Finansrapport pr

Arkiv: 250 Arkivsaksnr: 2016/1314-6 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Finansrapport pr 31.12.2016 Rådmannens innstilling: Finansrapporten tas til orientering. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Reglement for finansforvaltning (vedtatt i kommunestyret 15. juni 2015, PS 42/15) Rutiner for finansforvaltning (vedtatt i kommunestyret 15. desember 2010, PS 87/10) Saksopplysninger I henhold til vedtatt reglement for finansforvaltning skal rådmannen rapportere til kommunestyret om status for forvaltningen av gjeld, ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål per 30. juni og 30. september. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn til utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapportering Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I henhold til finansforvaltningsreglementet har kommunens driftslikviditet blitt plassert som innskudd i kommunens hovedbank. I gjeldende retningslinjer skal overskuddslikviditet kun forvaltes gjennom innskudd i bank og det kan ikke avtales lengre bindingstid enn 6 måneder. Den samlede driftslikviditeten vurderes som tilfredsstillende. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet knyttet til forvaltningen av ledig likviditet.

Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Kommunestyret vedtok gjennom sitt budsjettvedtak en låneramme på 315,2 millioner kroner for 2016. Gjennom behandlingen av regnskapsrapportene etter 2. tertial 2016, vedtok kommunestyret å redusere låneopptaket med 180 millioner kroner til et samlet låneopptak i 2016 på 135,2 millioner kroner. Av det samlede budsjetterte låneopptaket utgjorde startlån 50 millioner kroner, mens nye låneopptak knyttet til investeringsformål i 2016 dermed var 85,2 millioner kroner. Låneopptak knyttet til selvkostområdene utgjorde 22,9 millioner kroner av lånene til investeringsformål i revidert budsjett. Per utgangen av desember er det gjennomført nye låneopptak knyttet til Vikhammer Vest Borettslag og Motrøtunet Borettslag på tilsammen 60,6 millioner kroner. I tillegg er det tatt opp startlån i tråd med revidert budsjett på 50 millioner kroner. Den totale gjeldsporteføljen er ved utgangen av 2016 er dermed på 1 331,1 millioner kroner. Av den samlede gjeldsporteføljen utgjør startlån 342,9 millioner kroner, jf. egen omtale nedenfor. Den gjennomsnittlige renten i låneporteføljen er 2,51 prosent mot 2,60 prosent i forrige rapport. Årsaken til at den gjennomsnittlige renten i porteføljen er noe redusert fra forrige rapportering, noe som i hovedsak er knyttet til rullering av sertifikatlån til noe bedre vilkår. Den gjennomsnittlige rentebindingstiden er 3,16 år, hvilket er en ønsket oppgang fra forrige rapport da bindingstiden var 2,54 år. I figuren under er forfallstrukturen i rentebindingene ved forrige rapportering og status ved utgangen av året vist. Den delen av fastrenteporteføljen som har rentebinding kortere enn ett år regnes som flytende. For øvrig er det rådmannens vurdering at spredningen av renteforfallene bør øke ytterligere, dvs. at andelen på 7-10 års sikt bør stige. På bakgrunn av dette har rådmannen etter rapporteringstidspunktet vektlagt å øke spredningen i renteforfallene gjennom tilpasninger av porteføljen, og dermed redusert både rente- og refinansieringsrisiko noe. Disse endringene får først effekt fra første del av 2017.

Figur 1 Forfallsstruktur rentebinding Per 31. desember var sikringsgraden (fastrenteandelen) 55 prosent, jf. figuren under. Dette er et godt nivå, noe høyere enn ved forrige rapportering på 53 prosent, og dermed innenfor finansreglementets bestemmelser (1/3) med god margin. Som det fremgår av nedenstående figur er med utgangspunkt i dagens låneportefølje, fordelingen mellom fast og flytende rente i et 10-årsperspektiv karakterisert ved at fastrenteandelen faller vesentlig utover i perioden. Dette understreker behovet for å tilpasse sammensetningen av porteføljen for å sikre en akseptabel fordeling mellom fast og flytende lån i et mer langsiktig perspektiv. Rådmannen vil følge opp dette fremover. Figur 2 Fordeling fast og flytende lån. Nivåer i millioner kroner på venstre akse. Andel fast lån i prosent på høyre akse.

