Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon

Transkript

1 Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Oktober 2007 NB med oppdaterte tal for FR - 04/07

2 0 Samandrag Innleiing Heimel for forvaltningsrevisjon Bakgrunn Føremål Avgrensing Metode Revisjonskriterium Kort presentasjon av dei ulike institusjonane Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga Bemanning Data: Bemanning pleie avdelingane Bemanning avdelingane Vurdering Pleie Demens Lønnsutgifter til pleiepersonell Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane Lønnsutgifter til pleiepersonell på avdelingane Vurdering Øvrige utgifter Data: Kjøkken Reinhald og vaskeri Medisin og medisinsk forbruksmateriell Drift og vedlikehald lokale Vurdering Oppsummering av dei totale utgiftene Konklusjon Vedlegg: Nr 1 Svarbrev frå kommune datert Nr 2 Svarbrev frå kommune datert Nr 3 Svarbrev frå Lindås kommune datert Nr 4 Svarbrev frå Radøy kommune datert Nr 5 Svarbrev frå kommune datert Nr 6 Svarbrev frå kommune datert Nr 7 Svarbrev frå Modalen kommune datert Nr 8 Svarbrev frå kommune datert

3 0 Samandrag Forvaltningsrevisjonsrapportane Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå 2005 og 2004, viste at det var relativt store skilnader i ressursbruk pr bebuar på institusjon, både innan og mellom kommunane. Revisjonen har i dette prosjektet følgt opp rapportane med rekneskaptal frå 2006, for å sjå utviklingstrekk i ressursbruk til institusjonstenestene i Nordhordland og. Rapporten er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drifta, og seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene, eller øvrig tenestetilbod innan pleie- og omsorgstenesta. I perioden har det vore ein auke i talet på bebuarar ved pleieavdelingane ved dei fleste alders- og sjukeheimane i Nordhordland, berre Radøy kommune har hatt ein reduksjon. Talet på bebuar ved avdelingane har vore stabilt i same periode. Befolkningsprognosen frå SSB viser at det er forventa reduksjon i aldersgruppa 80+ i dei fleste større kommunane fram til og med 2015, medan det er forventa større grad av stabilitet i dei minste kommunane. Frå 2020 til 2025 er det forventa ein vesentleg auke i denne aldersgruppa i fleire kommunar. Bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane ved institusjonane i Nordhordland, ser ut til å ha jamna seg dei seinare åra. Variasjonen mellom institusjonane med relativt sett høgast og lågast bemanning i høve til talet på bebuarar ved pleieavdelingane, var mindre i 2006 og 2005 enn i Eit fleirtal av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Størst relativ endring er å finne hos korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, tunet og Lindås bu- og servicesenter. Det har ikkje vore vesentleg endring i talet på bebuarar ved avdelingane i perioden Bemanningssituasjonen har vore meir stabil ved avdelingane enn ved pleieavdelingane, men fleire av institusjonane har redusert bemanninga relativt sett. Størst er reduksjonen ved tunet. Det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i Nokre av avvika mellom bemanning og lønnsutgifter kan forklarast med at det er forskjell i bemanning i løpet av døgnet og helg kvardag. Andre faktorar som kan spele inn er lønns- og utdanningsnivå, korttids sjukefråvær og rutinar for bruk av vikar. Når det gjeld øvrige utgifter knytt til drift av institusjon, er det store variasjonar. Det er store skilnader med omsyn til driftskostnader knytt til kjøkken, vaskeri, medisinsk forbruksmateriell, drift og vedlikehald av lokale. Utgifter til kjøkken, og drift og vedlikehald av lokale, skil seg ut med størst variasjon blant dei øvrige utgiftene. Dei gjennomsnittlege totale utgiftene pr bebuar i 2006, varierer mindre enn i 2004 og I 2006 er gjennomsnittleg total utgift pr bebuar kr ,-. skil seg ut som den kommunen som har lågast ressursbruk til institusjonsdrift i høve til målgruppa 80 år og eldre, men også og Radøy har relativt låg ressursbruk Skilnad i ressursbruk pr bebuar er til ein viss grad naturleg, då både antall bebuarar og organisering varierar. Revisjonen meiner likevel at det er interessant for kommunane å vurdere ressursbruk i høve til mål og økonomiske rammer i kommunen. Å samanlikne ressursbruk ved institusjonane over fleire år, gjer det mogleg å sjå utviklingstrekka i eit større perspektiv. Samstundes gjer ein det mogleg å sjå effekt av evt. endringstiltak og reduserar sannsynligheten for at ekstraordinære sider ved drifta, gjev eit misvisande bilete av ressurssituasjonen. 3

