ELIN-k-forprosjekt Utvikling av sykepleiefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene forprosjektrapport
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Resultater fra forprosjektet... 4 3.0 Prosjektets bakgrunn... 4 4.0 Ansvar og finansiering... 5 5.0 Forprosjektets mål og gjennomføring... 5 5.1 Avklare og avgrense oppgaven... 6 5.2 Avklare prosjektmetodikk... 6 5.3 Avklare prosjektorganisering... 6 5.4 Samordning mot fyrtårnsprosjektene og andre aktiviteter... 7 5.5 Budsjett, finansieringsplan og regnskap... 8 5.6 Informasjon og forankring... 8 5.7 Anbefalinger til De gode meldinger og kravspesifikasjoner... 8 5.8 Planlegge og utarbeide forslag til hovedprosjekt... 8 5.9 Informasjonsstrategi... 10 5.10 Utarbeiding av avtalemaler og inngåelse av avtaler... 10 6.0 Vurdering... 10 7.0 Videreføring... 12 Vedlegg 1 Tiltaksplan for informasjonsspredning... 13 2
1.0 Innledning Denne rapporten er et kort sammendrag av forprosjektet og må ses på som en del av en større rapport som skal foreligge ved ELIN-k-prosjektets avslutning. Rapporten inneholder beskrivelser av oppnådde resultater, prosjektgjennomføring, vurdering av prosjektet samt informasjonsplan. Dette er ikke en evalueringsrapport, men en beskrivelse av gjennomføringen av forprosjektet samt en vurdering av områder det bør settes fokus på i det videre arbeidet. 3
2.0 Resultater fra forprosjektet ELIN-k-prosjektet har utarbeidet anbefalinger til de gode samhandlingsmeldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastleger, sykehus og legevakter. ELIN-k-prosjektet har med bistand av KITH utarbeidet følgende kravspesifikasjoner; Funksjonskrav i ELIN-k-prosjektet - Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder Funksjonskrav i ELIN-k-prosjektet - Del 2 Funksjonskrav for pleie- og omsorgssystemer Funksjonskrav i ELIN-k-prosjektet - Del 3 Funksjonskrav for fastlegesystemer Funksjonskrav i ELIN-k-prosjektet - Del 4 Funksjonskrav for spesialisthelsesystemer Funksjonskrav i ELIN-k-prosjektet - Del 5 Funksjonskrav for legevaktsystemer På bakgrunn av disse har KITH revidert Standard for elektronisk kommunikasjon med pleieog omsorgtjenesten (KITH 05/06), samt at det er tatt høyde for behov fra ELIN-k-prosjektet i Standard for dialogmelding (KITH 03/06). ELIN-k-prosjektet har inngått avtaler med leverandører for utvikling av løsninger mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. ELIN-k-prosjektet har inngått samarbeidsavtaler med piloter, herunder 6 kommuner og 11 fastlegekontor, og 5 leverandører. ELIN-k-prosjektet har inngått intensjonsavtaler med leverandører for elektronisk pasientjournal til sykehus for utvikling av løsninger elektronisk samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten og sykehus. 3.0 Prosjektets bakgrunn For å understøtte den nasjonale strategien for IKT i helsesektoren, S@mspill 2007, tok Norsk Sykepleierforbund initiativ til å opprette ELIN-k-prosjektet (elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgssektoren 1 i kommunene). Prosjektet bygger på erfaringene til Den norske lægeforenings ELIN-prosjekt. Dette har vist seg å være en meget vellykket satsning for å nå fram til gode IKT-løsninger som skal bidra til mange-tilmange kommunikasjon. ELIN-k-prosjektet har hatt som mål å gjennomføre samme type prosjekt mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene, for å bidra til mer og bedre samhandling som igjen skal sikre pasientene helhetlige forløp i helse- og omsorgskjeden, samt