Kravspesifikasjon TIN konstruksjon

Kravspesifikasjon TIN konstruksjon Dokumentets dato 2012.10.31 Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 1

Innholdsfortegnelse Kravspesifikasjon konstruksjon av terrengoverflatemodell... 5 Fagkompetanse... 5 Oppdragsbeskrivelse ved avrop... 5 TIN konstruksjon - Kommunedelplan... 5 1 Kontroll av mottak... 6 1.1 1.2 1.3 1.4 Bestillingsskjema TIN... 6 FKB-Vektordata... 6 Laserdata... 7 Ortofoto... 7 2 Kontroll av kvalitet... 7 2.1 2.2 2.3 Laserdata... 7 2.1.1 Metadata... 7 2.1.2 Klassifisering... 8 2.1.3 Høydekontroll... 13 2.1.4 Grunnriss... 14 Ortofoto... 14 2.2.1 Metadata... 14 2.2.2 Fullstendighet... 14 FKB-Vektordata... 14 2.3.1 Metadata... 14 2.3.2 Fullstendighet... 14 2.3.3 SOSI... 14 2.3.4 Store høydeavvik... 14 3 Tilrettelegging av datasett... 14 3.1 3.2 3.3 Høydejustering... 14 3.1.1 Laserdata... 15 3.1.2 FKB-Vektordata... 15 Laserdata... 15 3.2.1 Redusert punktsky... 15 3.2.2 Laserdata i vegbanen... 15 Vektordata... 16 3.3.1 Utvalg av FKB-Vektordata... 16 4 Konstruere TIN... 17 Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 2

4.1 Kontroller modellen... 17 4.1.1 Kontroll av vegbane og terreng... 17 5 Leveranse til Statens vegvesen... 17 5.1 Programvare... 17 5.2 Rådata... 17 5.3 Benyttede data... 17 5.4 Kontrollrapporter... 18 5.5 Modell leveranse... 18 5.6 Sluttrapport... 18 5.7 Filstruktur ved leveranse... 18 TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan... 20 1 Kontroll av mottak... 20 1.1 Bestillingsskjema TIN... 21 1.2 FKB-Vektordata... 21 1.3 Landmålte data... 21 1.4 Laserdata... 21 1.5 Ortofoto... 21 2 Kontroll av kvalitet... 22 2.1 Laserdata... 22 2.1.1 Metadata... 22 2.1.2 Klassifisering... 22 2.1.3 Høydekontroll... 29 2.1.4 Grunnriss... 29 2.2 Ortofoto... 29 2.2.1 Metadata... 30 2.2.2 Fullstendighet... 30 2.3 FKB-Vektordata... 30 2.3.1 Metadata... 30 2.4 Landmålte data... 30 2.4.1 Metadata... 30 2.4.2 Fullstendighet... 30 2.4.3 SOSI... 30 2.4.4 Store høydeavvik... 30 2.4.5 Topologi... 30 Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 3

3 Tilrettelegging av datasett... 31 3.1 Høydejustering... 31 3.1.1 Høydekontroll på harde flater... 31 3.1.2 Høydekontroll i terreng... 31 3.2 Laserdata... 32 3.2.1 Redusert punktsky... 32 3.2.2 Laserdata i vegbanen... 32 3.3 Vektordata... 32 3.3.1 Utvalg av vektordata... 32 4 Konstruere TIN... 33 4.1 Kontroller modellen... 34 4.1.1 Kontroll av vegbane og terreng... 34 5 Leveranse til Statens vegvesen... 34 5.1 Programvare... 34 5.2 Rådata... 34 5.3 Benyttede data... 34 5.4 Kontrollrapporter... 34 5.5 Modell leveranse... 34 5.6 Sluttrapport... 35 5.7 Filstruktur ved leveranse... 35 Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 4

Kravspesifikasjon konstruksjon av terrengoverflatemodell Formålet med dokumentet er å beskrive konstruksjon av en terrengoverflatemodell på en best mulig måte. Terrengoverflatemodellen skal være en TIN, en modell hvis form er beskrevet ved hjelp av trekanter. Videre i dokumentet benyttes uttrykket TIN for denne konstruerte terrengoverflatemodellen. Kravspesifikasjonen er inndelt i to delspesifikasjoner: TIN konstruksjon - Kommunedelplan TIN konstruksjon - Regulerings- og Byggeplan Prosjektets planfase er en veileder for valg av delspesifikasjon, men de interne prosjektgruppene hos oppdragsgiver vurderer hvilken av de to delspesifikasjonene som skal ligge til grunn for konstruksjonen av terrengoverflatemodell for det aktuelle prosjektet. Det kan være aktuelt å konstruere TIN ved en kombinasjon, der TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan benyttes nær veg, og TIN konstruksjon Kommunedelplan benyttes lengre fra vegen. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å revidere kravspesifikasjonen. Retter oppmerksomheten spesielt mot muligheten til å korrigere laserdata i terreng ved bruk av FKB-AR5. Fagkompetanse Oppdragsgiver krever at tilbyder selv innehar nok kompetanse innen landmåling, fotogrammetri og laserdata til å kunne ta avgjørelser på hvilke datasett som skal benyttes hvor i en TIN konstruksjon som kombinerer de forskjellige fagområdene. Dersom leverandør ønsker å benytte en annen metode for kontroll og konstruksjon enn den som kommer frem i dette dokumentet, forventes en grundig beskrivelse på planlagt utførelse for alle ledd med informasjon om programvare og kontrollrutiner. Oppdragsbeskrivelse ved avrop Leverandør skal få informasjon om hvilken delspesifikasjon som skal benyttes, samt all relevant informasjon tilknyttet oppdraget, før oppstart. TIN konstruksjon - Kommunedelplan For denne delspesifikasjonen skal det kun benyttes data som allerede foreligger gjennom Geovekst samarbeidet. Ingen ny datainnsamling skal være nødvendig da resultatet er tiltenkt Kommunedelplan. Grunnlagsdata for TIN konstruksjon - Kommunedelplan skal være: FKB vektordata fra Statens vegvesen sine servere Laserdata fra Geovekst Ortofoto fra Statens vegvesen sine servere eller «Norge i bilder». Hvilke programverktøy som blir benyttet til kontroll og konstruksjon skal dokumenteres. All kontroll og eventuelle endringer skal dokumenteres. Alle områder hvor laserdata eller FKB vektordata har Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 5

