Ém I Statlig program for forurensningsovervåking

(i*) Statlig program for forurensningsovervåking E3E SPFO-rapport: 995/07 TA-2299/2007 ISBN 978-82-577-5230-9 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn (SFT) Utførende institusjon: NIVÅ m Nasjonalbiblioteket Depotbibtioteket 3

Forord Overvåkingen av miljøgifter i organismer fra Sørfjorden gjennomføres i samarbeid med Hardanger miljøsenter (Alex Stewart Environmental Services A/S), som ved Frode Høyland, Synnøve Underdal og Arild Moe har vært ansvarlig for innsamling av prøver. Undersøkelsene foretas innen rammen av Statlig program for forurensningsovervåking, administrert av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Foruten ved SFT finansieres overvåkingen av Boliden Odda AS, Tinfos Titan & Iron K/S, Tyssefaldene A/S og kommunene Odda og Ullensvang. Rapporten inkluderer data fra Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) under Oslo/Paris kommisjonen (OSPAR), utført av NIVÅ under kontrakt fra SFT. Undersøkelsen er et ledd i et langsiktig overvakingsprogram for vann, sedimenter og organismer. Det statlige overvåkingsprogrammet i Sørfjorden startet i 1979. Fra aktivitetene i 2006 utgis også en rapport vedrørende miljøforholdene i Sørfjorden mht. oksygen og nitrogen i vannmassene [1] og en rapport mht. metallkonsentrasjoner i vannmassene [2]. 2007 er for øvrig første året av et nytt langtidsprogram for overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden (2007-2011). NIVÅ skal gjennomføre denne overvåkingen i samarbeid med Hardanger miljøsenter Alex Stewart Environmental Services A/S. Denne overvåkingen skal bygge på tidligere overvåkingsaktivitet, slik at nye data kan sammenlignes med de lange tidsserier av data som foreligger for Sørfjorden. Det er imidlertid noen forandringer og tilleggselementer i det nye overvåkingsprogrammet. Rapporten for 2007 skal foreligge innen 1. juni, 2008. Analysene av miljøgifter har vært utført ved NIVAs analyselaboratorium. Opparbeidelsen av lange, brosme og lysing er gjort ved Merete Schøyen og Åse Bakketun. Blåskjellprøvene er opparbeidet av Merete Schøyen. Alle involverte takkes for innsatsen. Rapporten er forfattet av Anders Ruus og Norman W. Green. Prosjektleder for overvåkingen i Sørfjorden er Anders Ruus. Oslo, juli 2007 Anders Ruus 5

Innhold: 1. Sammendrag 9 2. Summary 11 3. Bakgrunn og formål 13 4. Materiale og metoder 15 5. 5.1 Resultater og diskusjon Metaller i fisk 19 19 5.1.1 Årlig overvaking 19 5.1.2 Kvikksølv i dypvannsfisk 23 5.2 Metaller i blåskjell 25 5.3 5.3.1 Klororganiske stoffer i fisk PCB 37 37 5.3.2 DDT 40 5.4 5.4.1 Klororganiske stoffer i blåskjell DDT 44 44 5.4.2 PCB 52 5.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjell 54 6. Referanser 57 7

1. Sammendrag Overvåkingen av Sørfjorden 2006 er en videreføring av den tidligere overvåkingen og har som mål å fastslå dagens forurensningssituasjon og vurdere denne i forhold til de tiltak som er gjort. Videre har overvåkingen som mål å fange opp eventuelle irregulære tilførsler og behov for nye tiltak. Videre bidrar overvåkingen med et underlag for Mattilsynet, som trenger miljøgiftdata for å vurdere/revurdere kostholdsråd. Resultatene av overvåkingen 2006 kan i korthet oppsummeres slik: Metaller i fisk: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden lå i Kl. II (moderat forurenset) i SFTs klassifiseringssystem. Analysene av dypvannsfisk (lange og brosme) viste meget høye konsentrasj oner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. Metaller i blåskjell: Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/übetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølvkonsentrasjonen i blåskjell viste opp til moderat forurensning (Kl II). Analysene av kadmium og bly i blåskjell viste moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) grad av forurensning av begge metallene Klororganiske stoffer i fisk: Den gjennomsnittlige ZPCB7-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse I (übetydelig/lite forurenset). Filet av torsk var også lite/übetydelig forurenset med PCB. Den gjennomsnittlige ZDDT-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse II (moderat forurenset). Lave konsentrasj oner av klororganiske forbindelser ble funnet i fisk fra Strandebarm i 2006 (torsk var übetydelig/lite forurenset; Kl. I), og statiske analyser gjennomført innenfor JAMP viser en reduksjon over år i konsentrasj onene av ZPCB7 og ZDDT i torskelever fra Strandebarm. 9

Klororganiske stoffer i blåskjell: Konsentrasjoner av SDDT i blåskjell tilsvarende Klasse V (meget sterkt forurenset) ble funnet både på stasjon B 6 (Kvalnes) og ved Utne, i 2006 (blåskjell samlet 1-2 måneder senere enn tidligere år). Den desidert høyeste konsentrasjonen av ZDDT i blåskjell ble funnet ved Utne, (og ikke ved st. 86, Kvalnes, som tidligere). Konsentrasjonen tilsvarte en faktor >5 høyere enn grensen for Klasse V, meget sterkt forurenset. Mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinnsamlingen i 2006 kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasj onene av ZDDT. 2006 er det andre året på rad at det er observert meget høye konsentrasjoner av SDDT i blåskjell fra Sørfjorden og dersom en ser nærmere på dataene som foreligger for eksempel for stasjonen Kvalnes (86/56A) kan man også se en statistisk signifikant økning over år. Blåskjell fra alle stasjoner i Sørfjorden var lite/übetydelig forurenset (Kl. I) med ZPCBy i 2006. EPCBykonsentrajonen (våtvektsbasis) ved Tyssedal var den laveste som er registrert her siden 1991. PAH i blåskjell: Konsentrasjoner av ZPAH i blåskjell tilsvarte Klasse I (lite/übetydelig forurenset) på alle stasjoner, med unntak av ved Tyssedal, hvor konsentrasjonene (så vidt) passerte grensen til moderat forurenset (Kl. II). Med hensyn på kun den kreftfremkallende forbindelsen benzo[a]pyren, så representerte konsentrasjonene Klasse I til II (übetydelig/lite til moderat forurenset). 10

2. Summary The Monitoring of the Sørfjord in 2006 is a continuance of the previous monitoring and has the objective of demonstrating the present pollution situation and assess this in relation to the remedial actions done in the area. Furthermore, the monitoring has the aim of detecting possible irregular discharges and needs for further remedial actions. The monitoring also produces a foundation for the Norwegian Food Safety Authority in their work of evaluating the edibility of fish and shellfish. The results of the 2006 monitoring may in short be summarised as follows: Metals in fish: Concentrations of mercury in cod from the Sørfjord corresponded to Class II (moderately polluted) in the classification system of the Norwegian Pollution Control Authority (SFT). Analyses of deep water fish (ling and tusk) showed very high concentrations of mercury and confirm earlier observations. Metals in blue mussel: Metal analyses of blue mussels showed no excess of Class I (insignificantly/slightly polluted) for copper and zinc. The mercury concentration in blue mussels showed up to moderate pollution (Class II). Analyses of cadmium and lead in blue mussels showed moderate (Class II) to marked (Class III) pollution of both metals. Organochlorines in fish: The average XPCB7-concentration in cod liver from the Sørfjord in 2006 represented Class I (insignificantly/slightly polluted). Fillet of cod was also insignificantly/slightly polluted with PCBs. The average ZDDT-concentration in cod liver from the Sørfjord in 2006 represented Class II (moderately polluted). Low concentrations of organochlorines were found in fish from Strandebarm in 2006 (cod was insignificantly/slightly polluted; Class I), and statistical analyses performed within JAMP showed a temporal reduction in the concentrations of ZPCB7 and ZDDT in cod liver from Strandebarm. 11

Organochlorines in blue mussel: Concentrations of ZDDT in blue mussels corresponding to Class V (very strongly polluted) were found both at station B 6 (Kvalnes) and at Utne in 2006 (blue mussels collected 1-2 months later than previous years). The absolutely highest concentration of ZDDT in blue mussels was found at Utne (and not at station 86, Kvalnes, as previous years). The concentration corresponded to a factor >5 higher than the limit for Class V, very strongly polluted. High amounts of precipitation during the time before the sampling of blue mussels in 2006 may most likely explain the high concentrations of ZDDT. 2006 is the second consecutive year when very high concentrations of ZDDT have been observed in the Sørfjord. The data for e.g. the station 86/56 A (Kvalnes) also show a statistically significant temporal increase. Blue mussels from all the stations in the Sørfjord were in 2006 insignificantly/slightly polluted (Class I) with IPCB 7. The ZPCB7-concentration (wet weight basis) at Tyssedal was the lowest concentration registered here since 1991. PAH in blue mussel: Concentrations of ZPAH in blue mussels corresponded to Class I (insignificantly/slightly polluted) at all stations, except at Tyssedal, where the concentrations (barely) exceeded the limit for Class II (moderately polluted). Regarding the carcinogenic compound benzo[a]pyrene, in particular, concentrations represented Class I to II (insignificantly/slightly to moderately polluted). 12

3. Bakgrunn og formål Overvåkingen av Sørfjorden 2006 er en videreføring av den tidligere overvåkingen og har som mål å fastslå dagens forurensningssituasjon og vurdere denne i forhold til de tiltak som er gjort. Videre har overvåkingen som mål å fange opp eventuelle irregulære tilførsler og behov for nye tiltak. Målgruppen for overvåkingen er eksempelvis: Mattilsynet, som trenger miljøgiftdata for å vurdere/revurdere kostholdsråd Industrien og kommunene, som har behov for å dokumentere effekter av tiltak Miljøforvaltningen (sentralt og regionalt), som har et overordnet ansvar for rikets miljøtilstand Den vanlige borger, som har en lovpålagt rett til å fa informasjon om miljøets tilstand i henhold til informasjonsloven. Sørfjorden har i tidligere år vist vedvarende høy metallbelastning i fjordens overflatevannlag. Vinteren 1999-2000 hadde Boliden Odda AS dessuten et uhellsutslipp av kvikksølv, som også ble reflektert i kvikksølvkonsentrasjoner i organismer [3-6]. I 2006 er det ved en anledning også tatt vannprøver fra intermediære dyp (20-100 m) og fra bunnvannet (250-350 m dyp) i Sørfjorden. Resultatene fra disse undersøkelsene viste høye nivåer av metaller i dybdeintervallet 20-100 m i indre deler av fjorden [2]. I 1991 ble det også avdekket at fjorden var utsatt for en ikke übetydelig forurensning med DDT-forbindelser. Nivåene av disse forbindelsene har fluktuert og de høyeste konsentrasjonene ble målt i blåskjell fra fjorden i 2003. Fylkesmannen i Hordaland har initiert et prosjekt som skal undersøke muligheten for eventuelle tiltak for å forhindre ytterligere DDT-tilsig til fjorden. Gjennom årene med overvaking har det også vært vist vekslende grad av forurensning med PCB i organismer fra Sørfjorden og i 1999 ble overvåkingen utvidet med henblikk på å spore kilder for PCB og DDT [7, B]. I 2001 og 2002 ble svært høye konsentrasj oner av PCB påvist i prøver av henholdsvis blåskjell (ved Tyssedal) og torsk, samlet i Sørfjorden [5, 9]. Tidspunktene for disse observasjonene sammenfalt med rehabiliteringen av den gamle kraftstasjonen til Tyssefaldene A/S som ble utpekt som nasjonalminnesmerke i 2000. Denne bygningen ble malt i 1960-årene med en PCB-holdig maling. Høye konsentrasj oner av miljøgifter ble i 1990-årene påvist i dypvannsfisk fra den antatt lite lokalt belastede Nordfjord (Sogn og Fjordane; [10, 11]). Derfor ble dypvannsfisk fra Sørfjorden overvaket innenfor JAMP i årene 1999-2001. Disse undersøkelsene viste høye konsentrasjoner av miljøgifter. Kvikksølv-analyser av dypvannsfisk (lange og brosme) fra Sørfjorden ble inkludert i Statlig program for forurensningsovervåking f.o.m. 2003. Forurensningssituasjonen i Sørfjorden har ført til at Mattilsynet har satt kostholdsråd for området (første gang i 1973; [12]). Gjeldende kostholdsråd er satt på bakgrunn av forurensningen med kadmium, bly, kvikksølv og PCB og ble sist vurdert i 2003. 13