sikre rett informasjon til rett tid og til rett person slik at forsvarlig helsehjelp kan utøves. Sykepleiere har gjennom sin koordinerende rolle i helsetjenesten stor kommunikasjon med andre, både med personer innen sin egen faggruppe og andre helsefaggrupper. ELINprosjektet (T. Christensen - Dnlf, 2003), estimerer at allmennlegene bruker ca. 25 %, eller 800 årsverk, av sin tid til slik samhandling. Det antydes også i forprosjektrapporten til ELINprosjektet at annet helsepersonell bruker enda mer av sin tid til dette. Slike målinger er ikke gjennomført for sykepleiere, men det er grunn til å tro at tidsbruken er svært stor. All 1 Med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene menes i denne sammenheng hjemmesykepleie og institusjoner. 4
kommunikasjon har hittil vært papirbasert eller ved bruk av telefon. Innholdet i informasjonen har ikke vært standardisert. Det finnes et uttall av ulike overføringsrapporter, og det har vært opp til det enkelte sykehus eller den enkelte kommune å bestemme innholdet i disse. Det har heller ikke vært tilstrekkelig fokus på hvilken informasjon mottakeren trenger for å utføre forsvarlig helsehjelp. Elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og fastlegene har hittil ikke eksistert med unntak av Stavanger kommune, og Ses@mprosjektet i Tromsø kommune som har vært gjennomført i regi av NST. Kompetansesenter for IT i helse- og sosialtjenesten (KITH) har tidligere utviklet maler for Den gode epikrise og Den gode henvisning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Disse malene gir en anbefaling på hvilket medisinskfaglig innhold og struktur som skal inngå i elektroniske epikriser og henvisninger. Slike anbefalinger for sykepleiefaglig og annet helsefaglig innhold og struktur i elektroniske meldinger finnes ikke. Det var derfor naturlig for Norsk Sykepleierforbund å initiere et prosjekt for å standardisere elektronisk samhandling mellom den kommunale pleie- og omsorgssektoren og dens samarbeidspartnere. 4.0 Ansvar og finansiering Prosjektansvarlige er Norsk Sykepleierforbund og KS. Forprosjektet er finansiert med midler fra Sosial- og helsedirektoratet, Innovasjon Norge, KS og Norsk Sykepleierforbund. I det videre arbeidet vil leverandører og utprøvingsaktører bidra med betydelig egeninnsats. 5.0 Forprosjektets mål og gjennomføring Hovedmålet for forprosjektet var å kartlegge, beskrive og koordinere de sykepleiefaglige krav til elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene, både når det gjelder sykepleiefaglig innhold og struktur, samt brukervennlighet og funksjonelle krav. Det ble utarbeidet to delmål; 1. Utarbeide flere typer de gode -meldinger mht. sykepleiefaglig innhold og struktur. 2. Utarbeide kravspesifikasjoner for funksjonalitet, presentasjon og brukervennlighet i IKT-løsningene. Det ble på bakgrunn av disse målene laget en fremdriftsplan der oppgavene ble operasjonalisert; 1. Avklare og avgrense oppgaven 2. Avklare prosjektmetodikk 3. Avklare prosjektorganisasjon, aktører og bemanning 4. Samordning mot fyrtårnsprosjektene og andre aktiviteter 5. Budsjett- og finansieringsplan forprosjekt 6. Informere om og forankre prosjektet hos aktørene 7. De gode meldinger sykepleiefag. innhold/struktur 8. Ivareta høringsprosesser, justere meldingene 9. Kravspesifikasjon/funksjonalitet/presentasjon/brukervennlighet 10. Ivareta høringsprosesser, justere kravspesifikasjonene 11. Planlegge og utarbeide forslag til hovedprosjekt 12. Budsjett og finansieringsplan hovedprosjekt 13. Utforme informasjonsstrategi 14. Ferdigstille forprosjektrapport 5
