. Formannskapet behandlet saken om høring av forskriften den : Representanten Gro Eli Svendsen Slemmen (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Det settes ned mandat for komite 1, som bearbeider svarene, vurderer forskriftene og legger fram saken for kommunestyremøte til endelig behandling. Forskriften forankres i hele enheten, ved at aktuelle fagpersoner tas med i arbeidet. Det sikres at Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede får muligheten til å sende inn høringsinnspill. Slemmens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Forslag til forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgtjenester i institusjon eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m. i Folldal kommune legges ut på høring. Høringsfristen settes til 19. mai. Det settes ned mandat for komite 1, som bearbeider svarene, vurderer forskriftene og legger fram saken for kommunestyremøte til endelig behandling. Forskriften forankres i hele enheten, ved at aktuelle fagpersoner tas med i arbeidet. Det sikres at Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede får muligheten til å sende inn høringsinnspill. Det har blitt orientert om forskriften i HRO møtet HRO møtet er et partsammensatt møte mellom ledelse og tillitsvalgte i enheten. Enhetsleder og avdelingsleder for institusjon har deltatt på orienteringsmøte om saksbehandling og lovendring med fylkesmannen. Rådet for funksjonshemmede skulle ha behandlet saken i møte den 24. mai. Møtet ble avlyst da både leder og de andre brukerrepresentantene med vara meldte forfall. Eldrerådet behandler saken i møte den 30. mai. Deres uttalelse legges fram i komitemøte. Det har ikke kommet inn andre høringsuttalelser. Komite 1 sin innstilling overfor kommunestyret: Vår ref. : 17/

7 Forslag til forskrift med tilsvarende bolig FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. I FOLLDAL KOMMUNE Hjemmel: Fastsatt av Folldal kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Folldal kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Folldal kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tildeling av disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 a første ledd. Tildeling av disposisjonsrett til øvrige kommunale boliger er regulert i kommunestyrevedtak av. Tildeling av helse- og omsorgstjenester i privat bolig, herunder boliger som nevnt i første og annen setning, er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, b og d, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. også 3-6 og 3-8. Saksbehandlingen i alle tildelinger som er nevnt her skal følge forvaltningslovens regler. Vår ref. : 17/

8 3 Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon. Med langtidsopphold menes opphold på ubestemt tid. Med tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester menes bolig: a) der beboernes tjenestebehov vanligvis er så stort at det er sammenlignbart med tjenestebehovet som pasienter eller brukere i sykehjem har, b) der det er mulig å gi døgnkontinuerlige tjenester, c) der det er mulig å føre tilsyn med pasientene eller brukerne tilsvarende som i sykehjem, d) der det er mulig å motta tjenester fra helse- og omsorgspersonell med kompetanse tilsvarende som personellet vanligvis har i sykehjem, e) der muligheten for å tilkalle hjelp og responstida før personellet kan komme til boligen er tilsvarende som i sykehjem, og f) som kommunen tildeler disposisjonsrett til. Med vurderingsmomenter menes momenter som inngår i en skjønnsmessig helhetsvurdering av om en pasient eller bruker skal få tildelt et bo- og tjenestetilbud fra kommunen. Med vurderingsliste menes oversikt over personer som ikke fyller vilkåret for umiddelbart å få langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som anses å være best tjent med slikt opphold, og som skal vurderes ved ledighet. 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Folldal kommune, jf. lov 24. juni 2011 nr første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant for at de skal kunne flytte. Folldal kommune disponerer til enhver tid 14 plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem og 15 boliger der det kan gis et tjenestetilbud nesten tilsvarende det som gis i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene og boligene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem og tilsvarende boliger som kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem. I tillegg disponerer kommunen ulike typer korttidsplasser i sykehjem. Vår ref. : 17/

