Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i n Nordhordland August 07 FR 08/07
INNHALD 0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 5 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 5 1.2 Bakgrunn for prosjektet... 5 1.3 Føremål og avgrensing... 5 1.4 Problemstillingar... 6 2 Metode... 6 3 Revisjonskriterium... 7 4 Ressurssituasjonen i n... 8 4.1 Ressursbruk i grunnn i Nordhordland... 8 4.2 Gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev... 9 4.3 Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper... 12 4.4 Gjennomsnittlege utgifter til undervisning pr elev... 14 5 Ressursbruk pr... 15 6 Oppsummering... 19 7 Konklusjon... 26 Vedlegg: Nr 1 Svarbrev frå rådmann i Austrheim kommune datert 22.08.07 Nr 2 Svarbrev frå rådmann i Lindås kommune datert 09.08.07 Nr 4 Svarbrev frå rådmann i Masfjorden kommune datert.08.07 Nr 5 Svarbrev frå rådmann i Meland kommune datert 07.08.07 Nr 6 Svarbrev frå rådmann i Modalen kommune datert 09.08.07 Nr 7 Svarbrev frå rådmann i Osterøy kommune datert 08.08.07 2
0 Samandrag Utgifter til grunnsektoren utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. I Nordhordland varierer andel av netto driftsutgifter til grunn frå 24 % til 41 % (KOSTRA) i 06. Same året varierar gjennomsnittleg netto driftsutgifter til grunn 1 pr innbyggar i alderen 615 år mellom kr 68 521, og kr 1 769, i Nordhordland. Forvaltningsrevisjonsrapporten Ressursbruk i n frå 06, avdekka at variasjonen var vesentleg også mellom skulane i same kommune. Bakgrunnen for å følgje opp rapporten frå 06, er m.a. å sikre at enkeltståande hendingar ikkje gir eit skeivt bilete, og for å synleggjere evt. faktiske endringar i ressursbruk frå år til år. I denne rapporten er også Os kommune inkludert. Gjennom å samanlikne ressurssituasjonen innan kommunen, og med andre kommunar, legg revisjonen til rette for å samanlikne på kva måte, og evt. kvifor, ressursbruken varierar. Revisjonen ønskjer å frambringe meir detaljert styringsinformasjon enn KOSTRAtala for sektoren, som er eit uttrykk for prioritering på kommunenivå. Revisjonen meiner rapporten frambringer viktig styringsinformasjon og høve til å stille grunngitte spørsmål om ressurssituasjon og utvikling. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis einingskostnad ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm. ped. og kontorpersonale. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere struktur, gruppestorleik og lærarsamansetning. Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, i tråd med lønns og prisvekst. Austrheim og Modalen har redusert gjennomsnittlege utgifter pr elev, og det skuldast i følgje administrasjonen at det er gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået. Utviklinga må sjåast i høve til utvikling i elevtal. Lønn er den største kostnadsdrivaren, og utgjer i snitt meir enn 80 % av dei totale utgiftene i grunnn i 06. 90 80 70 50 30 10 Modalen 7 Gj. lønsutgifter totalt pr elev 5 0 73 64 66 4 5 4 5 4 4 45 45 46 42 42 42 12 13 13 8 7 6 7 6 6 Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Assistent Undervisning Adminstrasjon Radøy Meland Os Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i grunnn 1.000 kr (06) 1 KOSTRA Grunn: 2 og 222. 3
70 50 30 10 Modalen 12 61 62 Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev totalt Fedje 4 Masfjorden 12 52 Osterøy 8 11 10 9 11 9 39 34 36 33 31 33 Austrheim Lindås Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Radøy Os Meland Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i grunnn i 1.000 kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i 06. Når det gjeld gjennomsnittlege utgifter pr elev på nivå, særskilt barne, er tendensen fallande utgifter med aukande storleik på n. Men frå og med 150 elevar og oppover, er ikkje stordriftsfordelen like tydeleg i utvalet. Det er grunn til å merke seg at ved skular med om lag likt tal elevar, varierer utgiftsnivået relativt mykje i 06. Det er også grunn til å merke seg at også mindre barneskular visar seg å ha utgiftsnivå på om lag same nivå som større skular. Variasjonen i gjennomsnittleg utgift pr elev er svært stor innan enkelte kommunar. Datagrunnlaget i rapporten legg til rette for at kvar kommune kan vurdere sin ressursbruk i grunnsektoren og utviklinga i denne, med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer kommunen har. 4