I tillegg til dette ble noen oppgaver flyttet fra hovedprosjektet til forprosjektet. Det gjelder utarbeiding av avtalemaler og avtaleinngåelse for utvikling og utprøving av løsningene. I det følgende vil de ovenstående punktene bli kommentert. 5.1 Avklare og avgrense oppgaven Det ble tidlig klart at prosjektet måtte begrense seg i forhold til hva som skulle gjøres. Det har fra mange hold vært uttrykt ønske om at prosjektet skulle dekke alle behov for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenesten. Dette dreier seg om elektronisk samhandling med fastleger, sykehus, laboratorier, hjelpemiddelsentral, apotek, sosialtjeneste m.v., men på grunn av omfanget og den økonomiske situasjonen ble prosjektet begrenset til samhandling med fastleger, sykehus og legevakter, da dette er aktører pleie- og omsorgstjenesten samhandler hyppigst med og som bidrar inn i de samhandlingsforløp som er mest informasjonssensitiv. Det er fortsatt ikke endelig avklart om prosjektet skal utvikle løsninger for samhandling med legevakt. Dette har sammenheng med omfang og økonomi, samt at behovet for og hvordan eventuelle løsninger skal være, må vurderes grundig. 5.2 Avklare prosjektmetodikk ELIN-k-forprosjekt har benyttet en tilpasset ELIN-prosjektmetodikk som igjen bygger på BIT-prosjektmetodikken 2 som er utviklet av Innovasjon Norge. Denne metodikken sikrer en sterk brukerstyring og bidrar til samarbeid om utvikling av løsningene mellom helsearbeidere og leverandører. Den tilpassede prosjektmetodikken består av følgende; 1. Forprosjekt, kartlegging av leverandører, funksjonskrav spesifikasjon og valg av leverandører 2. Hovedprosjekt, utvikling, testing, utprøving og drift 5.3 Avklare prosjektorganisering Det ble etablert en prosjektorganisasjon bestående av en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe og et redaksjonsutvalg. Styringsgruppen bestod av følgende representanter; Kristin Bang, NSF, leder Svein Erik Wilthil, KS, nestleder Ellen Strålberg, Sosial- og helsedirektoratet, Anders Grimsmo, Nasjonal IKT, Anne Helene Frostestad, Stavanger kommune, Einar Bråten, Den Norske Lægeforening John Tolleskoven, Innovasjon Norge 2 Hele BIT-prosjektmetodikken består av fem faser; Startprosjekt, kartlegging av leverandører og funksjonskrav spesifikasjon Forprosjekt med bla valg av leverandører Hovedprosjekt, utvikling, drifting og pilotimplementering Videreutviklings- og effektiv anvendelsesprosjekter Spredning av bransjeløsninger, med blant annet støtte til implementering i den enkelte bedrift 6
Gruppen har hatt fire møter der problemstillinger rundt prosjektgjennomføringen har blitt drøftet og tatt stilling til. Referansegruppen har bestått av; Tom Christensen, prosjektleder ELIN-prosjektet Ragnhild Hellesø, UIO, NTNU/NSEP Sidsel Sunde-Tveit, Bergen kommune Egil Rasmussen, Stavanger kommune. Referansegruppen har blitt rådspurt underveis ved behov. Prosjektgruppen har bestått av ti representanter; fem sykepleiere fra pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, tre sykepleiere fra sykehus og to fastleger. Gruppen har hatt seks møter. I tillegg har en del kommunikasjon foregått elektronisk. Disse har vært med; Sissel Skarsgaard, Stavanger kommune Tor Erling Evjen, Trondheim kommune Elin Albrigtsen, Tromsø kommune Ove Nordstokke, Stavanger universitetssykehus Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital