VEDLEGG: ROS-ANALYSE Elda Hjellosen Alhusøra Holmvikbogen Strømnes Beitstadsundet Østvik Malm REGULERINGSPLAN FV. 17 ØSTVIK-BEITSTADSUNDET / ALHUSØRA-SPROVA FV. 17 BEITSTADSUNDET-ALHUSØRA / FV. 720 STRØMNES-MALM Steinkjer og Verran kommune Region midt Steinkjer kontorsted Desember 2014
J02 2014-11-30 Endelig versjon KHMe ToAHe A01 2014-11-30 For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2014-11-30 Side 2 av 22
Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Forutsetninger og avgrensninger 5 1.3 Begreper og forkortelser 6 1.4 Styrende dokumenter 7 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet 9 2.1 Beskrivelse av analyseområdet 9 2.2 Planlagte tiltak 10 3 Metode 12 3.1 Innledning 12 3.2 Fareidentifikasjon 12 3.3 Sårbarhetsvurdering 12 3.4 Risikoanalyse 13 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 13 3.4.2 Vurdering av risiko 14 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 15 4.1 Innledende farekartlegging 15 4.2 Sårbarhetsvurdering 17 4.2.1 Sårbarhetsvurdering skredfare 18 4.2.2 Sårbarhetsvurdering ustabil grunn 18 4.2.3 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning 18 4.2.4 Sårbarhetsvurdering ekstrem nedbør 18 4.2.5 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 19 4.2.6 Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet 19 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 20 5.1 Konklusjon 20 5.2 Oppsummering av tiltak 20 Vedlegg I - Risikoanalyser 21 2014-11-30 Side 3 av 22
Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til regulering for ny Fv. 17 / Fv. 720 Østvik- Sprova- Malm, Verran og Steinkjer kommuner, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme forskrift om konsekvensutredning og plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Ustabil grunn Havnivåstigning Ekstrem nedbør Transport av farlig gods Trafikksikkerhet For hendelsen Transport av farlig gods er det blitt utført risikoanalyse. På bakgrunn av gjennomførte ingeniørgeologiske vurderinger og grunnundersøkelser ble det ikke utført risikoanalyse for temaene skredfare og ustabil grunn. Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurderingen identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Ved oppfølging av disse tiltakene er vurderingen at planområdet vil ha akseptabel risiko. Tiltakene som er identifisert er: Følge opp tiltak identifisert gjennom de ingeniørgeologiske vurderingene Følge opp tiltak identifisert gjennom utførte grunnundersøkelser og vurderinger. Prosjektering av konstruksjoner og sjønære fyllinger må hensynta forventede endringer i havnivåstigning, stormflo nivå og bølgepåvirkning. Utføre risikoanalyse i henhold til Håndbok V271 samt TS-revisjon. I tillegg må det gjennomføres risikoanalyse for tunnelene. 2014-11-30 Side 4 av 22
1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 2014-11-30 Side 5 av 22
1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 2014-11-30 Side 6 av 22
1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 1.4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR-2010-03-26-489 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 1.4.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplaner 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 1.4.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 1.4.12 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. 1.4.13 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet m.fl 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.1 Foreløpig Planbeskrivelse - Reguleringsplan for fv. 17/720 Østvik- Sprova-Malm i Verran kommune Nov. 14 Utarbeidet av Norconsult for Statens vegvesen. 2014-11-30 Side 7 av 22
1.5.2 Fv.17 / Fv. 720 Østvik - Sprova Malm Ingeniør- og hydrogeologisk rapport for høye bergskjæringer og skredfarevurdering 1.5.3 Fv. 17 / Fv. 720 Østvik Sprova Malm Brannkonsept Holmviktunnelen, Strømnestunnelen og tekniske bygg Grunnlag for beredskapsplan 1.5.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse iht plan- og bygningsloven, for fv 17 / fv 720, alternativ B2+C1 1.5.5 Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 20/11/14 Utarbeidet av Norconsult for Statens vegvesen. 15/11/14 Utarbeidet av Norconsult for Statens vegvesen. 17/7/12 Utarbeidet av Multiconsult for Statens vegvesen. 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.6 Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 1.5.7 Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 1.5.8 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 1.5.9 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 DSB, Klimatilpasning Norge 1.5.10 Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.11 Fokus Etterretningstjenestens 2014 Etterretningstjenesten vurdering 1.5.12 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 2014-11-30 Side 8 av 22