Kostholdsrådet lyder som følger: Gravide og ammende bør ikke spisefisk og skalldyrfanget i Sørfjorden innenfor en linje mellom Grimo og Krossanes. Konsum av skjell og dypvannsfisk, som brosme og lange, fanget i Sørfjorden innenfor en linje mellom Grimo og Krossanes frarådes. Konsum mer enn én gang i uken av torsk og konsum av leverfrafiskfanget i indre Sørfjorden innenfor Magefrarådes. Tabell 1 viser utslipp til sjø av metaller (2006 og foregående år) fra Boliden Odda AS og Tinfos Titan & Iron K/S. Utlipp fra Odda Smelteverk opphørte i november 2002 i forbindelse med bedriftens nedleggelse. Tilførslene av bly til fjorden har etter dette vært dominert av bly i gipsutslippet fra Boliden Odda AS sin aluminiumfluoridfabrikk [2]. Tabell 1. Offisielle anslag over utslipp til sjøfra Boliden Odda AS (BO) og Tinfos Titan & Iron K/S (TTI) i 2006. Basert på opplysningerfra SFTog bedriftene. Tallene i parentes representerer utslipp i 2005. I Bedrift Cu, Pb, Zn, Cd, Hg, kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år BO* 975 1897 " 7680 101 1,3 TTI (567) 3 (899) 198 (5205) 6510 (95) 2,5 (1,1) 0,57 (57) (141) (9436) (1,8) (0,20) Totalt 978 2095 14190 103,5 1,9 I (624) (1040) (14641) (96,8) (1,3) * Totalt utslipp fra sinkverket, fjellhallene, estimerte diffuse tilførsler og "Noralf (gipsutslippet). Av tabellen fremgår det at totaluslippet av kobber og bly har økt betydelig siden 2005, mens for de øvrige metallene er det mindre forandringer. Utslippet av kobber og bly domineres av gipsutslippet til sjø fra Boliden Odda AS ("Noralf). Utslippet av sink fra Tinfos Titan & Iron K/S har gått kraftig ned fra 2005 til 2006. 14

4. Materiale og metoder Innsamling av organismer Blåskjell {Mytilus edulis), ble samlet inn 19 desember 2006 på stasjonene B 2 (Eitrheim), B4 (Digranes) og på stasjonene Mage og Utne. Blåskjell fra stasjon B 7 (Krossanes) ble samlet 3. januar (2007). Skjell fra stasjonene Bl (Byrkjenes), B 3 (Tyssedal) og B 6 (Kvalnes) ble skjell samlet 8. januar (2007). På mange av stasjonene var det veldig lite blåskjell denne høsten. På stasjon Bl (Byrkjenes) ble skjellene samlet fra ulike dyp fra tau i bøye, ca. 100 m sør for det faste prøvepunktet (Tabell 2). På stasjon B 2 (Eitrheim) ble skjellene samlet fra tau under den kommunale kaia. Her var få og små skjell. På stasjon B 3 (Tyssedal) ble skjell samlet fra tau som hang under kai ca. 100 m syd for det vanlige prøvepunktet, altså på tilsvarende vis som i 2005. På stasjon B4 (Digranes) foregikk skjellinnsamling (som vanlig) fra trebrygge, mens på stasjon B6 (Kvalnes) ble skjellene samlet inn ca. 200 m nord for fjorårets prøvepunkt. På stasjon B7 fantes det ingen skjell på det vanlige prøvetakingsstedet. Skjellene ble derfor tatt 200 m lenger nord. På stasjonen "Mage" ble skjell (som vanlig) samlet på skjær og steiner, på badeplass mellom garder og byggefelt. På stasjonen "Utne" ble skjellene samlet (som vanlig) på neset ca. 3 km øst for Utne fergekai. Blåskjellene ble samlet fortrinnsvis fra 1-1,5 meters dyp. Innenfor JAMP (Joint Assessment and Monitoring Programme) under OSPAR og SFTs INDEKS-program [13], ble blåskjell fra Byrkjenes, Eitrheim, Kvalnes, Krossanes, Ranaskjær og Vikingneset prøvetatt 11-14 september 2006 (Tabell 2, Figur 1). Blåskjellene er analysert for klorerte organiske miljøgifter og metaller. Materialet samlet inn innenfor JAMP omfatter også fisk, som analyseres for klorerte organiske miljøgifter og metaller. Torsk (Gadus morhua) og skrubbe {Platichthysflesus) samles vanligvis fra Sørfjorden i nærheten av Tyssedal og innover (JAMP-st. 538). I 2006 ble imidlertid kun torsk samlet (oktober 2006). Fra Strandebarm (Hardangerfjorden; JAMP-st. 678) ble torsk og glassvar (Lepidorhombus whiffiagonis) fanget i november 2006, mens skrubbe ble fanget i september 2006. Skrubbe og glassvar ble også samlet inn fra den tilnærmet überørte Åkrafjorden (JAMP-st 21 F) i januar, 2007. Prøver av dypvannsfisk, nærmere bestemt hovedsaklig lange {Molva molva), men også et mindre antall brosme {Brosme brosme) og lysing {Merluccius merluccius) er også samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking i 2006. Kun lange ble fanget i indre Sørfjorden (Tyssedal/Edna), mens lange, brosme og lysing ble fanget i ytre Sørfjorden (ved Hauso). Innsamlingen ble gjort i februar og mars, 2007. Opparbeidelse og analyse av prøver Innenfor Statlig program for forurensningsovervåking samles 50 blåskjell (så langt det er mulig) i størrelsen 4-5 (6) cm fra hver stasjon til en blandprøve. Skjellene fryses ned uten forutgående prosedyre ved at skjellene går seg rene for sedimentrester i tarmen (depurering). I praksis har det på flere Sørfjord-stasjoner vært vanskelig å finne skjell over 4 cm, slik at størrelsesintervallet ofte har blitt ca. 3-5 cm. Innenfor JAMP samles rutinemessig 50 stk. (*ev. 100 skjell) innen hver av størrelseskategoriene 2-3*,3-4 og 4-5 cm. Før nedfrysing går skjellene her minimum 12 timer i vann fra innsamlingsstedet (depurering) og tas ut av skallene. For prøven til INDEKS-programmet benyttes bare en størrelseskategori (3-5 cm, 3 parallelle blandprøver å 20 stk.), uten depurering. 15

Fiskeprøvene som rutinemessig samles innenfor JAMP er analysert dels på individer (25 stk.) og dels på blandprøver av 5 stk. i fortrinnsvis 5 størrelsesgrupper (se spesifisering i fotnoter under de aktuelle tabeller). Klororganiske forbindelser er analysert i lever og filet, mens kvikksølv (Hg) bare er analysert i filet. Kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn) er kun analysert i lever. Prøvene av lange, brosme og lysing, som er samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking, er analysert for kvikksølv i filet. Blandprøver av 5 stk. (fortrinnsvis fordelt etter størrelse) er forberedt og analysert. Fisken er fraktet nedfryst, deretter tint og opparbeidet på NIVÅ før ny nedfrysing. Prøver ble så homogenisert og frosset før analyse. Blåskjell og fisk ble homogenisert i en Restech Grindomix CM 200 eller Ultra-Turrax T25. Materialet ble analysert på NIVAs akkrediterte laboratorium i henhold til standard prosedyre (beskrevet tidligere; [14]). Deteksjonsgrensene er avhengig av innveid prøvemengde. Ved innveid mengde 0,5 g våt prøve (fortynnet til 50 ml) gjelder følgende: Cu: 0,03 mg/kg Pb: 0,02 mg/kg Cd: 0,001 mg/kg Zn: 0,1 mg/kg Hg: 0,005 mg/kg Kvikksølv analyseres ved kalddamp-aas (AtomAbsorbsjonSpektroskopi), mens de øvrige elementene analyseres ved "Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry" (ICP-MS). Analysekvaliteten kontrolleres mot sertifisert referansemateriale. Analyseresultatene for klororganiske forbindelser kvalitetssikres ved blant annet å analysere kjente standarder for hver tiende prøve på gasskromatografen, regelmessig blindprøvetesting, samt jevnlig kontroll av hele opparbeidings- og analyseprosessen ved bruk av internasjonalt sertifisert referansemateriale (CRM 350, makrellolje) og en husstandard (blåskjell). Standard avvik for bestemmelse av enkeltforbindelser er 9-17% for sertifisert referansemateriale og 10-25% for husstandard. Deteksjonsgrensene for enkeltforbindelser er 0,03 (HCB) - 0,2 (DDT) ug/kg våtvekt (i prøver med lavt fettinnhold). 16

Tabell 2. Innsamlingsstederfor blåskjell i Sørfjorden og Hardangerfjorden, med angivelse av adkomst og ca. avstandfra Odda (km). (* Ikke prøvetatt 2006. Mrk. Skjell har blitt samlet på to nye stasjoner siden 2003, "Mage " og "Utne (Trones) ". STASJONER ADKOMST Ca. AVSTAND JAMP-nr.) FRA ODDA (km St. B 1 (SIA) * Byrkjenes. Fra tau i bøye, ca. 100 m syd for det faste prøvepunktet. 2 St. B 2 (52A) Eitrheim, fra tau under kommunal kai. 3 St. B 3 " Tyssedal, fra tau under kai, ca 100 m syd for den vanlige 6 innsamlingsplassen (samme sted som i 2005). St. B 4 Digranes, På trebrygge. 10 Mage Badeplass mellom garder og byggefelt. Skjær og steiner. 15 St. B 6 (56A) Kvalnes, ca 200 m nord for innsamlingsplassen i 2005. 18 St. B 7 (57A) Krossanes, ca 200 m nord for den vanlige innsamlingsplassen. 37 Utne (Trones) Nes der Sørfjorden begynner. Ca. 3 km øst for Utne fergekai. 40 St. B 10 * Sengjaneset/Eidfjord, svaberg. 44 St. B 13 (63A)! Ranaskjær, skjær med sementkum, rett overfor Bjølvefossen. 58 St. B 14 * Rykkjaneset, m/svaberg nedenfor eng. 69 St. B 15 (65 A)' Vikingneset, ved fyrlykt. 84 St. B 16 * Nærnes, Bondesundet, skjær ved brygge og naust. 100 Skjell samles kun innenfor JAMP. 17

Figur 1. Prøvestederfor blåskjell i Sørfjorden/Hardangerfjorden (JAMP blåskjellstasjoner: 51A osv.). Mrk. Skjell har blitt samlet inn på to nye stasjoner siden 2003, "Mage "og "Utne (Trones) ". 18

5. Resultater og diskusjon 5.1 Metaller i fisk Oppsummering av de viktigste observasjonene, 2006: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden lå i Kl. II (moderat forurenset) i SFTs klassifiseringssystem. Analysene av dypvannsfisk (lange og brosme) viste meget høye konsentrasjoner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasj oner. I tillegg til resultatene fra den årlige overvåkingen innenfor JAMP redegjøres det i det følgende for kvikksølv i filet av dypvannsfisk (blandprøver; lange, brosme og lysing) samlet i indre (ved Tyssedal/Edna; kun lange) og ytre (ved Hauso) Sørfjorden. 5.1.1 Årlig overvaking I det følgende henvises det til resultater som gjennomsnittsverdier og standardavvik fra analysene av enten individuelle fisk eller blandprøver av fisk. Ytterligere informasjon om prøvene, som er samlet inn innenfor JAMP, er tilgjengelig gjennom databasen og rapportene som produseres gjennom dette programmet. Resultatene fra den rutinemessige årlige overvåkingen er oppsummert i Tabell 3. Forhøyede konsentrasj oner av kvikksølv ble funnet i torsk fra Sørfjorden, 2006. Kvikksølv innholdet var imidlertid moderat ( Kl. II i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet, [15]), slik som det har vært de tre foregående årene (Tabell 4). Skrubbe ble, som nevnt, ikke fanget i Sørfjorden i 2006. Med unntak av kvikksølv, er metaller i fisk så langt ikke inkludert i SFTs klassifiseringssystem, men i henhold til data fra JAMP referansestasjoner 1990-1998 [16] bør ikke innholdet av kadmium i torskelever være over 0,20-0,25 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium i torsk fra Sørfjorden ligger på i underkant av det dobbelte av dette (Tabell 3), altså på samme nivå som de to foregående år. Når det gjelder bly, kunne heller ingen vesentlige forandringer i konsentrasj onene i torskelever fra Sørfjorden observeres, i forhold til det som er observert de siste 2-3 årene. Det samme var tilfelle for kobber og sink (Tabell 3). Det var ikke noe spesielt å påpeke vedrørende observasj onene fra Strandebarm og Åkrafj orden, da konsentrasj onene ikke har endret seg nevneverdig siden 2005. 19