blitt endret fra de opprinnelige mottatte data skal dokumenteres med polygon og løpenummer, slik at området er sporbart i en rapport. Data skal leveres i spesifisert koordinatsystem og høydegrunnlag, selv om grunnlagsdata befinner seg i et annet. 1 Kontroll av mottak Med mottak menes data oppdragsgiver har til disposisjon gjennom Geovekst, som leverandør skal benytte seg av. Leverandør utfører mottakskontroll. Oppdragsgiver skal levere følgende data til leverandør: FKB vektordata Laserdata Ortofoto Data skal ligge strukturert som følger: Fig1. Data ved leveranse til leverandør 1.1 Bestillingsskjema TIN Med dataene leveres et bestillingskjema med relevant informasjon for konstruksjon av TIN for det aktuelle prosjektet. Bestillingskjemaet vil inneholde følgende informasjon: Koordinatsystem og høydegrunnlag for leveranse til Statens vegvesen Hvilken delspesifikasjon som skal benyttes Utstrekning på prosjekt Informasjon om datagrunnlaget og metadata Utført klassifisering i laserdata Kontaktperson hos Statens vegvesen Tidsfrist for leveranse Eventuell annen relevant informasjon og retningslinjer for prosjektet 1.2 FKB-Vektordata Alle data skal som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at data, med metadata, er levert. Relevante metadata følger dataene på objektnivå i henhold til SOSI-standarden. Følgende FKB datasett skal foreligge: FKB-Veg FKB-Vann (Hvis det eksisterer i eller nær prosjektområdet.) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 6

1.3 Laserdata Alle data skal som et minimum leveres på LAS format, altså originaldataene. Kontroller at data med metadata er levert. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved laserdata og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. Det samme gjelder dersom kun XYZ filer med bakkepunkter foreligger. Dersom laserdata ikke eksisterer for det aktuelle området vil FKB-Høydekurve leveres for TIN konstruksjon Kommunedelplan. 1.4 Ortofoto Kontroller at ortofoto med metadata er levert. Dersom ortofoto ikke eksisterer for området, eller eventuelt har kjente mangler er dette angitt i bestillingsskjemaet. 2 Kontroll av kvalitet Når mottak av data er verifisert skal kvaliteten på datasettene kontrolleres. Oppdragsgiver skal kontaktes dersom avvik av større grad enn forventet, i henhold til standarder og informasjon mottatt fra oppdragsgiver, oppdages. 2.1 Laserdata Årsaken til at laserdata skal kontrolleres er at et gitt område oppdragsgiver er interessert i som regel kun er en liten bit av et større datasett anskaffet gjennom Geovekst samarbeidet. Det er lite trolig at dette området er kontrollert. Det som skal kontrolleres er: Metadata Klassifisering Høyde 2.1.1 Metadata Metadata er av stor interesse. Slik informasjon kan raskt være med på å avgjøre om et datasett kan benyttes eller ikke, eventuelt om datasettet må endres for å treffe krav til koordinatsystem og høydegrunnlag. Følgende metadata tilstrebes å være tilgjengelig for leveranse til leverandør: Datafangstdato FKB-Laser standard/ kvalitet Type skanning Koordinatsystem og høydegrunnlag Opprinnelse Link til rapport for prosjektleveranse Historikk (for eksempel informasjon om ny prosessering og feilretting) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 7

2.1.2 Klassifisering Klassifisering er et resultat av ulike matematiske operasjoner utført på en punktsky, for å trekke ut ønsket informasjon. I Statens vegvesen er det hovedsakelig LAS formatets klasse 2, bakkeklassen, som er av interesse. Følgende i bakkeklassen skal kontrolleres: Støy Fullstendighet Vann Bratt terreng og overheng Bakkepunkter i vegetasjon Bru og kulvert Annet 2.1.2.1 Støy Defineres ofte som low points og- eller high points. Dette er punkter som enten er forårsaket av sensorstøy eller uønskede effekter ved refleksjoner fra bakken, og kan medføre grove feil i terrengmodellen. Slike punkter skal ikke ligge i bakkeklassen. Fig2. Feilklassifisering av bakkepunkter Low points. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 8