Det er rådmannens vurdering forvaltningen av kommunens gjeldsportefølje har vært gjennomført i tråd med de rammer som fremgår av finansreglementet. Kort om startlånsporteføljen i Malvik kommune Gjennom kommunestyrets årlige budsjettbehandling fastsettes ramme for søknad om startlån. De senere år har Malvik kommune fått innvilget de startlånsmidlene som det har blitt søkt om. Startlånsordningen i Malvik kommune forvaltes virksomhetsområde Helse- og velferd v/koordinerende enhet. Som det fremgår av tabellen under har det i perioden fra 2011 og frem til i dag, vært en variasjon i tildelte startlånsmidler fra Husbanken fra 35 til 56 millioner kroner per år. Når det gjelder antall søknader var det en topp i 2013, noe som må ses i sammenheng med at bankene økte egenkapitalkravet, og unge i etableringsfasen var en prioritert gruppe. Innvilgelsesgraden har variert noe gjennom årene. I 2016 har fikk nesten 53 prosent av de som søkte om startlån innvilget lånesøknaden. Tabell 1 Startlån År Vedtatt låneramme startlånsmidler 1) Antall søknader Antall som er innvilget Antall avslag Antall tvangssalg 2011 46 90 74 16 0 2012 56 117 87 30 0 2013 53 144 59 85 2 2014 35 101 42 59 3 2015 49 91 47 44 0 2016 2) 50 76 40 36 0 1) Millioner kroner 2) Tall per 31.12.2016 Per 31.12.2016 har Malvik kommune 400 løpende startlån som utgjør et samlet utlån på 343 millioner kroner. Dette er en reduksjon i den samlede startlånsporteføljen fra forrige rapportering på 24 millioner kroner, og må ses i sammenheng med ekstraordinære innbetalinger på startlån. Mislighold og tvangssalg Av de 400 løpende startlånene, er det pr 31.12.2016 registrert 9 lån som har gått til inkasso. Det arbeides aktivt for å unngå økende låneutgifter og eventuelle tvangssalg, gjennom tilbud om tett oppfølging og gjeldsrådgivning. Det er Lindorff som er kommunens låneforvalter. Siden 1999 har Malvik kommune hatt 15 saker der boligene er solgt med tap. Dette skyldes ofte at boligen blir solgt i løpet av kort tid etter kjøp. I disse sakene er det restlån som må betjenes, og i flere av sakene håndteres renter og avdrag av låntaker selv. De sakene som ikke håndteres av låntakerne selv, følges opp av Lindorff (inkasso/overvåking). Tapsfond Malvik kommune har etablert tapsfond for å sikre seg mot tap på startlån og etableringslån. Fondet er bygd opp av tilskudd til etablering, og benyttes unntaksvis i saker hvor gjelder må innfris. Dette gjelder eksempelvis ved dødsbo.

Kommunen er forpliktet til å rapportere om bruken av tapsfond til Husbanken, og har tapsrisikoen for de første 25 prosentene av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosentene. Tabellen nedenfor viser utviklingen når det gjelder tapsfond, fra 2009 og frem til i dag. I 2009 var tapsfondet på 658 000 kroner, og i 2015 var fondet på 647 500 kroner. Inneværende år er det søkt Husbanken om ytterligere 300 000 kroner. Søknaden er ennå ikke behandlet. Som det fremgår av tabellen under er ikke tapsfondet benyttet siden 2011. Tabell 2 Tapsfond. Tall i kroner År Innvilgede midler til tapsfond Bruk av tapsfond 1) Totalt tapsfond 2009 658 000 2010 500 000 1 158 000 2011 0 710 500 447 500 2012 200 000 647 500 2013 0 647 500 2014 0 647 500 2015 0 647 500 2016 2) 300 000 947 500 1) Gjelder et tvangssalg med tap, et dødsbo og en avsluttet gjeldsordning i 2011 2) Omsøkt beløp Rådmannens vurdering er at den samlede risikoen i startlånsporteføljen er akseptabel.