Som tidligere nevnt, dersom en vil sammenligne konsentrasjonene av metaller i fisk fra Sørfjorden og Hardangerfjorden med typiske konsentrasjoner i andre fjordområder, kan følgende bemerkes: Nivåene av kvikksølv, kadmium og bly er høyere i torsk fra Sørfjorden, enn andre kystområder [17]. I indre Oslofjord kan imidlertid nivåene av kvikksølv i fisk være tilnærmet like konsentrasjonene i fisk fra Sørfjorden, enkelte år. Bly forekommer flere år i høyere konsentrasjoner i torsk fra indre Oslofjord, enn i torsk fra Sørfjorden. Skrubbe (som i 2006 ikke ble fanget i Sørfjorden) viser tydelig høyere konsentrasj oner av metaller i Sørfjorden, sammenlignet med andre kystområder [17]. Metall-konsentrasjoner i fisk fra Strandebarm ligger på nivåer man kan finne andre steder langs kysten [17]. 20

Tabell 3. Gjennomsnitt/Standardavvikfor kvikksølv ifilet og kadmium, kobber, bly og sink i lever av torsk (Gadus morhua), skrubbe fplatichthys flesusj og glassvar flepidorhombus whiffiagonis) fra indre Sørfiorden (JAMP st. 538), Strandebarm i Hardangerfjorden (JAMP st. 678) og Åkraf)'orden (ref.st. 21F) i 2006, m /ks våtvekt. Stasjoner/Arter Filet Lever Lever Lever Lever Hg Cd Pb Cu Zn Indre Sørfj. Torsk 1 * 0,20/0,17 0,37/0,50 0,10/0,18 9,75/6,11 28,3/7,6 Skrubbe 2) Strandebarm : : : : ; Torsk 3) 0,06/0,05 0,01/0,01 <0,04/~0,05 5,25/2,45 15,2/5,3 Skrubbe 4) 0,05/0,02 0,15/0,08 <0,02/- 12,62/2,90 50,1/4,3 Glassvar 5) 0,14/0,09 0,04/0,02 <0,02/- 5,80/2,49 61,3/16,4 Åkrafjorden (ref.st.) Skrubbe 6) 0,05/0,03 0,14/0,03 0,10/0,02 15,04/4,94 38,9/8,3 Glassvar 7) 0,21/0,03 0,19/0,03 0,05/0,04 15,90/4,35 99,0/1,8 Individuelle analyser av 25 eks.: 415-1349 g (gjennomsnitt 772 g). 2) Ikke fanget skrubbe i Sørfjorden i 2006. 4) 7) Individuelle analyser av 25 eks.: 418-3415 g (gjennomsnitt 1214 g). 5 blandprøver å 5 eks, tilnærmet etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 543 g, 663 g, 787 g, 1226 g og 1624 g. 4 blandprøver å 5 eks, middelvekter i blandprøver: 184 g, 325 g, 621 og 962 g. 5 blandprøver å 5 eks, så vidt mulig etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 339 g, 359 g, 391 g, 469 g og 644 g. 3 blandprøver å 5 eks, så vidt mulig etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 490 g, 770 g og 1015 g. Tabell 4. Gjennomsnitt av kvikksølv i muskel av torsk, skrubbe og glassvarfra indre Sørfjorden (JAMP-st. 53) og Strandebarm (JAMP-st. 67) 1987-2006, me/kz våtvekt. Stasjoner/ -87-88 -89-90 -91-92 -93-94 -95-96 -97 98 arter Indre Smij. Torsk 0,26 0,11 0,22 0,20 0,24 0,40 0,17 0,09 0,09 0,24" 0,23» 0,25" Skrubbe 0,10 0,13 0,12 0,13 0,12 0,08 0,15 0,05 0,17 2) 0,19 2) 0,20 2) Strandebarm Torsk 0,14 0,09 0,10 0,12 0,12 0,10 0,11 0,13 0,08 0,10 0,13 0,07 Glassvar 0,35 0,33 0,36 0,10 0,10 0,21 0,26 0,43 0,35 0,41 0,27 0,17 Skrubbe (U8 0,05!) Middel av verdiene fra Tyssedal og Edna 2) Middel av verdiene fra Odda, Tyssedal og Edna Stasjoner/ -99-00 -01-02 -03-04 -05-06 arter Indre Sørfj. Torsk 0,27 0,37 0,54 0,37 0,15 0,19 0,21 0,20 Skrubbe 0,19 0,26 0,37 0,57 0,53 0,32 0,83 Strande barm Torsk 0,07 0,11 0,08 0,08 0,05 0,04 0,06 0,06 Glassvar 0,24 0,19 0,16 0,16 0,14 0,23 0,17 0,14 Skrubbe 0,04 0,07 0,05 0,06 0,06 0,06 0,06 0,05 21

Figur 2. Gjennomsnittsverdier av kvikksølv i muskel av torskfra indre Sørfjorden (1987-2006), mg/kg våtvekt. Verdiene er også gjengitt i Tabell 4. (\ - øvre grensefor Klasse I [lite/übetydeligforurenset]). Hg i torsk (mg/kg v.v.) 22

i NIVÅ 5495-2007 (TA-2299/2007) 5.1.2 Kvikksølv i dypvannsfisk Det kan ikke vises til noen forskjell i kvikksølvkonsentrasjonene i filet av dypvannsfisk (lange og brosme) mellom indre (Tyssedal/Edna) og ytre (Hauso) Sørfjorden, slik vi har vist tidligere (Figur 5, Figur 6). Det er tidligere vist en sammenheng mellom vekten på fisken og innhold av kvikksølv i fileten [14]. En slik sammenheng er ikke like tydelig i materialet fra 2006 (Figur 5). Den tyngste langen som ble fanget i indre fjord, er imidlertid den med desidert høyest kvikksølvinnhold (blant langene). Den ene prøven av brosme er den med høyest kvikksølvinnhold og det er tidligere kommentert [18] at det ser ut til at brosme generelt inneholder mer kvikksølv en lange (Figur 6). Oppsummert kan det igjen sies at innholdet av kvikksølv i dypvannsfisk var meget høyt (Figur 5) og bekrefter de høye konsentrasjonene funnet tidligere [14, 18, 19]. Bekymringene knyttet til dette kommer også til syne i gjeldende kostholdsråd (sist vurdert 2003; se Kap. 2). For kvikksølv/metylkvikksølv opereres det med en PTWI (Provisional Tolerable Weekly Intake) gitt av JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives) på 1,6 jig/kg kroppsvekt per uke. Dette innebærer at en person med kroppsvekt 75 kg ikke bør konsumere mer enn 120 jug kvikksølv/metylkvikksølv per uke. Til sammenligning tilsvarer dette ca. 100 g filet fra brosmene som inngår i blandprøven med høyest konsentrasjon (Figur 5). Figur 5. Konsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våtvekt) ifilet av lange (Mojva molvaj, brosme brosme) og lysing fmerruccius merluccius) fra indre Sørfjorden (Tyssedal/Edna; kun lange) og ytre Sørfjorden (Hauso), 2006. Blandprøver av 5 individer er analysert, så langt mulig. Blandprøvene er sammensatt som ulike størrelseskategorier. Gjennomsnittlig vekt i de ulike blandprøvene er angitt. Til sammenligning er SFTs tilstandsklasserfor kvikksølv ifilet av torsk også angitt. 1.4 1.2 1 > > 0.8 O) ~3> 3 0.6 I 0.4 0.2 1650g d Lange D 3657 g Brosme Lysing Kl. V (torsk) n 1 622g n lå 9 1008g Kl. IV (torsk) B 2889g D 2AQQ g...., rt, N 1839q -Kl. Ill torsk) d 2370g n 9 y * 1921 g Kl. II (torsk) 0 Indre Ytre 23

Figur 6. Gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våtvekt) ifilet av lange fmolva molva; øverst) og brosme brosme; nederst) fra indre (Tyssedal/Edna) og ytre (Hauso) Sørfjorden, 2003-2006. Verdiene er basert på et ulikt antall blandprøver (av 5 individer, så langt mulig). 2 Indre fjord I I Ytre fjord 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4 1.6 1.8 H Indre fjord I I Ytre fjord Hg (mg/kg v.v.) 24

5.2 Metaller i blåskjell Oppsummering av de viktigste observasjonene, 2006: Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/übetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølvkonsentrasjonen i blåskjell viste opp til moderat forurensning (Kl. II). Analysene av kadmium og bly i blåskjell viste moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) grad av forurensning av begge metallene Resultatene fra metallanalyser av blåskjell er presentert i Tabell 6. Den tidsmessige utviklingen er fremstilt i Figurene 7-11 (i rekkefølgen kvikksølv, kadmium, bly, sink og kobber). Metallkonsentrasjonene i blåskjell i 2006 viste generelt ingen påfallende endringer i forhold til foregående år. Dette til tross for at de rapporterte utslippene av bly er doblet siden 2005 (Tabell 1). Tidsmessige forskjeller kommer best frem av Figurene (7-11). Det gjøres oppmerksom på at blåskjellene som ble samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking ble samlet noe senere i 2006 en de foregående årene, grunnet generelle vanskeligheter med å finne skjell denne høsten (se kap. 4). På de stasjonene hvor skjell samles og analyseres både innenfor Statlig program for forurensningsovervåking og JAMP (samlet 3 måneder tidligere) var det heller ingen vesentlige forskjeller å rapportere. Dette står i motsetning til resultatene for DDT (se kap. 5.4.1). Kvikksølv viste opp til moderat (Kl. II) forurensning (stasjonene 81/5 la, 83, "Mage", 86/56A, 87/57 A [kun JAMP] og "Utne"). Ellers var blåskjellene übetydelig/lite (Kl. I) forurenset med kvikksølv. Kadmium viste moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) forurensning i blåskjellene, slik som de siste årene. Bly viste også moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) forurensning i blåskjellene. Alle observasjonene av kobber og sink tilsvarte liten/übetydelig (Kl. I) forurensning. Dette på tross av at analyser av vannprøver gjennom året viste en gjennomsnittlig vannkonsentrasjoner av sink tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) innerst i Sørfjorden [2]. Det må imidlertid igjen påpekes at blåskjell har en evne til å regulere opptak/utskillelse av dette metallet ([2o] med ref). Det er tydelig at konsentrasjonene av de fleste metallene i blåskjell er vesentlig redusert siden midten av 1980-årene, da fjellhallene til Boliden Odda AS ble etablert (Figur 7-11). Statistiske trendanalyser som gjennomføres innenfor JAMP på de årlige medianene (1987-2006; Green et al. under utarbeidelse) viser sagar statistisk signifikante reduksjoner i særlig konsentrasj onene av kadmium og sink på de fleste stasjoner. I dataene samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking viser også særlig kadmium signifikante lineære reduksjoner i blåskjellkonsentrasjonene (Figur 8). Modellen (den rette linjen) hadde den beste 25