Fig3. Feilklassifisering er korrigert.(fkb-laser10 data) 2.1.2.2 Fullstendighet Hele prosjektområdet skal være dekket av laserdata generelt og bakkepunkter spesielt. 2.1.2.3 Vann FKB data for definert vannkant benyttes. Finnes det områder med vann, elv, bekk eller lignende skal dette omklassifiseres til LAS-formatets klasse 9. 2.1.2.4 Bratt terreng og overheng Problematikken med overheng er kjent i flere fagmiljø. Problemet dukker også opp ved prosessering av laserdata. I laserdatasett vil dessuten områder med bratt terreng ofte miste en del av terrenget der en bratt skråning begynner, se Fig4. Årsaken er at de prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkt er automatiske, og parameterne blir tilpasset størst mulig del av datasettet. Det vil si at en mer manuell jobb ofte er nødvendig i områder med bratt terreng, og det blir sjelden gjort godt nok etter oppdragsgiver sine ønsker. Overheng velger oppdragsgiver å legge mindre vekt på, og kan i hovedsak ignoreres for TIN konstruksjon - Kommunedelplan. Bratt terreng derimot skal rettes opp, om feil oppdages. Fig4 under illustrerer et typisk eksempel på bratt terreng som skal endres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 9

Fig4. Manglende klassifisering i bratt terreng.(fkb-laser10 data) I Fig4 må bakkepunktene fortettes slik at mer relevant terreng kommer med. Dette vil være en manuell operasjon, i de områdene det gjelder. For mye klassifisert bakke i slike områder er heller ikke bra, men dette er en avveiing leverandør må vurdere. Å digitalisere en terrenglinje nærmere skråningskanten, i punktskyen, kan benyttes som et alternativ. Ved en slik løsning må terrenglinjen inngå som brytningslinje i TIN konstruksjonen. Fig5. Manglende klassifisering er her korrigert (FKB-Laser10 data) 2.1.2.5 Bakkepunkter i vegetasjon Tett vegetasjon vil gi et tynnere punktgrunnlag på bakken. Dette kan medføre at de automatiske prosessene som er benyttet for å klassifisere bakke tar med punkter i vegetasjonen. Dette er en problemstilling som spesielt gjør seg gjeldende i lav og tett vegetasjon, og i vegetasjonsområder ned mot vannarealer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 10

Fig6. Feil klassifisering av bakke, vegetasjon er blitt tatt med. (FKB-Laser10 data) Fig7. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) 2.1.2.6 Bru og kulvert Automatiske prosesser kan påføre feil i terrengmodellen i områder med bru. Problemområdene kan være oversett eller utført mangelfullt i den manuelle klassifiseringen. (Se Fig8 og Fig9). Dette skal korrigeres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 11

Fig8. Feilklassifisering, bru er delvis klassifisert som bakke. (FKB-Laser10 data) Fig9. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) Forskjellen på bru og kulvert kan være misforstått av den som har utført den manuelle klassifiseringen av datasettet. Fig10 viser et eksempel der kulvert er blitt tolket som bru og forsøkt fjernet fra terrengmodellen. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 12

Fig10. Feilklassifisering av bakke, kulvert er delvis fjernet. (FKB-Laser10 data) Fig11. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) 2.1.2.7 Annet Dersom annet enn kun bakke er definert i originaldataene, skal dette også kontrolleres. 2.1.3 Høydekontroll Den absolutte nøyaktigheten i høyde på FKB data fra fotogrammetri og FKB-Laser10 eller FKB- Laser20 fra laserdata er ulik. Laserdata er datainnsamlingsmetoden som egner seg best til høydedefinisjon av disse to datainnsamlingsmetodene. Det trengs landmålte kontrollpunkter for å kontrollere laserdata. FKB vektordata fra fotogrammetri er ikke godt nok. Foreligger relevante kontrollpunkter på harde flater for prosjektet, skal det gjennomføres en høydekontroll. Kontrollen skal dokumenteres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 13

2.1.4 Grunnriss Kontroll i grunnriss forutsetter høyere punkttetthet enn definisjonen i FKB-Laser10 og FKB-Laser20, og vil derfor ikke bli gjennomført med kravene som ligger til grunn for TIN konstruksjon - Kommunedelplan. 2.2 Ortofoto Ortofoto av nyeste dato prioriteres. Formålet er kun visuelt, som en hjelp til å tolke laserdata og vektordata. 2.2.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem Datafangstdato Pixeloppløsning 2.2.2 Fullstendighet Ortofoto skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet. 2.3 FKB-Vektordata Vektordata skal kontrolleres da disse kan inneholde feil og mangler, noe som vil ha innvirkning på en TIN. Det påpekes at vektordata fra Geovekst i utgangspunktet er kontrollert, og at en kontroll i denne prosessen for TIN konstruksjon skal ligge i tidsbruk to timer per 10 kilometer prosjekt på objekter jfr. «3.3.1 Utvalg av FKB-Vektordata». 2.3.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag FKB kvalitet Datafangstdato 2.3.2 Fullstendighet Vektordata skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet. 2.3.3 SOSI Det kan forekomme feil i objekttypene, disse skal verifiseres. Benytt ortofoto og laserdata til å kontrollere vektordata. 2.3.4 Store høydeavvik Sjekk at det ikke foreligger store avvik i høyde. Dette kan gjøres ved å trekke ut linjepunktene og kjøre en kontrollrapport mot laserdata. Kontrollen bør gjøres mot bakkeklassen i laserdataene. Eventuelle endringer i vektordata skal begrunnes og dokumenteres. 3 Tilrettelegging av datasett Datasett fra ulike innsamlingsmetoder vil ha avvik i forhold til hverandre. Hvilke datasett som skal prioriteres til hva er beskrevet under. 3.1 Høydejustering Laserdata vil ha en høyere prioritering for høydedefinisjon enn FKB vektordata. Derfor skal FKB vektordata i TIN konstruksjon - Kommunedelplan tilpasses laserdata, ikke omvendt, dersom det finnes egnede kontrollområder i prosjektet. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 14