1 Innleiing 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon I følgje kommuneloven 77.4 skal kontrollutvalet sjå til at det årleg vert gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunane. Forvaltningsrevisjon inneber mellom anna systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets vedtak og føresetnader. 2 Ansvar for oppfølging og bestillarfunksjon er i loven lagt til kontrollutvalet. Kontrollutvala i dei involverte kommunane ønska ein oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten FR01/06 Ressursbruk i n frå 06, og prosjektskissa er godkjent i kontrollutvala. 3 Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev og oppstartsmøte. Førebels rapport vart sendt på høyring til rådmann i kommunane 08.07.07. Svarbrev er lagt lagt ved endeleg rapport, og merknader er til dels kommentert i rapporten. 4 1.2 Bakgrunn for prosjektet Utgifter til grunnsektoren utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. I Nordhordland varierer andel netto driftsutgifter til grunn frå 24 % til 41 % (KOSTRA) i 06. Same året varierar gjennomsnittleg netto driftsutgifter til grunn 5 pr innbyggar i alderen 615 år mellom kr 68 521, og kr 1 769, i Nordhordland. Innleiingsvis er det grunn til å understreke at det til ein viss grad er naturleg at ressurssituasjonen varierar mellom kommunane og skulane. Forvaltningsrevisjonsrapporten Ressursbruk i n frå 06, avdekka at variasjonen var vesentleg også mellom skulane i same kommune. Bakgrunnen for å følgje opp rapporten frå 06, er m.a. å sikre at enkeltståande hendingar ikkje gir eit skeivt bilete, og for å synleggjere evt. faktiske endringar i ressursbruk frå år til år. 1.3 Føremål og avgrensing Føremålet med prosjektet er å sjå nærare på ressurssituasjonen innan grunnsektoren i kommunane i Nordhordland og Osterøy. I rapporten frå 07 er også Os kommune inkludert. Gjennom å samanlikne ressurssituasjonen innan kommunen, og med andre kommunar, legg revisjonen til rette for å samanlikne på kva måte, og evt. kvifor, ressursbruken varierar. Revisjonen ønskjer å frambringe meir detaljert styringsinformasjon enn KOSTRAtala for sektoren, som er eit uttrykk for prioritering på kommunenivå. Revisjonen meiner rapporten frambringer viktig styringsinformasjon og høve til å stille grunngitte spørsmål om ressurssituasjonen. Prosjektet er avgrensa til å sjå på kommunane sine rekneskapstal for 06, 2 Sjå Kommuneloven kap. 12, kap. 3 i Revisjonsforskriften og kap. 5 i Kontrollutvalgsforskriften for utfyllande informasjon. 3 Austrheim: sak 04 /07, Fedje sak 05/07, Lindås sak 13/07, Masfjorden sak 06/07, Meland sak 06/07, Modalen sak 04/07, Osterøy sak 06/07 og Radøy sak 06/07. 4 Fedje og Radøy kommune har pr epost meddelt at dei ikkje har kommentar/merknad til rapporten. 5 KOSTRA Grunn: 2 og 222. 5
med henvisning til resultata frå rapporten Ressursbruk i n frå 06. Revisjonen nyttar kommunerekneskapen slik den ligg føre. Private skular er ikkje inkludert i samanlikningane. Prosjektet er i hovudsak av beskrivande karakter, og revisjonen kjem i liten grad med tilrådingar i rapporten. Revisjonen vil presisere at prosjektet er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drift av grunnn, og seier ikkje noko om kvalitet. Kunnskap om kvalitet er grunnleggjande for ein heilhetlig vurdering av utviklinga i sektoren. Det betyr at å ha den billigaste n, ikkje nødvendigvis er det same som å vere best i klassen i denne samanheng. Som eigar er det forventa at kommunane sjølv har system for å vurdere innhald og kvalitet i n. 6 Store variasjonar i utgiftsnivå mellom skular og kommunar kan indikere ulikskap i høve til korleis einingane nyttar ressursane, sstorleik, særskilte tilhøve med omsyn til elevmasse osb., men vil også vere knytt til politiske preferansar og økonomi i kommunen. Kommunen må sjølv ta stilling til om tala i rapporten gir uttrykk for ei medviten utvikling i høve til mål og økonomiske rammer. 1.4 Problemstillingar Korleis varierar ressursbruk pr elev mellom kommunane, og mellom grunnskulane i kommunane i Nordhordland? o Totale gjennomsnittlige utgifter til grunn pr elev o Netto lønnsutgifter pr gruppe pr elev o Netto lønnsutgifter til undervisning pr elev 2 Metode Revisjonen har nytta dokument og rekneskapsanalyse for å svare på problemstillingane. Revisjonen har nytta kommunerekneskapen for 06, saman med KOSTRA og GSIdata, 7 som utgangspunkt for samanlikningar. KOSTRA og GSI er måleparameter som er allment nytta til å samanlikne ressursbruk i grunnn, og det vert forutsatt at rapporteringa er korrekt frå kommunen si side. 8 Samanlikning av rekneskapstal er gjort på bruttonivå, slik at kommunen sine inntekter ikkje er tatt omsyn til i samanlikninga. Dette med unntak av lønn, kor refusjon av sjukepengar er inntektsført. Lønn er dermed uttrykt som netto lønnsutgifter, og inkluderer sosiale utgifter. GSIdata er korrigert for å samsvare med rekneskapsåret. 9 Lønnsutgiftene er fordelt på ulike yrkesgrupper ved å nytte oppgitt årsverk i GSI. Årsverka er vektlagt på bakgrunn av ei forventning om ulikt lønnsnivå på dei ulike gruppene. 10 6 Jf. Opplæringslova 1310. Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet), som skal gjennomførast årleg, gir også verdifull informasjon om kvalitet. Sjå www.skoleporten.no for meir informasjon, eller resultat for aktuell kommune. 7 GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisning, med informasjon om norske grunnskoler siden 1992. Sjå www.wis.no/gis/ 8 Administrasjonen i kommunane har hatt høve til å korrigere, dersom det har vore vesentleg feilrapportering. 9 GSIdata berekna for året 06 = GSI 05/06 x 6/11 + GSI 06/07 x5/11 10 Pedagogiske personale = 1,0 Administrativt pedagogisk personale = 1,2 Assistent = 0,7 Kontor = 0,8 6
