INNHOLD 2 MILJØSTATUS 3 MILJØSTYRING 4 KLIMAGASSUTSLIPP 6 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 8 FLYSTØY 9 ENERGIFORBRUK 10 AVFALL

Miljøårsrapport 2015

INNHOLD 2 MILJØSTATUS 3 MILJØSTYRING 4 KLIMAGASSUTSLIPP 6 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 8 FLYSTØY 9 ENERGIFORBRUK 10 AVFALL 11 FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER 12 LANDSKAP OG NATURMILJØ 13 UTSLIPP TIL LUFT 14 T2-PROSJEKTET 15 NØKKELTALL 1

MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) er Norges største og viktigste trafikknutepunkt, så vel som en av landets største arbeidsplasser. OSL skal fylle sin samfunnsrolle og understøtte Avinors eierkrav om å legge til rette for en sikker, effektiv og miljøvennlig luftfart. Vi har derfor et aktivt forhold til hvordan vi håndterer miljøutfordringene i både drift og utvikling av lufthavnen. OSLs miljøstyringssystem har siden mars 2014 vært sertifisert etter EN-NS ISO14001. Vår miljøpolitikk danner rammen for miljøarbeidet og det er etablert miljømål og driftsovervåking for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. Miljøårsrapport for 2015 viser status for miljøaspektene ved lufthavnen og beskriver noen av tiltakene som gjøres for å redusere miljøpåvirkningen av våre aktiviteter. OSL har sterkt fokus på å redusere våre klimagassutslipp og vi opprettholder høyeste nivå i den europeiske bransjeordningen Airport Carbon Accreditation (ACA). For å tilrettelegge for alternative energikilder til fossilt drivstoff, har vi startet uttesting av bruk av biodrivstoff på større kjøretøy og det planlegges for å kunne tilby biofuel til fly. Vi har også fått en hydrogenstasjon i tilknytning til lufthavnen og dessuten tilbyr vi nå et stort antall ladepunkter for elbiler. Samtidig er kollektivandelen for tilbringertransport til lufthavnen rekordhøy. Vi er også pioner på håndtering av vann og grunn. Et pilotprosjekt med innblåsing av luft for økt nedbrytning av avisingskjemikalier er i gang og et innovativt renseanlegg for PFOS-forurensning er satt i drift. På energisiden er varmeveksling mot kloakk i full drift og det forberedes for et snøkjølingsanlegg hvor snø skal samles i løpet av vinteren og varmeveksles for kjøling av terminalen på sommerstid. Det nye terminalbygget har dessuten fått tilsagn på tilskudd fra ENOVA som passivhus. I 2015 har det vært forberedelser for ny støyforskrift og særlig spennende er testing av kurvete innflygninger som viser gode miljøeffekter både på flystøy og klimagassutslipp. For øvrig har særlig T2-prosjektet hatt strenge miljøkrav i til produkter og materialer. Det er godt tilrettelagt for kildesortering av avfall som gjør at lufthavnen fremstår som ren og ryddig. Vi tar også ansvar for naturmiljøet rundt lufthavnen gjennom blant annet et program for bekjemping av svartelistede arter. Dessuten oppfordrer vi våre reisende om ikke å kjøpe med seg gjenstander lagd av truede arter. Gjennom å sette «Green Airport» på strategikartet, ønsker vi å styrke tilliten til at miljøforhold håndteres på en god måte, både gjennom god miljøprestasjon og godt miljøomdømme. Gardermoen, februar 2016 Øivind Hasaas Administrerende direktør 2

MILJØSTYRING Mål: OSL skal opprettholde ISO14001-sertifisering, ACAsertifisering på nivå 3+ og oppnå BREEAM-status «excellent» innen T2-prosjektet før 2017. Miljøpolitikk For å skape en tydelig felles retning i Avinors miljøarbeid, har Avinor vedtatt en konsernovergripende miljø og samfunnsansvars-policy. Miljø og samfunnsansvar - konsernpolicy Denne policyen beskriver overordnede prinsipper for miljø i Avinor med formål for: Miljø: Avinor skal forbedre egen miljøprestasjon og være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfartsbransjen Prinsipper: Avinor skal etterleve lover, forskrifter og myndighetskrav og vil innenfor enkelte miljøområder søke muligheter utover dette, dersom det er omdømmemessig eller forretningsmessig fordelaktig Avinors styringssystem skal være tilpasset ISO14001, og sikre systematikk for samordning og oppfølging av miljøarbeidet. Avinor skal sikre høy miljøbevissthet og -kompetanse i hele konsernet, hvor roller og ansvar for strategisk og operativt miljøarbeid er klart og tydelig definert både sentralt, i flysikringstjenesten og ute på lufthavnene Avinor jobber for kontinuerlig forbedring av sine miljøprestasjoner Avinor skal vektlegge og integrere miljøhensyn tidlig i planlegging og gjennomføring av prosjekter og ved innkjøp av produkter og materialer. Utbyggingsprosjekter skal gjennomføres med sterkt miljøfokus Avinor vil føre en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med samarbeidspartnere, lokalsamfunn, myndigheter, luftfartsorganisasjoner og andre interessenter for å redusere miljøpåvirkningen Avinor søker løsninger på miljøutfordringer gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer, myndigheter og andre organisasjoner nasjonalt og internasjonalt OSLs treårige revisjonsprogram har fokus på miljørevisjoner. Det ble i 2015 gjennomført en revisjon i egen enhet, i tillegg til fire revisjoner relatert til miljøaspekter hos OSLs leverandører og kontraktsparter. OSL har kartlagt lufthavnens miljøpåvirkninger og identifisert følgende vesentlige miljøaspekter: Klimagassutslipp, utslipp til vann og grunn, flystøy, energiforbruk, forbruk av produkter og materialer, samt avfall. Øvrige miljøaspekter er påvirkning på landskap og naturmiljø, og utslipp til luft. Det er etablert ambisiøse miljømål og driftsovervåking for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. I tillegg stilles det miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på lufthavnområdet. Det er etablert et Miljø- og støyutvalg bestående av ordførerne i kommunene på Øvre Romerike og en representant fra OSL og Avinor. Utvalget har som formål å drøfte utfordringer knyttet til støy og andre miljøeffekter ved utbygging og drift av OSL. Videre skal utvalget tilrettelegge for dialog med flyplassens naboskap, gjennom møter med et naboforum og andre omkringliggende kommuner. Green Airport "Green Airport" er et strategisk mål for OSL. Her handler det både om å prestere bedre, samt å forstå de mekanismene som påvirker vårt miljøomdømme. Det er blant annet gjennomført en undersøkelse om hvordan miljøomdømmet kan måles og hvordan det kan styrkes ytterligere for å understøtte aksept for videre vekst på lufthavnen. Styring av miljøarbeidet Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem, som er sertifisert etter EN-NS ISO14001- standarden. OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både internt i selskapet og blant øvrige aktører på lufthavnene. For å styre miljøarbeidet, er det nødvendig å ha kontinuerlig oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Særlig viktige rammebetingelser for lufthavndriften utgjøres av konsesjonskravene knyttet til kollektivandel og støy, utslippstillatelsen for vann og grunn fra Miljødirektoratet samt Luftfartstilsynets forskrift om støyforebygging. NRK Forbrukerinspektørenes live-sending på OSL om klima. Risikovurderinger er et viktig verktøy innen miljøstyring, og brukes for å forhindre eller avbøte potensielle uønskede hendelser. Miljørisikoanalyser gjennomføres regelmessig for å iverksette risikoreduserende tiltak på lufthavnen. 3