2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Statens vegvesen har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for fv. 17 /720 Østvik- Sprova- Malm i Verran og Steinkjer kommuner. Hensikten med planarbeidet er å bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Planområdet strekker seg fra Østvik til Sprova for ny fv.17 og inn til Malm for ny fv.720. Figur 1 - Oversikt over planområdet Fv. 17 fra Steinkjer til Bodø er kjent som Kystriksvegen, og er en populær turistveg spesielt i sommersesongen. Fv. 17 er også hovedferdselsåre mellom Steinkjer og Namsos, og sammen med fv. 720 utgjør fv. 17 også hovedvegen mellom Malm og Steinkjer. 2014-11-30 Side 9 av 22
Vegen er viktig for både person- og næringstransport på disse strekningene, og tungtrafikken utgjør ca. 16 %. Dette er en høy tungtrafikkandel, da gjennomsnittet for riks- og fylkesveger i Norge er ca. 10 %. Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet og økt trafikkhastighet, samt å redusere miljøulempene. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Fv.17 mellom Østvik og Sprova har en lengde på ca. 9,9 km, og har en registrert trafikkmengde på ca. 3900 kjøretøy pr. døgn (ÅDT) fram til kryss med fv. 720 i Hjellbotn. Nord for krysset har fv. 17 en ÅDT på ca. 2300 kjøretøy pr. døgn. Vegen går gjennom tettstedet Vellamelen, med kryssing i plan for skolebarn som går på Vellamelen skole. Strekningen rundt Hjellneset er spesielt ulykkeutsatt. Fv. 720 mellom Hjellbotn og Malm har en lengde på ca. 8,7 km. ÅDT varierer fra ca. 1300 kjøretøy pr. døgn ved Hjellbotn til ca. 2300 ved Malm. Det ble gjennomført en konsekvensutredning for aktuelle kombinasjoner mellom delstrekningene, og konklusjonen på denne konsekvensutredningen er at alternativ ACE for fv. 17 med kobling mot alternativ 1 for fv.720 er den beste løsningen. På strekningen skal det etableres to nye tunneler, Holmviktunnelen mellom Holmvikbogen og Alhusøva (638 m) og Strømnestunnelen mellom Beitstadtunet og Holmvikbogen (1009 m). Holmviktunnelen etableres gjennom Brennberget (tunnelklasse B; ÅDT 3000 for år 2038; 2,06 % stigning) med tilhørende teknisk bygg på utsiden. Strømnestunnelen etableres gjennom østre del av Høgberget (tunnelklasse B, ÅDT 3000 for år 2038; 1,42 % stigning). Andel tungtrafikk er ca. 16 % for begge tunnelene. Strømnestunnelen har et høybrekk ca. 100 m innenfor østre portal, mens videre mot vest er det 1 % lengdefall. Ny vegtrase inkluderer også 4 nye vegbruer - Beitstadsundet bru, Gangstadbrua, Holmvikbrua og Eldbrua samt en mindre driftsbru - Strømnesbrua. 2014-11-30 Side 10 av 22
Figur 2 - Oversiktskart som viser hele strekningen som er markert med rød linje. Stiplet linje representerer tunnelene. 2014-11-30 Side 11 av 22
3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. 3.2 FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. 2014-11-30 Side 12 av 22
3.4 RISIKOANALYSE 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 2014-11-30 Side 13 av 22
3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3.4-3 Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2014-11-30 Side 14 av 22