Kommunane i Nordhordland har mange fellestrekk, men er også til dels ulike i høve til folketal, busettingsstruktur og økonomisk handlefridom. Ved å gruppere skulane i høve til storleik får ein einingar som egner seg å samanlikne. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Ein svakhet ved slik samanlikning er at ekstremverdiar og evt. målefeil kan påverke resultatet, gjennom å overeller underestimere potensialet for endring. Samanlikninga bør ta omsyn til at kommunane har ulike økonomiske rammar, og at elevtalet ved dei ulike skulane vil vere utslagsgjevande for gjennomsnittstala. Skulane er gruppert med utgangspunkt i om det er barne eller ungdom. 110 skular er delt, slik at barne og n kjem til uttrykk som to ulike einingar i rapporten. Dei vert difor namngitt som barne og, sjølv om det ikkje samsvarar med det faktiske namnet på n. Delinga er gjennomført på bakgrunn av innrapporterte GSIdata, og ein skjønsmessig fordeling av kostnader med utgangspunkt i rekneskapsdata. 11 Varierande storleik på skulane gjer det lite føremålstenleg å nytte totaltall for driftskostnadene i samanlikningane, og revisjonen nyttar ressursbruk pr elev som grunnlag for samanlikning. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis einingskostnad ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm.ped. og kontorpersonale, for å vise at variasjonen er vesentleg. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere gruppestorleik og lærarsamansetning. 3 Revisjonskriterium Omgrepet revisjonskriterium viser til dei krav og forventningar ein kan stille til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon, jf. RSK001. Innan for ramma av eit forvaltningsrevisjonsprosjekt vil det vere føremålstenleg å gjere eit utval slike kriterium. I dette prosjektet har revisjonen avgrensa det til å sjå på dei økonomiske sidene ved drift av grunn. Kommunelovens føremålsparagraf seier at: Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette for ( ) en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap ( ). Omsynet til best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar med sikte på å kunne gje eit best mogleg tenestetilbod er framheva. Gjennom å samanlikne kommunane/skulane vil dei plassere seg på eit intervall mellom den kommunen/n som nyttar relativt minst og mest ressursar pr elev eit gitt år. Denne plasseringa kan gi viktig styringsinformasjon om ressurssituasjon og drift. Ei slik samanlikning kan vere eit egna utgangspunkt for å vurdere drift og organisering, i høve til andre eller i høve til seg sjølv over tid. 11 Dersom ein skil seg ut med avvikande tal, bør barne og vurderast i samanheng. 7
4 Ressurssituasjonen i n Ressurstildelinga til grunnsektoren har vore stabil i Noreg dei siste åra, og Noreg nyttar relativ mykje ressursar til grunn i europeisk målestokk. Men det er til dels store variasjonar mellom kommunane, og ikkje minst mellom skulane i dei enkelte kommunane. 12 I Nordhordland har kommunane ansvar for 41 kommunale grunnskular av ulik storleik. Tabell 1: Tal elevar pr kommune i 05 og 06 (Kjelde: GSI) 13 Barne Ungdom Totalt Kommune 05 06 05 06 05 06 i % 06 av 05 Austrheim 246 254 123 121 369 375 102 % Fedje 59 58 27 23 86 81 95 % Lindås 1 278 1 304 551 555 1 829 1 859 102 % Masfjorden 161 157 82 78 243 235 97 % Meland 701 701 286 296 987 997 101 % Modalen 36 34 21 27 57 61 107 % Osterøy 728 723 345 328 1 073 1 051 98 % Radøy 4 463 5 4 665 666 100 % Os 1 550 1 588 745 725 2 295 2 313 101 % SUM elevar 5 219 5 282 2 384 2 356 7 3 7 638 100 % SUM elevar utan Os 3 669 3 694 1 639 1 631 5 308 5 325 100 % Tabell 2: Tal skular pr kommune og gjennomsnittleg storleik på n i 06. Tal skular Gj. storleik Gj. årsklasse pr Kommune Barne Ungdoms 110 Tal skular Barne Ungdoms Barne Ungdoms Austrheim 2 2 127 61 18 Fedje 1 1 58 23 8 8 Lindås 10 3 1 14 119 139 17 46 Masfjorden 3 3 52 26 7 9 Meland 4 1 1 6 1 148 49 Modalen 1 1 34 27 5 9 Osterøy 8 1 9 90 328 13 109 Radøy 4 1 5 116 4 17 68 Os 8 1 2 11 159 242 23 81 SUM 34 7 11 52 117 131 17 44 SUM utan Os 26 6 9 41 106 109 15 36 4.1 Ressursbruk i grunnn i Nordhordland KOSTRAtal viser at netto driftsutgifter til, i prosent av samla netto driftsutgifter, har vore på eit relativt stabilt nivå i dei ulike kommunane dei siste åra. Netto driftsutgifter seier noko om korleis kommunen prioriterar ressursar til grunn, i høve til andre 12 SØFrapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen 0204 13 Året 05 er snitt av året 04/05 og 05/06 og 06 er snitt av 05/06 og 06/07 8