KLIMAGASSUTSLIPP Mål: Innen 2020 skal OSL ikke ha fossile klimagassutslipp fra direkte kontrollerbare aktiviteter og OSL skal ha en kollektivandel på 70 prosent. Kort om klimagassutslipp Utslipp av klimagasser er av FNs klimapanel definert som vår tids største utfordring. Det er internasjonal enighet om at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen skal begrenses til 2 C i forhold til førindustrell tid for å unngå farlige klimaendringer. OSL har årlig kartlagt sin klimapåvirkning i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO14064-serien og utarbeidet et klimaregnskap som verifiseres av en tredjepart. OSL inkluderer i denne sammenheng både Oslo Lufthavn AS og 50 prosent av Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD). Klimaregnskapet omfatter utslipp tilknyttet alle selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. OSL har siden 2009 vært akkreditert i en europeisk bransjeordning, Airport Carbon Accreditation (ACA), på høyeste nivå. ACA-ordningen opererer med utslippskategorier knyttet til hvilken grad av kontroll lufthavnoperatør har over aktivitetene. 151 lufthavner er nå sertifisert i ACA, hvorav 20 er på nivå «Neutrality» (februar 2016). Status klima 2015 Klimaregnskapet for Oslo Lufthavn i 2015: Kontrollere Direkte kontrollert av lufthavnoperatør Egne kjøretøy (inkludert bussing flyside) Termisk energi Baneavising Brannøving Innkjøpt elektrisitet Tjenestereiser Guide/styre Utført av tredjepart, men sentral for lufthavnens drift Flytrafikk: bevegelse på bakken Bakkeoperasjoner Flyavising Avfall: transport fra lufthavn til mottak Påvirke Uavhengig utført av tredjepart Flytrafikk: bevegelse i lufta inntil ca. 1000 m over bakken Tilbringertjenester Ansattes reiser til og fra jobb Ikke kartlagt: Leietakeres og festeres næringsdrift Transport av varer og tjenester 5 033 tonn 93 894 tonn 169 861 tonn Flere av postene i klimaregnskapet er uforutsigbare og sterkt avhengige av vinterforhold. Dette gjelder hovedsakelig for områdene; egne kjøretøy, termisk energi og avising. OSL beregner utslipp av elektrisitet selv om flyplassen kjøper opprinnelsesgarantert strøm. Fjernvarme levert fra Hafslund Fjernvarme AS (oppkjøpt av Statkraft Varme AS i september 2015) omfattes ikke av klimaregnskapet, i likhet med gjenvunnet varme fra OSLs grunnvannsbrønner og varmegjenvinnere. Disse energiformene bidrar likevel til å begrense behovet for innkjøpt elektrisitet. Figuren fremstiller fordelingen av klimagassutslipp ved lufthavnen. De store utslippskildene ved OSL er LTOsyklus (altså utslipp fra fly under 3000 fot; innflygning, landing, taksing, takeoff og utflygning) og tilbringertjeneste (passasjerenes utslipp på vei til flyplassen). De resterende utslippene, som er 3 prosent av totalutslippet, er spesifisert i søylene i figuren nederst på siden. Fordeling av klimagassutslipp ved OSL, tonn CO 2 Energisentralen til OSL er kvotepliktig i henhold til kvoteloven, og kompenserer for klimagassutslipp gjennom handel i det europeiske kvotehandelssystemet (EU ETS). For å kompensere for gjenværende klimagassutslipp som OSL kontrollerer, investeres det årlig i utslippsrettigheter gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM-Clean Development Mechanism). Tilbringertjenester 19 % Andre utslipp 3 % Flytrafikk (LTO) 78 % Airport Carbon Accreditation (ACA) består av fire godkjenningsnivåer; kartlegging, reduksjon, optimalisering og nøytralitet. For 2015 søkes det om akkreditering på høyeste nivå (3+ nøytralitet). Dette innebærer å redusere egne utslipp fra år til år (relatert til antall passasjerer), ta initiativ til at andre aktører på lufthavnen skal involveres i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp og å investere i klimakvoter for å kompensere for gjenværende utslipp. Fordeling av andre utslipp (3 %), tonn CO 2 Brannøvingsfelt Tjenestereiser Baneavisingskjemikalier Termisk energi Flyavisingskjemikalier Ansattes reiser til/fra jobb Avfall Elektrisitet Bakkeoperasjoner, handlere Egne kjøretøy 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 4