Harald Igesund, Universitetssykehuset i Nord-Norge Berit Hellebø, Bergen kommune Heidi Snoen Glomsås, Nes kommune i Akershus Regin Hjertholm, fastlege Eidsvåg legekontor Odd Lauvskar, fastlege Flaktveit legesenter Redaksjonsutvalget har bestått av personer med teknisk kompetanse, forskningskompetanse, juridisk kompetanse og praktisk kompetanse. Redaksjonsutvalget har kvalitetssikret det arbeidet prosjektgruppen hadde kommet fram til. Gruppen har hatt to møter. Følgende personer har vært med: Sissel Skarsgaard, Stavanger kommune Ove Nordstokke, Stavanger universitetssykehus Ivar Halvorsen, Den Norske Lægeforening Ragnhild Hellesø, NSF, UIO Annebeth Askevold, KITH Magnus Alsaker, KITH I tillegg har prosjektet samarbeidet tett med NST ved Heidi Jacobsen, Ellen Christiansen og Tove Normann som har bistått med planlegging av hovedprosjekt og utarbeiding av avtaler. Prosjektleder har vært Merete Lyngstad 5.4 Samordning mot fyrtårnsprosjektene og andre aktiviteter Alle fyrtårnsprosjektene under Kommuneprogrammet til S@mspillstrategien som har tilgrensende oppgaver til ELIN-k er invitert inn som piloter i utprøvingsdelen av 7
hovedprosjektets Fase 1. Disse kommunene er Tromsø, Trondheim, Stavanger og Sandefjord. I tillegg er Arendal og Bergen kommune invitert med da disse kommunene jobber aktivt med å komme videre med elektronisk informasjonsutveksling. ELIN-k-prosjektet har også deltatt på prosjektledersamlingene for fyrtårnsprosjektene i 2006. Det har vært et spesielt behov for å samordne ELIN-k-prosjektet med ELIN-prosjektet, Fyrtårn Trondheim og eresept-prosjektet, for å forhindre at man kommer i konflikt med hverandres krav knyttet til legemiddelhåndtering. Konklusjonen er at eresept-prosjektet og Fyrtårn Trondheim skal føre an i forhold til denne delen, mens ELIN-k-prosjektet håndterer Dialogmeldingen. 5.5 Budsjett, finansieringsplan og regnskap Budsjett og finansieringsplan ble laget i forbindelse med søknad om penger til forprosjektet og før styringsgruppen ble nedsatt. Forprosjektet har hatt et budsjett på 1,5 mill. kr. Budsjettet ble overskredet med i overkant av 280 000 kr. Disse midlene er NSFs egne midler. Dette er gjort i overensstemmelse med NSF, og i tråd med vedtak i styringsgruppen om at flere oppgaver fra hovedprosjektet skulle overføres til forprosjektet. 5.6 Informasjon og forankring Det har vært lagt ned mye tid og arbeid i å informere om prosjektet for å skape forankring hos viktige aktører som Sosial- og helsedirektoratet, KS, kommuner, sykehus og fastleger. Prosjektet er forankret i følgende strategier; S@mspill 2007 som er myndighetenes strategi for IKT i helse- og sosialtjenesten KS IKT-strategier; ekommune 2009 og Strategi og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene Nasjonal IKT strategi NSFs strategi for IKT i sykepleie- og helsetjenesten 2005 2007 Sykepleiernes bidrag til S@mspill gjennom e-samarbeid 5.7 Anbefalinger til De gode meldinger og kravspesifikasjoner Prosjektet har utarbeidet anbefalinger til De gode meldinger. Disse består av flere informasjonsmodeller med detaljert innhold. På bakgrunn av dette er fem kravspesifikasjoner til ulike leverandørgrupper utarbeidet i samarbeid med KITH. Alle dokumentene har vært til bred høring, og kravspesifikasjonene er justert i forhold til høringssvarene. Det kom innspill fra myndigheter, kommuner, sykehus og fagorganisasjoner. Kravspesifikasjonene har dannet grunnlag for revisjon av Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten samt bidratt til utvikling av Standard for dialogmelding. 5.8 Planlegge og utarbeide forslag til hovedprosjekt Prosjektdirektiv for hovedprosjektet ble vedtatt i mai 2006. Prosjektdirektivet detaljerer oppgaver og videre fremdrift i prosjektet, og har i tillegg dannet grunnlag for finansiering av Fase 1 i hovedprosjektet. Full finansiering for Fase 1 i hovedprosjektet forelå i juni 2006. Hovedprosjektet er delt opp i tre faser; 8