tenesteområde. Relativ andel av driftsbudsjettet som går til, vil mellom anna vere påverka av aldersfordelinga i kommunen, struktur og kommuneøkonomi. I utvalet varierer netto driftsutgifter mellom 24 % og 41 % i 06. Meland kommune nyttar relativt største andel av netto driftsutgifter til i 06, medan Modalen nyttar relativt minst. Ved å dele netto driftsutgifter til grunn på innbyggjarar 615 år, får ein også eit mål på korleis kommunen prioriterar ressursar til sektoren. På kommunenivå er utgiftene til pr elev størst for dei minste kommunane. I punkt 4.2 og 4.3 vil revisjonen sjå nærare på gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev på kommunenivå, og korleis utgiftene fordeler seg på dei ulike kostnadsområda. 4.2 Gjennomsnittlege utgifter til grunn pr elev Under punkt 4.2 ser revisjonen nærare på rekneskapstala for grunn, og samanlikningsgrunnlaget vert meir avgrensa enn KOSTRA. KOSTRAtala inkluderar ein del felles utgifter ført på tenesteområde 2 Undervisning. I denne rapporten har revisjonen fokusert på dei direkte utgiftene som er belasta kvar einskild, og har halde utanom fellesutgifter til administrasjon, felles tiltak og interkommunale tiltak. Utgifter ført på tenesteområda 2 Grunn og tenesteområde 222 Skulelokaler og skyss, er utgangspunkt for analysen. Avskrivingar er ikkje inkludert, og tala er på bruttonivå, det vil sei at inntekter som følgje av gjesteelevar frå andre kommunar ikkje er teke med. Revisjonen meiner at gjesteelevane er inkludert i elevtallet rapportert til GSI, slik at utgift pr elev vert riktig. Figur 1 viser dei totale utgiftene pr elev, fordelt på dei viktigaste kostnadsområda. Utgiftene er delt inn i fire kategoriar : Lønnsutgifter totalt lønn og sosiale utgifter minus inntekt frå refusjon av sjukepengar, slik at netto lønnsutgifter kjem til uttrykk Skyss tenesteområde 222 lokale og skyss, art 170 Transport/drift av egne transportmidlar Bygg resten på tenestområde 222 lokale og skyss avskrivingar er ikkje tatt med, slik at kapitalkostnadene er ikkje synleggjort. Andre driftsutgifter resterande driftsutgifter ført under tenesteområde 2 Grunn. 1 100 80 16 2 8 91 Gj.snitt totale utgifter pr elev 13 17 4 7 1 8 82 79 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt 9 32 51 7 8 23 42 6 8 32 31 8 Figur 1: Gjennomsnittlege utgifter pr elev i 1.000 kr i grunnn (06) 58 57 57 54 52 52 Modalen Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Radøy Meland Os 9
Utgiftene pr elev varierar mellom kr 65 000, og kr 118.000, pr elev i Nordhordland i 06. Meland kommune har saman med Os dei lågaste utgiftene pr elev i utvalet, medan dei tre minste kommunane skil seg ut med høgast utgifter pr elev. Sjølv om forskjellane mellom Os og dei øvrige kommunane tilsynelatande er liten pr elev, utgjer forskjellen i auka ressursbruk om lag 13 mill kr for Lindås, 3,7 mill kr for Osterøy og 2,3 mill kr for Austrheim i 06. 14 Det innber at kommunane sin ressursbruk til drift ville vore redusert med desse beløpa, dersom gjennomsnittlege utgifter pr elev var på same nivå som i Os kommune. Osterøy har om lag 1.050 elevar og lønnsutgiftene pr elev er om lag 4.300 kr høgare pr elev enn i Os kommune. Det gjer at Osterøy sine totale lønnsutgifter er om lag (4.300 x 1.0) 4,5 mill kr høgare enn Os og Meland sitt nivå. Ved å sjå på rekneskapstala totalt for barne og ungdom på kommunenivå, er det fare for at viktig styringsinformasjon vert skjult, ved at ulikskap nullar seg ut. Revisjonen har derfor samanlikna gjennomsnittlege utgifter pr elev på barne og kvar for seg. 1 100 80 16 2 8 96 Gj.snitt totale utgifter pr elev i barnen 13 4 7 17 1 8 76 70 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt 8 2 8 31 8 2 51 7 31 6 31 8 54 53 50 48 50 49 Figur 2: Gjennomsnittlege utgifter pr elev i barnen 1.000 kr (06) Modalen Masfjorden Fedje Osterøy Lindås Meland Austrheim Radøy Os 1 100 80 17 1 8 103 Gj.snitt totale utgifter pr elev i n 13 4 7 96 16 2 8 86 7 51 10 4 3 76 70 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Lønsutg.totalt 6 4 8 6 2 5 8 7 3 32 62 62 59 59 Figur 3: Gjennomsnittlege utgifter er pr elev i n 1.000 kr (06) Fedje Masfjorden Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Meland Os 14 Ekskl. skyss 10
Utgiftene er høgare pr elev i n enn i barnen. Dette skuldast til dømes fleire undervisningstimar pr elev, færre undervisningstimar pr årsverk og høgare lønn pr årsverk. Differansen i lønnsutgifter kan også gjenspeile at ein større andel av spesialundervisninga vert gitt i n enn i barnen. Totale utgifter pr elev i 06 i % av 05 110 % 105 % 100 % Figur 4: Totale utgifter pr elev i 06 i % av året 05. 95 % 90 % 85 % 80 % Masfjorden Osterøy Radøy Os Meland Lindås Fedje Austrheim Modalen Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, med unntak av Austrheim og Modalen. I følgje administrasjonen har det vorte gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået innan sektoren i desse kommunane. Samstundes har det vore ei auke i elevtalet. Eit oversyn over ressursar over til materiell og bøker har vore etterspurt. Denne utgiften inngår i andre driftsutgifter. Figur 5 illustrerar at utgiftene har auka frå 05 til 06 i alle kommunar, med unntak av Modalen. Auken må sjåast i samanheng med Kunnskapsløftet og krav til fornya materiell. Staten løyvde ekstra midlar til dette for året 06, jf. St.prp. nr. 1 (0506). Utgifter til bøker og materiell er ein utgift som kan varierar ein del frå år til år. Austrheim skil seg ut med størst auke pr elev, men er også den kommunen med lågast ressursbruk til bøker og ressursmateriell i 05. Fedje, Radøy og Modalen har høgast utgift til bøker og materiell i 06. Os, Osterøy og Lindås skil seg ut som dei kommunane som nytta minst ressursar til bøker og materiell målt pr elev. 15 15 I følgje rådmann i Lindås, har fleire skular i Lindås venta med å kjøpe nye bøker i samband med Kunnskapsløftet, fordi utvalet av nynorske bøker var dårleg. 11