6 000 5 500 5 000 4 500 4 000 0,25 0,2 Kontrollerbare klimagassutslipp (tonn CO 2 ) 2011 2012 2013 2014 2015 Kontrollerte klimagassutslipp pr pax (kg CO 2 ) EUs bærekraftskriterier, og er et viktig middel for å nå vårt mål om nullutslipp av klimagasser fra egen virksomhet i 2020. Kjøretøyparken av administrative kjøretøy ved OSL bestod ved utgangen av 2015 av 15 prosent nullutslippskjøretøy. Dersom hybridbiler også regnes inn, er andelen miljøbiler oppe i 23 prosent av den administrative kjøretøyparken. Utslipp fra administrative kjøretøy er redusert med 14,2 tonn i 2015 som følge av overgangen til nullutslippskjøretøy (18 elbiler og 1 hydrogenbil). I 2015 ble lademulighetene for elbiler ved OSL bygget videre ut, og ved utgangen av 2015 var antall ladepunkter 265. 0,15 2011 2012 2013 2014 2015 I mai 2014 besluttet OSLs ledelse at flyplassen ikke skulle ha fossile klimagassutslipp fra egen virksomhet innen 2020. For å nå dette ambisiøse målet, ble det i juni 2014 etablert et Klimaprogram som skal identifisere kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser innen hver av flyplassens utslippskilder. Målet er kun relatert til egne klimagassutslipp. Klimaprogrammet jobber imidlertid langt utover dette, og det er etablert arbeidsgrupper som arbeider med tiltak for å redusere klimagassutslipp på følgende områder; kjøretøy, energi, avfall, LTOsyklus (arbeidet inkluderer også tiltak utover 3000 fot), reiser (inkluderer tilbringertjenesten, ansattes reiser til/fra jobb og tjenestereiser), brannøving og handlere/andre aktører. For å redusere klimagassutslippene må transportsektoren i større grad bruke alternative energikilder til fossilt drivstoff. Ved OSL tilrettelegger vi for at ulike energikilder kan bidra til å redusere klimagassutslippet fra lufthavnen. Fra 2016 vil det leveres biodrivstoff til fly i et felles tankanlegg for hele flyplassen. OSL er den første flyplassen som kan tilby biodrivstoff på denne måten. Det er gjort avtale om kjøp av totalt 1,25 millioner liter bio-jetfuel i 2016. Avinor vil således kunne tilby flyselskapene som trafikkerer Oslo Lufthavn biodrivstoff som en normal del av den daglige operative driften. Mulighet for lading av reisendes elbiler i parkeringshus Et nytt taxi-bestillingssystem muliggjør nå å bestille nullutslippsbil, og bilutleiefirmaer får rabatt for leie av areal til parkering av nullutslippsbiler. En optimalisering av parkeringsarealer har ført til kortere kjøredistanse for shuttlebussene og dermed redusert forbruk av drivstoff. Et forprosjekt, H2OSL, som omhandler bruk av hydrogen på og ved hovedflyplassen, ble igangsatt i januar 2014. Prosjektet bygget på en tidligere studie, mulighetsstudie H2OSL, og forprosjektet ble finansiert av Akershus fylkeskommune, ENOVA, OSL og Ullensaker kommune. Prosjektet ble ledet av Kunnskapsbyen Lillestrøm, og delaktige i arbeidsgruppen var Hynor Lillestrøm, IFE, HYOP AS og OSL. Prosjektet ble sluttført i 2015 og ble avsluttet med at Erna Solberg åpnet hydrogenstasjonen ved OSL. OSL kjøpte sin første hydrogenbil i 2014, og den brukes daglig av Airport Patrol. Åpning av hydrogenstasjonen. Kollektivandel Plasstjenesten tanker biodiesel denne vinteren For å redusere utslipp fra kjøretøyparken, er det de senere år satset både på elektrifisering og biodrivstoff. I 2015 startet et testprosjekt for bruk av biodrivstoff til tunge brøytekjøretøy. Vinteren 2015/2016 kommer et utvalg av kjøretøy på flyplassen til å teste det syntetiske drivstoffet 2GPolar. Dette er et klimanøytralt drivstoff som oppfyller OSL arbeider for å øke kollektivandelen ved flyplassen. Tilbringertjenesten, altså hvordan våre passasjerer tar seg til og fra lufthavnen, er vår nest største utslippskilde av klimagasser. Kollektivandelen var i 2015 på 69 prosent. OSL har høyest kollektivandel i Europa 5

UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN Mål: OSL skal ha årlig forbedring av nedbrytningsforholdene i grunn og grunnvann i høyt belastede områder langs rullebanene. Kort om vann og grunn OSL er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Omlag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Rundt lufthavnen ligger tre landskapsvernområder. Området sørvest for lufthavnen er et karakteristisk ravinelandskap. I dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel av overvann fra vestre rullebane til Sogna. Det første smeltevannet inneholder noe avisingsmidler, og dette samles opp og behandles. mellom de enkelte årene. Resten av avisingskjemikaliene renses lokalt i jorda og grunnen langs banesystemene. De største utfordringene innenfor fagfeltet vann og grunn er knyttet til økende trafikkmengde i kombinasjon med villere og våtere vinterklima. Dette gir økt forbruk av avisingskjemikalier. Det betyr at større mengder avisingskjemikalier må brytes ned i jorden over grunnvannet. Det er også knyttet utfordringer til lokale områder med forurenset grunn fra aktiviteter før åpningen av lufthavnen. Status vann og grunn (sesong 2014/15) Avising Samlet forbruk av flyavisingskjemikalier er litt mindre enn forrige sesong, mens forbruk av baneavisingskjemikalier er vesentlig høyere enn forrige sesong. Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 81 prosent i sesongen 2014-15. Flyavising Vannprøvetaking Langs vestre rullebane og jernbanetraseen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastrukturen. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller reinfiltreres til grunnvannsmagasinet. En stor del av glykolen som er brukt, vil samles opp på avisingsplattform. Andelen med høyest konsentrasjon sendes til lokalt gjenvinningsanlegg, der den oppkonsentreres før transport og gjenbruk som industriell glykol. Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses ved Gardermoen renseanlegg. Mellom de enkelte sesongene varierer de klimatiske forholdene betydelig. Dette gjelder snømengde, dager med rim på fly, temperaturer, vind etc. Dette gir seg utslag i forskjeller i både væskeforbruk, som for eksempel i mengde, blandingsforhold og bruk av ulike væsketyper, og hvordan dette drypper av flyene eller følger med flyet, og samles opp eller også spres med vinden. Alle disse forholdene medfører også en varierende oppsamlingsgrad 2000 1500 1000 500 0 90 85 80 75 70 Flyavising: Totalforbruk glykol (tonn) 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 Flyavising: Oppsamingsgrad glykol (%) 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 6