3.1.1 Laserdata Dersom det foreligger en rapport fra avsnitt «2.1.3 Høydekontroll» skal en høydejustering av laserdata utføres. En høyderapport etter en eventuell høydejustering skal da foreligge. 3.1.2 FKB-Vektordata For et godt estimat på høydeavvik mellom FKB vektordata og laserdata trengs vektordata på harde flate områder. Årsaken er todelt. For det første har ikke FKB-Laser10 eller FKB-Laser20, per definisjon, god nok punkttetthet for å kunne nyttiggjøre seg av FKB vektordata i knekkpunkt områder. For det andre er laserdata, innsamlet fra fly eller helikopter, rundt tre ganger mer unøyaktig i grunnriss enn i høyde. Dette vil også gi utslag i knekkpunkt områder. Senterlinjen i vegbanen, objekttype Veg (KURVE, senterlinje), er ikke et krav i leveranse av FKB-Veg. Det er dermed ikke gitt at det vil foreligge vektordata som egner seg til å estimere nødvendig høydejustering av FKB vektordata. En slik justering bortfaller dermed i hovedsak fra TIN konstruksjon - Kommunedelplan. Dersom prosjektet inneholder vektordata som vurderes egnet kan en eventuell høydekontroll av FKB vektordata utføres. Vektordataene tilpasses laserdata. Leverandørs vurdering, og kontrollrapport før og etter høydejustering, skal dokumenteres. 3.2 Laserdata Ikke benytt mer data enn nødvendig. En fornuftig avgrensning vil være et bufferområde på 200 meter, altså 100 meter på hver side av senterlinje av eksisterende prosjekt, dersom ikke annet er bestemt. 3.2.1 Redusert punktsky Rå laserdata kan gi svært store datamengder. Det er derfor ønskelig å redusere datamengden ved å filtrere bort punkter som ikke er nødvendig for å beskrive terrengformasjonene. En reduksjon skal utføres i hele prosjektområdet. Veldefinerte jevne flater vil gi en større datareduksjon enn kuperte områder. I Fig12 presenteres denne ideen, der de grå punktene er filtrert bort, da de røde punktene er tilstrekkelig for å beskrive terrenget. Metode benyttet for å redusere punktskyen skal beskrives av leverandør. Å eliminere annen hvert punkt eller tilsvarende er ikke godkjent metode for å redusere en punktsky. Fig12. Redusert punktgrunnlag for TIN. 3.2.1.1 Kontroller modellene Kontroller opprinnelig modell mot tynnet modell. Den utførte punktreduksjonen i «3.2.1 Redusert punktsky» skal ikke forringe kvaliteten til den opprinnelige modellen, kun fjerne punktene som ikke er nødvendige for å beskrive terrengformasjonene. Dokumentasjon på hvor mange prosent opprinnelig modell er redusert skal foreligge. 3.2.2 Laserdata i vegbanen Oppdragsgiver ønsker å benytte vektordata i vegbanen. Laserpunkter i vegbanen skal derfor fjernes fra det reduserte punktgrunnlaget. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 15

3.3 Vektordata En tilrettelegging av vektordata i form av avgrensninger og fortetting vil være nødvendig. 3.3.1 Utvalg av FKB-Vektordata I FKB-data som leveres er det kun et utvalg av vektordataene som egner seg til bruk som brytningslinjer i en TIN. Data som skal benyttes dersom de eksisterer i prosjektområdet, om ikke annet er bestemt, følger under: Vegdekkekant Vegskulderkant (Benyttes ikke dersom sammenfallende med Vegdekkekant) Kjørebanekant (Benyttes ikke dersom sammenfallende med Vegdekkekant) Fortauskant (Eventuell HREF TOP og HREF UKJENT benyttes ikke) Trafikkøykant (Eventuell HREF TOP og HREF UKJENT benyttes ikke) VegkantAvkjørsel VegkantFiktiv GangSykkelvegkant Gangvegkant VegkantAnnetVegareal Bemerker at 7002 Veg (senterlinje) ikke er med i utvalget av vektordata. Årsaken er, som nevnt under «3.1.2 FKB Vektordata», at senterlinjen ikke er et krav i leveranse av FKB-Veg. Senterlinjen kan trekkes ut fra Statens vegvesens NVDB og er definert i FKB-Vegnett, men den gjennomgående nøyaktigheten på disse kurvene anses ikke som god nok til dette formålet, slik at senterlinjen bortfaller til bruk i TIN konstruksjon Kommunedelplan. 3.3.1.1 Topologi Dersom FKB vektordataene ikke er lukket på en slik måte som er naturlig for å beskrive vegbanens form skal dette utføres. Fig13 viser et eksempel på denne problemstillingen. Områder som busslommer, private- og andre avkjøringer fra hovedveg skal også lukkes. Duplikater og kryssende linjer skal ikke forekomme. Fig13. Kryssområde med (til høyre) og uten (til venstre) nødvendig brytningslinje. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 16