forklaringsprosenten på stasjonene B 4 (Digranes) og B 7 (Krossanes) (hvh. R2=0,79 og R =0,72), hvor man av Figur 8 også kan se den jevneste nedgangen. Dataene kan imidlertid tilpasses enda bedre en eksponentiell reduksjon, hvor nedgangen er hhv. 13 %og 11% per år, slik det er vist i Figur Bb. Tabell 6. Metaller i blåskjell (Mytilus edulisj fra Sørfjorden og Hardangerfjorden 2006 (11-14 september fjampj og 19 desember, 2006-8januar, 2007 [Statligprogram; S. P.J, ms/ks tørrvekt). (Fra JAMP middel av 3 størrelseskategorier; fra INDEKS-programmet middel av 3 paralleller av samme størrelseskategori). Ikke analysert: i. a. Jfr. Figur 1 vedrørende stasionsplassering stasjonsplassering (ii tabellen oppført med økendeø avstand fra Odda). St. 1 Hg I Cd Pb! Zn Cu JAMPI S. P. JAMP 1 S. P. JAMP S.P. JAMP S.P. JAMP S.P 81/51 A 0,23 1} 0,36 2,4 u 5,0 17,8 35,4 l.a. 78 l.a. 5,9 82/52 A 0,14 0,18 3,4 2,6 8,7 12,7 101 113 6,6 6,3 B 3 0,24 3,6 14,3 191 9,0 B 4 0,17 2,1 8,3 106 6,7 Mage 0,22 3,1 10,0 99 6,0 86/56 A 0,36 0,29 8,8 5,1 30,1 24,5 141 155 7,3 6,9 87/57 A 0,22 0,18 5,9 2,2 9,8 5,0 110 87 8,2 6,9 Utne 0,21 2,9 4,8 123 6,8 813/63 A 0,18 3,9 5,0 118 7,2 815/65 A 1 0,15 1 1 3,6 3,3 147 6,8 INDEKS-stasjon Som tidligere nevnt, dersom en vil sammenligne konsentrasjonene av metaller i blåskjell fra Sørfjorden og utenfor med typiske konsentrasj oner i andre fjordområder, kan følgende bemerkes: Nivåene av kvikksølv, kadmium og bly er høyere i blåskjell fra Sørfjorden, enn andre kystområder [17]. Det er ikke uvanlig at kvikksølv- og kadmiumkonsentrasjonene på enkelte stasjoner i Sørfjorden er en faktor >10 og bly en faktor >50 høyere enn vanlige nivåer i andre områder [17]. Dette kommer også til uttrykk i blåskjell fra stasjoner i fjordsystemet utenfor Sørfjorden, ved at disse ofte også er noe forhøyet [17]. 26

Figur 7. Kvikksølv i blåskjellfra utvalgte stasjoner i Sørfjorden 1981-2006, m2/k2 tørrvekt. I parentes ved stasjonsnr.: Ca. avstand (km) fra Odda. Merk at aksene har ulik skalafor de forskjellige stasjonene. (\ = øvre grense for Klasse I [lite/übetydeligforurensetj). Bl (2). B 2 (3). B 1 (Hg mg/kg tv.) B 2 (Hg mg/kg tv.) B 3 (6). B 6 (18). 27

Forts. Figur 7. Mage (15). Utne (40). Mage (Hg mg/kg t.v.) Utne (Hg mg/kg t.v.) 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20 0,22 0,24 0,26 28

Figur 8. Kadmium i blåskjellfra utvalgte stasjoner i Sørfjorden 1981-2006, m2/ks tørrvekt (a.; Iparentes ved stasjonsnr.: Ca. avstand [km]fra Odda. Merk at aksene har ulik skala for de forskjellige stasjonene. /] = øvre grensefor Klasse I (lite/übetydeligforurenset)]) og visualisering av eksponentiell reduksjon i kadmiumkonsentrasjoner i blåskjell på stasjonene B 4 (Digranes) og B 7 (Krossanes) (b.) a. Bl (2). B 1 (Cd mg/kg tv.) B 2 (3). B 2 (Cd mg/kg tv.) B3(6) B 6 (18) 29

Figur 9. Bly i blåskjellfra utvalgte stasjoner i Sørfjorden 1981-2006, mg/ks tørrvekt. I parentes ved stasjonsnr.: Ca. avstand (km) fra Odda. Merk at aksene har ulik skala for de forskjellige stasjonene. (\ = øvre grensefor Klasse I [lite/übetydeligforurensetj). De høye verdiene registrert på stasjonene 81, B 4 og B 7 (hhv. 2354 mg/kg, 1030 mg/kg 0g406 mg/kg) i 1982 (relativt til de andre årene) er ikke vist med søyle, men angitt med tall til høyre i 0 20 40 60 80 100 120 140 160 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 31

Forts. Figur 9. Mage (15). Utne (40). Mage (Pb mg/kg t.v.) Utns (Pb mg/kg t.v.) 32

Figur 10. Sink i blåskjellfra utvalgte stasjoner i Sørfjorden 1981-2006, mz/k2 tørrvekt. I parentes ved stasjonsnr.: Ca. avstand (km) fra Odda. Merk at aksene har ulik skalafor de forskjellige stasjonene. (\ = øvre grensefor Klasse I [lite/übetydeligforurenset]). Bl (2). B 2 (3). B 1 (Zn mg/kg t.v.) B 2 (Zn mg/kg t.v.) B 3 (6). B 6 (18). 33

Forts. Figur 10. Mage (15). Utne (40). Mage (Zn mg/kg tv.) Utne (Zn mg/kg tv.) 34

Figur 11. Kobber i blåskjellfra utvalgte stasjoner i Sørfjorden 1981-2006, ms/kg tørrvekt. I parentes ved stasjonsnr.: Ca. avstand (km) fra Odda. Merk at aksene har ulik skalafor de forskjellige stasjonene. (\ = øvre grensefor Klasse I [lite/übetydeligforurensetj). Bl (2). B 2 (3). B 1 (Cu mg/kg t.v.) B 2 (Cu mg/kg tv) B3(6) B 6 (18). 35

Forts. Figur 11. Mage (15). Utne (40). Mage (Cu mg/kg t.v.) Utne (Cu mg/kg t.v.) 36

5.3 Klororganiske stoffer i fisk Oppsummering av de viktigste observasjonene, 2006: Den gjennomsnittlige XPCB7-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse I (übetydelig/lite forurenset). Filet av torsk var også lite/übetydelig forurenset med PCB. Den gjennomsnittlige XDDT-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse II (moderat forurenset). Lave konsentrasjoner av klororganiske forbindelser ble funnet i fisk fra Strandebarm i 2006 (torsk var übetydelig/lite forurenset; Kl. I), og statiske analyser gjennomført innenfor JAMP viser en reduksjon over år i konsentrasjonene av XPCB7 og ZDDT i trorskelever fra Strandebarm. Utdrag av resultatene av fisk (samlet innenfor JAMP) analysert for klorerte organiske miljøgifter er presentert i Tabell 7. Det bemerkes igjen at skrubbe ikke ble fanget/analysert i Sørfjorden i 2006. Tabell 7. ZPCB7 (sum av CB 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180) og DDT med nedbrytningsprodukter (gjennomsnitt/standardavvik) ifiskfra indre Sørfjorden (JAMP-st. 53) og i Hardangerfjorden ved Strandebarm (JAMP-st. 67) 2006, /ug/kg våtvekt og jug/kgfett. Ikke analysert: i.a. (Om prøvenes sammensetning, se Tabell 3 *). Skrubbe ble ikkefanget i Sørfjorden (53) i 2006. Stasjoner/arter Våtvektsbasis Fettbasis ** DDT DDE DDD IDDT PCB7 I DDT PCB7 I. Sørfj., (53) Torsk, lever 69/58 252/149 36/24 357/216 384/194 872 939 Torsk, filet <0,3/~0 0,9/0,6 <0,l/~0 <l,2/~0,9 <l/~0 <400 <333 Strandebarm (67) Torsk, lever 12/9 56/42 11/7 79/53 75/49 150 143 Torsk, filet <0,2/~0 0,1/0,0 <0,l/~0 <0,3/~0,l 0/0 <75 Skrubbe, lever 4,3/1,0 26,4/5,7 9,3/1,4 40,1/6,6 44/7 144 158 Skrubbe, filet <0,3/~0,3 0,3/0,1 <0,l/~0 <0,7/~0,5 <1/~1 <50 <500 Glassvar, lever 28/9 73/43 10/5 111/56 58/28 481 252 Glassvar, filet 0,4/0,3 0,8/1,0 <0,2/~0,2 <1,4/~1,5 <1/~1 <233 <167 * DDT og PCB analyseres i 5 blandprøver (av 5 individer) i filet av torsk. ** Basert på gjennomsnittskonsentrasjoner og gjennomsnittlig fettinnhold 5.3.1 PCB Den gjennomsnittlige ZPCB7-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse I (übetydelig/lite forurenset) i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet. Denne konsentrasjonen er i samme størrelse som den har vært i torskelever de foregående 3 årene (Tabell 7; [14, 18, 19]). De årlige medianverdiene viser det samme (Green et al. under utarbeidelse; [17]). Tabell 8 og Figur 12 viser dessuten samme trend. Det er altså heller ikke i 2006 funnet ekstremkonsentrasjoner av PCB i fisk, tilsvarende funnene i 2002. 37

Tabell 8. Gjennomsnitt av ZPCB7ifi.sk (lever (l.) ogfilet (f.)) fra indre Sørfjorden og Hardangerfjorden ved Strandebarm 1991-2006, mg/kg fett. Individuelle analyser eller blandprøver av størrelseskategorier. Stasj./ arter 1991 1992 I 1993 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 I. Sørfj. Torsk 1. 1,6 8,0 <0,8 0,66 0,36 11,4" 2A l) 20,2 5,1 20,8 Torsk f. 0,6 6,9 <0,6 0,19 8,42) 2,0 34,6 2,4 20,0 Skrubbe 1. 2,8 2,6 <0,5 9,2 0,41 1,42) 0,772) 0,562) 0,84 0,80 Skrubbe f. 16,7 2,5 <0,6 1,96 0,33 0,743) 0,642) 0,43 2) 0,76 0,46 Ål f. 0,55 4) Strandeb. Torsk 1. 0,67 0,66 <0,5 0,93 0,38 0,47 1,6 0,54 0,90 0,54 Torsk f. 0,34 <0,4 <0,2 0,50 0,20 1,1 2,1 0,22 0,48 0,44 Glassvar 1. 0,39 1,2 <0,6 1,1 1,1 0,47 0,51 0,39 0,62 0,34 Glassvar f. Skrubbe 1. Skrubbe f. Sandfl. 1. Sandfl. f. Ål f. 0,32 0,63 <0,3 0,56 0,76 0,33 0,58 0,64 0,28 0,26 0,38 0,43 0,67 0,68 0,46 0,15 0,15 0,17 0,24 0,13 0,10 ' Middel av prøvene fra Tyssedal og Edna. 2) Middel av de tre prøvene fra Odda, Tyssedal og Edna. 3) Bare analysert i materialet fra Odda. 4) Middel av fisk fra Odda (0,78 mg/kg) og Edna-Tyssedal (0,31 mg/kg). 5) Ekstreme konsentrasjoner i fire (av 25) individer (gjennomsnittlig 296,0 mg/kg våtvekt ± standard avvik: 118,7) trekker gjennomsnittet opp til denne høye verdien. I parentes: 6) Gjennomsnittet (av 21 fisk) uten disse fire individene (se fotnote 5)). 7) Gjennomsnitt av 5 blandprøver på hhv 0,009, 0,008, 0,002, 3,242 og 0,002 mg/kg våtvekt. Det er tydelig at de fire torskene med ekstreme PCB-konsentrasjoner (nevnt i fotnote 5) og 6)) Har blitt ujevnt fordelt på disse fem blandprøvene. PCB-verdiene i filet av torsk fra Sørfjorden 2002 er derfor lite representative. 8) Regnet fra individuelle konsentrasjoner på fettbasis (ikke gjennomsnittskonsentrasjoner og midlere fettinnhold. som de andre årene). 38