utbredelse. Det har ikke vært noen nye utslippshendelser til grunnen i 2015. Utlegging av baneavisingskjemikalier Forbruk baneavising (formiat, m3 og tonn) 250 2500 200 2000 150 1500 100 1000 500 50 PFOS (perfluoroktylsulfonat) er en miljøgift som ikke brytes ned i naturen. Det var tidligere en lovlig komponent i brannskum. Fra et utslipp av PFOS ved en hangar i 2010, pågår fra og med 2013 rensing av grunnvann ved hjelp av eget renseanlegg med aktivt kull. I forbindelse med PFOSforurensning ved OSL sitt brannøvingsfelt, startet rensing av grunnvann og avløp sommeren/høsten 2015. De første analyseresultatene er svært positive og man har nådd en svært viktig milepæl ved å innføre tiltak på vann forurenset med PFOS. En første tiltaksplan for hva man gjør med PFOS forurenset jord vil være klar i februar 2016. Det pågår parallelt overvåking av grunn, grunnvann og vassdrag. 0 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 0 Aviform L50 flytende Aviform S fast Det ble påvist i alt fem mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av 2015. Dette var påvisninger av glykol og formiat i grunnvannsbrønner. Det ble iverksatt tiltak som pumping av grunnvann over på kommunens avløpssystem, alternativ pumping og reinfiltrasjon, samt pågående luftinjeksjon ved sørenden av vestre rullebane. I tillegg ble det fulgt opp med prøvetaking. OSL har lenge jobbet med vurdering av langtidseffekter på grunn og grunnvann som følge av avisingskjemikalier som spres langs rulle- og taksebaner. En begrensende faktor for nedbrytning i de mest kritiske områdene er tilgang på oksygen. Luftinjeksjon til grunn og grunnvann fungerer bra og det er ingen påvisning av avisingskjemikalier i nærliggende grunnvannsbrønner. Et pilotprosjekt bestående av tre brønner er i løpet av 2015 utvidet til 70 luftebrønner. I avisningssesongen vurderes og gjennomføres i tillegg tiltak som gjødsling og fjerning av snø etter behov. Tiltakene følger egen driftsplan for de høyest belastede områdene. I vassdragene ble det påvist ett brudd på utslippstillatelsen i vintersesongen 2014-2015. Utslippskilden ble fjernet og oppfølgende prøver viste ingen påvirkning. Det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett i de 12 prøvene som ble tatt. Grunnvannsrenseanlegget for PFOS på OSL sitt brannøvingsfelt Søl og spill Det er fortsatt for mange hendelser på flyplassen med mindre utslipp spesielt fra kjøretøy og utstyr. Det er gjennomført en kartlegging av blant annet av kjøretøy og utstyrs eiere, produsent, type, årsmodell, bruksområde og årlige rapporterte hendelser med utslipp, søl eller spill. Dette for å ha et grunnlag for å finne tiltak på kort og lang sikt som kan forebygge slike hendelser. Søl og spill fra utstyr og kjøretøy. Grunnforurensning Det pågår fortsatt oppfølging av lokaliteter med forurenset grunn som skyldes aktiviteter fra før etablering av hovedflyplassen, samt av forurenset grunn og grunnvann oppstått i senere tid. Dette er lokaliteter med begrenset 7

Nivåendring Lden [dba] Årstrafikk FLYSTØY Mål: Antall bosatte utsatt for flystøy med utendørsnivå over L den 60 db og L night 55 db, skal ikke øke i perioden 2012-2017. Kort om flystøy Flystøy påvirker nærområdene rundt lufthavnen. OSL jobber aktivt for at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. Månedsrapportene om trafikkutvikling og støynivå som sendes til myndigheter, gjøres derfor også tilgjengelig for naboer via våre nettsider. Støy- og traséovervåkingsanlegget registrerer flybevegelser og utfører kontinuerlige støymålinger i lufthavnens nærområde. Dataene vurderes opp mot gjeldende regelverk for inn- og utflyging for å synliggjøre eventuelle avvik fra forskriften. for den største aktøren ved Oslo Lufthavn høsten 2013. Flyingen med flytypen Boeing 737-300 er også betraktelig redusert, samtidig som andelen nyere fly av flytypen B737 (modellene B737-600 til B737-900) økte videre i 2015. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5 Flytrafikk og -støy på OSL 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 År 300000 250000 200000 150000 100000 Støynivået for 2015 lå 0,1 db over år 2000, basert på beregninger for all registrert trafikk. Trafikkøkningen fra 2000 til 2015 på 31 587 flybevegelser tilsvarer en nivåøking på 0,62 db over 2000-trafikken. Det betyr at nye moderne flytyper har mer enn kompensert for trafikkøkningen. Det ser ut til at trafikkandelen på sen kveld og natt som økte gradvis fra 2009 til 2011, har stabilisert seg. 50000 0 OSLs støy- og traseovervåkningsanlegg registrerer støynivået kontinuerlig på 11 punkter rundt flyplassen OSLs nabosider på internett er tilrettelagt for at lufthavnens naboer skal kunne finne informasjon om regelverk for trafikkavvikling, lufthavnens flystøysonekart, eller for å kontakte OSL om flystøy. OSL har også en egen kontakttelefon for henvendelser om flystøy. Et sammendrag av henvendelsene og hvordan trafikkavviklingen påvirker støysituasjonen ved lufthavnen rapporteres til Luftfartstilsynet i den månedlige rapporten fra støy- og traséovervåkningsanlegget. Status flystøy 2015 Figuren viser utviklingen i flystøy og flytrafikken ved OSL fra 2000 til 2015. For hvert år er det beregnet totalt støyutslipp (Lden) fra all registrert trafikk. Deretter er endring i nivå fra 2000 beregnet for hvert år, og plottet sammen med utviklingen i totaltrafikk. Denne fremstillingen gir et bilde av støyutviklingen uavhengig av geografiske områder som berøres. Den samlede flystøybelastningen rundt OSL gikk ned med 0,1 db fra 2014 til 2015, samtidig som antallet flybevegelser gikk ned med 3,9 prosent. Nivåendringen skyldes at utfasingen av de mest støyende flytypene nå er ferdig. MD80, en relativt støyende flytype, ble helt utfaset Kurvede innflygninger, hhv fra sør og nord Luftfartstilsynet vedtok 17. desember 2015 en revidert støyforskrift for Oslo Lufthavn. Forskrift om støyforebygging, som den formelt heter, regulerer blant annet rullebanebruk og hvilke områder som kan overflys i nærområdene rundt lufthavnen. Dette er således et svært viktig premissdokument både for Norges hovedflyplass og for lokalmiljøet rundt lufthavnen. Ved utgangen av året var det gjennomført over 4 300 tester av kurvete innflygninger. Testene viser gode miljøeffekter både på flystøy og klimagassutslipp. Gjennom endringer som gjøres i den reviderte støyforskriften, legges det til rette for at kurvet innflyging kan bli en permanent løsning. Videre etableres det en ny utflygningskorridor nord for østre rullebane. Formålet med forskriften er å unngå unødige støybelastninger i områdene rundt lufthavnen, og samtidig ivareta hensynet til sikkerhet, operative forhold, kapasitet og andre miljøforhold. Den nye støyforskriften trer i kraft den 26. mai 2016. OSL hadde i 2015 flystøyhenvendelser fra 264 personer. Antall unike klagere nådde en topp på 352 i 2011 i forbindelse med innføring av nytt luftrom og ny støyforskrift. Innbyggerne i Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad står for den største andelen av klager og klagere. 8