I Fig13 vises et kryssområde med- og uten brytningslinje. Områder uten naturlige brytningslinjer kan resultere i store avvik i vegens fall, noe som ikke er ønskelig. 3.3.1.2 Fortetting av vektordata Fortetting av data skal utføres, da TIN konstruksjon skal ta tak i punkter eller nodepunkter tilknyttet en eller flere linjer. Punktavstanden på linjer som beskriver vegkroppen og- eller gang- og sykkelveg skal ikke være større enn 5 meter. 4 Konstruere TIN Når laserdata og vektordata er kontrollert og ansett som godt nok, kombineres datasettene i en TIN konstruksjon. Vektordata benyttes i vegkroppen og laserdata benyttes utenfor vegkroppen. Modellen skal ikke overstige 100MB, om ikke annet er avtalt. Er prosjektet større skal modellen deles opp på en logisk måte, uten overlapp eller kryssende linjer. 4.1 Kontroller modellen Det skal utføres en kontroll av TIN etter konstruksjon. 4.1.1 Kontroll av vegbane og terreng Det antas nå at datasettene er så gode som de kan bli, hver for seg, men når datasettene kombineres kommer eventuelle avvik mellom dem veldig godt frem med en skyggemodell av TIN. En skyggemodell er altså å foretrekke for denne kontrollen, men uansett kontrollmetode skal kontrollen dokumenteres. 5 Leveranse til Statens vegvesen Ved en leveranse til oppdragsgiver skal en rapport, på hvordan dataene er kontrollert og TIN konstruert, foreligge. Leveransen er ikke fullkommen dersom rapporten ikke foreligger. Prosjektfiler for kontroll og konstruksjon skal leveres på originalformat fra benyttet programpakke. I tillegg skal leveransen oppfylle det som er videre beskrevet i dette kapittelet. 5.1 Programvare Navn på programvare benyttet til kontroll og konstruksjon skal opplyses til oppdragsgiver. 5.2 Rådata En skriftlig dokumentasjon på hva som er mottatt fra oppdragsgiver skal foreligge. Dersom det har forekommet problemer eller mangler ved rådataene skal det belyses. 5.3 Benyttede data Data benyttet i TIN konstruksjonen skal foreligge og hvorfor noe data eventuelt ikke er anvendt skal begrunnes. Data som er endret, for å tilpasse datasettene best mulig i henholdt til kvalitet, skal dokumenteres. Endringer i vektordata skal som et minimum leveres på SOSI, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. I tillegg skal vektordata leveres på DWG eller DGN format. Det påpekes at alle enkeltobjekter i FKB vektordata som er endret utover en eventuell prosjektbestemt høydejustering skal lagres i nye filer, slik at det enkelt kan spores hvor endringene er gjort. Er deler av en linje eller polygon endret er hele linjen eller polygonet å anse som et endret objekt. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 17

Endringer i laserdata skal leveres på LAS format, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. Polygoner som definerer områder med endringer av klassifisering i laserdata skal leveres på SOSI, men kan og leveres på DWG- eller DGN-format. Er ingen endringer i datasettene gjort, skal dette begrunnes. 5.4 Kontrollrapporter Alle programrapporter benyttet i kontroll og- eller konstruksjon skal foreligge. 5.5 Modell leveranse TIN skal leveres på formatene: DWG og- eller DGN LandXML Originalformat til benyttet program 5.6 Sluttrapport Sluttrapport, der oppdraget beskrives i sin helhet, skal foreligge. 5.7 Filstruktur ved leveranse Filstrukturen skal se ut som Fig14, ved en leveranse til oppdragsgiver. Fig14. Mappestruktur ved leveranse til oppdragsgiver. Følgende skal ligge i de forskjellige mappene: CAD o DGN: Dersom Microstation er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger konstruert i disse tegningene leveres. o DWG: Dersom annet CAD verktøy er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger konstruert i disse tegningene leveres. Laserdata på LAS format o Avgrenset og kontrollert: Kun benyttede og eventuelle endrede data o Tynnet modell: Redusert punktsky for TIN Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 18

Prosjektfiler o Alle prosjektfiler benyttet til kontroll og konstruksjon skal leveres på benyttede programmers originalformat, slik at oppdragsgiver har mulighet til å gjenskape ogeller endre data, om nødvendig. Rapport o Høyderapport: Alle høyderapporter navngitt etter kapittel o Eventuelt andre rapporter benyttet til å estimere kvaliteten på datasettene. o Sluttrapport SOSI etter gjeldende SOSI-versjon o Bemerkninger: Områder med bemerkninger skal være dokumentert med polygoner. o Endrede data: Alle endrede punkt- og vektordata.(gjelder ikke laserdatapunkter) TIN o CAD: DWG og DGN eller DXF o LandXML Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 19

TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan For denne delspesifikasjonen skal grunnlagsdata fra laserdata og landmålte data kombineres. Resultatet er tiltenkt Regulerings- og Byggeplan. FKB vektordata vil foreligge som støtte for tilrettelegging av data, men skal ikke benyttes i selve TIN konstruksjonen. Landmålingsdataene kan foreligge ved henvendelse om TIN konstruksjon, men skal også kunne innhentes av oppdragstaker dersom behov, enten ved bruk av egne ressurser eller underleverandør. Dersom landmålingsdataene allerede foreligger og det er feil eller mangler i innmålingene, skal oppdragsgiver kontaktes slik at det respektive firmaet får rettet opp i disse feilene eller manglene. Grunnlagsdata for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan skal være: FKB vektordata Landmålte data Laserdata fra Geovekst eller Statens vegvesen sine egne bestillinger Ortofoto fra Statens vegvesen sine servere eller «Norge i bilder». Laserdata kan ha andre nøyaktighetskrav enn FKB-LASER10 og FKB-LASER20. Det menes her at laserdata kan ha høyere punkttetthet og nøyaktighet enn vanlige Geovekst prosjekter. Bilbåren skanning vil kunne være datagrunnlag for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan. Hvilke programverktøy som blir benyttet til kontroll og konstruksjon skal dokumenteres. All kontroll og eventuelle endringer skal dokumenteres. Alle områder hvor landmålte data eller laserdata eventuelt har blitt endret fra de opprinnelige mottatte data skal dokumenteres med polygon og løpenummer, slik at området er sporbart i en rapport. Data skal leveres i spesifisert koordinatsystem og høydegrunnlag, selv om grunnlagsdata befinner seg i et annet. 1 Kontroll av mottak Med mottak menes data oppdragsgiver har til disposisjon gjennom Geovekst eller egne bestillinger, som leverandør skal benytte seg av. Leverandør utfører mottakskontroll. Oppdragsgiver skal levere følgende data til leverandør: FKB vektordata Laserdata Ortofoto Landmålte data kan være en del av leveransen fra oppdragsgiver eller innhentes av oppdragstaker dersom behov. Data skal ligge strukturert som følger: Fig1. Data ved leveranse til leverandør Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 20

1.1 Bestillingsskjema TIN Med dataene leveres et bestillingskjema med relevant informasjon for konstruksjon av TIN for det aktuelle prosjektet. Bestillingskjemaet vil inneholde følgende informasjon: Koordinatsystem og høydegrunnlag for leveranse til Statens vegvesen Hvilken delspesifikasjon som skal benyttes Utstrekning på prosjekt Metadata til datagrunnlaget Utført klassifisering i laserdata Kontaktperson hos Statens vegvesen Tidsfrist for leveranse Eventuell annen relevant informasjon og retningslinjer for prosjektet 1.2 FKB-Vektordata Alle data skal som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at data, med metadata, er levert. Det påpekes at FKB data kun benyttes som støtte i arbeidet, og skal ikke være en del av TIN modellen. Følgende FKB datasett skal foreligge: FKB-Vann (Hvis det eksisterer i eller nær prosjektområdet.) FKB-AR5 FKB-Veg 1.3 Landmålte data Hvis landmålte data foreligger ved henvendelse, og blir levert av oppdragsgiver, skal alle data som et minimum leveres på SOSI format. Kontroller at alle tilgjengelige data, med metadata er levert. Spesifisert bestilling av de landmålte dataene skal eventuelt foreligge. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved landmålte data og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. 1.4 Laserdata Alle data skal som et minimum leveres på LAS format, altså originaldataene. Kontroller at data med metadata er levert. Informasjon om eventuelle kjente mangler ved laserdata og- eller metadata er angitt i bestillingsskjemaet. Det samme gjelder dersom kun XYZ med bakkepunkter foreligger. Dersom laserdata ikke eksisterer for det aktuelle området vil bestilling av landmåling inkludere terrengmålinger, og FKB-Høydekurve vil leveres om TIN konstruksjon ønskes i større utstrekning enn terrengmålingene. 1.5 Ortofoto Kontroller at ortofoto med metadata er levert. Dersom ortofoto ikke eksisterer for området, eller eventuelt har kjente mangler er dette angitt i bestillingsskjemaet. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 21

2 Kontroll av kvalitet Når mottak av data er verifisert skal kvaliteten av datasettene kontrolleres. Oppdragsgiver skal kontaktes dersom avvik av større grad enn forventet, i henhold til standarder og informasjon mottatt fra oppdragsgiver, oppdages. 2.1 Laserdata Årsaken til at laserdata skal kontrolleres er at et gitt område oppdragsgiver er interessert i som regel kun er en liten bit av et større datasett anskaffet gjennom Geovekst samarbeidet. Det er lite trolig at dette området er kontrollert. Kvalitet på eventuelle datasett anskaffet i regi av Statens vegvesen skal også verifiseres. Det som skal kontrolleres er: Metadata Klassifisering Høyde 2.1.1 Metadata Metadata er av stor interesse. Slik informasjon kan raskt være med på å avgjøre om et datasett kan benyttes eller ikke, eventuelt om datasettet må endres for å treffe krav til koordinatsystem og- eller høydegrunnlag. Følgende metadata tilstrebes å være tilgjengelig for leveranse til leverandør: Datafangstdato FKB-Laser standard/ kvalitet Type skanning Koordinatsystem og høydegrunnlag Opprinnelse Link til rapport for prosjektleveranse Historikk (for eks informasjon om ny prosessering/feilretting) 2.1.2 Klassifisering Klassifisering er et resultat av ulike matematiske operasjoner utført på en punktsky, for å trekke ut ønsket informasjon. I Statens vegvesen er det hovedsakelig LAS formatets klasse 2, bakkeklassen, som er av interesse. Følgende i bakkeklassen skal kontrolleres: Støy Fullstendighet Vann Overheng Bakkepunkter i vegetasjon Bru og kulvert Annet Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 22