4 1 Innleiing 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon I følgje kommuneloven 77.4 skal kontrollutvalet sjå til at det årleg vert gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunane. Forvaltningsrevisjon inneber mellom anna systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyrets vedtak og føresetnader. 1 Bestillarfunksjon og ansvar for oppfølging er i loven lagt til kontrollutvalet. Kontrollutvala i alle dei involverte kommunane ønskja ei oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten FR- 04/06 Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå Bakgrunn FR-04/06 Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå 2006, viste at det var relativt store skilnader i ressursbruk pr bebuar på institusjon, både innan og mellom kommunane. Skilnad i ressursbruk pr bebuar er til ein viss grad naturleg, då både antall bebuarar og organisering varierar. Revisjonen meiner likevel at det er interessant for kommunane å vurdere ressursbruk i høve til mål og økonomiske rammer i kommunen. Gjennom å samanlikne rekneskapstala frå fleire år, legg ein grunnlaget for ei systematisk samanlikning mellom kommunane, eller med seg sjølv over tid. KOSTRA-tal viser utgiftsnivå ved institusjonsomsorg på kommunenivå, men får ikkje fram forskjellar mellom institusjonane innan ein kommune. Å samanlikne ressursbruk ved institusjonane over fleire år, gjer det mogleg å sjå utviklingstrekka i sit større perspektiv. Samstundes gjer ein det mogleg å sjå effekt av evt. endringstiltak og reduserar sannsynligheten for at ekstraordinære sider ved drifta, gjev eit misvisande bilete av ressurssituasjonen. 1.3 Føremål Føremålet med revisjonen er å: Samanlikne institusjonane med omsyn til ressursbruk, og få eit betre grunnlag til å vurdere kvifor utgiftene pr bebuar varierar. Danne grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjere endringar i organisasjon og/eller drift, på bakgrunn av faktisk ressursbruk eller utvikling i denne. Problemstillingane som vert undersøkt er: I kva grad varierer bemanninga av pleiepersonell på dei ulike institusjonane? I kva grad varierer dei gjennomsnittlege utgiftene pr bebuar på dei ulike institusjonane? 1 Sjå Kommuneloven kap. 12, kap. 3 i Revisjonsforskriften og kap. 5 i Kontrollutvalgsforskriften for utfyllande informasjon. 2 : sak 05/07, sak 05/07, Lindås sak 10/07, sak 07/07, sak 07/07, Modalen sak 05/07, sak 07/07 og Radøy sak 07/07. 4

5 Korleis er utviklingstrekka med omsyn til ressursbruk pr bebuar i perioden ? 1.4 Avgrensing Rapporten er avgrensa til å sjå på rekneskapsåret 2006, med samanlikningar i høve til tilsvarande nøkkeltal for 2004 og Rapporten er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drifta, og seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene, eller øvrig tenestetilbod innan pleie- og omsorgstenesta. Med institusjon forstår revisjonen i denne rapporten alders- og sjukeheimar. 1.5 Metode Prosjektet er lagt opp etter RSK-001: Forvaltningsrevisjon organisert som prosjekt. Prosjektet er basert på analyse av kommunerekneskap og innmeldte data om bemanningsfaktor ved institusjonane i Kommunane har varierande praksis for føring av rekneskapen, og revisjonen har i samråd med administrasjonen i kommunane gjort ein del skjønnsmessige vurderingar av fordeling av utgifter. Dei totale utgiftene bør derfor vurderast i samanheng. Revisjonen vil likevel påpeike at utgiftsbilete som kjem til uttrykk i rapporten, gir eit godt grunnlag for å vurdere drifta på den einskilde institusjon. Kvar institusjon har meldt inn bemanning til pleie igjennom døgnet. Bemanninga er fordelt på tidleg-, sein- og nattevaktar, samt kvardag og helg. Revisjonen har skilt mellom pleie- og avdelingane. Ved institusjonar med felles nattevakt på avdelingane, er bemanninga skjønsmessig fordelt i samråd med administrasjonen. Det inneber at pleie- og avdelingane bør vurderast i samanheng. Bemanninga vert presentert som om alle institusjonane hadde 100 pasientar. Døme på utrekning: Tal pasientar 18 stk. Bemanning: 4 tidleg, 3 seint, og 2 på natt. Det gir følgjande utrekning: 4/18 = 0,22, 3/18 = 0,17, 2/18 = 0,11 Multiplisert med 100 : = 50 pleiarar for å bemanne eit døgn Revisjonen har nytta rekneskapsanalyse for å fordele utgiftene ved institusjonane. Av rekneskapen går det fram netto lønnsutgifter, som er totale lønnsutgifter inkludert sosiale avgifter, redusert med refusjon av sjukepengar. Rekneskapsføringa med omsyn til kor ein finn dei ulike utgiftene til institusjon varierar mellom kommunane. For nokre institusjonar har desse utgiftene gått til dekning av pleiepersonell, administrativt personell, reinhald, vaskeri og kjøkken. For andre institusjonar er rekneskapen delt inn i kjøkken, nattevakt, reinhald og sjølve institusjonen. Det gjer at revisjonen har gjort visse vurderingar for å få fram kor stor del av lønnsutgiftene som relaterer seg til pleiepersonell. Netto lønnsutgifter til pleiepersonell er fordelt på same måte som bemanninga, slik at utgiftsbilete pr bebuar vert fordelt på døgnet, og kvardag og helg. Fordelinga tek utgangspunkt i at ei nattvakt har høgare lønnsutgifter enn ei dagvakt, og at lønnsutgiftene i helgene er høgare enn på ein kvardag. 5