Vi har bemerket hvert år siden disse tunnene at det er viktig å bemerke at de lave konsentrasjonene som er observert ikke utelukker at det finnes torsk med betydelig høyere PCB-innhold i Sørfjorden, siden det av totalt 25 torsk var kun 4 som viste ekstreme konsentrasj oner i 2002. Det er imidlertid positivt av man ikke har påtruffet tilsvarende ekstreme konsentrasj oner i de 4 årene som har gått, siden 2002. Filet av torsk fra Sørfjorden var også lite/übetydelig (Kl. I) forurenset med PCB. Av analysene i fisk fra Strandebarm ses også i 2006 lave PCB-konsentrasjoner (Tabell 7). Konsentrasj onene i torsk representerer Klasse I (lite übetydelig forurenset) i henhold til SFTs tilstandsklasser. Det kan i tillegg nevnes at statistiske trendanalyser som gjennomføres innenfor JAMP på de årlige medianene (1990-2006; Green et al. under utarbeidelse; [17]) viser en reduksjon over år i PCB-innholdet i torskelever fra Strandebarm. Igjen kan det bemerkes at dersom en vil sammenligne konsentrasj onene av PCB i fisk fra Sørfjorden med typiske konsentrasj oner i andre fjordområder, kan følgende påpekes: Nivåene av PCB i fisk fra Sørfjorden er (når en ser bort fra ekstremkonsentrasjonene funnet i 2002) vesentlig lavere enn i fisk fra havneområder og i nærheten av byer (eksempelvis indre Oslofjord [17] og ved Bergen [21]). 39

Figur 12. Gjennomsnitt av IPCB7 i lever av torskfra indre Sørfjorden (1991-2006), mg/kg fettvekt. Verdiene er også gjengitt i Tabell 8. Mrk. bruddpå aksen mellom 40 og 240. EPCBy i torsk (lever; mg/kg f.v.) 5.3.2 DDT Den gjennomsnittlige ZDDT-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i 2006 Klasse II (moderat forurenset) i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet (Tabell 7). Den relativt høye fettvektskonsentrasjonen, som ble observert i 2005, kunne altså ikke observeres i 2006 (Tabell 9, Figur 13). Filet av torsk fra Sørfjorden var lite/übetydelig (Kl. I) (uvisst om grensende til moderat, Kl. II; <1,2 ug/kg v.v. og grensen til Klasse II går ved 1 forurenset med DDT forbindelser (Tabell 7). Av analysene i fisk fra Strandebarm ses også i 2006 i hovedsak vanlige XDDT-verdier i skrubbe og glassvar (Tabell 7 og 9). Gjennomsnittskonsentrasjonen i torsk var relativt lav (Tabell 7 og 9) og det kan nevnes at statistiske trendanalyser som gjennomføres innenfor JAMP på de årlige medianene (1988-2006; Green et al. under utarbeidelse) viser en reduksjon over år i IDDT-innholdet i torskelever fra Strandebarm (slik som for PCB). 40

For sammenligning av konsentrasjonene av DDT-forbindelser i fisk fra Sørfjorden med typiske konsentrasjoner i andre fjordområder, vises det igjen til en rapport [22] som går i dybden på emnet og konkluderer med følgende: Konsentrasj onene av DDT-forbindelser i fisk fra Sørfjorden er høye, men forskjellene fra andre relevante fjordområder er ikke like markert som for blåskjell (se nedenfor) Det kan tyde på at flere fjordområder er belastet med DDT fra gammelt av (ligger i sedimenter), men stadig utlekking til sjøen fra land er større i Sørfjorden. Konsentrasjoner av p,p'-dde i torskelever fra indre Drammensj orden, som er resipient for elver som drenerer fruktdyrkingsområder, er sammenlignbare med konsentrasj onene i torsk fra Sørfjorden. 41

Tabell 9. Gjennomsnitt av ZDDT ifisk (lever (I.) ogfilet (f.)) fra indre Sørfjorden og Hardangerfjorden ved Strandebarm 1991-2006, mg/kg fett. Individuelle analyser eller blandprøver av størrelseskategorier. Stasj./ arter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 I. Sørfj. Torsk 1. 1,3 1,30 1,65 1,66 4,38 0,87 Torsk f. 0,15 3) 1,173) 1,103) 0,70 1,13 <0,40 Skrubbe 1. 0,33 0,41 0,54 0,33 0,40 Skrubbe f. <0,22 3) 0,18 3) 0,203) 0,20 0,37 Ål f. Strandeb. Torsk 1. 0,49 0,38 0,24 0,30 0,56 0,15 Torsk f. 1,1 3) 0,13 3) <0,103) <0,25 0,27 <0,08 Glassvar 1. 0,43 0,39 0,48 0,30 0,55 0,48 Glassvar f. <0,15 3) 0,123) 0,18 3) 0,20 0,34 <0,23 Skrubbe 1. 0,13 0,15 0,16 0,12 0,13 0,14 Skrubbe f. Sandfl. 1. Sandfl. f. Ål f. 0,09 3) 0,12 3) 0,093) 0,20 0,10 <0,05 Middel av prøvene fra Tyssedal og Edna. 2) Bare analysert i materialet fra Odda. } Sum av bare DDE + DDD, avrundede verdier. 4) Middel av de tre understasjonene Odda, Tyssedal og Edna. Bare verdier fra Edna 6) Middel av verdier fra Odda 42

Figur 13. Gjennomsnitt av IDDT i lever av torskfra indre Sørfjorden (1991-2006), ms/kg fettvekt. Verdiene er også gjengitt i Tabell 9. SDDT i torsk (lever; mg/kg f.v.) 43

5.4 Klororganiske stoffer i hias kjel I Oppsummering av de viktigste observasjonene, 2006: Konsentrasjoner av EDDT i blåskjell tilsvarende Klasse V (meget sterkt forurenset) ble funnet både på stasjon B 6 (Kvalnes) og ved Utne, i 2006 (blåskjell samlet 1-2 måneder senere enn tidligere år). Den desidert høyeste konsentrasjonen av SDDT i blåskjell ble funnet ved Utne, (og ikke ved st. 86, Kvalnes, som tidligere). Konsentrasjonen tilsvarte en faktor >5 høyere enn grensen for Klasse V, meget sterkt forurenset. Mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinnsamlingen i 2006 kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasjonene av 2DDT. 2006 er det andre året på rad at det er observert meget høye konsentrasjoner av SDDT i blåskjell fra Sørfjorden og dersom en ser nærmere på dataene som foreligger for eksempel for stasjonen Kvalnes (86/56A) kan man også se en statistisk signifikant lineær økning over år. Blåskjell fra alle stasjoner i Sørfjorden var lite/übetydelig forurenset (Kl. I) med 2PCB7 i 2006. ZPCB7-konsentrajonen (våtvektsbasis) ved Tyssedal var den laveste som er registrert her siden 1991. Resultatene fra analysene av klorerte organiske miljøgifter i blåskjell er presentert i Tabell 10. 5.4.1 DDT EDDT viste i 2006 opp til meget sterk (Kl. V) forurensning (st. 86/56A, Kvalnes; både innsamlingen innenfor Statlig program for forurensningsovervåking og JAMP, samt ved Utne) i blåskjell (Tabell 10). Innerst i Sørfjorden (men kun skjell fra JAMP-innsamling; se nedenfor) kunne konsentrasjoner tilsvarende lite/übetydelig til moderat (Kl I-II) registreres (Tabell 10). Utenfor Sørfjorden ble liten/übetydelig (Kl. I) DDT-forurensning registrert (JAMP-innsamling; Tabell 10). På de øvrige stasjonene var DDT-forurensningen sterk (Kl. IV, Tabell 10). I 2006 var det blåskjell fra stasjonen "Utne", som viste de høyeste konsentrasj onene av EDDT (Tabell 10). Dette er desidert den høyeste konsentrasjonen av EDDT som er registrert i blåskjell, innenfor Statlig program for forurensningsovervåking (Tabell 11). Denne konsentrasjonen er en faktor >5 høyere enn grensen for Kl V (meget sterkt forurenset), i SFTs klassifiseringssystem. Til nå har det vært vanlig å observere den høyeste EDDT konsentrasjonen ved Kvalnes (st. 86/56A), hvor 2006-konsentrasjonen også er den høyeste som er registrert på denne stasjonen (Tabell 11; Figur 14). Det bemerkes at på grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie blåskjell på denne stasjonen, måtte skjellene tas 200-300 m nord for det vanlige prøvepunktet (Tabell 2). En annen viktig faktor er at skjellene i 2006 ble samlet senere enn vanlig, nærmere bestemt, mellom 19 desember, 2006 og 8 januar, 2007 (se Kap. 4). Vi har tidligere vist at det er meget sannsynlig at perioder med høye konsentrasjoner av DDT-forbindelser i blåskjell er forbundet 44

med spesielt stor nedbør (og dermed utvasking av DDT fra kilder på land) i tiden før blåskjellinnsamlingen [18, 22]. Høsten og vinteren 2006 var en periode med veldig mye nedbør (Tabell 12). I November 2006 falt det >400 mm nedbør ved Ullensvang (Tabell 12). Bare i de 14 dagene før innsamlingen av blåskjellene fra Utne (og noen andre stasjoner; altså i perioden 5-18 desember) falt det >170 mm nedbør. Dette er mest sannsynlig også årsaken til at man i 2006 observerer store forskjeller i ZDDT-konsentrasjoner mellom skjell samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking og skjell samlet innenfor JAMP, 3 måneder tidligere (Tabell 10). Ved Eitrheim (st. 82/52A) var for eksempel skjellene samlet innenfor JAMP lite/übetydelig forurenset (Kl. I) med ZDDT, mens skjellene samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking var sterkt forurenset (Kl. IV). Det falt vesentlig mindre nedbør ved Ullensvang i tiden før innsamling av JAMP-skjellene (48,1 mm i august og 91,1 mm i september; se Bioforsk AgroMetßase: http://lmt.bioforsk.no/agrometbase/getweatherdata.php). Det er tidligere vist at tidspunkt med høye blåskjellkonsentrasjoner av ZDDT sammenfaller med høye andeler av det insekticide virkestoffet p,p'-ddt, relativt til nedbrytningsproduktet p,p'-dde [22]. Andelene p,p'-ddt var imidlertid ikke påfallende høye, til tross for de høye totalkonsentrasjonene (ZDDT; Tabell 11). Det er vanskelig å forklare den plutselige meget høye konsentrasjonen av ZDDT ved Utne, som for øvrig ligger på den andre siden av fjorden, i forhold til plassene hvor man vanligvis observerer de høyeste konsentrasj onene i blåskjell. Dette viser imidlertid at bildet av DDT forurensningen rundt Sørfjorden er komplekst. Skjellene ved Utne samles på en odde, akkurat der Sørfjorden begynner. Det kan være en del strøm i området, og man kan spekulere i om vann som strømmer forbi (og skjellene filtrerer) kan inneholde forurensede partikler som har entret Sørfjorden, gjennom avrenning fra land på flere steder langs den vestre siden. Det er sannsynlig at strømforholdene i Sørfjorden også er påvirket av klimatiske parametere, slik som nedbør og avrenning fra land (og dermed vannføring i Opo). 2006 er det andre året på rad at det er observert meget høye konsentrasj oner av ZDDT i blåskjell fra Sørfjorden (Tabell 11; Figur 14). Dersom en ser nærmere på dataene som foreligger for eksempel for stasjonen Kvalnes (86/56A) kan man også se en statistisk signifikant lineær økning over år (P=0,0013; Figur 14b). Modellen (den rette linjen) hadde imidlertid en determinanskoeffisient på R2=0,59). For sammenligning av konsentrasj onene av DDT-forbindelser i fisk fra Sørfjorden med typiske konsentrasj oner i andre fjordområder, vises det igjen til rapporten [22] som går i dybden på emnet og konkluderer med følgende: Det er begrenset med relevante sammenligningsdata på konsentrasj oner av DDTforbindelser i blåskjell fra andre områder, men dataene som foreligger indikerer tidvis spesielt høye konsentrasj oner på enkelte stasjoner i Sørfjorden. 45