Fase 1 omhandler utvikling av løsninger og pilotutprøving mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Fase 2 omhandler utvikling av løsninger og pilotutprøving mellom pleie- og omsorgstjenesten og sykehus. Fase 3 omhandler utvikling av løsninger og pilotutprøving mellom pleie- og omsorgstjenesten og legevakter (fase 2 og 3 går parallelt). Følgende meldingsstandarder skal implementeres med tilhørende funksjonalitet; Standard for kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten Standard for hodemelding Standard for applikasjonskvittering Standard for dialogmelding Det ble kartlagt 17 leverandører som kunne være aktuelle for hovedprosjektet. Dette dreide seg om leverandører av elektronisk pasientjournal til pleie- og omsorgssektoren, spesialisthelsetjenesten og fastleger, samt kommunikasjonsleverandører. Alle leverandørene ble invitert til å søke om å være med i prosjektet. Følgende leverandører deltar i hovedprosjektet; Acos AS Dips AS Infodoc AS Profdoc AS TietoEnator AS Siemens AS VismaUnique AS Ingen kommunikasjonsleverandører deltar, men avtalene som er inngått med leverandørene over forutsetter at det leveres komplette løsninger som kan sende og motta informasjon elektronisk. Følgende piloter deltar i Fase 1 i prosjektet; Stavanger kommune Trondheim kommune Sandefjord kommune Tromsø kommune Bergen kommune Arendal kommune Eidsvåg legesenter - Bergen Flaktveit legesenter- Bergen Legene Sentrum Vest - Sandefjord Solvang Legesenter - Sandefjord Kroken legekontor - Tromsø Kvaløysletta legekontor - Tromsø Legesenteret Mariero - Stavanger 9
Hinna legekontor - Stavanger Legegruppen Grandgården - Arendal Tromøy legesenter Arendal Midtbyen legesenter - Trondheim I Fase 2 i hovedprosjektet vil sykehus bli invitert med. 5.8.1 Spesielt om Fase 1 Det har vært nødvendig å dele opp Fase 1 slik at leverandørene har to leveringstidspunkter. Første leveranse er primo september 2007 og andre leveranse er primo februar 2008. Bakgrunnen for dette er stort press på leverandørene fra mange prosjekter med hensyn til utvikling. 5.9 Informasjonsstrategi For at flest mulig kommuner, sykehus og fastleger skal anskaffe og ta i bruk ELIN-kløsningene, er det viktig at disse aktørene kjenner til prosjektet og dets resultater. Prosjektet har ulike målgrupper. Dette er beslutningstakere, ledere i helsetjenesten, helsepersonell og leverandører. Det har derfor vært nødvendig å utvikle en tiltaksplan som foreløpig inneholder 34 gjennomførte og/eller planlagte tiltak for å sikre at informasjon om prosjektet når fram. Disse omhandler presentasjoner på konferanser og seminarer, websider, informasjonsbrosjyre, nyhetsbrev, arrangere konferanse m.v. (Se vedlegg.) 