6 Revisjonen har nytta følgjande vektlegging: Lønnsutgifter pleie Faktor Kvardag - tidleg 1 Kvardag - seint 1,2 Kvardag - natt 1,5 Helg - tidleg 1,2 Helg - seint 1,5 Helg - natt 2 Vektlegginga betyr t.d. at revisjonen har rekna med at det er 20 % dyrare å ha ein person på seinvakt i høve til ei dagvakt ein kvardag. Det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar i løpet av eit år. Revisjonen vil understreke at vektlegginga ikkje påverkar dei totale lønnsutgiftene, som er henta frå kommunerekneskapen. Vektlegginga av lønnsutgiftene illustrerar berre korleis lønnsutgiftene vert fordelt på døgnet, kvardag og helg. Varierande storleik på institusjonane gjer det lite føremålstenleg å nytte absolutte tal i samanlikningane. For å kunne samanlikne nyttar revisjonen relative tal, uttrykt som utgift/bemanning pr bebuar. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Ein svakhet ved slik samanlikning er at ekstremverdiar og evt. målefeil kan påverke resultatet, gjennom å over- eller underestimere potensialet for endring. Samanlikning med seg sjølv over fleire år gjer det mogleg å vurdere kostnadsutvikling ved institusjonen. Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev, og revisjonen har hatt oppstartsmøte i alle kommunane 3. Førebels rapport vart sendt til rådmann for uttale, og svarbrev er lagt ved rapporten. Det er gjort nokon mindre justeringar i endeleg rapport, mellom anna er utgiften til kjøkken på auka noko, men totale utgifter er uendra. 2. Revisjonskriterium Omgrepet revisjonskriterium viser til dei krav og forventningar ein kan stille til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon, jf. RSK-001. Kommunelovens føremålsparagraf seier at: Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette for ( ) en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap ( ). Omsynet til best mogleg utnytting av tilgjengelege ressursar, med sikte på å kunne gje eit best mogleg tenestetilbod, er framheva. Gjennom å samanlikne kommunane/institusjonane vil dei plassere seg på eit intervall mellom den kommunen/institusjonen som nyttar relativt minst og mest ressursar pr bebuar eit gitt år. Denne plasseringa kan gi viktig styringsinformasjon om ressurssituasjon og drift. Ei slik samanlikning kan vere eit egna utgangspunkt for å vurdere drift og ressursbruk, i høve til andre eller i høve til seg sjølv over tid. 3 Med unntak av Modalen. 6