Ressursbruk pr elev til materiell og bøker i åra 05 og 06 2 500 2 314 05 06 2 000 1 964 1 915 1 892 1 500 1 473 1 290 1 132 1 054 1 031 1 000 500 Fedje Radøy Modalen Austrheim Masfjorden Meland Lindås Osterøy Os Figur 5: Utgift pr elev til bøker og materiell i 05 og 06 i kroner. 4.3 Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev fordelt på ulike yrkesgrupper Lønn er den største kostnadsdrivaren, og utgjer i snitt meir enn 80 % av dei totale utgiftene i grunnn i 06. Det er derfor interessant å sjå nærare på korleis lønnsutgiftene fordelar seg på dei ulike yrkesgruppene 16 innan grunnn, fordi det m.a. kan sei noko om korleis organisering av ressursane kan påverke kostnadsnivå. 90 80 70 50 30 10 Modalen 7 Gj. lønsutgifter totalt pr elev 5 0 73 64 66 4 5 4 5 4 4 45 45 46 42 42 42 12 13 13 8 7 6 7 6 6 Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Osterøy Assistent Undervisning Adminstrasjon Radøy Meland Os Figur 6: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i grunnn 1.000 kr (06) 16 Revisjonen har nytta same inndeling som GSI, bortsett frå at assistentar er synleggjort og ikkje med i den gruppa som heiter andre årsverk. Andre årsverk vert difor i hovudsak kontorpersonale. 12
Målt som gjennomsnittleg total utgift pr elev, har Meland og Os like utgifter, og svært lik profil på korleis lønnsutgiftene er fordelt mellom administrasjon, undervisning og assistentar. Osterøy kommune nytta om lag 4 mill kr meir til å lønne undervisningspersonell enn Meland og Os i 06. Samanlikna med Meland og Os, nytta Lindås om lag 4,5 mill kr meir til administrasjon, og 5,5 mill kr til undervisning. 90 80 70 50 30 10 Modalen 7 77 Gj. lønsutgifter barnen 5 0 59 59 4 5 4 5 4 4 45 41 39 38 38 12 11 11 6 7 6 5 6 6 Masfjorden Fedje Osterøy Lindås Radøy Meland Assistent Undervisning Adminstrasjon Os Austrheim Figur 7: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i barnen 1.000 kr (06) Austrheim har dei lågaste lønnsutgiftene pr elev i barnen. Samanlikna med Austrheim nytta Lindås og Osterøy mellom 4 og 5 mill kr meir til undervisning, og Lindås har om lag 2,1 mill meir i administrasjonsutgifter, enn det Austrheim sitt nivå ville gitt i 06. 100 80 Fedje 1 85 Gj. lønsutgifter n 6 Assistent 6 Undervisning Adminstrasjon 74 69 6 4 61 55 5 4 3 3 49 50 49 51 18 16 11 8 10 8 8 7 5 Masfjorden Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Meland Os Figur 8: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i n 1.000 kr (06) Lønnsutgiftene pr elev i n vil som regel vere høgare enn i barnen. Dette skuldast m.a. fleire undervisningstimar og anna undervisningsplikt hos lærarane. Lønnsutgiftene pr elev i n var om lag like for Radøy, Osterøy, Meland og Os, men Os skil seg ut med lågast utgifter til administrasjon i 06. Austrheim kommune skil seg ut ved at dei nyttar vesentleg meir ressursar til n enn barnen, medan Osterøy har motsatt prioritering av ressursane. Modalen nyttar mindre ressursar pr elev i n i 06 enn i 05, men denne utviklinga må sjåast i samanheng med auka tal elevar (i n). Lindås nyttar om lag 2,7 mill kr meir til administrasjon i n enn Os kommune. 13
4.4 Gjennomsnittlege utgifter til undervisning pr elev GSI spesifiserar tal lærartimar som høvesvis ordinær undervisning og spesialundervisning. Denne spesifiseringa er nytta til å fordele lønnsutgiftene på ordinær og spesialundervisning. Revisjonen ønskjer i punkt 4.4 å synleggjere spesialundervisning i høve til ordinær undervisning. 70 50 30 10 Modalen 12 61 62 Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev totalt Fedje 4 Masfjorden 12 52 Osterøy 8 11 10 9 11 9 39 34 36 33 31 33 Austrheim Lindås Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Radøy Os Meland Figur 9: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i grunnn i 1.000 kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i 06. 80 70 50 30 10 14 63 Modalen Masfjorden Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev barne Lønn spes. undervisning 10 5 Lønn ordinær undervisning 49 54 Fedje Osterøy 6 7 8 8 9 7 39 34 32 31 30 31 Lindås Radøy Meland Os Austrheim Figur 10: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i barnen i 1.000 kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning i 06. 14
