35/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I Øvre Eiker kommune var kravene i loven allerede etablert praksis. Personer som fyller kriteriene for langtidsopphold i institusjon eller tilsvarende får vedtak om tildeling av dette. Dersom kommunen ikke har ledig plass, registreres behovet og vedkommende får i mellomtiden forsvarlige tjenester i hjemmet eller korttidsplass ved Eikertun Helsehus. (Se; Prinsipper for helse- og omsorgstjenestene i Øvre Eiker kommune, PS 113/16 Kommunestyret ). Det fulgte også av lovendringene ( 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven) at kommunen fikk plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Fristen for iverksettelse av slik forskrift er 1. juli Kommunestyret vedtok sak 50/17 innføring av samboergaranti ved kommunens sykehjem. En slik garanti er innarbeidet i foreliggende forslag til forskrift. På bakgrunn av lov, forarbeidene til loven, nasjonale og lokale føringer redegjør administrasjonen i det videre for forslaget til lokal forskrift. Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr a første ledd, innebærer at kommunen skal tilby sykehjem eller tilsvarende dersom det etter en faglig vurdering er det eneste tilbudet som sikrer brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 3-2 a andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsoppholdet. Forskriften skal også omfatte de som er best tjent med langtidsopphold, men kommunen vurderer at det er forsvarlig å bo hjemme eller i korttidsavdeling i påvente av langtidsopphold. I tillegg skal forskriften regulere kommunens oppfølging av brukere registrert med behov for langtidsopphold. Forarbeidene til lovbestemmelsene finnes i Prop. 99 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. For å støtte kommunenes arbeid med forskrift, har kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen utarbeidet et grunnlagsmateriale i regi av en arbeidsgruppe. Øvre Eiker var representert i arbeidsgruppen ved leder av Tjenestetildeling og samordning Kjersti Eide. Administrasjonen har også gjennomgått utkast til forskrift fra Hallingdalskommunene, Kongsberg og Asker kommune, og har særlig vektlagt Askers arbeid. Det 1

2 er også sett hen til kriterier for tildeling som er utarbeidet i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, som pågår i noen kommuner i samarbeid med Helsedirektoratet. Et viktig grunnlag for administrasjonens arbeid med forskriften er også Øvre Eikers prinsipper for tildeling av helse- og omsorgstjenester og veileder for tildeling, vedtatt i kommunestyret (PS 113/16). Administrasjonen vil spesielt peke på betydningen av prinsippet om å tilby tjenester på laveste forsvarlige nivå i omsorgstrappen (BEON) og arbeidet for at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem. Forslag til forskrift samsvarer med dagens praksis i Øvre Eiker kommune. Forskriftens formål, virkeområde og definisjoner Formålet med forskriften - 1-1: I forslag til 1-1 er det lagt til grunn at forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Videre er det løftet frem hensynet til forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold, som det legges stor vekt på i forarbeidene til lovendringene. Hvem forskriften gjelder for - 1-2: I angivelsen av virkeområde i forskriftens 1-2 er det foreslått alle personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune. I tråd med departementets rundskriv I-43/99 - Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner ( flytterundskrivet ), er det ikke et krav for å falle inn under forskriften at en person som søker om helse- og omsorgstjenester oppholder seg i aktuell kommune på søknadstidspunktet. Søkere som bor utenfor kommunen, men som ønsker å flytte hit og derfor søker om nødvendige helse- og omsorgstjenester, skal vurderes på lik linje med personer som oppholder seg i kommunen. For øvrig er det en forutsetning at personen har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, andre ledd. Forskriftens definisjoner fremgår av 1-3: Hva menes med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester»? Ved definisjonen av begrepet «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» har forskriften lagt til grunn Prop. 99 L ( ) der det fremgår at utforming, tilsyn og tilkallingstid er sentrale momenter ved vurderingen av om boligen er å anse som tilsvarende. I forarbeidene er dette formulert slik: «boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.» Det er