7 3. Kort presentasjon av dei ulike institusjonane Revisjonen samanliknar drifta ved elleve alders- og sjukeheimar, fordelt på åtte kommunar. I tillegg er nokre av institusjonane delt inn i avdelingar for og pleie, og eigne korttidsavdelingar. I rapporten samanliknar revisjonen totalt atten avdelingar. Tal bebuarar er eit veid snitt gjennom året Tabell 1: Antall bebuarar ved institusjonen i Pleie avdelingar Demens avdelingar Totalt i kommunen Institusjon/kommune Nordliheimen sjukeheim Knarvik sjukeheim - korttid 12 Knarvik sjukeheim - langtid 58 Lindås bu- og servicesenter 25 Såta bu- og servicesenter* 25 SUM Lindås sjukeheim sjukeheim Modalen sjukeheim tunet Hordabøheimen Radøy 20 Velferdsenteret Radøy 18 8 SUM Radøy SUM Totalt *Er ført opp som ein avdeling fullt, sjølv om berre 12 av plassane er knytt til. Det er 6 psykogeriatriske plassar ved institusjonen, slik at nesten heile Såta bu- og servicesenter er ein spesialavdeling. Med unntak av Radøy og Lindås bu- og servicesenter, som har hatt ein reduksjon, har det vore ein liten auke i talet på bebuarar pr institusjon i perioden Auken er i hovudsak på pleieavdelingane. Knarvik sjukeheim (langtidsavdelinga) har hatt den største auken i antall bebuarar ved pleieavdelinga, men også Nordliheimen og sjukeheim har hatt auke i perioden Talet på bebuarar ved avdelingane har vore stabilt i same periode. kommune har størst andel plassar. I dei øvrige kommunane vert plassane i størst grad nytta av dei demente bebuarane som er minst pleietrengande, slik at det vil vere demente bebuarar i dei ordinære pleieavdelingane. Knarvik sjukeheim korttid er i hovudsak for pasientar som kjem frå opphald på sjukehus, og som har behov for ei viss rehabilitering før dei kan flytte heim. Slike pasientar vil det vere i dei andre kommunane også, men er ikkje skilt ut i eigne einingar. har også ein eigen korttidsavdeling, men 4 Kan avvike noko frå rapporteringa til KOSTRA, som er tal plassar pr Administrasjonen opplyser i høyringsbrev at sjukeheim i periodar hadde 19 bebuarar i

8 revisjonen har i denne framstillinga, valt å slå den saman med den ordinære langtidsavdelinga, fordi den skilte seg relativt lite ut med omsyn til bemanning. 3.1 Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga Den viktigaste målgruppa for institusjonsplass er den delen av befolkninga som er 80 år og eldre, spesielt dei som er 90 år og eldre. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aldersfordeling av dei som er på institusjon i år og eldre år år < 67 år Radøy Lindås Figur 1: Aldersfordeling blant dei som bur på institusjon i % 60 % 50 % 40 % Andel av dei som er 80 år og eldre som er på institusjon 67 % år 90 år og over 56 % % 38 % 30 % 20 % 10 % 27 % 22 % 23 % 19 % 21 % 17 % 11 % 13 % 12 % 14 % 14 % 12 % 13 % 13 % 12 % 19 % 25 % 0 % Radøy Lindås Figur 2: Andel av dei som er 80 år og eldre som bur på institusjon i 2006, fordelt på aldersgruppene år og 90 år og eldre, samt samla for 80 år og eldre. Figur 2 illustrerar at andelen av dei som er 80 år og eldre på institusjon varierer frå 13 til 25 % i Nordhordland i Berre Radøy har lågare dekningsgrad (80+) enn året før. Aldersgruppa 80 år og eldre utgjer om lag 80 % av bebuarane ved institusjon. skil seg ut, då denne gruppa utgjer mindre enn 70 % i

9 Lindås 80 år og eldre i 2006 og 2007 og prognose Radøy Tala er 80 år og eldre i Modalen Figur 3: Antall 80 år og eldre pr og og prognose for Kjelde SSB Befolkningsprognosen frå SSB viser at det er forventa reduksjon i aldersgruppa 80+ i fleire av dei største kommunane fram til og med 2015, medan det er forventa stabilitet i dei minste kommunane. Frå 2020 til 2025 er det forventa vesentleg auke i denne aldersgruppa i fleire kommunar. 4. Bemanning Bemanning er den viktigaste kostnadsdrivaren i høve til drift av institusjonane. Det er difor interessant å sjå korleis dei ulike institusjonane prioriterar og organiserar personalressursen til pleie ved institusjonen, og økonomiske konsekvensar av dette. I denne framstillinga har revisjonen fordelt bemanninga i høve til kvardag, helg og type vakt. 4.1 Data: Bemanning pleie avdelingane Bemanning pleie - omrekna til 100 pasientar - kvardag Radøy Hordabøheimen Tidleg Seint Natt Modalen Knarvik sjukeheim - langtid 7 8 Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - korttid Radøy Velferdsenteret - pleie Figur 4: Bemanning ved pleieavdeling på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 9