Tabell 10. DDT med nedbrytningsprodukter og EPCB7 ) i blåskjellfra Sørfjorden og Hardangerfjorden 2006 (19 desember, 2006-8januar, 2007 [S. P.J og 11-14 september [JAMP], uz/kg våtvekt) (ZDDT også i jug/kgfett). (Fra JAMP middel av 3 størrelseskategorier). Datafra det opprinnelige stasjonsnettet (st. Bl osv.) i kolonner merket "S. P. "; fra JAMP/INDEX(st. 51A osv.) i kolonner merket "JAMP". Jfr. Figur 1 vedrørende stasjomplassering (i tabellen oppført med økende avstandfra Odda). Sum av CB 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180 46

Tabell 11. DDT og nedbrytningsprodukter i blåskjell 1991-2000 (a) og 2001-2006 (b), [uz/kz våtvekt. (Iparentes % av ZDDT). Verdiene er delvis avrundet. Ikke registrert: Bl i 1994, B2 1993,. 83/B4 i 1997, B 6 i 2003 og Bl i 2005. (c.) viser DDT og nedbrytningsprodukter i blåskjell på de nye stasjonene "Mage" og "Utne" (2003-2006). i _M Stasjoner År DDT DDE DDD Z DDT 1991 0,7(20) 2,0(60) 0,7(20) 3,4 St. Bl 1992 <0,2(*2) 2,3(56) 1,7(42) 4,9" Byrkjenes 1993 0,1 (* 3) 2,5(69) 1,0(28) 3,6 1995 2,0(33) 3,3(55) 0,7(12) 6,0 1996 3,0(48) 2,4(38) 0,9(14) 6,3 1997 3) 2,5(47) 2,4(46) 0,3(7) 5,2 1998 <0,5(<6) 2,3(49) 2,1(45) 4,7 1999 2,2(46) 2,3(48) 0,3(6) 4,8 2000 2,7 (37) 4,2 (58) 0,4 (5) 73 1991 0,1(4) 1,5(62) 0,8(34) 2,4 St. B2 1992 <0,2(<2) 2,5(51) 2,3(47) 4,9 Eitrheim 1994 0,9(28) 2,1(64) 0,3(8) 3,3 1995 2,8(40) 3,2(46) 0,9(14) 6,9 1996 1,9(35) 2,4(44) 1,1(21) 5,5 1997 3) 2,1(39) 2,2(40) 1,1(21) 5^4 1998 1999 <0,5(<5) 3,2(46) 3,3(49) 3,2(46) 3,2(47) 0,6(8) 6^8 7,0 2000 2,6 (36) 4,2 (58) 0,4 (7) 7^2 1991 0,1 (~6) 1,0(63) 0,5(31) 1,6 St. B3 1992 0,4(15) 1,7(60) 0,7(25) 2,8 Tyssedal 1993 <0,1(=6) 1,8(62) 1,0(32) 2,9 1994 1995 0/1(15) 1,5(40) 1,9(68) 1,8(46) 0,5?(17) 0,5(14) '2,7? 3,8 1996 2,2(40) 2,4(44) 0,9(16) 5,4 1998 <0,5(<5) 2,9(45) 3,2(50) 6,4 1999 1,9(51) 1,5(40) 0,4(9) 3,8 2000 2J0 (38) 2,2(41) 1,1(21) 5,3 1991 1,4(18) 4,1(51) 2,5(31) 8,0 St. B4 1992 <0,2(*1) 4,8(48) 5,1(51) 10,0 Digranes 1993 1,6(17) 4,9(53) 2,8(30) 9,3 1994 0,3(9) 2,6(73) 0,7(18) 3,6 1995 3,7(53) 2,7(38 0,6(9) 7 0 1996 3,7(40) 3,8(42) 1,6(18) 9,0 1998 <0,5(<2) 6,2(44) 7,7(54) 14,2 1999 2000 4,3(43) 4,1 (39) 4,5(45) 5,8(55) 1,2(12) 0,6 (6) 10,0 1991 4,7(22) 10,7(50) 6,0(28) 21,4 St. B6 1992 0,5(3) 7,8(44) 9,4(53) 17,7 Kvalncs 1993 0,3(1) 15,5(63) 8,7(36) 24,5 1994 3,2(17) 13,8(73) 2,0(10) 18,9 1995 16,3(46) 15,3(43) 4,1(11) 35,7 1996 9,7(51) 8,3(44) 0,9(5) 18,9 1997 3) 9,8(46) 8,1(38) 3,5(16) 21,4 1998 13,0(34) 16,0(41) 9,5(25) 38,5 1999 19,0(40) 22,0(46) 6,7(14) 47,7 2000 32,0(61) 16,0(30) 4,9 (9) 1991 1,9(20) 5,7(61) 1,8(19) 9,4 St. B7 1992 <0,2(*1) 5,6(52) 5,0(47) 10,7" Krossancs 1993 0,1 (~ 3) 2,2(61) 1,3 (36) 3,6 1994 0,2(4) 4,7(73) 1,5(23) 6,5 1995 2) 1,3(32) 2,2(53) 0,6(15) 4,2 1996 2,4(27) 4,4(51) 1,9(22) 8,7 1997 3) 8,6(54) 5,7(35) 3,2(11) 16,1 1998 1,7(7) 9,1(40) 12,0(53) 22,8 1999 3,2(36) 4,7(53) 1,0(11) 8,9 2000 7,3(41) 9,4 (53) 1,0(6) 9,4 } Ved summering eventuelt regnet med 1/2 deteksjonsgrense. ) Verdier fra reanalyse. ZDDT fra 1. gangs analyse: 1.9. 3) Data fra JAMP/INDEX. 47

Forts. Tabell 11 (M (c) Stasjoner År DDT DDE DDD DDT 2003 17,0(69) 4,6(19) 2,9(12) 24,5 Mage 2004 7,8(43) 8,9(49) 1,4(8) 18,1 2005 6,9(42) 8,3(51) 1,2(7) 16,4 2006 8,4 (47) 7,5 (42) 2,0(11) VL$ 2003 16,0(60) 8,1(30) 2,7(10) 26,8 Utne (Trones) 2004 3,3(41) 4,2(52) 0,6(8) 8,1 2005 7,4(44) 8,5(50) 1,1(7) 17,0 2006 55,0 (35) 92,0 (58) 12,0(8) 159,0 48

Tabell 12. Tidspunkterfor blåskjellinnsamling, samt nedbørsmengder (mm) ved Ullensvang i månedene oktober og november, årene 2003-2006. År Tidspunkt for innsamling av Nedbør (mm) (Ullensvang) * blåskjell 2003 2-12 november Oktober: 103,1 November: 64,6 2004 3-6 november Oktober: 76,3 November: 169,1 2005 5-28 november Oktober: 108,8 November: 223,4 2006 19 desember, 2006-8 januar, 2007 Oktober: 147,4 November: 403,9 Desember. 215,6 Januar: 230,8 * Fra Bioforsk AgroMetßase (http://lmt.bioforsk.no/agrometbase/getweatherdata.php) 49

Figur 14. IDDT i blåskjellfra Sørfjorden 1981-2006, us/kg våtvekt (a.; Søyler er kun vistfor de år/stasjoner hvor alle tre komponenter [DDT. DDE og DDDJ er detektert i prøven. Om fordeling mellom DDT, DDE ogddd, se Tabell 9og 10.1parentes ved stasjonsnr.: Ca. avstandfra Odda [km]. Merk at aksene har ulik skalafor de forskjellige stasjonene. [\ = øvre grensefor Klasse 1 (lite/übetydeligforurenset)]) og visualisering av lineær økning i ZDDT konsentrasjon i blåskjell på stasjonen B 6 (Kvalnes) (b.). a. Bl (2). B 2 (3). B 1 (E DOT ug/kg v.v.) B2(E DOT ug/kg v.v.) B 3 (6). B 6 (18). 50

Forts. Figur 14. Mage (15). Utne (40). Mage (Z DOT ug/kg v.v.) Utne (L DOT ug/kg v ) 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År:SDDT( jg/kgv.v.): r2 = 0,5937; r = 0,7705; p = 0,0013; y= -4803,967 +2,4219*x 51

5.4.2 PCB BI as kjellene fra alle stasjoner i Sørfjorden var lite/übetydelig forurenset (Kl. I) med PCB7 i 2006. XPCB7-konsentrasjonen (på våtvektsbasis) ved Tyssedal var den laveste som er registrert her siden 1991 (Tabell 13, Figur 15) og for første gang innenfor Klasse I (lite/übetydelig forurenset) i SFTs klassifiseringssystem. Tabell 13. IPCB 7 i blåskjellfra st. 83. Tyssedal 1991-2006 (1997-materialet pga. en feil ikke Blåskjellkonsentrasjonene av SPCB7 de siste 2-3 årene indikerer at tilførselen av PCB til nærområdet er redusert. Som tidligere nevnt, er PCB imidlertid meget lite biologisk nedbrytbart (persistent), og organismer (andre enn blåskjell) kan fortsatt eksponeres for PCB, som allerede er tilført miljøet. Som tidligere nevnt, dersom en vil sammenligne konsentrasjonene av PCB i blåskjell fra Sørfjorden med typiske konsentrasj oner i andre fjordområder, kan følgende bemerkes: Nivåene av PCB i blåskjell fra Sørfjorden (også når en ser bort fra ekstremkonsentrasjonen funnet i 2001) har de siste årene ligget litt høyere enn mange steder langs kysten [17]. PCB-nivåene har imidlertid vært lavere enn i blåskjell i nærheten av havneområder og urbane strøk (eksempelvis indre Oslofjord [17] og ved Bergen [21]). 52

Figur 15. ZPCB7 i blåskjellfra Tyssedal (st. B3; 1991-2006), jug/kg våtvekt. Verdiene er også gjengitt i Tabell 12. (\ = øvre grense for Klasse I [lite/übetydeligforurenset]). Mrk. bruddpå aksen mellom 100 og 1000. EPCBy i blåskjell fra 83, Tyssedal (pg/kg v.v.) 00000000000000 CN-^COCOOOCN-^tCØCOOCM-^t t-ooooot-t-t- 53

5.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blas kjell Oppsummering av de viktigste observasjonene, 2006: Konsentrasjoner av SPAH i blåskjell tilsvarte Klasse I (lite/übetydelig forurenset) på alle stasjoner, med unntak av ved Tyssedal, hvor konsentrasjonene (så vidt) passerte grensen til moderat forurenset (Kl. II). Med hensyn på kun den kreftfremkallende forbindelsen benzo[a]pyren, så representerte konsentrasj onene Klasse I til II (übetydelig/lite til moderat forurenset). Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) ble analysert i blåskjell fra alle stasjoner i Sørfjorden i 2006 (Figur 16). I 2005 ble en ekstraundersøkelse gjennomført, hvor PAH ble analysert på 2 stasjoner (st. 83, Tyssedal og st. 86, Kvalnes), siden høye konsentrasjoner av PAH (og særlig den kreftfremkallende forbindelsen benzo[ajpyren) hadde blitt rapportert i forbindelse med en resipientundersøkelse for TTI, ved stranddeponi, 2005 (gjennomført av annen aktør enn NIVÅ). Resultatene viste konsentrasjoner av ZPAH tilsvarende Klasse I (übetydelig/lite forurenset) i skjell fra alle stasjoner, men unntak av ved Tyssedal, hvor konsentrasj onene (så vidt) passerte grensen til moderat forurenset (Kl. II). Med hensyn på kun den kreftfremkallende forbindelsen benzo[a]pyren, så representerte konsentrasj onene Klasse I (übetydelig/lite forurenset; så vidt under grensen til Kl. II) på stasjonene Byrkjenes (Bl), Eitrheim (B2), Digranes (B4), Mage og Utne, mens konsentrasj onene på de øvrige stasjonene representerte Klasse II (moderat forurenset). PAH-konsentrasjonene som er målt i blåskjell i 2006 er altså litt høyere enn (ved Tyssedal, st. 83, en faktor 2-3), eller samsvarer (ved Kvalnes, st. B6) med konsentrasj onene som ble observert i 2005 [18]. Dette betyr at konsentrasjonen av benzo[a]pyren ved Tyssedal fortsatt er en faktor ca. 300 lavere enn konsentrasjoner i skjell rapportert i forbindelse med ovennevnte undersøkelse for TTI i 2005. Vi viser til diskusjonen i fjorårets rapport [18] om mulige årsaker til denne uoverensstemmelsen. Dersom en vil sammenligne konsentrasj onene av PAH i blåskjell fra Sørfjorden med typiske konsentrasjoner i andre fjordområder, kan følgende bemerkes: Nivåene av PAH (sum av alle, eller om en kun ser på benzo[a]pyren) er i samme størrelsesorden som man finner mange steder langs kysten [17]. Konsentrasj onene av benzo[a]pyren ved Tyssedal er moderat forhøyet i forhold til dette [17]. Nivåene av PAH (sum av alle, eller om en kun ser på benzo[a]pyren) i blåskjell fra Sørfjorden er betydelig lavere enn i områder med kjent PAH-belastning, slik som eksempelvis i enkelte områder nær Kristiansand [17]. 54