derfor lagt til grunn at det skal ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. For at boligen skal anses som tilsvarende skal det være ordning for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege slik det er krav om på sykehjem, jf. forskrift for sykehjem mv. 3-2 bokstav b). Kravet til responstid er i forslaget definert til å være kort og skal ivareta beboernes behov for trygghet. Forskriften er imidlertid ikke ment å skulle omfatte alle kommunenes omsorgsboliger, men kun rette seg mot de pasient- og brukergruppene som har samme behov for heldøgns tjenester som ytes på sykehjem. Ikke alle pasienter kan motta tjenester i omsorgsbolig, det gjelder særlig personer som har vedtak om tilbakehold i institusjon, etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. At enkelte pasienter 2

3 må gis tjenester på sykehjem er imidlertid ikke til hinder for at de omsorgsboligene som faller inn under definisjonen anses som tilsvarende. Det er i forskriften ikke opplistet hvilke omsorgsboliger som faller inn under definisjonen. Grunnen er at det ikke er ønskelig å endre forskriften ved eventuelle endringer i kommunens tjenestetilbud eller organisering. Per i dag faller Grevlingstien 1 (bofellesskap for personer med demens) under definisjonen. Hva menes med «yngre personer»? «Yngre personer» skal etter forskriften forstås som personer under 65 år. Aldersgrensen 65 år som er lagt til grunn ved definisjonen av «yngre demente» i demensretningslinjen som er under utarbeiding i Helsedirektoratet. Yngre personer som vurderes å fylle vilkårene for sykehjemsplass, og som ønsker et slikt tilbud skal få slik plass uavhengig av definisjonen. Kriteriene er utformet slik at det stilles krav om å forsøke å finne andre løsninger først. Forskriftens 2-1 tredje ledd lyder: «Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende).» (Vår understrekning) Hva menes med «langtidsopphold»? Det fremgår av forarbeidene 1 at «langtidsopphold» skal forstås som «opphold uten sluttdato, dvs. tidsubegrenset opphold». Det er derfor verdt å merke seg at definisjonen her ikke er den samme som definisjonen av langtidsopphold etter forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr Kriteriene gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, er begrunnet i andre hensyn enn egenandelsforskriftens regulering av betalingen for oppholdet. I egenandelsforskriften defineres langtidsopphold som tidsubegrenset, eller mer enn 60 døgn pr. kalenderår. Definisjonen etter forarbeidene innebærer i motsetning til egenandelsforskriften, at personer som i løpet av ett kalenderår har behov for flere korttidsopphold som til sammen utgjør mer enn 60 dager ikke nødvendigvis har krav på langtidsopphold. Det avgjørende i slike tilfeller blir om pasient/bruker har behov for et «tidsubegrenset» opphold. Når begrepet «langtidsopphold i sykehjem» er benyttet, tilsvarer det «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Begrepet omfatter både tidsaspektet i langtidsopphold i betydning «tidsubegrenset» og tjenestested «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Definisjon av «langtidsopphold» lyder som følgende i vårt forslag til forskrift 1-3 b: «Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.» Tildelingskriterier I forslaget til forskrift er kriteriene systematisert i to ulike bestemmelser. I forskriftens 2-1 er kriteriene som retter seg mot vurdering av om hvorvidt pasient/bruker skal få tilbud om langtidsopphold. Mens forskriftens 2-2 inneholder kriteriene som knytter seg til arbeidsprosessen forut for vurderingen. Hvem har krav på langtidsopphold? - 2.1: Pasient/bruker har rett til langtidsopphold i sykehjem dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester. Kriteriene for tildeling viser til kommunens vurdering av søkers nødvendige behov for slikt opphold. Kriteriene skiller mellom to ulike grupper med søkere. Den første er personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og 1 Prop. 99 L ( ) Pkt s. 27 3