10 Det er dyrare å bemanne ein kvelds-/nattevakt enn ein dagvakt. Alle institusjonane i utvalet har ei høgare bemanning på dagtid, enn kveld og natt. og har lågast bemanning i høve til antall bebuarar. Knarvik sjukeheim (korttidsavdelinga) skil seg ut med høgast bemanning, men har også eit anna pasientgrunnlag enn dei øvrige institusjonane, då dette i hovudsak er pasientar utskrive frå sjukehus. 60 Bemanning pleie - omrekna til 100 pasientar - helg Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Radøy Velferdsenteret - pleie Modalen Radøy Hordabøheimen Knarvik sjukeheim - korttid Tidleg Seint Natt Figur 5: Bemanning ved pleieavdeling på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Alle institusjonane i utvalet reduserar bemanninga på dagtid i helgane i høve til kvardag, men det varierar i kva grad bemanninga vert redusert på kveldstid i helgane. Nokre av institusjonane har lik bemanning dag og kveld i helgane, medan andre har lågare bemanning på kveld enn på dag. 10

11 Bemanning - pleie ved 100 pasientar i eit døgn Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen 52 Radøy Velferdsenteret - pleie Helg 58 Knarvik sjukeheim - korttid Kvardag Figur 6: Bemanning ved pleieavdeling eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar Bemanning helg og kvardag pleieavdelingane År 2004 År 2005 År Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen Radøy Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 7: Samanlikning av bemanninga ved pleieavdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar åra I høve til situasjonen i 2004, har eit fleirtall av institusjonane redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Knarvik sjukeheim (korttidsavdelinga) står for den største reduksjonen. sjukeheim har auka bemanninga relativt sett sidan 2004, då talet på bebuarar har vore stabilt. Knarvik sjukeheim (langtid) har hatt vesentleg auke i talet på bebuarar, men har og auka bemanninga relativt sett. Den tilsynelatande store auken i 11

12 bemanning i høve til talet på bebuarar ved Hordabøheimen og Velferdssenteret i Radøy kommune, skuldast reduksjon i talet på bebuarar. 4.2 Bemanning avdelingane Bemanning - omrekna til 100 pasientar - kvardag Tidleg Seint Natt sjukeheim Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret Figur 8: Bemanning ved avdelingane på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Bemanninga ved avdelingane er høgare i høve til antall bebuarar enn på pleieavdelingane Tidleg Seint Natt Bemanning - omrekna til 100 pasientar - helg sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret Figur 9: Bemanning på avdelingane på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 12

13 Med unntak av sjukeheim, reduserar alle institusjonane bemanninga ved avdelingane på dagtid i helgane. Det er liten variasjon i bemanningsmønster på kveld mellom kvardag og helg, med unnatak av sjukeheim som reduserar bemanninga. Bemanning - ved 100 pasientar i eit døgn Helg Kvardag sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret Figur 10: Bemanning på avdelingane eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar. 170 Bemanning helg og kvardag i avd sjukeheim - - Såta Bu og Servicesenter - Radøy Velferdsenteret Figur 11: Samanlikning av bemanninga ved avdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar for åra

14 4.3 Vurdering Pleie Eit fleirtal av kommunane har hatt auke i talet på bebuarar ved institusjonane dei siste tre åra, -berre Radøy har hatt ein reduksjon. Bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane ved institusjonane i Nordhordland, ser ut til å ha jamna seg i perioden Variasjonen mellom institusjonane med relativt sett høgast og lågast bemanning ved pleieavdelingane var mindre i 2006 og 2005 enn i Eit fleirtall av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar dei siste åra. Størst relativ endring er å finne hos korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, tunet og Lindås bu- og servicesenter Demens Det har ikkje vore vesentleg endring i talet på bebuarar ved avdelingane i perioden Bemanningssituasjonen har vore meir stabil ved avdelingane enn ved pleieavdelingane dei siste åra, men fleire av institusjonane har redusert bemanninga relativt sett. Størst er reduksjonen ved tunet, medan sjukeheim og sjukeheim har lagt stabilt. Demensavdelinga ved sjukeheim skil seg ut med høgare bemanning, noko som mellom anna kan forklarast med at sjukeheim har ei lita avdeling, med berre seks bebuarar. Dei øvrige avdelingane er vesentleg større. 5. Lønnsutgifter til pleiepersonell Bemanningsmønster ved avdelingane ved institusjonen er i hovudsak styrande for lønnsutgiftene ved institusjonen. Figur 11 illustrerer totale gjennomsnittlege utgifter til pleiepersonell pr bebuar i løpet av eit år. 6 At utgiftene til helg er lågare enn kvardag, skuldast først og fremst at det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar. Gjennom å vekte lønnsutgiftene illustrerar revisjonen korleis lønnsutgiftene varierer gjennom døgnet, og mellom helg og kvardag. 6 Andre tilhøve som påverkar lønnsutgiftene er bruk av faglært/ufaglært arbeidskraft, nivå på sjukefråvær, rutinar for bruk av vikar. 14