4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Radon Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Temaet vurderes. Temaet vurderes. Tiltaket er en veg og temaet vurderes ikke å være relevant. Det er ikke lokalisert større vassdrag nær ny vegtrase som medfører fare for flom som vil kunne påvirke veganlegget. Kulverter er dimensjonert etter beregninger utført av NVE. Temaet vurderes ikke videre. Se og temaet ekstremnedbør. Temaet vurderes. Vind/ekstremnedbør Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Temaet vind vurderes å være lite relevant for planområdet. Skog- / lyngbrann VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon industrianlegg ved Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Temaet ekstremnedbør vurderes. Ny veg vil gå gjennom områder hvor det i dag er noe skog, men skogbrann vurderes ikke å utgjøre en stor fare for nytt veganlegg. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert denne type virksomheter i nærheten av ny vegtrase og det legges ikke opp til etablering av denne type virksomheter gjennom reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke. Akutt forurensning vil i hovedsak være knyttet til transport av farlig gods temaet vurderes under det faretemaet. 2014-11-30 Side 15 av 22
Fare Vurdering Transport av farlig gods Det er en høy andel tungtransport på strekningen, ca. 16 %, temaet transport av farlig gods vurderes. Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Det er ikke identifisert særlige områder som inneholder forurenset grunn innenfor planområdet bortsett fra to området nær Malm, ifølge kart på miljøstatus.no. Dette er Fosdalens bergverks industriområde og Tjuin industriområde begge disse områdene er deponiområder klassifisert som akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Ved ny trase inn mot Malm må det gjøres vurdering i hvor stor grad ny veg kommer i kontakt med disse deponiområdene og håndtere masser herfra i henhold til lovverket. Temaet vurderes ikke videre. Tiltaket er et veganlegg hvor personer ikke oppholder seg over lang tid. Temaet vurderes ikke. Er vurdert som eget tema i reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke ytterligere i denne analysen. Eksisterer ikke VA-anlegg som vil bli berørt innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Ikke relevant tema. Langs kommunal veg fra Malm til Strømnes er det private anlegg som sannsynligvis vil bli berørt av ny. Fv.720. På nå værende tidspunkt er det ikke informasjon om detaljert beliggenhet.. Langs ny fv.17 er det konflikt med VA-ledninger ved Østvik og Sprova. Dette må vurderes nærmere i forbindelse med planlegging av anleggsfasen Temaet vurderes ikke videre i analysen. Trafikksikkerhet Det gjennomføres en begrenset vurdering av trafikksikkerhet. Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Da tiltaket er en veg vil det ikke påvirke forsyningssikkerheten i området, men vil påvirke eksisterende kabler og luftspenn. Det er høgspent- og lavspentanlegg som delvis vil komme i konflikt med nye veger. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter, og anleggsperioden må hensynta evt. luftlinjer i forhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for de som skal jobbe på anlegget. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Det er ikke lokalisert overflatekilder innenfor planområdet. Gjennom grunnvannsdatabasen GRANADA (NGU) er det ikke registrert brønner (vannkilde, energibrønner o.l.) innenfor planområdet. Det bemerkes her at det kan eksistere brønner som ikke er registrert i denne databasen. Vi er ikke gjort kjent med slike lokale forhold og det må sjekkes endelig ut gjennom planlegging av anleggsfasen. Temaet vurderes ikke videre her. Veien vil medføre bedre fremkommelighet, dette gjelder følgelig også for utrykningskjøretøy. Temaet vurderes ikke videre. 2014-11-30 Side 16 av 22
Fare Vurdering Slokkevann for brannvesenet Basert på brannkonsept for tunnel vil det ikke bli etablert vannforsyning eller vannreservoar i/ eller utenfor tunnel for slokkevann til brannvesenet det forutsettes at dette dekkes av tankbilkapasitet til Inn-Trøndelag brannvesen som betjener tre tankbiler med 15 m3 kapasitet pr. tankbil (stasjonene Steinkjer, Malm og Namdalseid). Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Natur Det er henhold til DSB sin kartløsning ikke lokalisert sårbare bygg innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet som vil bli påvirket av ny veg eller gjennom anleggsperiode. Temaet vurderes ikke. Vurdert som eget tema i reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Vurdert som eget tema i reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ikke avdekket spesielle forhold ved tiltaket som gjør det utsatt for tilsiktede handlinger basert på trusselbilde som eksisterer på nåværende tidspunkt, temaet vurderes som lite relevant for veganlegget. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare Ustabil grunn Havnivåstigning Ekstrem nedbør Transport av farlig gods Trafikksikkerhet I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart 2014-11-30 Side 17 av 22