Figur 16. Konsentrasjoner (jug/kg våtvekt) av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjellfra stasjonsnettet i Sørfjorden, 2006. PAH (EPAl6)iblåskjell Benzo(ghi)perylen Dibenz(a,h)antracen hden0(1,2,3-cd)antracen Benzo(a)pyren Benzo(e)pyren Benzo(k)fluoranten Benzo(b,j)fluoranten Benzo(a)antracen Fluoranten Antracen HUtne Q Mage CS B 7 Krossanes D B 6 Kvalnes 0 B 4 Digranes B 3 Tyssedal CD B 2 Eitrheim O B 1 Byrkjenæs Fenantren Dibenzotiofen Acenaften Acenaftylen 55

6. Referanser i. Molvær, J., 2007. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2006. Delrapport 2. Oksygen, nitrogen og fosfor i vannmassene. Rapport 997/2007 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 5487-2007, 29 s. 2. Skei, J. og M. Schøyen, 2007. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005. Delrapport 1. Metaller i vannmassene. Rapport 984/2007 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 5424-2007, 29 s. 3. Knutzen, J. og N.W. Green, 2001. Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 2000. Delrapport 2. Miljøgifter i organismer med orienterende analyser i dypvannsfisk. Rapport 836/01 innen statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4445-2001, 51 s. 4. Molvær, J., 2000. Utslipp av kvikksølv til Sørfjorden som følge av uhell ved Norzink As vinteren 1999-2000. Vurdering av utslippets størrelse. NIVA-rapport 4252-2000, 26 s. 5. Ruus, A. og N.W. Green, 2002. Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 2001. Delrapport 2. Miljøgifter i organismer. Rapport 865/2002 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4612-2002, 41 s. 6. Skei, J. og J. Knutzen, 2000. Utslipp av kvikksølv til Sørfjorden som følge av uhell ved Norzink as vinteren 1999-2000. Miljømssige konsekvenser. NIVA-rapport 4234-2000, 12 s. 7. Knutzen, J. og N.W. Green, 2000. Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1999. Delrapport 2. Miljøgifter i organismer. Rapport 806/00 innen statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4300-2000, 42 s. 8. Skei, J. og T. Tellefsen, 2000. Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden år 2000. Kartlegging av PCB i indre Sørfjorden ved hjelp av semi permeable lavtetthets polyetylen membraner (LDPE-SPMD). Rapport 809/00 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4319-2000, 19 s. 9. Ruus, A. og N.W. Green, 2003. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden. Miljøgifter i organismer i 2002. Rapport 885/2003 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4724-2003, 45 s. 10. Berg, V., A. Polder og J.U. Skåare, 1998. Organochlorines in deep-sea fish from the Nordfjord. Chemosphere, 38: p. 275-282. 11. Berg, V., K.I. Ugland, N.R. Hareide, D. Groenningen og J.U. Skåare, 2000. Mercury, cadmium, lead and selenium in fish from a Norwegian fjord and off the coast, the importance of sampling locality. J. Environ. Monit., 2: p. 375-377. 12. Økland, T., 2005. Kostholdsråd i norske havner og fjorder - En gjennomgang av kostholdsråd i norske havner og fjorder fra 1960-tallet til i dag. Rapport utarbeidet av Bergfald & Co as på vegne av Mattilsynet, med Vitenskapskomiteen for mattrygghet 13. 14. (VKM) og Statens forurensningstilsyn (SFT) som samarbeidende etater. 269 s. Green, N.W. og J. Knutzen, 2001. Joint Assessment and Monitoring Programme. Forurensningsindeks og referanseindeks basert på observasjoner av miljøgifter i blåskjell fra utvalgte områder 1995-1999. Rapport 821/01 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4342-2001. 35 s. Ruus, A. og N. Green, 2005. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004. Delrapport 3. Miljøgifter i organismer. Rapport 938/2005 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 5069-2005, 61 s. 57

MVA 5495-2007 (TA-2299/2007) 15. Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei og J. Sørensen, 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport TA 1467/1997, 36 s. 16. Knutzen, J. og N.W. Green, 2001. Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP). "Bakgrunnsnivåer" av miljøgifter i fisk og blåskjell basert på datamateriale fra 1990-1998. Rapport 829/01 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4339-2001, 145 s. 17. Green, N.W., A. Ruus, Å. Bakketun, J. Håvardstun, Å.G. Rogne, M. Schøyen, L. Tveiten og S. Øxnevad, 2006. Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) National Comments regarding the Norwegian Data for 2005. Norwegian State Pollution Monitoring Programme Report no. 974/2006. TA-no. 2214/2006. 191 s. 18. Ruus, A. og N.W. Green, 2006. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005. Delrapport 3. Miljøgifter i organismer. Rapport 959/2006 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 5268-2006, 58 s. 19. Ruus, A. og N.W. Green, 2004. Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden. Miljøgifter i organismer i 2003. Rapport 908/2004 innen Statlig program for forurensningsovervåking. NIVA-rapport 4880-2004, 54 s. 20. Lobel, P.B. og H.D. Marshall, 1998. A unique low molecular zinc-binding ligand in the kidney cytosol of the mussel Mytilus edulis, and its relationship to the inherent variability of zinc accumulation in organisms. Mar. Biol., 99: p. 101-105. 21. Knutzen, J., J. Skei, T.M. Johnsen, K. Hylland, J. Klungsøyr og M. Schlabach, 1995. Miljøgiftundersøkelser i Byfjorden/Bergen og tilliggende fjordområder. Fase 2. Observasjoner i 1994. NIVA-rapport 3351-95, 163 s. 22. Skei, J., A. Ruus og A. Mage, 2005. Kildekartlegging av DDT i Sørfjorden, Hordaland. Forprosjekt. NIVA-rapport 5038-2005, 44 s. 58

VEDLEGG (Rådata) Kvikksølv i lange, brosme og lysing sumlet i februar og mars, 2007 (våtveksbasis). Metaller, klororganiske miljøgifter og PAH i blåskjell samlet 19 desember, 2006 til 8 januar, 2007 (våtvektsbasis). 59

I Im s >- eo e jg B 3 CS c -a W «a» 09 >> H s a» j- o C/3 a> l«a r» o o O»f CM CM {N ON <*?* 0 0 ON O 4J 4J CN 3 <* J3 c c 0) CU S o 3 g CU o o CN "O p; f* ON,2. " * ** cqcjioicnlt). i*tr-n --* t&. i \ i ir> m in cn ro i \ i in <3* u*> en r*s > tji cr> t > o> o> t >*»-«xa. x 3. ooooo Z«CU JJ 0) 4_, (LI -i t -r-i.*.* m f -a S 3 & " * W O j_i O u r~ CU!4~l 4-4 >4-l IH H-4 I*" Q> <4-l U-l M-l l4-< 4-1 O > 4-4 4-1 4-1 4-1 4-1 O > *H *M M-t *4-4 *H CJD o sooooo O sooooo._ " 04X1J2-QX1X1 O. 1 1 ) X!.Q <w o o m -a 5 o CU -U h n rn J-1 SnJfl -pjj co co co co co 4J <0flj jj wco co co co w co r#> +-1 n i» «i o ««4-l r> ro ro ro rc) ro J" o «m ra _, _,.2 H -" H -1 W 2,_i,_i,_, p, tr 2 ' Oi D> Oi tr Di ha im rji!j> Cn * r», djtr <u cd oi cd cu VOrMC (UOJCUEC t~ CM C Cn tn tn tr Oi r, <HO(l) oi Cp cn co -h HOO) CCCCC qj f) "o c c c o co CO "O ro ro ro ro ro &D.SS rhthm i-l r-t M -I -I r-l.-i -J S; <* O«)0 OVOO.,_,..,_,..,_, 2 ' S I1"1 Tl -I") (-! Tl T- ' S l1"1 4-1 M-l 4-1 14-1 14-1 U U M «4 U MMMl-lM O CN U D OCMMD sssss. M 5«O 8 (i OiSSSSS O S K Dun w tn (fl oi CM O t/5 2 c m tn tn oi (fl CMOCOffi C flj i! OJ dl D «U.V M U U U U OiT M M M M l-l l-l S-lTSTJTJTiTi H) +J +J 4-> +J +J CUCCCCC "5 <C cji oi oi oi oi en co oo co oo," Q^HAA 00000 _D^IAA 00000 K m om m -pc:l:p;l;p; n ora ro *j 3 fl R fn Bi4JiJa> Oj co-p-pa> cu -<J_ -HXCfl-UCD -HJ<!Cfl4->(l) M Li -H -n (U 10 >i 4J T3 -rt t-\ 11 (8 >i 4J "D ** > ta T3 4J rhdjoi-i'-icmco';''"_> > tn T) *->.-Hoiot-i^cNrOTin o<3s W.vocc itjæ-pz 2J r cumdocccui-i tuuooccaiu P5 gj cc n- «x l< w slcu I a: qj x,!<: m slcu