ENERGIFORBRUK Mål: OSL skal redusere bruk av fossile brennstoff til oppvarming med 75 prosent og ved hjelp av ENØK-tiltak redusere energiforbruket ved eksisterende tekniske installasjoner med minst 4 GWh i 2009-2016. Kort om energi Det forberedes også et snøkjøleanlegg med oppsamling av snø om vinteren, som så benyttes til kjøling av terminalen om sommeren. Det er søkt om støtte fra Enova for kartlegging av energitiltak i den gamle del av terminalen. Kartleggingen har som mål om å finne energibesparende tiltak som gir minimum 10 prosent reduksjon i forhold til dagens bygningsmessige forbruk, det vil si tiltak som gir besparelser på minst 4,5 GWh. Tilskuddet ble innvilget, og selve kartleggingen påbegynnes først i 2016. Energianlegget som forsyner OSLs bygninger, leietakere og gatevarmeanlegg med varme- og kjøleenergi består av et fjernvarmeanlegg, et fjernkjøleanlegg, et grunnvannsanlegg og et spillvarmeanlegg (kloakk). Fjernvarmeanlegget sørger for at bygningene holdes tilstrekkelig varme om vinteren. I dette anlegget er det vannbåren varme. OSL har sitt eget fjernvarmeanlegg og i tillegg benyttes fjernvarme med flisfyring som kilde, fra Statkraft Varme AS. Fjernkjøleanlegget sørger for å holde bygningene tilstrekkelig kalde om sommeren. Grunnvannsanlegget sørger for å mellomlagre overskuddsenergi. Store varmepumper, grunnvannsbrønner, varmevekslere mot kloakk (fra Ullensaker kommunes renseanlegg) og overvann er hovedbidraget til OSLs høye andel av fornybar energi. 120 100 80 60 40 20 0 60 Totalforbruk elkraft (GWh) 2011 2012 2013 2014 2015 Forbruk varme- og kjøleenergi (GWh) OSLs energisentral har høy kapasitet og kommer derfor innunder klimakvoteforskriften. OSL har tillatelse fra Miljødirektoratet for kvotepliktige utslipp og kompenserer årlig for CO 2-utslipp i EUs kvotesystem. Oljekjelene har lav prioritet og brukes kun til testkjøring og i perioder hvor Statkraft Varme og elektrodekjelen ikke kan levere tilstrekkelig energi. OSL har gjennom flere år arbeidet aktivt med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak, og har en fornybarandel på langt over 90 prosent årlig. De siste årene har det vært betydelig utbygging ved OSL, og det ventes at energiforbruket vil øke i årene som kommer, selv med innfasing av ENØK-tiltak. OSL har som mål å benytte kun fornybar energi innen 2020. Dette målet er mulig å nå ved å velge energieffektive løsninger ved modernisering og utskifting av utstyr og ved overgang fra fossil energi til bioenergi. Status energi 2015 40 20 0 2011 2012 2013 2014 2015 Gjenvunnet energi Tilført termisk energi Det er gjennomført ENØK-tiltak som gav en samlet reduksjon på 216 MWh/år. Hovedbidraget til denne reduksjonen har vært det videre arbeidet med utskiftning av banelys fra halogen til LED. Totalt ble det skiftet ut rundt 800 banelys som samlet reduserer strømforbruket med 149 MWh. I tillegg har det blitt byttet ut et ventilasjonsaggregat til frikjølingsaggregat som har gitt en besparelse på 67 MWh. Prinsipp for snøkjøling Varmevekslingen, med friveksler og lav-temperatur varmepumpe, mot renset avløpsvann fra Ullensaker kommune har vært i full drift dette året. Det rensede avløpsvannet fungerer som varmekilde om vinteren, og varmesluk under kjøledrift om sommeren. Snølageret er klar for å ta imot vinterens snø 9