Lite sårbart Ikke sårbart 4.2.1 Sårbarhetsvurdering skredfare Det er gjennomført ingeniørgeologisk vurdering av området og det foreligger en egen rapport, ref. 1.5.2. Denne sammen med kart på skrednett.no viser at deler av området vil kunne være utsatt for steinsprang og snøskred. Områder hvor det vil bli etablert høye skjæringer vil være ekstra utsatte for steinsprang. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor skredfare, men på bakgrunn av den grundig utførte ingeniørgeologiske vurderingen av området gjøres det ikke en risikoanalyse. Det forutsettes at tiltak identifisert i den ingeniørgeologiske vurderingen tas hensyn til i den videre prosjekteringen. Dette gjelder også tiltak som omhandler faren for endring av grunnvannsnivå i området. 4.2.2 Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Det er delvis dårlige grunnforhold i planområdet, og det er utført grunnundersøkelser i stort omfang som grunnlag for reguleringsplanen, ref. 1.5.1. Etter NGUs løsmassekart ligger den modellerte marine grensen for området på 150 meter over havet, veien ligger under dette. I følge skrednett.no er det definert ei kvikkleiresone på strekningen Alhusøra-Sprova som er i skredrisikoklasse 1, det er og påvist kvikkleire ved boring. Planområdet vurderes derfor som svært sårbart ove rfor ustabil grunn. Dette gjelder spesielt gjennom anleggsfasen der vil være behov for blir sprengning nær kvikkleire i forskjæringen til tunnelpåhugg nord og i bergskjæringen nord for Alhusøra. Det må utvises særlig forsiktighet med hensyn til vibrasjoner i området. Det forutsettes at tiltak avdekket gjennom grunnundersøkelsene tas hensyn til og legges til grunn for den videre prosjektering av vegen. På den bakgrunn gjennomføres det ikke noen risikoanalyse for temaet. 4.2.3 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning Beregninger for fremtidig havnivåstigning og stormflo nivå (DSB, ref 1.5.9 ) viser at det for Verran kommune i år 2100 må forventes en økning for havnivå på 43 cm (usikkerhet 23 78cm ). Stormflonivå er beregnet til å være 327 cm relativt NN1954, (usikkerhet 307 362cm). For Steinkjer kommune viser beregningene for år 2100 en økning på havnivå på 39 cm, (usikkerhet 19-74). Forventet stormflonivå er beregnet til 315 cm relativt NN 1954, (usikkerhet 295-350). Basert på tegninger over fremtidig vegtrase viser disse at vegen på det laveste vil ligge på vel 5 moh. og vurderes som lite til moderat sårbar overfor dette temaet. Det forutsettes at brukonstruksjoner og evt. fyllinger mot sjø hensyntar forventede endringer i klimaet gjennom den videre prosjektering. 4.2.4 Sårbarhetsvurdering ekstrem nedbør Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Dette for å hindre at veganlegget medfører en økt sårbarhet for flom i området. Det må etableres stikkrenner 2014-11-30 Side 18 av 22
med god kapasitet, vedlikeholds- og opprenskingsrutiner i forbindelse med drift og vedlikehold av vegen. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart overfor denne type hendelser og det forutsettes at dette følges opp i den videre prosjekteringen av vegen. 4.2.5 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods I følge data fra DSBs kartdatabase over transport av farlig gods i Norge (kartlegging i 2012) transporteres det større mengder farlig gods langs dagens trase. Dette gjelder i hovedsak innenfor ADR klassene 2, 3, 5, 8 og 9 DSB mottar årlig mellom 40-70 hendelser som inkluderer farlig gods. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. På bakgrunn av høy andel tungtrafikk vurderes planområdet som moderat til svært sårbart overfor temaet og det vurderes i en risikoanalyse. 