15 5.1 Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane Lønnsutgifter til pleie pr pasient i pleie kr Lindås Bu og Servicesenter Kvardag - tidleg Kvardag - seint Kvardag - natt Helg - tidleg Helg - seint Helg - natt Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Hordabøheimen Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 12: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i 2006 i kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og til ulike tider på døgnet Samanlikning av bemanning til pleie og lønsutgifter pleie i relative tal - = pleieavdelingane Bemanning Lønsutgifter Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen Radøy Velferdsenteret - pleie Knarvik sjukeheim - korttid Figur 13: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2006 i relative tal, der =

16 Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Modalen Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Radøy Velferdsenteret Knarvik sjukeheim - korttid Figur 14: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i åra i kr. Som nevnt tidlegare, er variasjonen i bemanningsmønsteret ved pleieavdelingane mindre i 2006 enn den var i Dette ser ut til å påverke lønnsutgiftene på same måte. Det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i Endringa ved dei to avdelingane ved Knarvik sjukeheim bør sjåast i samanheng. 5.2 Lønnsutgifter til pleiepersonell på avdelingane Lønnsutgifter til pleie pr pasient i kr Kvardag - tidleg Kvardag - seint Kvardag - natt Helg - tidleg Helg - seint Helg - natt Velferdsenteret - Såta Bu og Servicesenter Figur 15: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i 2006 i kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og ulike tider på døgnet. 16

17 - Radøy Velferdsenteret - sjukeheim - Såta Bu og Servicesenter Forvaltningsrevisjon tunet har lågast utgifter til pleiepersonell pr bebuar på avdelinga. Ei forklaring kan vere at har definert relativt sett fleire av sine institusjonsplassar til demente, slik at ein kan tenke seg at dei pasientane vert relativt mindre ressurskrevjande, enn det vi finn i dei andre kommunane med få plassar som er spesielt tilrettelagt for demente. Dessutan kan det tenkast at der kan vere nokon stordriftsfordelar som gjer at utgiftene pr bebuar vert lågare Samanlikning av bemanning og lønsutgifter til pleie - = avdelingane Bemanning Lønnsutgifter Figur 16: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2006 i relative tal. = Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr Radøy Velferdsenteret - sjukeheim - Såta Bu og Servicesenter Figur 17: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i åra i kr. 17

18 5.3 Vurdering Figur 13 og 16 viser at det er stor grad av samanheng mellom bemanning og lønnsutgifter til pleiepersonell. Det går også fram av figurane at det er større skilnadar mellom lønnsutgifter enn bemanning. Nokre av desse avvika mellom bemanning og utgifter til lønn kan forklarast med at det er forskjell i bemanning i løpet av døgnet og helg kvardag. Andre faktorar som vil spele inn vil vere lønns- og utdanningsnivå, korttids sjukefråvær, rutinar for bruk av vikar. 6. Øvrige utgifter I kapittel 6 ser revisjonen nærare på dei øvrige utgiftene ved institusjonsdrifta Data: Kjøkken Utgifter til kjøkken pr bebuar i kr Figur 18: Utgifter til kjøkken (inkl. råvarer og lønnsutgifter) pr bebuar i åra i kr. - Radøy Lindås Modalen Veid gj.snitt Figur 18 illustrerar at utgifter til kjøkken pr bebuar varierer i betydeleg grad, men at det ved fleire institusjonar har vore ein reduksjon i perioden Variasjonen mellom dei ulike institusjonane er mindre i 2006 enn i kommune skil seg ut med lågast utgifter til kjøkken. Dette kan mellom anna forklarast med at kjøkkenet har inntekter ved sal av mat til Vaksdal kommune og heimebuande, og at det er nettoutgiftene ved kjøkkenet som er belasta institusjonen. Modalen har i vesentleg grad redusert utgiftene frå 2004, og reduksjonen skuldast nedbemanning. Også Lindås kommune har redusert utgiftene ved kjøkkendrifta i periode. hadde betydeleg høgare salsinntekter til private aktørar i 2005 enn i Drift og vedlikehald av lokale var ikkje med i rapporten frå