4 omsorg i eget hjem. Slike søkere skal innvilges langtidsopphold på sykehjem eller i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester fortløpende, og vedtaket skal effektueres så raskt som mulig. Kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger beror på en helhetsvurdering der en rekke momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker, b. type, omfang og varighet av behov for helse- og omsorgstjenester, c. behov gjennom døgnet, d. kognitiv svikt e. evne til selv å tilkalle hjelp, f. risiko for å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, i. bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten/brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt, k. fare for andre eller fare for materielle skader, Videre følger det av forskriftens 2-1 annet ledd at søkere som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom, og derfor vil være best tjent med langtidsopphold, men som kan forsvarlig ivaretas med tjenester i eget hjem kan registreres med behov for langtidsplass i påvente av ledig plass i kommunens helse- og omsorgstjeneste eller kjøp av egnet tilbud fra annen tilbyder. Det forutsettes at disse pasientene/brukerne gis tilbud om langtidsopphold i sykehjem og at det settes en tidsfrist for iverksetting, jf. forskriftens 3-4. Informasjon som må foreligge før det fattes vedtak om langtidsopphold Kriteriene forutsetter at det skal innhentes informasjon før vedtak om langtidsopphold fattes. I 2-2 er disse kriteriene sammenfattet. Bestemmelsen innebærer at det må innhentes, opplysninger fra pasient/bruker, fra pårørende og eventuelt verge med mandat på det personlige området, dokumentert vurdering inkludert oppdatert funksjonsvurdering ved bruk av IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), fra aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse og omsorgstjenester, samt medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten. Videre skal det forut for tildelingen vurderes eller forsøkes andre relevante tiltak som tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, herunder velferdsteknologi, i tråd med prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). For søkere der det er mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal det søkes å utrede demensproblematikk før langtidsopphold i sykehjem tilbys. Samboergaranti - 2-3: Øvre Eiker kommune innfører samboergaranti ved kommunens sykehjem. Noen problemstillinger reiser seg knyttet til den praktiske gjennomføringen av samboergarantien. Administrasjonen foreslår følgende måte å gjennomføre dette på: 1. Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold på sykehjem vil være egen part i saken. Det stilles krav om at personen har egne behov for helse- og omsorgstjenester for å innfri samboergarantien. 2. Som hovedregel skal paragrafene som omhandler langtidsopphold i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, legges til grunn for beregning av vederlag for oppholdet for begge de samboende, selv om den ene evt. ikke har krav på langtidsplass. Dersom oppholdet blir kort (under 60 døgn) benyttes betaling som for korttidsopphold. 4

5 3. Ved tildeling av plass for samboer, skal det tas hensyn til at de fysiske forholdene ikke hindrer at pleieoppgaver kan gjennomføres forsvarlig. Ingen beboere skal ufrivillig måtte bytte rom for å innfri garantien. 4. I forbindelse med søknad om å bo sammen på institusjon, skal kommunen sørge for at de samboende får god informasjon om tilbudet. 5. Dersom den som har krav på sykehjemsplass faller fra og gjenlevende samboer fremdeles ikke har krav på slik plass, skal vedkommende som hovedregel flytte tilbake til sitt opprinnelige hjem eller annen bolig. Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune revideres med disse punktene. Registrerte behov og enkeltvedtak Kravene til føring av oversiktsliste følger av forskriftens 3-1. Pasienter som vurderes til ikke å ha umiddelbart behov, men som ut fra en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering i kommunen vil være best tjent med langtidsopphold og som i mellomtiden kan ivaretas med tjenester i eget hjem eller på korttidsopphold får enkeltvedtak på sykehjem og registreres med dette behovet på egen liste. Dette i påvente av tilgjengelig sykehjemsplass. Hvem skal prioriteres fra listen over registrerte behov? Søkere som står på listen og som ikke lengre forsvarlig kan ivaretas i hjemmet skal tas ut av listen og gis tjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasienten som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester skal prioriteres først. Lovteksten i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, bestemmer at det skal gjøres en «helse- og omsorgsfaglig» vurdering av behovet. Forskriftens 3-3 inneholder momenter som det bør legges vekt på i vurderingen. I bestemmelsens andre ledd er det særlig løftet frem søkere som har behov for omsorg ved