5.10 Utarbeiding av avtalemaler og inngåelse av avtaler Utarbeiding av avtalemaler og inngåelse av avtaler ble flyttet fra hovedprosjektet til forprosjektet. Det ble tatt utgangspunkt i maler fra Innovasjon Norge og ELIN-prosjektet. Dette arbeidet har tatt betydelig tid da det er komplekse avtaleforhold som skal inngås. Avtaleverket består av intensjonsavtaler, fellesavtale og utviklingsavtale. I Fase 1 i hovedprosjektet er det inngått en Fellesavtale med 23 aktører. I tillegg er det inngått utviklingsavtaler med hver av de 5 leverandørene som skal delta i denne delen av prosjektet. Disse er Acos AS, Infodoc AS, Profdoc AS, TietoEnator AS og VismaUnique AS. Det ble også inngått intensjonsavtaler med DIPS AS, TietoEnator AS og Siemens AS i forbindelse med Fase 2 i hovedprosjektet. Det har vist seg at det er behov for å modifisere og forenkle avtalemalene ytterligere til Fase 2 i prosjektet. 6.0 Vurdering Forprosjektet har oppnådd målsettingen som ble satt ved at kravspesifikasjoner og standarder er utviklet. I tillegg foreligger det plan for hovedprosjektet. Imidlertid er det behov for å peke på noen områder som bør vies spesiell oppmerksomhet videre; Avgrensninger Prosjektet har vært nødt til å avgrense oppgavene til å dreie seg om samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og sykehus pga. av omfang og økonomi. Dette er en viktig del av det totale behovet for samhandling i sektoren, men det er likevel ikke nok. Viktige samhandlingsaktører for pleie- og omsorgstjenesten er også hjelpemiddelsentralene, 10
apotek, laboratorier, andre medisinske tjenester og sosialtjeneste. I mange av disse sammenhengene er det allerede utviklet meldingsstandarder, slik at behovet er å få disse implementert og prøvd ut i pleie- og omsorgstjenesten. Det anbefales at det settes fokus på dette i det videre arbeidet med elektronisk informasjonsutveksling. Kravspesifikasjoner og standarder Kravspesifikasjoner og standarder er utviklet. Positive tilbakemeldinger er gitt fra leverandørene i forhold til samordning og koordinering av kravene, og at de får en part å forholde seg til. Dette muliggjør også raskere implementering, utprøving og inntjening for leverandørene. Avtaler Prosjektet har inngått avtaler med leverandører, fastleger og kommuner om samarbeid og utvikling av løsningene. Gjennomføringen av forprosjektet har imidlertid tatt lengre tid enn forutsatt. Dette har sammenheng med at utforming og inngåelse av avtaler med så mange parter er komplekse prosesser som nødvendigvis tar lang tid. Dette må det tas høyde for i den videre planleggingen av prosjektet. Fellesavtalen som alle parter skal slutte seg til, bør forenkles til kun å omhandle formålet med prosjektet, felles oppgaver og tidsplan. Alt som omhandler utviklingen av systemene bør flyttes over til utviklingsavtalen. Dette fordi at utprøvingsaktørene skal få bedre oversikt over sine forpliktelser. Slik avtalene nå fremstår, er de vanskelig tilgjengelig og skaper tvil om hvilke forpliktelser de enkelte aktørene har, noe som kan gjøre det vanskelig å slutte seg til avtalen. Reduksjon i krav Ved inngåelse av avtalene har det vist seg at prosjektets ambisjonsnivå måtte senkes bl.a. med hensyn til å få utviklet strukturert generering og overføring av meldingene og strukturert lagring av informasjonen i mottakersystemet. Leverandørene har kommet noe ulikt i utviklingen på dette punktet. Dvs. at flere av løsningene ikke er utviklet i henhold til EPJstandarden ved at informasjonen i mange tilfeller er ustrukturert og i fritekst, eller at strukturen ikke samsvarer med EPJ-standarden. Det finnes dermed ikke strukturerte og entydige felter som informasjonen kan hentes fra hos avleverende instans, og den kan følgelig heller ikke lagres i strukturerte felter hos mottakende