4.2.6 Sårbarhetsvurdering trafikksikkerhet Tiltaket er etablering av ny veg med en bedre standard enn dagens vei, dette gjelder også for temaet trafikksikkerhet. Transportøkonomisk institutt (TØI): oversikt over hendelsesfrekvens for veg av ulik kategori i Norge. Generelt har riksveg lavere ulykkesrisiko enn fylkesveg og kommunal veg. Hendelsesfrekvensen er generell høyere i område med middels tett bosetting enn i strøk med spredd utbygging/bosetting. Det er lite variasjoner mellom ulike fylker. Tiltaket er etablering av ny veg med en bedre standard enn dagens vei, dette gjelder også for temaet trafikksikkerhet. Selv om vegen vil bedre trafikksikkerheten i området kan det fortsatt inntreffe trafikkulykker. Blant annet vil ikke vegen bli etablert med midtdeler, så det vil fortsatt være mulighet for møteulykker og andre trafikkulykker vil også kunne inntreffe. Sårbarheten vurderes som moderat, det er ikke identifisert noen spesielle forhold som bør vurderes nærmere på nåværende tidspunkt. Det antas at det på et senere tidspunkt vil bil gjennomført en risikovurdering i henhold til Statens vegvesen Håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken, og en egen analyse for tunnelene. I tillegg må det gjennomføres TS-revisjon for vegstrekningen. 2014-11-30 Side 19 av 22
5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som moderat sårbart sårbarheten med hensyn på grunnforhold vurderes for enkelte deler å være svært høy. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Ustabil grunn Havnivåstigning Ekstrem nedbør Transport av farlig gods Trafikksikkerhet Av disse fremsto planområdet som svært sårbart for ustabil grunn. På bakgrunn av de gjennomførte grunnundersøkelsene og forutsetning om at det videre prosjekteringsarbeidet følger tiltak identifisert gjennom de analysene, er det ikke utført en risikoanalyse for denne type hendelser. For temaene skredfare, transport av farlig gods og trafikksikkerhet ble sårbarheten vurdert til å være moderat. På bakgrunn av ingeniørgeologisk utredning, og at det må gjøres risikovurdering av tunnel og ny vegtrase i henhold til håndbok V271, er det bare utført risikoanalyse for transport av farlig gods. Analysen for den hendelsen viste akseptabel risiko, og det er ikke formulert risikoreduserende tiltak for hendelsen. Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Skredfare Ustabil grunn Havnivå Trafikksikkerhet Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Følge opp tiltak identifisert gjennom de ingeniørgeologiske vurderingene Følge opp tiltak identifisert gjennom utførte grunnundersøkelser og vurderinger. Prosjektering av konstruksjoner og sjønære fyllinger må hensynta forventede endringer i havnivåstigning, stormflo nivå og bølgepåvirkning. Utføre risikoanalyse i henhold til Håndbok V271 samt TS-revisjon. I tillegg må det gjennomføres risikoanalyse for tunnelene. 2014-11-30 Side 20 av 22
Vedlegg I - Risikoanalyser Hendelse 1 Ulykker med transport av farlig gods. Drøfting av sannsynlighet: I følge data fra DSBs kartdatabase over transport av farlig gods i Norge (kartlegging i 2012) transporteres det større mengder farlig gods langs dagens trase. Dette gjelder i hovedsak innenfor ADR klassene 2, 3, 5, 8 og 9 DSB mottar årlig mellom 40-70 hendelser som inkluderer farlig gods. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Denne vegstrekningen har forholdsvis høy andel tungtransport 16 %. Etablering av ny veg vil bidra til å øke trafikksikkerheten og dermed også bidra til å redusere sannsynligheten for ulykker med farlig gods. Sannsynligheten for denne type hendelse vurderes å være sannsynlig, gjennomsnittlig en hendelse hvert 10-100 år Drøfting av konsekvens: I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Liv og helse: Erfaringsmessig inntreffer det få personskader ved slike hendelser, bakgrunnen for dette er kjøretøyenes forholdsvis gode stand og sikkerhetstiltak i forbindelse med last, dette gjelder særlig større tankbiler. Konsekvens vurderes til å være middels alvorlig personskader. Ytre miljø: Denne type hendelser medfører i hovedsak utslipp til grunn på ulykkesstedet. Omfanget vil være begrenset og det er mulig å komme raskt i gang med skadebegrensning og opprydningsarbeid. Konsekvens vurderes til å være middels regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år. Materielle verdier: I hovedsak knytter disse skadene seg til kostnader ved oppryddingsarbeid og samfunnsverdi i forhold til stengt veg i forbindelse med en evt. ulykke. Konsekvensen vurderes å være liten - materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier. 2014-11-30 Side 21 av 22
Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2014-11-30 Side 22 av 22