80 70 50 30 10 Fedje 1 84 Masfjorden Lønsutgifter undervisning gj.snitt pr elev ungd. 16 9 58 59 Modalen Austrheim 19 16 16 12 13 13 42 39 35 38 37 36 Lindås Os Lønn spes. undervisning Lønn ordinær undervisning Osterøy Meland Radøy Figur 11: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til undervisning pr elev i n i 1.000 kr, fordelt på ordinær undervisning og spesial undervisning. Meland, Radøy og Os har om lag same utgifter til ordinær undervisning i n, men Os nyttar meir til spesial undervisning. I høve til dette nivået, nyttar Osterøy om lag 1 mill kr meir og Lindås 2 mill kr meir til ordinær undervisning. 5 Ressursbruk pr I kapittel 5 presenterer revisjonen eit utval indikatorar på ressursbruk, og samanliknar desse med utgangspunkt i storleik, og om det er barne eller. På den måten kan ein samanlikne små, middels og store skular i ein kommune, med skular av tilsvarande storleik i andre kommunar. Dette gjer vi mellom anna fordi gjennomsnitt på kommunenivå kan skjule ulikskap mellom skular i same kommune. I figurane er skulane plassert med dei minste skulane til venstre, og barneskular og ungdomskular er plassert i kvar sine figurar. Ni av skulane i regionen er 110 skular. Revisjonen har fordelt utgiftene til barne og med utgangspunkt i den totale rekneskapen, og på innrapporterte GSItal for ressursbruk i barne og n. 17 Det er fallande utgifter med aukande storleik på barnen, men det er også grunn til å merke seg at ved skular med om lag likt tal elevar, varierer utgiftsnivået relativt mykje i 06. Det er også grunn til å merke seg at også mindre barneskular visar seg å ha utgiftsnivå på om lag same nivå som større skular. Det kan også sjå ut til at frå og med 150 elevar og oppover er der ikkje nokon klåre stordriftsfordelar med omsyn til utgifter pr elev. 17 Tala er vurdert i samband med administrasjonen i kommunane. 15
Figur 12: Gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev i barnen 1.000 kr (06) på nivå, sortert etter stigande storleik på n. (Tal under namnet på n er tal elevar). 16
Matre Fedje ungdomoms Sandnes Mo Nordbygda Kaland Årås Ostereidet Søfteland ungd. Alversund Rossland Lindås Nore Neset ungd. Meland Knarvik Radøy Osterøy Os Forvaltningsprosjekt 07 100 90 80 70 Lønnsutgifter pr elev i n i 1.000 kr Assistent Spesial undervisning Ordinær undervisning Administrasjon 84 50 30 56 59 58 56 35 43 35 32 41 45 35 33 36 36 38 35 10 19 18 14 11 14 9 8 12 5 11 6 9 6 7 9 8 8 5 23 25 27 33 82 121 122 128 133 139 161 163 167 4 328 441 Figur 13: Lønnsutgifter pr elev i n 1.000 kr (06) på nivå, sortert etter stigande storleik på n. Figur 14 og 15 illustrerer samanhengen mellom lønnsutgifter til undervisning og tal lærartimar til ordinær undervisning pr elev. Skilnadane mellom tal timar og utgifter kan mellom anna forklarast med forskjell i lønnsnivå, tal undervisningstimar pr årsverk og sjukefråvær. Stort avvik i forholdet mellom lønnsnivå og antall undervisningstimar, kan gjere det interessant å undersøke kva som er årsaka. I den samanheng kan det også vere hensiktsmessig å vurdere 110skulane under eitt, slik at avviket ikkje skuldast feil rapportering av årsverk ol. 17
Figur 14: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning, og tal ordinære undervisningstimar som relative tal, i barneskulane. Alversund barne er sett til 100. 18
Alversund Skodvin Meland Festo Søfteland ungd. Eikanger Os Kløvheim Knarvik barne Myking Leiknes Osterøy Knarvik Radøy Nore Neset ungd. Årås Seim Rossland Ostereidet barne Lindås barne Alversund barne Indeks = 100 Fedje ungdomoms Matre Mo Nordbygda Kaland Sandnes Lindås Ostereidet Forvaltningsprosjekt 07 2 230 2 Lønn til ordinær undervisning og tal ordinære undervisningstimar i gj.snitt pr elev i n i relative tall Alversund = 100 210 0 194 190 185 180 170 1 Timar Lønn 161 176 165 150 1 137 142 130 1 110 100 100 118 110 122 112 105 118 108 108 115 103 90 Figur 15: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning, og tal ordinære undervisningstimar som relative tal, i ungdomsskulane. Alversund er sett til 100. 6 Oppsummering For å gjere det enklare å få oversikt er det for dei største kommunane, har revisjonen laga figurar som illustrerer ressurssituasjonen innan grunnsektoren i kommunen. 100 90 80 70 50 30 10 Lindås kommune barneskulane utgift pr elev i 1.000 kr 49 45 39 37 37 36 32 33 35 24 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning 44 36 49 58 192 63 96 96 121 232 317 Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 16: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i 1.000 kr) i barneskulane i Lindås kommune. 19
Hjellvik Hamre Bruvik Hauge Fotlandsvåg Valestrand Haus Lonevåg Forvaltningsprosjekt 07 90 80 70 50 30 10 Osterøy kommune barneskulane utgift pr elev i 1.000 kr 54 48 46 42 Bygg 43 38 34 34 Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent 31 36 44 62 78 126 144 2 Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 17: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i 1.000 kr) i barneskulane i Osterøy kommune. 70 Meland kommune barneskulane utgift pr elev i 1.000 kr 50 30 10 34 39 30 30 31 Grasdal Flatøy Sagstad Vestbygd Rossland barne 75 59 262 158 147 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 18: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i 1.000 kr) i barneskulane i Meland kommune. 18 18 I Meland var ikkje utgiftene til bygg fordelt på dei ulike skulane. I samråd med administrasjonen er dei totale utgiftene til bygg fordelt likt pr elev.