2.1.2.1 Støy Defineres ofte som low points og- eller high points. Dette er punkter som enten forårsakes av sensorstøy eller uønskede effekter ved refleksjoner fra bakken, og kan påføre grove feil i terrengmodellen. Slike punkter skal ikke ligge i bakkeklassen. Fig2. Feilklassifisering av bakkepunkter Low points. (FKB-Laser10 data) Fig3. Feilklassifisering er korrigert.(fkb-laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 23

2.1.2.2 Fullstendighet Hele prosjektområdet skal være dekket av laserdata generelt og bakkepunkter spesielt. 2.1.2.3 Vann FKB data for definert vannkant benyttes. Finnes det områder med vann, elv, bekk eller lignende skal dette omklassifiseres til LAS formatets klasse 9. 2.1.2.4 Bratt terreng og overheng Problematikken med overheng er kjent i flere fagmiljø. Problemet dukker også opp ved prosessering av laserdata. I laserdatasett vil dessuten områder med bratt terreng ofte miste en del av terrenget der en bratt skråning begynner, se Fig4. Årsaken er at de prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkt er automatiske, og parameterne blir tilpasset størst mulig del av datasettet. Det vil si at en mer manuell jobb ofte er nødvendig i områder med bratt terreng, og det blir sjelden gjort godt nok etter oppdragsgiver sine ønsker. Problemstillingen ved bratt terreng kan medføre større massefeil i et prosjekt og skal korrigeres, om feil oppdages. Fig4 under illustrerer et typisk eksempel på bratt terreng som skal endres. Fig4. Uklassifisert, bratt terreng (Bilbårne laserdata) I Fig4 vises laserdata i hvitt og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt. I dette tilfellet må bakkepunktene fortettes slik at mer relevant terreng kommer med. Dette vil være en manuell operasjon, i de områdene dette gjelder. For mye klassifisert bakke i slike områder er heller ikke bra, men dette er en avveiing leverandør må vurdere. Å digitalisere en terrenglinje nærmere skråningskanten, i punktskyen, kan benyttes som et alternativ. Ved en slik løsning må terrenglinjen inngå som brytningslinje i TIN konstruksjonen. Overheng velger oppdragsgiver å legge mindre vekt på, da massene som faller bort ofte er et minimum, og kan i hovedsak ignoreres. Fig5 viser et overhengområde med laserdata i hvitt og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt. Er prosjektet dominert av denne typen terreng vil masseavviket bli relevant. I slike tilfeller skal oppdragsgiver varsles. Oppdragsgiver skal uansett motta en oversikt over alle områder med overheng, ved leveransen. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 24

Fig5. Eksempel på overheng(bilbårne laserdata) Det kan forekomme tilfeller der det er utført manuell klassifisering, en fortetting av bakkepunktene i overhenget, som medfører en del problemer i TIN konstruksjonen. Fig6 presenterer laserdata i hvitt, og TIN konstruert fra klassifiserte bakkepunkter i rødt, dersom overhenget er fortettet med bakkepunkter. De automatiske prosessene vil ikke medføre slike situasjoner. Fig6. Eksempel på overheng ved manuell fortetting av bakkepunkt 2.1.2.5 Bakkepunkter i vegetasjon Tett vegetasjon vil gi et tynnere punktgrunnlag på bakken. Dette kan medføre at de automatiske prosessene som er benyttet for å klassifisere bakke tar med punkter i vegetasjonen. Dette er en problemstilling som spesielt gjør seg gjeldende i lav og tett vegetasjon, og i vegetasjonsområder ned mot vannarealer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 25

Fig7. Feil klassifisering av bakke, vegetasjon er blitt tatt med. (FKB-Laser10 data) Fig8. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) I Fig7 er det svært tydelig at punktene er feilklassifisert, men mange tilfeller er ikke like åpenbare. Lavt kratt og buskas kan gjøre det svært vanskelig å identifisere den korrekte terrengoverflaten. Fig9 viser et eksempel der laserdata fra den lave vegetasjonen måler omtrent 1,5m fra topp til bunn. Automatiske prosesser har tatt med bakkepunkter fra hele høydesjiktet, og det er vanskelig å si med sikkerhet at selv de laveste punktene faktisk er terrengoverflaten. Observeres slike tilfeller i stor utstrekning skal oppdragsgiver informeres slik at ytterligere landmåling kan utføres om området er kritisk i forhold til beregning av masser. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 26

Fig9. Problematisk tilfelle av laserdata i busk og kratt 2.1.2.6 Bru og kulvert Automatiske prosesser kan påføre feil i terrengmodellen i områder med bru. Problemområdene kan være oversett eller utført mangelfullt i den manuelle klassifiseringen. (Se Fig10 og Fig11). Dette skal korrigeres. Fig10. Feilklassifisering, bru er delvis klassifisert som bakke. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 27

Fig11. Feilklassifisering er fikset. (FKB-Laser10 data) Forskjellen på bru og kulvert kan være misforstått av den som har utført den manuelle klassifiseringen av datasettet. Fig12 viser et eksempel der kulvert er blitt tolket som bru og forsøkt fjernet fra terrengmodellen. Fig12. Feilklassifisering av bakke, kulvert er delvis fjernet. (FKB-Laser10 data) Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 28