»«*» CQ *r CD **r mrorommmmm CQ LnLninLnLnmmun *_ l>l l>l OOOOOOOO l>l * >.-H <N i-h ro * CQ * ro td r\t oooooooo o> o o o o> OOOOOOOO!S> vvvvvvvv fm CQ Cn Cn < Cn * U.* l tr Cr> tn es S Coq 1 >. *r 1 _r oj>4-) * n<rinhææco«r-ocococf.cnao.-i cq l>l f- CN ro 01 til CN oooooooo»** m > oooooooo >c c\imm<-)0'-!0'-< > vvvvvvvv * > ca co vvvv 1-1 er 1/1 co c/i x z x. U 0) U CP tr tf 00 * * n < -* v. ai \ tr ty oa u> ia 3. 3. \o cq t CQ * CQ ** oocr-ooooo >I U>4J i > 1 00 00 0,.<U O, CN r-l.-l.-l.-l.-l.-l.-lrh CN > OOOOOOOO W > C <> vv vvvvv fv CQ vvv tr Z X co co co X u ai.»> tr Cf Cf M M U.* flj \ 01 \ Jff o> tp cq o> 3 3-3. -v CQ Cf ro CQ t cnininuoininmin CQ t-it-hcdror-^în 1 \ I l>l OOOOOOOO l>l tm H» tf) c/l Cf ao NaiMinocNMiD cf. ro a* ro id tn co 00 Qfl flj 23 0> OOOOOOOO P-< > ~--w cn vvvvvvvv h x x "O C CQ Cf Q CP n o q * ~tj> ~tt> 1 1 3 3 a rtj CQ Cf co ri/itsjldoiinon CQ CQ *r r-ror-r-r-*rocn 35. I "**. I >l r-lrhr-iooooo l>l C3> ' ' H CO Cf CO CO UD o co CU CO H (M N t 23. in CM H H m H C0>' OOOOOOOO Cu > 000 \[d O O <H S V W X 0 ja co tp q tp ~ Cu cj.* H.* W Cf 3 3 5) CQ Cf ro CQ *r coc-coinr-lncoin CQ -=r roincricooolncn I \ I LnrocNC\irocMror\i l>l i > i m.-i Cl Cf Cf -a" oooooooo co. co Oj.ro ro <r ro r- r~ X 3 UO > 0j> OOOOOOOO OOOOOOOO.-* [jjx ** [Q X H 03 Q Cf Cf CU.* -» Q \ M O Cf Cf tj* 3 3 &«55 to tjfo CQ t cmcmtcotcoroo CQ--3- ninininmninin ** I I «roooovjomoo > l>l cdooo<3000 O t«(ncfaoo>...mcna)<x> oo-n tn-n JTC 23 t-( r-l r-l... ro> CJ> OO OOOOO OOOOOOOO fn fli \U]0 OXVVVVVVVV i-- rz 3 cq cf Cf OS _i U O M M CM "S H g g I o <oes«0r- cfltpm cq-t cnoi(\i«)iiir~(mo CQ-t LnininininiDiDin H~ ei l>l ic yj v o n cm (N i>l oooooooo., ~..,_, (j.ro 01 tpco 23 OO X> it>> OOOOO OOOOOOOO /Ts.1 r-hx V UXVVVVVVVV v _* flj JS cq Cf x tp \T) 3_ " xi SS & cf *v «a a ««c tu r-mntnnfcon CQ'-c CQ'T m^r^hrolnttimm *n a>- l>l l>l OO^HOOOOO l>l V") O ir>. ro CQ-ro 0> 00000000 D > T3 4J> o OOOOCDOOO <rr5 (J o tu (D-x u vxxvvv Cf CQ Cf > ««Pi a < Zhh Jo»0 Cr> tr fl dp dp m CQ 3' CQ **r jilf)\dinlnninin -. \ i>i i>i oooooooo m > «CQ oo-ro a;.ro rc H X> oooooooo -«H oxvvvvvvv X Cf *_. CQ Cf S <-> * ** /» 1 " Cf Cf o 3 J«Pl fli f\l <U 0) (U th S S >> K *N O 4J 4J jj r- (uxxxxxxxx vxxxxxxxx vxxxxxxxx OD >xxxxxxxx >xxxxxxxx >xxxxxxxx Sr o soooooooo taoooooooo soooooooo W M -H -H -H -H -H -H H 1-1 H -H -H -H -H -H -H -H»-) -H -H -H -H H -H H H O.CQCQCQCQCQCQCQCQ O,cQCQCQCQC0CQtQa3 O.CQCQCQCQCQCQCQCQ S 2 ro <y -o JJ.22 «4 5 0 2 w 2 -^ 6X -0 *** <J\ CM C O vo o 01 U r- 13 C n!o n 01 n nm wm 1 '.[; CHrOtDloc C-HC0(DWC C-HrODwe T p-vom-i _. 2. WE-ina) 11 11 tj c 11 «Id Eh ta tj c11 ni iti «eîndj ai ai x) c ai ai 3 OCWUD -n «o c II ni 1) ri C 0 ti 1) «c 10 o &p Cf^MioMrHtoajai CM CO Æ CI-i4Jt0Cfr0OCfC O CM4-)toCffOOCfC Cl-iiJtOCffOOCfC w ~. -H >i H >, -H > l-l.(d 4J -H >. -H > -H > H «<J H >, -H >, -H > l-l «0 4J j *. 2 /*~S MUH jv-, [IjHojrov\Dr-coo> J3,J3. 2fflCQrQCQCQCQCQCQ 2a1CQCQCQcacQincQ SPQCQCQCQCQCQCQrQ CA co<-faoaôroa>cti UJ --2 OtHOtHtHOtHtH OtHO^tr-HO^HrH _IAA _,AA _j A A sør : uj2 n0 0r-,0^loo --, -H no 0,HO "-' 00r-'^1 oo 0-10 -100-1 -' p=h nm -""" j = li w frt _j -OOOOOOOO gj -OOOOOOOO 2 taoooooooo ' J 5 tj I" '[J qoooooooo 'f] qoooooooo 'fl qoooooooo ro 2 Jj > Jr -h x co f oi <d ai g* ir> ui rj \ ji n coai-. wai-. n.. H W T, (1» A ID >i (J T) A U TJ W 32 <«> il tj u C5 i* j<occioji:4jz «u z «j: u z nj ** aim30ccai)-i ccaim ccaii-i P5 W * * ««Ifl H Slo- I '< w 2l(X I \< M sla.

CQ. *r cocolnr-c\iroor\i ICQ r^rorocrtolococø l>l mm. m.. m co l>l Cu. cg.. cv) i-4 i-l 05 cm «ttc^civbcocic-i <C > oo cd oo x > ca u sc a: er. CP cf.* j^ CP CP 3 3. PQ <T CQ *F C\JOCO>-<r-'-ICOt-l i > I i > i ' ' m iri c* ' <r' W > b > LU CQ X 35 DQ Cn Cp M er, M tp CP 3. 3- CQ -t Q + l>l Cb>4J z Ol t,. cn cn ei r- cm m cm.-i u: > > c CQ CT I E 3 CD CP CP M Ol i W v \ CD CP CQ CP 3-3 > l Æ > 4-> lo en. oi ei t m m <C CM O, CD ih rtj > *;>cocp,cmctic->r-coco CQ CT t-l X <u cp e cp X. 3 J< U \ co v» CD Cp CP CQ co *r lp * o>^n.oaihc^td pi CM CNfMlHHOJ(NHH X CD >. > <>cc->*tcmocp.iococo CU CUcTCMCMLnCMCMCOr-HT-l X CP 11 CP.* E * 3 \ CD CO CP CQ CP 3 3. 1> < > 4-1 CP.OLDCO^HOr---l D - CM CU CD > >ccocoocmo-> r-ior-i ECPCMCM^ocMn^rrNjcN h, x 3 CP <D CP M CO M U CD CP CP CQ l-i, - V O l>i.. r- i>i crs. H*C\J OO-OOOOO CU CM f,,0 z> vvovvvvv >-i> 0 Jr; o CN < xx x i- O CP CP ON.* oa * c On o» "i "i c (M 2 I o u, < «j6 L-* 2 sc "S t! < CM NPIiDINnNHN CM OOOOOOOO m w CM > m>vvvvvvvv c>> m : v; <* mo- 1 (S ts a a. a S, o, (/-\ 4J TJ O ON 0) mlnminidlnlnin,-icø*rcp.cr«r-ir-lc' E 4-i -n i > l l>i o in r co tn ji \d -hco -X M CM Ce. CM th CP CM l/-\ OOOOOOOO 4-1 ' TJ X> VVVVVVVV Q > O O H Q, i] O O O O O <0o Hcqcp (JX wcp -noa, 0) Cu U X l-h CP CP l-l 01 O <n * a oi C 4-1 4-1 QJ CP cd 4-1 4-1 CQ <r pa <r loinhininininir). l>l.. lb I>l..co C TJ ni ro ro J> vvovvvvv w > vvovvvvv cp cu^h i fcux CL, C.Q 3 3 X CP -H 1-1 co co *- CP I> CJ.CN Di-CNl dl -H4J4J 00.00000 OO-OOOOO C M M U CO CD 0) 1> \ -->. 0) O. 1-1 M r-i tr CP n Q.H 3 3 -H JJ O H IH (1) CO Æ O,9 -HE 0) 4J CJ O 4-1 E CD 0-, C co J2 S f) ro >-i 0. a, a cm S > cp a cd h «f» & * " r- cdxxxxxxxx cdxxxxxxxx 5 n S r O >XXXXXXXX >XXXXXXXX 5 SS 'J O SOOOOOOOO SOOOOOOOO w 2j_i?- -j ti -H -H -H rh H -H H -H l-i H H I -H -H -H -H ~ m Ts r «cbcqaapaaaaadapada cucacqdafljcocqqapa 1 lo 0 CO c0 -H E co a c h co c a. oj 0 >-> O C 10 o ra c cd i-i > O U CD > CO C CD U-l co C K-l CD J-l. W 4-1 4-1 CD U U CD o\o CO (fl w CD O T3 4JJJ CD4J4-l4-im^( 4-1 o 4J CD C Id I 3 O 5 jj -H «v J< S " T3 l-i + co O CD a) C DS u m a) < n c.* J< O 0) 01 M C CO O dl * -H > 1-1 r-.tl COCOIOr-HCE r-, _ u 3 -H 01 O Inn cocd4-i4->cto "1 w w VIS". c C-HC0CDC0C CHCOOltOC M W M l^.hm r~vo"»-l CD0)T3C0)I0 CDCDT3CCDC0 Hl-i>i3CD OCMHD i-r-iæolcocio n O «C II S 11 4-1 CO S O GtOi tpim»mhilc(cj Dl H i CM Oi 2 CH4JC0CPHJOCPC 1-1 O O CU4-1C0CPI0OCPCCDC0 w "4 ~..H >, -r4 >, -H > H -10 4J H >, -H > -H > M MO 4J Ji H CD -HC M U 0) C CD CD H QjHc-jcoircohcooi 734) 0J4-1O1T3 c smooffliiiaiinai 04J«c n 41 i< SpapacQcQoaøacQaa. ^ ^ ^^,JJ >'>'' CU4JCCD r- «cocr.cocnono-\cn > h O > S S3C _,aa _,AA OiHOi-liHOrHiHgj,;,,. u i; "u goooooooo Jj raij -i1 HX^a Q CO ycncncs,cmcncncncms (1)0 3 S co4j4-ia> > * fcqfcioia-coo H >! CO 4J 0 CD 11 OJ \ i in CQCD-- Cl - *C0-H^H H -r-l CI) to > TJ >i4jt! 4-1 >cot34-i l-i J<OCCfOJc:4JZ «u Z Z CDH30CCCD1-1 CC0IU M PS Cl, ««l< H Slcu l< W Slcu Cu

tft 1 Statlig program for forurensningsovervåking *». jt Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo - Besøksadresse: Strømsveien 96 fj- Telefon: 22 57 34 00 - Telefaks: 22 67 67 06 I3U I Imi* E-post: postmottak@sft.no - Internett: www.sft.no Utførende institusjon Norsk institutt for vannforsknine (NIVÅ ISBN-nummer 978-82-577-5230-9 Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson SFT TA-nummer Anders Ruus Bjørn A. Christensen 2299/2007 År Sidetall SFTs kontraktnummer 2007 65 4006009 Utgiver Norsk institutt for vannforskning NIVA-rapport 5495-2007 Prosjekt nr. 26461-2 Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Boliden Odda AS Tinfos Titan & Iron K/S Tyssefaldene A/S Odda kommune Ullensvang herad Forfatter(e) Anders Ruus, Norman W. Green Tittel - norsk og engelsk Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2006. Miljøgifter i organismer Monitoring of environmental quality in the Sørfjord 2006. Contaminants in organisms Sammendrag - summary Resulatene av overvåkingen 2006 kan oppsummeres som følger: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fra Sørfjorden lå i Kl II (moderat forurenset). Dypvannsfisk viste meget høye konsentrasj oner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/übetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølv-konsentrasjonene i blåskjell viste opp til moderat forurensning (Kl. II). Blåskjell viste moderat (Kl. II) til markert (Kl. III) grad av forurensning med kadmium og bly. ZPCB7-innholdet i torskelever og filet fra Sørfjorden var lite/übetydelig (Kl. I). ZDDT i torskelever fra Sørfjorden representerte Kl. II (moderat forurenset). Konsentrasj oner av ZDDT i blåskjell tilsvarende Kl. V (meget sterkt forurenset) ble funnet både ved Kvalnes og ved Utne. De desidert høyeste konsentrasj onene ble funnet ved Utne (og ikke ved Kvalnes, som tidligere). Mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinnsamlingen i 2006 kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasj onene av ZDDT. 2006 er andre året på rad at det er observert meget høye konsentrasj oner av ZDDT i blåskjell fra Sørfjorden og dersom en ser nærmere på dataene som føreligger f.eks. for stasjonen ved Kvalnes, kan man også se en statistisk signifikant lineær økning over år. Blåskjell fra alle stasjonene i Sørfjorden var lite/übetydelig forurenset (Kl. I) med ZPCB7. konsentrasj onene av PAH i blåskjell tilsvarte Kl. I (übetydelig/lite forurenset) på alle stasjoner, med unntak av ved Tyssedal, hvor forurensningen var moderat (Kl. II). M.h.p. kun den karsinogene forbindelsen benzo[a]pyren, så representerte konsentrasj onene Kl. I til 11. 4 emneord 4 subject words Overvaking, Sørfjorden, Blåskjell, Fisk Monitoring, Sørfjord, Blue mussels, Fish 65