Søre Øyane Halhjem Barnetun Hegglandsdalen Nore Øyane Barnetun Søfteland barne Søre Neset Kuventræ Nore Neset barne Lysekloster Barnetun Os Forvaltningsprosjekt 07 70 Radøy kommune barneskulane utgift pr elev i 1.000 kr 50 30 10 46 37 27 29 Austebygd Hordabø Manger Sæbø 53 95 164 151 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 19: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i 1.000 kr) i barneskulane i Radøy kommune. 70 50 30 10 Os kommune barneskulane utgift pr elev i 1.000 kr 34 33 32 38 27 31 29 30 27 28 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning Adm.pedagogisk og kontorpersonale 93 70 59 70 159 174 233 217 152 362 Figur : Gjennomsnittlege utgifter pr elev (i 1.000 kr) i barneskulane i Os kommune. Revisjonen har gjort nokre skjønnsmessige vurderingar for å fordele utgiftene på barnetrinn og ungdomstrinn ved 110 skulane. Det kan difor vere nyttig å presentere utgift pr elev samla for 110 skulane. Ikkje minst kan det vere interessant samanlikne 110 skulane med kvarandre på tvers av kommunegrensene. 21
Mo Nordbygda samla Sandnes samla Fedje Matre samla Kaland samla Søfteland Nore Neset Årås samla Rossland samla Alversund samla Forvaltningsprosjekt 07 1 110 100 90 80 70 50 30 10 61 110 skulane i regionen utgift pr elev i 1.000 kr 62 55 50 52 31 32 31 36 26 Bygg Skuleskyss Andre driftsutgifter Assistent Spes undervisning Ordinær undervisning 61 92 80 81 63 130 281 378 244 280 444 Adm.pedagogisk og kontorpersonale Figur 21: Gjennomsnittlege utgifter pr elev (1.000 kr) i 110 skulane i Nordhordland + Os. Tabellane 3 og 4 illustrerar variasjonen i utgift pr elev innan kommunen, og utvikling i høve til 05. Dei store skilnadane innan same kommune skuldast i stor grad strukturen, og endring frå 05 må t.d. sjåast i samanheng med evt. endring i elevtal. Skilnadane kan også skuldast elevar med særskilte behov, større vedlikehaldsutgifter som er utført på bygg og skilnad i ressursbruk til skyss. Av den grunn er det interessant å gjere eit tilsvarande oppsett som utelukkande presenterar lønnsutgiftene knytt til ordinær undervisning, slik det er gjort i figurane 5 til 8. Tabell 3: Gjennomsnittleg total utgift pr elev i 1.000 kr i barnen, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Gj.snitt totale utgifter pr elev i barnen i 1.000 kr 06 i % av året 05 Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Modalen 122 122 122 100 100 % 100 % 100 % Masfjorden 100 90 106 119 109 % 102 % 113 % Fedje 96 96 96 100 99 % 99 % 99 % Osterøy 66 56 91 162 103 % 108 % 101 % Lindås 65 51 92 179 103 % 95 % 95 % Meland 62 53 72 136 106 % 103 % 111 % Austrheim 61 56 71 125 98 % 98 % 97 % Radøy 61 51 75 149 108 % 112 % 103 % Os 61 52 76 146 105 % 103 % 98 % Gj.snitt 65 51 122 242 104 % 112 % 100 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. 22
Tabell 4: Gjennomsnittleg total utgift pr elev i 1.000 kr i n, og tilhøvet mellom høgaste og lågaste utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Gj.snitt totale utgifter pr elev i n i 1.000 kr 06 i % av året 05 Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Fedje 129 129 129 100 111 % 111 % 111 % Masfjorden 1 116 123 106 110 % 125 % 100 % Modalen 112 112 112 100 79 % 79 % 79 % Austrheim 89 80 107 134 100 % 94 % 110 % Lindås 87 75 99 132 107 % 99 % 112 % Radøy 78 78 78 100 103 % 103 % 103 % Osterøy 77 77 77 100 114 % 114 % 114 % Meland 73 71 75 106 102 % 101 % 103 % Os 71 67 83 123 108 % 110 % 100 % Gj.snitt 80 67 129 192 107 % 110 % 91 % *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Forutan struktur, kan som nemnt, t.d. særskilte vedlikehaldstiltak, elevar med særskilte behov osb, få relativt store konsekvensar for ressursbruk målt pr elev ved små skular. Revisjonen ønskjer derfor å illustrere korleis lønnsutgifter til ordinær undervisning varierar, mellom skulane og i høve til 05. Revisjonen har også gjort eit overslag over korleis totalkostnaden ville endra seg, dersom ressursbruk og alle driftsføresetnader var lik n med lågast einingskostnad innan kommunen eller regionen i 06. Tabellane er eit bilete på at variasjonen er vesentleg, men overslaga må lesast med atterhald. Tabellane gir ein illustrasjon på endringspotensiale innan lønn til ordinær undervisning og adm. ped. og kontorpersonale. Faktorar som vil påverke reelt endringspotensiale vil t.d. vere struktur, gruppestorleik og lærarsamansetning. Tabell 5: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev i 1.000 kr i barnen, og tilhøvet mellom lågast og høgast utgift pr elev innan kommunen 06. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i barnen i 1.000 kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen Innan Kommune Gj.snitt Lågast Høgast kommune regionen Modalen 63 63 63 100 110 % 110 % 110 % 0,0 1,3 Fedje 54 54 54 100 103 % 103 % 103 % 0,0 1,7 Masfjorden 49 45 53 116 107 % 105 % 103 % 0,6 3,9 Osterøy 39 34 54 1 101 % 102 % 95 % 3,7 10,5 Lindås 34 24 49 2 103 % 92 % 99 % 12,7 12,7 Radøy 32 27 46 173 110 % 110 % 107 % 2,4 3,6 Meland 31 30 39 132 105 % 112 % 107 % 1,2 5,1 Austrheim 31 29 33 112 98 % 101 % 92 % 0,3 1,6 Os 30 27 38 139 104 % 113 % 93 % 4,0 8,8 Gj.snitt 33 24 63 261 104 % 100 % 110 % 24,7 49,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. 23