19 6.2 Reinhald og vaskeri Utgifter til vaskeri og reinhald pr bebuar i kr Figur 19: Utgifter til reinhald og vaskeri pr bebuar i 2005 og 2004 i kr. Modalen Radøy Lindås Veid gj.snitt Reinhald- og vaskeritenestene er, på same måte som kjøkkentenesta, ulikt organisert i kommunane. I nokon kommunar er dei ein del av institusjonen, og i andre kommunar er tenesta organisert under teknisk. 6.3 Medisin og medisinsk forbruksmateriell Utgiftene til medisin og medisinsk forbruksmateriell utgjer ein relativ liten del av dei totale utgiftene, men for Lindås utgjer t.d. reduksjonen frå 2005 til 2006 om lag 0,7 mill kr. Variasjonane mellom dei ulike institusjonane kan vere tilfeldig, avhenging av kva behov dei ulike bebuarane har i det aktuelle tidsrommet Utgifter til medisin og medisinsk forbruksmateriell pr bebuar i kr Modalen Radøy Lindås Veid gj.snitt Figur 20: Utgifter til medisin og medisinsk forbruksmateriell pr bebuar i perioden kr. 19

20 6.4 Drift og vedlikehald lokale Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i kr Radøy Lindås Modalen Veid gj.snitt Figur 21: Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i 2006 i kr. Det er store skilnadar med omsyn til utgifter knytt til drift- og vedlikehald mellom dei ulike institusjonane og kommunane. 6.5 Vurdering Det er store skilnader med omsyn til driftskostnader knytt til kjøkken, vaskeri, medisinsk forbruksmateriell, drift og vedlikehald av lokale. Utgifter til kjøkken, og drift og vedlikehald av lokale, skil seg ut med størst variasjon blant dei øvrige utgiftene. 7. Oppsummering av dei totale utgiftene Under punkt 7 presenterar revisjonen ei oppsummering av hovudpunkta i rapporten. Revisjonen vil i denne samanheng presisere at det er gjort skjønnsmessige vurderingar med omsyn til fordeling av ein del utgifter, slik at desse bør sjåast i samanheng, når ein vurderar ressursbruken ved den einskilde institusjon. 20

21 Knarvik sjukeheim - korttid Modalen Radøy Velferdsenteret Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Lindås Bu og Servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Forvaltningsrevisjon 700 Utgifter pr plass - institusjon - pleie i kr Lønnsutgifter pleie Kjøkken Andre utgifter Radøy Velferdsenteret Lønnsutgifter administrasjon Vaskeri og reinhald Drift og vedlikehald bygning Radøy Hordabøheimen sjukeheim pleie Knarvik sjukeheim - langtid Lindås Bu og Servicesenter Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Figur 22: Totale utgifter pr bebuar på pleieavdelingane i kr i 2006 Variasjonen i totale utgift pr bebuar er mindre i 2006 enn tidlegare, men i regionen er det framleis ein variasjon frå i underkant av ,- til i overkant av kr ,- pr bebuar. Figur 22 viser at kommune har dei lågaste utgiftene pr bebuar ved pleieavdeling i Sjølv om variasjonen i lønnsutgifter pr bebuar er mindre i 2006 enn tidlegare, er det framleis vesentlege forskjellar. Lønnsutgifter pr bebuar varierar med om lag kr Dersom ein samanliknar lønnsutgiftene ved tunet med korttidsavdelinga ved Knarvik sjukeheim, er variasjonen på kr , Utgifter pr bebuar totalt i i kr - institusjonane sortert etter stigande storleik Figur 23: Totale utgifter pr bebuar på pleieavdelingane i kr i Institusjonane er sortert etter stigande storleik, og tal bebuarar står under namnet på institusjonen. 21

22 Figur 23 viser at det er ein tendens til at utgiftene faller med aukande storleik på institusjonen, men det er samstundes store variasjonar i utgiftene på institusjonar med om lag same storleik Utgiftene pr plass - i kr Radøy Velferdsenteret sjukeheim Såta Bu og Servicesenter Drift og vedlikehald bygning Andre utgifter Vaskeri og reinhald Kjøkken Lønnsutgifter administrasjon Lønnsutgifter pleie Figur 24: Totale utgifter pr bebuar på avdelingane i kr i 2006 Som ein følgje av høgare bemanningsfaktor ved avdelingane, er også lønnsutgiftene pr bebuar høgare ved avdelinga enn dei øvrige pleieavdelingane. 700 Utgifter pr plass - institusjon i 2006 i kr Radøy Lindås Modalen Veid gj.snitt Drift og vedlikehald bygning Andre utgifter Vaskeri og reinhald Kjøkken Lønnsutgifter administrasjon Lønnsutgifter pleie Figur 25: Figuren illustrerer i gjennomsnitt dei totale utgiftene pr bebuar på institusjon i kr i 2006 Figur 25 syner i gjennomsnitt dei totale utgiftene pr bebuar på institusjon, og illustrerar at det er relativt store forskjellar i ressursbruk pr bebuar. Eit veid gjennomsnitt viser totale ugifter på om lag ,- pr bebuar. Det synes ikkje å vere noko klar samanheng mellom ressursbruk pr bebuar og dekningsgrad (andel av dei som er 80 år og eldre og som er på institusjon). 22