instans. Eksempel på dette er bl.a. legemiddelinformasjon, der legemiddelnavn og dosering står i samme felt, mens det egentlig i henhold til EPJ-standarden skal splittes opp. For å løse dette må det programmeres nye felter i EPJ-systemet. Dermed blir dette betydelig mer kostbart enn prosjektet har midler til å gjennomføre i denne omgang. I fremtidige prosjekter bør det tas høyde for dette, da det kan effektivisere og skape større sikkerhet i informasjonsoverføringen. Utvidete tidsplaner Når det gjelder leveringstidspunkt for løsningene har det vært nødvendig å dele opp Fase 1 i to deler, samt utvide fristene slik at de kan utvikles innenfor de økonomiske rammene prosjektet har. Dette pga. manglende personalressurser hos leverandørene. Selv med økte økonomiske tilskudd til leverandørene er det ikke sikkert at løsningene ville blitt utviklet raskere. Dette har bl.a. sammenheng med at nyansatte utviklere trenger tid til opplæring. For å få til realistiske tidsplaner er det derfor viktig at det er god dialog med leverandørene om hva som er mulig. I et slikt prosjekt er det spesielt viktig å sikre like leverings- og utprøvingstidspunkter for så mange leverandører og utprøvingsaktører som mulig. Hvis en eller flere parter er forsinket vil dette kunne påføre andre parter i prosjektet merkostnader. Prioriteringer 11
Det er mange samtidige prosjekter som konkurrerer om leverandørenes oppmerksomhet og tid. For å imøtegå dette er det av stor betydning at disse prosjektene samhandler bl.a. om koordinering og prioritering av krav der disse overlapper hverandre. Det kan være nødvendig å formalisere samarbeidet gjennom samarbeidsavtaler mellom prosjektene slik at forpliktelser overholdes. Videre Økonomi En av de største utfordringene fremover er å skaffe nok midler til at hovedprosjektets Fase 2 som omhandler elektronisk informasjonsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenesten og sykehus kan videreføres slik det er planlagt. For å bidra til dette har Norsk Sykepleierforbund utvidet ansettelsen av prosjektlederen fram til utgangen av 2008. Dette er likevel ikke nok, slik at arbeidet med finansieringsløsninger må prioriteres. Det anbefales at det også søkes delfinansiering hos Nasjonal IKT som representerer sykehusene. 7.0 Videreføring For beskrivelse av videreføring vises det til prosjektdirektiv for hovedprosjektet som ble vedtatt av styringsgruppen 16. mai 2006 (se http://www.sykepleierforbundet.no/getfile.php/www.sykepleierforbundet.no/fag/prosje ktdirektiv%20elin-k-hovedprosjekt.pdf ) 12
Vedlegg 1 Tiltaksplan for informasjonsspredning Tiltaksplan for informasjonsspredning for ELIN-k-prosjektet For at flest mulig kommuner, sykehus og fastleger skal anskaffe og ta i bruk ELIN-k-løsninger, er det viktig at disse aktørene kjenner til prosjektet og dets resultater. Det er derfor nødvendig å utvikle en tiltaksplan for å sikre at informasjon om prosjektet når fram. Prosjektet har ulike målgrupper. Det er beslutningstakere, ledere i helsetjenesten, helsepersonell og leverandører. Tiltaksplanen må derfor avspeile aktiviteter som treffer de ulike aktørenes informasjonsbehov. Nr. Aktivitet Målgruppe Planlagt gjennomført Status innen 1 Møte med/presentasjon i KS KS Primo april 2005 Gjennomført 2 Presentasjon på NSF sykepleierkongress Sykepleiere og ledere i Medio september 2005 Gjennomført plenumsforedrag og parallellsesjonsforedrag sykepleietjenesten 3 Presentasjon på HELSIT Helsepersonell, ledere, IKT-personell Ultimo