livets slutt, og søkere med kognitiv svikt som tilsier at de har et større behov for langtidsopphold enn andre på listen. Det er videre presisert i andre ledd at det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. I bestemmelsens tredje ledd forslås det at momentlisten i 2-1 skal legges til grunn. Frist for iverksetting av langtidsopphold i sykehjem for de med registrerte behov Ved vedtak om langtidsopphold skal det settes en tidsfrist for iverksetting. Ikraftredelse Det er forutsatt fra statlige myndigheter at den lokale forskrift skal tre i kraft 1. juli Forskriftens 4-1 har lagt til grunn denne datoen, forutsatt at forskriften er vedtatt av kommunestyret. Høringsprosess: En lokal forskrift skal i henhold til forvaltningslovens kap. VII på høring før den kan endelig vedtas. Forvaltningsloven angir ikke lengden på en høringsprosess. I henhold til fvl 37 skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrift blir utferdiget. Administrasjonen har sett hen til Statens utredningsforskrift som angir 6 uker som et minimum av tid for høring. Av hensyn til dato for ikrafttredelse av forskrift, foreslås derfor følgende prosess (se også administrasjonens svar i sak 50/17 kommunestyret ): 26. april forslag til forskrift behandles i formannskap/fagkomite april, under forutsetning av formannskapets tilslutning, legges forskriften ut på kommunens hjemmeside og sendes aktuelle instanser for høringsuttalelse. 5

6 21. juni, høringsinnspill presenteres i egen sak og endelig forskrift vedtas direkte i kommunestyret, uten forutgående behandling i formannskap/fagkomite 4. Lokal forskrift trer i kraft 1. juli 2017, i henhold til frist for iverksettelse av helse- og omsorgstjenesteloven 3 a andre ledd. Aktuelle høringsinstanser er blant annet; Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, Fylkesmannen i Buskerud og flere lokale frivillige organisasjoner. I tillegg legges det ut artikkel på kommunens hjemmeside og Facebook der alle som ønsker det får anledning til å sende innspill. Økonomiske vurderinger Langtidsplass i institusjon eller tilsvarende er det øverste trinnet i omsorgstrappen. Personer som har behov for en langtidsplass har store og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette betyr også at kostnadene ved en langtidsplass er meget høye, både for den enkelte beboer i egenandel og for kommunen. I snitt koster en langtidsplass kommunen netto ca. 1 mill. kr. per år. Antall av de eldste eldre vil øke i årene som kommer og det er disse som oftest har behov for sykehjemsplass. En prognose utarbeidet av Norconsult med basis i tall fra SSB, anslår at i 2025 vil antall personer 80 år og eldre i Øvre Eiker ha økt med i underkant av 200 fra Kommunens strategi for omstilling av helse- og omsorg med vekt på hjemmetjenester, hverdagsmestring, rehabilitering, velferdsteknologi, dagtilbud og Trivselssenter, er svært viktig for å bidra til at personer kan klare seg i eget hjem lengst mulig på tross av omfattende behov for tjenester. Det er også viktig at innbyggernes forventninger mot hva som er faglig riktig og økonomisk forsvarlig blir løftet opp og diskutert. Rådmannen mener det må settes stort trykk på dette arbeidet i årene som kommer og vil blant annet legge frem en sak for politikerne der forslag til hva kommunen bør kunne forvente av tjenestemottakerne behandles. Rådmannen vil understreke at forskriften som her legges frem ikke innebærer endring av praksis i vår kommune. Den innebærer en tydelighet i at i spesielle tilfeller kan en person ha rettighet til langtidsplass, samt at tildeling av slik plass skal skje på bakgrunn av kommunens faglige vurdering opp mot kriteriene som er listet opp. Forskriften samsvarer med dagens praksis og terskelen for tildeling vil ikke bli hverken lavere eller høyere ved innføring. Rådmannen håper imidlertid at forskriften vil bidra til at praksisen blir tydeligere for innbyggerne. Forslag til forskriftstekst: Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune. Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune er gitt med hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr a annet ledd. Forskriften er gitt av Øvre Eiker kommunestyre i vedtak av xx.xx.xxxx, og kunngjort i Norsk Lovtidend den xx.xx.xxxx. Kapittel 1 Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester samt gi innbyggerne forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold. 1-2 Virkeområde 6