Tabell 6: Gjennomsnittlege lønnsutgifter til ordinær undervisning pr elev (1.000 kr) i n, og tilhøvet mellom lågast og høgast og lågast utgift pr elev innan kommunen 06. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn ordinær undervisning pr elev i n i 1.000 kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Fedje 84 84 84 100 121 % 121 % 121 % 0,0 1,2 Modalen 59 59 59 100 77 % 77 % 77 % 0,0 0,7 Masfjorden 58 56 106 121 % 151 % 96 % 0,1 2,0 Austrheim 42 35 56 159 93 % 91 % 100 % 0,8 1,2 Lindås 39 32 45 141 105 % 90 % 117 % 3,8 3,8 Osterøy 38 38 38 100 106 % 106 % 106 % 0,0 2,1 Meland 37 33 41 127 104 % 98 % 112 % 1,2 1,3 Radøy 36 36 36 100 104 % 104 % 104 % 0,0 0,8 Os 35 35 35 102 101 % 104 % 97 % 0,3 2,2 Gj.snitt 39 32 84 261 104 % 96 % 109 % 6,1 15,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Tabellane 5 og 6 viser at utgiftene til ordinær undervisning pr elev 19 varierer relativt mykje innan kommunen, og den viktigaste årsaka er ulik storleik på skulane. Lindås er den kommunen med størst skilnad pr elev, med om lag 100 % i barnen og % i n. Også Radøy og Osterøy skil seg ut med relativt stor variasjon ressursbruk til ordinær undervisning i barnen. Variasjon innan eigen kommune er naturleg nok mindre for ungdomsskulane, ettersom det er færre ungdomsskular enn barneskular. Tabellane 5 og 6 syner også utviklinga frå 05 til 06. Til dømes har Os kommune ein auke i lønnsutgifter på 4 % til ordinær undervisning i barnen. Den n som nyttar minst ressursar i Os i 06 auka med 13 %, medan n med høgast lønnsutgifter til ordinær undervisning vart redusert med 7 % i høve til 05. I Lindås kommune var reduksjonen i gjennomsnittlege lønnsutgifter pr elev, både i barne og, størst ved den n som nytta minst pr elev i 06. I tabellane 7 og 8 gjer revisjonen eit overslag over skilnadene i lønnsutgifter knytt til administrativt pedagogisk og kontorpersonale. 19 Her er spesialundervisninga halde utanfor. 24
Tabell 7: Gjennomsnittlege lønnsutgifter administrativt pedagogisk og kontorpersonale pr elev (1.000 kr) i barnen, tilhøvet mellom lågast og høgast og lågast utgift pr elev innan kommunen. Endring i % i høve til 05. Utgifter til lønn administrasjon pr elev i barnen i 1.000 kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Modalen 12 12 12 100 101 % 101 % 101 % 0,0 0,3 Masfjorden 11 10 13 126 103 % 101 % 94 % 0,2 1,2 Fedje 11 11 11 100 106 % 106 % 106 % 0,0 0,4 Lindås 7 6 14 229 102 % 1 % 93 % 1,9 4,7 Os 6 4 11 264 103 % 100 % 96 % 3,5 4,0 Radøy 6 5 10 213 105 % 99 % 104 % 0,6 1,1 Austrheim 6 6 6 107 95 % 105 % 82 % 0,0 0,5 Osterøy 6 4 10 228 104 % 108 % 105 % 1,0 1,4 Meland 5 4 9 221 111 % 104 % 108 % 1,1 1,1 Gj.snitt 7 4 14 355 103 % 104 % 93 % 8,5 14,6 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. Tabell 8: Gjennomsnittlege lønnsutgifter administrativt pedagogisk og kontorpersonale pr elev (1.000 kr) i n, og tilhøvet mellom lågast og høgast utgift pr elev innan kommunen. Utgifter til lønn administrasjon pr elev i n i 1.000 kr 06 i % av året 05 Indeks Lågast = 100* Gj.snitt Lågast Høgast Endring i ressursbruk i mill kr dersom lik lågast Innan eigen kommune Innan regionen Kommune Gj.snitt Lågast Høgast Fedje 18 18 18 100 125 % 125 % 125 % 0,0 0,3 Masfjorden 16 14 19 130 106 % 1 % 97 % 0,1 0,8 Modalen 11 11 11 100 81 % 81 % 81 % 0,0 0,2 Lindås 10 9 12 130 111 % 105 % 122 % 0,6 2,7 Austrheim 8 8 9 123 100 % 108 % 89 % 0,1 0,3 Osterøy 8 8 8 100 108 % 108 % 108 % 0,0 0,9 Radøy 8 8 8 100 110 % 110 % 110 % 0,0 0,5 Meland 7 6 7 124 98 % 99 % 97 % 0,2 0,4 Os 5 5 6 106 110 % 113 % 104 % 0,1 0,1 Gj.snitt 8 5 19 350 108 % 113 % 97 % 1,1 6,2 *Høgast i eigen kommune i høve til lågast, lågast = 100. 25
7 Konklusjon For å sikre eit best mogleg tenestetilbod innan grunnsektoren er ein avhengig av effektiv ressursutnytting og god kvalitet. I dette prosjektet er det utelukkande sett på dei økonomiske sidene ved drift av n, og ikkje vurdert kvalitet på tenestene. Gjennomgangen av ressursbruk i n i Nordhordland i 06 viser at det er relativt store variasjonar, både innan kommunane og mellom kommunane. Skilnadene kjem også til uttrykk dersom ein samanliknar skular av tilsvarande storleik på tvers av kommunegrensene. Datagrunnlaget i rapporten legg til rette for at kvar kommune kan vurdere sin ressursbruk i grunnsektoren og utviklinga i denne, med utgangspunkt i dei mål og økonomiske rammer kommunen har. Utviklinga frå 05 til 06 syner ei auke i totale utgifter pr elev dei fleste kommunane, i tråd med lønns og prisvekst. Austrheim og Modalen har redusert gjennomsnittlege utgifter pr elev, og det skuldast i følgje administrasjonen at det er gjort konkrete tiltak for å senke kostnadsnivået. Samstundes har det vore ein auke i elevtalet. I dei kommunane kor elevtalet er på veg ned vil det vere ein utfordring å ha ein ressursbruk pr elev som er tilpassa inntektsgrunnlaget. Isdalstø, 22.08.07 Nordhordland Revisjon IKS 26
27
28
29
30
31
32
33
34
35