september 2005 Gjennomført parallellsesjonsforedrag og leverandører 4 Møte med/presentasjon i KS KS Ultimo oktober 2005 Gjennomført 5 Informasjonsmøte AHUS Helsepersonell, ledere og IKTpersonell Medio desember 2005 Gjennomført 6 Laget websider på NSF-web Alle Ultimo desember 2005 Gjennomført 7 Informasjonsmøte for leverandører Leverandører Medio januar 2006 Gjennomført 8 Presentasjon Fyrtårnssamling Fyrtårnsprosjektene Medio januar 2006 Gjennomført 9 Videokonferanse for leverandører Leverandører Ultimo januar 2006 Gjennomført 10 Informasjonsmøte NFF og NETF Fysioterapeutforbundet og Primo februar 2006 Gjennomført Ergoterapeutforbundet 11 Presentasjon KS strategiseminar Ledere i kommuner, helsepersonell, Primo februar 2006 Gjennomført IKT-personell, kompetansesentre 12 Presentasjon Infobruk (Infodoc brukerkonferanse) Helsepersonell, IKT-personell Medio februar 2006 Gjennomført 13 Presentasjon HTV-konferanse NSF Vestfold Sykepleiere, tillitsvalgte Medio mars 2006 Gjennomført
16 Informasjon om høring lagt ut på NSF-web. Er også linket opp på SHdir.no, telemed.no og kith.no Medio mars 2006 Medio mars 2006 Gjennomført Gjennomført 14 Presentasjon og møte Sandefjord kommune Fyrtårnsprosjektorganisasjon Sandefjord kommune 15 Høringsutsendelse anbefalinger til de gode Helsepersonell, ledere i samhandlingsmeldinger og kravspesifikasjoner helsetjenesten, fagorganisasjoner, myndigheter, kompetansesentre, IKTpersonell og leverandører Alle Medio mars 2006 Gjennomført 17 Presentasjon på HIT-samling Leverandører Ultimo mars 2006 Gjennomført 18 Utarbeide informasjonsbrosjyre Alle Ultimo mai 2006 Gjennomført 19 Presentasjon Dnlf Vestfold Sykepleiere og leger Medio mai 2006 Gjennomført 20 Presentasjon KS IKT-konferanse Ansatte i kommuner, helsepersonell, Primo juni 2006 Gjennomført ledere og IKT-personell 21 Presentasjon NI2006 Sør-Korea Sykepleiere (verdenskongress) Medio juni 2006 Gjennomført 22 Presentasjon Uniqum 2006 (VismaUnique Ledere i kommune- og helsesektor Medio september 2006 Gjennomført brukerkonferanse) 23 Ta kontakt med Nasjonal IKT og KS-IKT-forum Sykehus og kommuner Medio august 2006 Utsatt for å bli invitert til å informere om prosjektet 24 Ta kontakt med leverandører for å bli invitert til å Brukere av EPJ-systemene Medio august 2006 Gjennomført presentere prosjektet på brukerkonferanser 25 Presentasjon Ses@m Helsepersonell, ledere og IT-personell Ultimo september 2006 Gjennomført 26 Informasjon Norsk Helsenett AS Ansatte i Norsk Helsenett AS Primo oktober 2006 Gjennomført 27 Skrive artikkel til Sykepleien Sykepleiere Medio oktober 2006 Utsatt 28 Artikkel i Kommunal rapport (samarbeid med KS) Ledere og ansatte i kommuner Medio oktober 2006 Utsatt 29 Presentasjon KS regionkonferanse Buskerud, Ledere og ansatte i kommune Ultimo oktober 2006 Gjennomført Telemark og Vestfold 30 Presentasjon HTV-konferanser NSF i Bergen, Hovedtillitsvalgte i NSF Oktober/november Gjennomført Trondheim, Tromsø og Lillehammer 31 Presentasjon for videreutdanning i dokumentasjon Studenter, ledere og IT-personell i Desember 2006 Gjennomført 14
av sykepleie i pasientjournalen Høgskolen i kommuner Hedmark 32 Lage plan for spredning i samarbeid med KS Beslutningstakere i kommunene, Ultimo 2007 Ikke påbegynt sykehus og fastleger 33 Videreutvikle websider Alle Kontinuerlig Pågår 34 Vurdere å arrangere samhandlingsseminar med utgangspunkt i pleie- og omsorgssektoren Pleie- og omsorgssektoren, sykehus og fastleger Ultimo 2007 Ikke påbegynt 15