AVFALL Mål: OSL skal øke kildesorteringsgraden til 63 prosent i 2014 og til 65 prosent i 2015. Kort om avfall Avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter, cargo, leie, passasjerer og OSL selv. er delegert til Røde Kors sin lokalavdelingen i Ullensaker. Røde Kors har ansvaret for å motta, sortere og returnere flaskene på en effektiv måte og kan fritt disponere overskuddet fra pant i etterkant. Med innsats fra ansatte og publikum er det på OSL totalt samlet inn bokser og flasker for over 1,5 millioner kroner fra flyene og publikumsterminalen til inntekt for humanitære formål. 62 60 Sorteringsgrad % Alle selskapene på lufthavnen deltar i felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av én renovatør. Renovasjonsordningen er fleksibel, og avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte returpunkter. Avfall som oppstår i terminalens publikumsområder fraktes i et avfallssugeanlegg til avfallssentralen. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren henter avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Renovatøren rapporterer månedlig sorteringsgrad og tonnasje for alle returpunktene. 58 56 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2011 2012 2013 2014 2015 Avfallsmengder hele flyplassen, tonn 2011 2012 2013 2014 2015 Sortert avfall Blandet avfall Kildesortering i terminalen OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på lufthavnen og er en pådriver for at lufthavnen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Avfallsmengdene rapporteres derfor her for hele lufthavndriften, inkludert OSL. Avfall fra T2-prosjektets bygg- og anleggsaktivitet rapporteres imidlertid separat. Status avfall 2015 Områder rundt flyplassen har i tidligere år vært brukt av befolkningen som dumpeplass for avfall. OSL har tatt ansvar og ryddet opp i flere slike såkalte villfyllinger. I samråd med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, har OSL nettopp sluttført en opprydding av en stor villfylling inne i Romerike landskapsvernområde. Avfall er fjernet og det er tilrettelagt for tilbakeføring til opprinnelig landskap og vegetasjon. Området følges opp videre for å sikre naturlig tilvekst og å unngå etablering av svartelistede arter. Inngangspartiet mot den etablerte naturstien til landskapsvernområdet har samtidig fått en oppgradering til glede for turgåerne. Samlet avfallsmengde for hele lufthavnen i 2015 var 9 767 tonn mot 10 361 tonn i 2014. Dette er en reduksjon på hele 5,7 prosent. Sortert avfall utgjorde 5 996 tonn og blandet avfall 3 771 tonn. Sorteringsgraden var på 61,4 prosent, som er en liten nedgang i forhold til 2014. Det er fortsatt spesielt fokus på økt sortering av avfall fra fly, og nytt returpunkt for flyavfall er under bygging. Innsamling av gjenvinnbar drikkevareemballasje i stål, aluminium og PET (plast) fra flyene har fortsatt i 2015. Partene som deltar i denne ordningen er SAS, Thomas Cook og Sodexo. Det er mottatt totalt 33,4 tonn gjenvinnbart materiale fra dette arbeidet. Dette er en økning på 8,7 tonn fra 2014. Flyselskapene deler ut overskudd av inntektene fra pant og aluminiumsretur til veldedige formål. I tillegg samarbeider OSL med Norges Røde Kors for håndtering av innsamlet drikkevareemballasje fra terminalens publikumsområder. Oppdraget Opprydding i villfylling i Romerike landskapsvernområde 10

FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER Mål: OSL skal vekte miljø i tildelingskriteriene og stille spesifikke miljøkrav i alle nye rammeavtaler og anskaffelser. Status forbruk av produkter og materialer 2015 OSL har hatt fokus på å tydeliggjøre og forenkle kravstilling i bilag til entreprisekontrakter. I forbindelse med innredningsarbeid i den nye terminalen er det blant annet stilt spesifikke miljøkrav for materialer med egne sjekklister. Kort om forbruk av produkter og materialer Forbruk av produkter og materialer får stadig mer oppmerksomhet og har en betydelig miljøpåvirkning i produksjonsledd og transport. Det gir også miljøpåvirkning når produkter og materialer blir til avfall. Produkter som er av betydning i bruksfasen, er de som bruker energi eller som er materialer i bygninger, maskiner osv. I begrepet produkter og materialer slik det brukes av OSL, inngår produkter og tjenesteleveranser, materialer og kjemiske produkter. Materialvalg gir konsekvenser for hele byggets levetid Regjeringen har vedtatt at det offentlige skal gå foran som en ansvarlig forbruker og etterspørre varer og tjenester med lav miljøbelastning. Regjeringen har derfor lagt frem en egen miljøpolitikk for statlige innkjøp, gjennom en handlingsplan med mål, prioriteringer, virkemidler og tiltak. Lov om offentlige anskaffelser pålegger også OSL at det under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Miljøkrav i anskaffelser er en viktig del i å følge opp OSLs miljøpolitikk og mål, bidrar til å redusere OSLs klimagassutslipp og gir økonomiske fordeler utover å verne om og bevare miljøet. OSLs interne retningslinjer for miljøhensyn i innkjøp, er basert på Nærings- og handelsdepartementets veileder «Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser» og DIFIs forslag til miljøkrav- og kriterier. 11

LANDSKAP OG NATURMILJØ Mål: OSL skal forvalte, drifte og skjøtte sine arealer for å fremme naturmangfoldet. Kort om biologisk mangfold OSL har kartlagt og kartfestet de viktige områdene for biologisk mangfold, med beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavnsområdet, på OSLs eiendommer, festet område og influensområder. Det er videre utarbeidet forvaltningsråd som følges opp. Arealene mellom rullebanene og sidearealene innenfor lufthavnsområdet har hovedsakelig triviell engvegetasjon som blir slått og gjødslet regelmessig. Like utenfor er det imidlertid større naturverdier som ravineskoger, enger og kalksjøer med en rekke sjeldne og utrydningstruede arter som vi ønsker å bevare. Det er dessverre også registrert svartelistede arter ved lufthavnen som er uønsket fordi de fortrenger den naturlige norske floraen. Parkslirekne-bestand før og etter bekjempingstiltak CITES Kjøp og innføring av utrydningstruede arter eller produkter av truede arter er ulovlig og regulert etter CITES (Convention on International Trade of Endangered Species). OSL har for andre år på rad i feriesesongen gitt veiledning via ulike sosiale media til de reisende om ikke å kjøpe med seg «truede ferieminner» som blant annet gjenstander lagd av elfenben, skilpaddeskall, flodhesttenner, haitenner, kvelerslangeskinn, konkylier og koraller. Kampanjen har vært i samarbeid med Toll og Miljødirektoratet. Status biologisk mangfold 2015 OSL har oversikt over omfanget og spredningspotensialet for svartelistede arter på og rundt lufthavnen. Ut fra vurdering av konsekvenser og en prioritering av arter og lokaliteter, er det utarbeidet en skjøtselsplan for bekjempelse av de fire artene lupin, kjempebjørnkjeks, kanadagullris og parkslirekne. OSL støttet World Wildlife Day 3. mars og oppfordret på vår facebook-side de reisende til ansvarlig turisme. «Ikke kjøp suvenirer lagd av utrydningstruede dyr!».. Allerede sommeren 2014 ble det startet et stort bekjempingsarbeid, hovedsakelig med flere runder med rotkutting, luking og slått før frøsetting samt noe sprøyting. Bekjempelsestiltakene var vellykket og arbeidet har fortsatt i 2015. En utryddelse er likevel et langtidsprosjekt og vil kreve innsats i flere år fremover. 12