7 Forskriften gjelder personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, 2-1 a annet ledd, og helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c) og 3-2 a første ledd. 1-3 Definisjoner: I forskriften her menes med: a) tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. c) yngre personer: Personer under 65 år. Kapittel 2 Tildelingskriterier 2-1 Tildelingskriterier Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Målgruppe for denne forskrift er personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap, eller som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og hva slags bo- og tjenestetilbud som i så fall blir tildelt, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker b. hvilken type helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, c. om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, d. om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, e. pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, f. om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a c, (hverdags)rehabiliteringstiltak, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi, i. i hvilken grad pasienten eller brukeren mottar frivillig bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten eller brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert, og 7

8 k. om pasienten eller brukeren er til fare for andre eller det er fare for materielle skader, 2-2 Vurdering av behovet for langtidsopphold Før tildeling av langtidsopphold eller enkeltvedtak om plass, skal som hovedregel følgende dokumentasjon ligge til grunn: Kartleggingsskjema (PROFIL) IPLOS - registrering utarbeidet i samarbeid med søker/den omsorgstrengende og/ eller dennes hjelpeverge eller fullmektig Relevante medisinske opplysninger fra fastlege og evt dokumentasjon fra annen sakkyndig instans skal som hovedregel foreligge Saksutredning 2-3 Samboergaranti Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold i sykehjem etter denne forskrift, vil være egen part i saken. Behov for helse og omsorgstjenester er en forutsetning, men også fysiske forhold vil kunne påvirke mulighetene for gjennomføring. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester legges til grunn for det økonomiske. Kommunens administrasjon kan utarbeide praksis for gjennomføring av samboergarantien Kapittel 3 Vedtak og registrerte behov 3-1 Registrerte behov Kommunen skal ha en liste over registrerte behov som oppdateres kontinuerlig med oversikt over søkere som er vurdert til å være best tjent med langtidsopphold, men som i påvente av plass kan ivaretas forsvarlig i eget hjem eller på korttidsplass. 3-2 Vedtak Pasient/bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Personer som blir vurdert å være best tjent med langtidsopphold, men som kan ivaretas forsvarlig i eget hjem inntil slik plass kan tilbys, skal få vedtak om langtidsopphold. Nødvendige helse- og omsorgstjenester tildeles i påvente av ledig plass. 3-3 Prioritering av personer med registrert behov Ved ledig kapasitet skal personen som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester prioriteres først. I vurderingen bør det legges særskilt vekt på om personen har behov for omsorg ved livets slutt, kognitiv svikt eller andre særskilte behov som tilsier at behovet for langtidsopphold er større enn andre på listen. Det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. Videre skal det i prioriteringsvurderingen legges vekt på momentene opplistet i Frist for iverksetting for de med registrerte behov Der hvor personer som er registrert med behov for sykehjem eller tilsvarende har fått enkeltvedtak, skal det i vedtaket settes en tidsfrist for iverksetting. Kapittel 4 Iverksettelse 4-1 Iverksettelse 8

9 Forskriften trer i kraft 1. juli 2017, etter vedtak i kommunestyret i Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune, sendes på høring i perioden Ny sak med vurdering av innspill fra høringen og forslag til endelig utforming av lokal forskrift, legges frem for kommunestyret 21.juni Endelig forskrift planlegges iverksatt fra I kommunens Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester, innarbeides praksis for gjennomføring av samboergaranti ved Øvre Eiker kommunes sykehjem og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Begrunnelse 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven, pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er et mål i Øvre Eiker kommune at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. 9