23 Totale utgifter (utanom lokale) pr bebuar i åra i kr Figur 26: Totale utgifter (minus drift og vedlikehald bygning) pr bebuar i 2005 og 2004 i kr. - Radøy Lindås Modalen Figur 26 illustrerer at dei totale utgiftene pr bebuar i 2006, varierer mindre enn i 2004 og Tabell 2: Dagens dekningsgrad (tal bebuarar 80 år og eldre i høve til totalt tal 80 år og eldre i kommunen), og endring i driftsutgift som resultat av endra dekningsgrad, forutsatt at ein plass kostar 0,6 mill kr. Dagens dekning Endring i talet på institusjonsplassar dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Endring i totale utgiftene i mill kr dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Kommune % 20 % 25 % 15 % 20 % 25 % 13 % % Radøy 14 % Lindås 17 % % % %

24 Tabell 3: Illustrerar kor store ressursar kommunen i dag nyttar årleg til institusjon målt mot målgruppa 80 år og eldre i kr, og korleis dei totale utgiftene ville endra seg i mill kr dersom kommunen skulle endre ressursbruken. Kva dersom ressursar i kr pr 80 + lik Kommune Kr pr 80 +* Radøy Lindås *Totale utgifter i 1000 kr til institusjon som er knytt til bebuarar som er 80 år og eldre, fordelt pr innbyggar i kommunen som er 80 år og eldre Tabell 3 illustrerar at forskjellane i ressursbruk til institusjon i høve til målgruppa 80 år og eldre er betydeleg. Fordi ein mellom anna måtte ta med ressursbruken til heimetenesta, gir ikkje ei slik framstilling eit heilskapleg bilete. Ein reduksjon eller auke i dekningsgrad på institusjon, ville påverka behovet for heimetenester. Tabellen illustrerer likevel at ressursbruken varierer vesentleg mellom kommunane. skil seg ut som den kommunen som har lågast ressursbruk til institusjonsdrift i høve til målgruppa 80 år og eldre, følgt av og Radøy. Dette er også dei tre kommunane i regionen som har lågast frie inntekter i høve til berekna utgiftsbehov. Relativt låg ressursbruk i kommune skuldast låg dekningsgrad og låge utgifter pr plass. Dersom skulle opp på same driftsnivå som Radøy kommune, som i 2006 var om lag kr pr innbyggjar over 80 år, ville det gi ein auke i utgiftene på om lag 8 mill kr. For Lindås ville ein reduksjon til Radøy sitt nivå redusert utgiftene med om lag 12 mill kr Ressursbruk til institutsjon målt i kr pr innbyggar som er 80 år og eldre År 2005 År Figur 27: Ressursbruk til institusjon i kr pr innbyggar som er 80 år eldre i 2005 og Radøy Lindås 24

25 8. Konklusjon Det er stor variasjon mellom kommunane med omsyn til kor store ressursar som vert nytta pr bebuar på institusjon, men variasjonen er mindre i 2006 enn i Dette skuldast mellom anna at variasjonen i både bemanningsmønster og lønnsutgifter er mindre enn tidlegare. Eit fleirtal av institusjonane har redusert bemanninga i høve til antall bebuarar, og det er mindre avvik mellom bemanning og lønnsnivå i 2006 enn i Gjennomsnittlege totale utgifter pr bebuar varierar frå ,- til ,- kr i Ved å gjennomføre tilsvarande prosjekt over fleire år, har forvaltningsrevisjonsrapportane brakt fram data om institusjonsdrifta som gjer det mogleg å sjå utviklingstrekk og kontrollere for særskilte forhold ved drifta eit gitt år. Revisjonen meiner derfor det bør vere interessant for den einskilde institusjon og kommunen samla, å vurdere ressursbruk ut i frå dei mål og økonomiske ressursar kommunen har. Isdalstø, Nordhordland Revisjon IKS 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36