UTSLIPP TIL LUFT Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet bestemmes av lokale og regionale utslipp, av værforhold og av terrengets utforming. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, med fly og kjøretøy som de viktigste utslippskildene. Utenfor flyplassområdet er veitrafikken den viktigste utslippskilden. Andre faktorer som påvirker luftkvaliteten er industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger. Det er kommunene som har hovedansvar for vurdering av luftkvalitet, men der det er grunn til å frykte overskridelse av grenseverdier vil eiere av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelsen være ansvarlige for å medvirke til kartlegging og tiltaksutredning. OSL har siden begynnelsen av 2000-tallet driftet et anlegg for overvåkning av luftkvalitet. Dette var opprinnelig knyttet til måling av luftkvaliteten nær brannøvingsfeltet. Anlegget er nå mobilt og kan flyttes ved behov. Status utslipp til luft 2015 Målingene har i 2015 foregått i et boligfelt litt utenfor flyplassgjerdet, vest for sørenden av vestre rullebane. I desember 2015 ble det mobile måleanlegget flyttet og plassert rett utenfor ankomsthallen ved terminalen. Vi har mottatt henvendelser knyttet til generende lukt i dette området. Dette gjelder både parfymelukt som kommer ut av ventilasjonsanlegget, parafinlukt fra flybensin og eksos fra busser taxier som henter passasjerer. OSLs frivillige måleprogram omfatter kontinuerlige målinger av tettheten av svevestøv (PM 10) og konsentrasjonen av nitrogenoksider (NO x). På grunn av tekniske problemer er dataene for 2015 noe ufullstendige. Tidligere års historikk viser imidlertid at konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid i det valgte målepunktet har vært innenfor både myndighetskrav og nasjonale mål, og med få overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. I 2001 gjennomførte NILU, på oppdrag fra lufthavnen, en stor kartlegging av den lokale luftkvaliteten. Det ble gjennomført beregninger, samt målinger på ulike steder rundt lufthavnen. NILUs rapport konkluderer med at luftkvaliteten på og rundt flyplassen er mye bedre enn i byområder. Vi har nå bestemt oss for å oppdatere NILUs rapport, og de er i full gang med dette oppdraget. Vi venter at en ny og oppdatert rapport skal foreligge i løpet av 2016. Avinor har vært med som deltager i prosjektet «Kartlegging av eksponering for dieseleksospartikler i norsk arbeidsliv ved bruk av elementært karbon (EC) som markør». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Industri og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det ble gjennomført målinger på OSL sommer og vinter for å se på evt. sesongvariasjoner. Fire bedrifter med ansatte på OSL deltok i undersøkelsen. Arbeidstilsynet sendte ut i 2009 høringsutkastet: Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for dieselpartikler. Her ligger det et forslag til administrativ norm for dieselpartikler på 0,5 mg/m 3. Måleresultatene viser at våre gjennomsnittlige verdier for ultrafine partikler (UFP) ligger en god del lavere enn for tilsvarende målinger gjort på andre arbeidsplasser i utlandet. STAMI konkluderer i sin rapport med flg.: «Operatører på flyplass som eksponeres for dieseleksos samt eksos fra stasjonært parkerte fly er eksponert for luftkonsentrasjoner (= 2,7 μg/m 3 ) som forekommer i sentrale bystrøk». OSLs mobile anlegg for luftovervåkning. 13

T2-PROSJEKTET Oslo Lufthavn utvides for å kunne betjene 28 millioner passasjerer årlig når trinn 1 er ferdig utbygd i 2017. Utvidelsen betegnes T2-prosjektet og omfatter: Utvidelse og ombygging av eksisterende terminalbygning, utvidelser og ombygging av flyside, endringer av driftsområder og tekniske installasjoner, nye fjernoppstillingsplasser for fly, midlertidig pir syd for eksisterende terminal og oppgradering av jernbanestasjonen. OSLs høye miljøambisjoner for T2-prosjektet er nedfelt i prosjektets Miljøprogram, som retter seg mot alle fasene av prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging og drift. Det er besluttet å miljøsertifisere de nye delene av terminalbygningen gjennom den internasjonalt anerkjente sertifiseringsordningen BREEAM International Bespoke 2010. Prosjektet mottok i 2014 sertifikat for «Design stage» på nivå «Excellent» og har som mål å nå samme nivå også for «Post construction» stage. Miljøstyring er for T2-prosjektet en integrert del av OSLs styringssystem. Styringssystemet dekker alle myndighetskrav og interne krav, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO 14001. T2-prosjektet benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om styringen av miljøarbeid i egen organisasjon, hos prosjekterende og utførende entreprenører. Det utarbeides kontrollplaner for ytre miljø for alle entrepriser. Ingen får tilgang til anleggsområdet før de har gjennomgått kurs i ytre miljø. Det er akkumulert utført 1 663 vernerunder hvor ytre miljø har vært tema. I tillegg er det jevnlig utført egne miljørunder med utførende entreprenører. I 2015 ble det rapportert inn 100 uønskede miljøhendelser, men ingen av disse har medført varig miljøskade på grunn, grunnvann eller vassdrag. Enkelte mindre, lokale utslipp har forekommet, særlig mindre oljelekkasjer fra anleggsaktivitet. Disse har vært ryddet opp fortløpende i tråd med gjeldende prosedyrer. Entreprenørene fyller ut daglige sjekklister for maskinkontroll og de har absorbent tilgjengelig ved uhell/lekkasje. Alle entreprenører må utarbeide beredskapsplan som inkluderer rutiner for varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser. Alle entreprenører må iverksette tiltak for å begrense avfallsmengden og det er fastsatt mål om minimum 80 prosent kildesortering av byggavfall, eksklusiv betong, asfalt og forurensede masser. Ved utgangen av 2015 viser akkumulerte tall en kildesorteringsgrad på 87,9 prosent for T2-prosjektet. Totalt er det produsert 10 405 tonn byggavfall fra T2-prosjektet. For Sentralbygg Vest og Pir Nord er det generert 48,6 kg byggavfall pr m 2. T2-prosjektet har under gravearbeider avdekket forurenset grunn fra tidligere aktivitet på lufthavnen, og forurensede masser er håndtert i henhold til gjeldende krav i tillatelser fra Miljødirektoratet og levert til godkjent mottak. naturlige vannbalansen opprettholdes. Dette omfatter blant annet krav til håndtering av lensevann, sikring av tankplasser, utførelse av reparasjoner, rengjøring av utstyr og krav til maskinpark. Det nye terminalbygget skal utvikles som et energieffektivt bygg hvor energibehovet er halvert i forhold til eksisterende terminalbygg og bygget er prosjektert som passivhus. Den nye terminalen har fått tilsagn på tilskudd fra ENOVA som passivhus og en egen sjekkliste for passivhus er utarbeidet. Det er også implementert en prosedyre for hvordan hull gjennom yttervegger og yttertak skal tettes etter at kabler, ledninger og lignede er trukket gjennom hullene for å unngå luftlekkasje og varmetap Det er utarbeidet klimagassregnskap for terminalbygget som en integrert del av prosjekterings- og byggeprosessen og som omfatter utslipp forbundet med energibruk og transport i drift samt produksjon av materialene som inngår i bygget. Valgte løsninger vil gi vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp sett i forhold til sammenlignbare bygg med standardløsninger. Anleggsaktiviteten i T2-prosjektet har i 2015 medført forbruk av 1 601 782 liter drivstoff. Ved valg av materialer for bygg og anlegg er lav ressursbelasting, fravær av helse- og miljøfarlige stoffer, lav emisjon til innemiljø og lave klimagassutslipp ved produksjon av materialene styrende. Eksempler på miljøvennlige materialvalg er høy andel resirkulerte metaller, klimabetong og europeisk eik på taket av Pir Nord. Det foretas systematisk miljøvurdering av materialer og kjemikalier. Det velges lavemitterende materialer i de nye terminalbyggene. T2-prosjektet vil i perioder generere noe anleggsstøy, men det har ikke vært registrert overskridelser av gjeldende grenseverdier for støy for T2-prosjektet. Det vil bli iverksatt støyreduserende tiltak dersom støyen overskrider gjeldende grenseverdier innendørs. På denne måten beskyttes de som har sitt daglige virke på lufthavnen. Entreprenørene skal også planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås for å sikre at flytrafikken ikke påvirkes av støv. Det ble innført rent og tørt bygg regime i 2014 for de nye terminalbyggene som er under oppføring blant annet for å sikre at ventilasjonssystemet ikke nedstøves under testing som startet i 2015. Ren og ryddig byggeplass er også av stor betydning for sikkerhet, brannvern og effektivitet i utbyggingen. Pir Nord tar form Det stilles strenge miljøkrav til utførende entreprenører for å sikre at T2-prosjektet ikke innebærer forurensende utslipp til grunn, grunnvann eller vassdrag og at den 14