9 Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Folldal kommune ved saksbehandlere ved Enheten for helse, rehabilitering og omsorg, heretter benevnt som saksbehandler. Enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til bolig som nevnt i denne forskriften 3 tredje ledd fattes av Folldal kommune ved saksbehandler. Enkeltvedtak om tildeling av øvrige kommunale boliger fattes av Folldal kommune ved saksbehandler. Saksbehandler har gjennom enkeltvedtak om bo- og/eller tjenestetilbud instruksjonsmyndighet over tjenesteutførende organisasjonsledd, herunder sykehjem og hjemmetjenesten for tilsvarende bolig. Instruksjonsmyndigheten gjelder ikke døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e. Kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold 6 Momenter som skal inngå i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og mulighet til å få stå på vurderingsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og hva slags bo- og tjenestetilbud som i så fall blir tildelt, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a) hvilke typer helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, c) om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, d) pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, e) om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig, herunder korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, (hverdags)rehabiliteringstiltak, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler, tekniske løsninger og velferdsteknologi, frivillig bistand fra nærstående og avlastning, Vår ref. : 17/

10 f) om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, eventuelt om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, g) hensynet til andre personer, herunder om pasienten eller brukeren er til fare for andre, og h) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der pasienten eller brukeren bor. Dersom opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på vurderingsliste. For øvrig vil pasienter eller brukere som er best tjent med slikt bo- og tjenestetilbud, settes på vurderingsliste. De som står på vurderingslista vil bli vurdert ved ledighet, og den med størst behov tildeles plass først. For å få plass i spesialavdeling er det et vilkår at pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet. For å få plass i skjermet enhet for personer med demens, jf. forskrift 14. november 1988 nr. 932, sykehjemsforskriften, 2-1 bokstav e og 4-7, skal en demensdiagnose være stilt. 7 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: a) å gi pasienten eller brukeren den informasjon om kommunens tjenester og den veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling m.m., jf. denne forskriften 11 tredje ledd, b) å kartlegge pasienten eller brukerens ressurser og behov for helse- og omsorgstjenester, sosial kontakt og opplevd trygghet c) å få vurdert pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant, d) å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, og e) å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren kan la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt, og tilbud om å få disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på vurderingsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. Vår ref. : 17/

11 8 Momenter knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester skal anses som tilstrekkelig opplyst, må alle relevante forhold være utredet, herunder: a) opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b) opplysninger fra møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c) funn fra kommunens egen kartlegging, herunder IPLOS-kartlegging, og eventuelle resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d) opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen, private tilbydere av helse- og omsorgstjenester og/eller annet helsepersonell, herunder om diagnose, prognose, medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling og hjelpebehov, eller fra andre deler av den offentlige forvaltningen, og e) andre opplysninger. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I forbindelse med saksutredningen kan det fattes enkeltvedtak om korttidsopphold i sykehjem for vurdering av bistandsbehov. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i institusjon har rett til at enkeltvedtaket også omfatter de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Pasient eller bruker som får tildelt disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester har rett til enkeltvedtak om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis etter de reglene som er nevnt i denne forskriften 2 annet ledd. Det skal fattes nytt enkeltvedtak ved vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis i institusjon. Det skal videre fattes nytt enkeltvedtak ved flytting av pasient eller bruker mellom ulike institusjoner eller avdelinger. 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud. Pasienter eller brukere som etter en konkret og individuell vurdering i medhold av reglene i denne forskriften kapittel 2 er best tjent med langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, vil få enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste for ønsket botilbud, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. Vår ref. : 17/

12 Enhet for helse, rehabilitering og omsorg, ved saksbehandler, skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på vurderingslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig dersom det oppstår en situasjon der det haster for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt botilbud. Ut over hastesakene tildeles slike botilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det botilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et botilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på vurderingsliste, har på forespørsel rett til informasjon om hvor lenge det må antas at de må påregne å vente ved å henvende seg til Enhet for helse, rehabilitering og omsorg ved saksbehandler. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse 11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon. Betaling for tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester framgår av kontrakten som inngås om det aktuelle botilbudet og kommunens til enhver tid vedtatte betalingsregulativ. Det samme gjelder øvrige abonnementstjenester som kommunen yter i disse boligene. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i slikt botilbud følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta bo- og tjenestetilbud i sykehjem, bo- og tjenestetilbud i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem eller om å få stå på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Ved klage på enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester eller om å få stå på vurderingsliste til slik bolig, gjelder reglene om klage i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt. Vår ref. : 17/

13 Vår ref. : 17/