NØKKELTALL 2011 2012 2013 2014 2015 Flytrafikk Passasjerer antall 21 103 199 22 080 433 23 159 093 24 269 361 24 678 195 Innland antall 10 042 229 10 387 621 10 583 935 10 907 550 10 917 495 Utland antall 11 189 841 11 897 173 12 575 158 13 361 811 13 760 700 Flybevegelser antall 221 086 227 114 231 460 237 595 234 974 Passasjerer per flybevegelse (rute / charter) antall 99 101 104 106 109 Kollektivandel Kollektivandel for tilbringertjeneste % 62 64 65 68 69 Støy Endring i total støydose relativt til referanseåret 2000 dba -0,5-0,9-0,6 0,2 0,1 Henvendelser flystøy (personer) antall 352 144 192 142 264 Energi Totalt forbruk elkraft GWh 86,3 92,0 96,8 103,9 109,8 Elkraft til elspesifikke anlegg GWh 74,3 80,4 83,7 95,9 99,0 Tilført produksjon varme- og kjøleenergi GWh 30,6 33,0 32,2 26,9 25,0 Elkraft til elektrodekjel GWh 4,6 5,1 4,8 8,1 11,1 Elkraft til kompressorer, pumper, etc. GWh 7,4 6,5 8,3 9,4 8,7 Hafslund Fjernvarme AS GWh 17,8 20,7 18,9 8,8 4,9 Fyringsolje (Energisentral) GWh 0,7 0,7 0,2 0,6 0,3 Gjenvunnet energi GWh 14,7 14,6 16,1 20,7 19,7 Levert varme- og kjøleenergi GWh 45,2 47,6 48,3 47,6 44,7 Ikke-fornybare ressurser Flydrivstoff m 3 500 000 540 000 598 790 639 600 613 500 Fyringsolje/diesel* m 3 180 205 110 135 103 Biofyringsolje m 3 6,1 11,4 Drivstoff til OSLs kjøretøy** m 3 843 829 668 902 820 Biodrivstoff til OSLs kjøretøy m 3 9,3 Brennstoff til brannøving (Parafin) m 3 35,9 34,4 21,076 12,9 14,8 Brennstoff til brannøving (Propan) tonn 0,7 0,7 0,6 0,3 0,4 Avfall Sortert avfall tonn 5 065 5 950 5 688 6 405 5 996 Restavfall tonn 3 524 3 675 3 694 3 956 3 771 Total avfallsmengde tonn 8 589 9 625 9 382 10 361 9 767 Sorteringsgrad % 59,0 61,8 60,6 61,8 61,4 Farlig avfall tonn 111 55 90 368 298 Klimagassutslipp Kontrollere- utslipp fra OSL tonn CO₂ 4 923 4 855 4 889 5 852 5 031 Kontrollere-utslipp fra OSL kg pr passasjer kg CO₂ /passasjer 0,233 0,220 0,213 0,241 0,204 Guide- utslipp fra tredjepart tonn CO₂ 83 448 85 740 87 560 96 942 93 922 Påvirke- utslipp fra tredjepart tonn CO₂ 171 508 179 966 180 654 182 031 169 861 Vannforsyning og avløp Vannforbruk OSL m 3 201 000 201 000 215 000 207 000 215 000 Spillvannsmengde lufthavn m 3 265 000 278 000 289 000 265 000 283 000 Drensvannsmengder m 3 1 711 000 1 937 722 1 498 000 1 955 000 2 205 000 Avisingskjemikalier (sammenstilt per avisingssesong) 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Flyavising Totalforbruk glykol tonn 1 398 988 1 526 1 557 1 491 Spesifikk forbruk glykol kg/fly 130 130 139 139 146 Oppsamlingsgrad glykol % 76 85 78 81 81 Baneavising Aviform L50 m 3 739 600 1263 2132 Aviform S tonn 75 150 59 198 * Totaltall fyringsolje ** Tallet inkluderer ikke bussing flyside og vintervedlikehold utført av Veidekke 15