Fig13. Feilklassifisering er korrigert. (FKB-Laser10 data) 2.1.2.7 Annet Dersom annet enn kun bakke er definert i originaldataene skal dette kontrolleres. 2.1.3 Høydekontroll Den absolutte nøyaktigheten i høyde på landmålte data og laserdata er ulik. Landmåling er datainnsamlingsmetoden som egner seg best til høydedefinisjon av disse to datainnsamlingsmetodene. Landmålte punkter skal benyttes til kontroll av laserdatasettet. Disse punktene kan enten foreligge som en egen fil, eller trekkes ut fra landmålte data. To typer høydekontroll skal gjennomføres og dokumenteres: Høydekontroll på harde flater. Høydekontroll i terreng. Da en eventuell høydejustering vil bli todelt, beskrives dokumentasjonen av høydekontrollen videre under avsnittet «3.1 Høydejustering». 2.1.4 Grunnriss Landmålte data skal benyttes. Kontroll i grunnriss på laserdata forutsetter høyere punkttetthet enn definisjonen i FKB-LASER10 og FKB-LASER20. Punkttettheten må være tilstrekkelig slik at objekter eller vegmerking er godt nok definert i en punktsverm. Er punkttettheten høy nok, skal kontroll utføres og dokumenteres. 2.2 Ortofoto Ortofoto av nyeste dato prioriteres. Formålet er kun visuelt, som en hjelp til å tolke laserdata og vektordata. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 29

2.2.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem Datafangstdato Pixeloppløsning 2.2.2 Fullstendighet Ortofoto skal dekke hele det aktuelle prosjektområdet. 2.3 FKB-Vektordata Formålet med FKB vektordata for TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan er ment som en hjelpende faktor for kontroll av klassifisering og eventuelt justering av høyde i laserdatasettet jfr. «3.1.2 Høydekontroll i terreng». 2.3.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag Datafangstdato Kvalitet 2.4 Landmålte data Landmålte data skal kontrolleres da disse kan inneholde feil og mangler, noe som vil ha innvirkning på en TIN. Foreligger store feil eller mangler på landmålte data mottatt av oppdragsgiver skal oppdragsgiver kontaktes, slik at ansvarlig landmålingsfirma kan kontaktes og feil og- eller mangler rettes opp. Det påpekes at landmålte data i utgangspunktet forventes kontrollert, og at en kontroll i denne prosessen for TIN konstruksjon skal ligge i tidsbruk to timer per 10 kilometer prosjekt. 2.4.1 Metadata Metadata av interesse: Koordinatsystem og høydegrunnlag Datafangstdato 3D kvalitet på punktnivå 2.4.2 Fullstendighet Landmålte data skal dekke området beskrevet i landmålingsbestillingen. 2.4.3 SOSI Det kan forekomme feil i temakodene, disse skal verifiseres. Benytt ortofoto og laserdata til å kontrollere vektordata. 2.4.4 Store høydeavvik Kontroller at det ikke foreligger store avvik i høyde. Dette kan gjøres ved å trekke ut linjepunktene og kjøre en kontrollrapport mot laserdata. Kontrollen bør gjøres mot bakkeklassen i laserdataene, og eventuelle endringer i vektordata skal begrunnes og dokumenteres. 2.4.5 Topologi Det skal ryddes opp i duplikate data og kryssende linjer, dersom det forekommer. Dokumentasjon skal foreligge. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 30

3 Tilrettelegging av datasett Datasett fra ulike innsamlingsmetoder vil ha avvik i forhold til hverandre. Hvilke datasett som skal prioriteres til hva er beskrevet under. 3.1 Høydejustering Landmålte data vil ha høyere prioritering for høydedefinisjon enn laserdata. Derfor skal laserdata i TIN konstruksjon Regulerings- og Byggeplan i hovedsak tilpasses landmålte data, ikke omvendt. En bemerkning er laserdata fra bilbåren skanning. Disse datasettene skal allerede være tilpasset landmålte kontrollpunkter for hele skannestrekningen Foreligger ekstra innmålinger for kontroll av datasettet skal informasjon om benyttet kjentpunkt ved datainnsamling foreligge. Kjentpunktet skal være det samme som ble benyttet ved skanning, altså ikke CPOS eller Spider. 3.1.1 Høydekontroll på harde flater Kontrollpunkter skal enten foreligge som egen fil, eller genereres ut fra senterlinje veg fra landmålte data. En høydekontrollrapport skal genereres og dokumenteres. I høyderapporten skal alle tilgjengelige klasser benyttes fra LAS formatet. Årsaken er at prosesser som utføres på laserdataene for å definere bakkepunkter i hovedsak tar tak i laveste punkt fra et utvalg av laserpunkter. Det finnes prosesser som tar tak i middelverdien på punktskyen for harde flater, men disse er såpass nye at det kan antas at laveste punkt i punktskyen blir benyttet. Hva slags prosesser som er benyttet for tilrettelegging av bakkepunkter vil leverandør enkelt kunne finne ut av ved visuell kontroll. Støy i dataene kan påvirke resultatet, og en høyderapport med samtlige laserpunkt vurderes mest riktig fremfor å kontrollere landmålte data mot bakkeklassen. Er det hensiktsmessig å konstruere en lokal geoide med tilgjengelige kontrollpunkter for at best mulig tilpasning mellom datasettene, skal dette begrunnes og dokumenteres. En høyderapport etter en eventuell justering av datasettet skal genereres og dokumenteres. Utføres ingen høydejustering av laserdataene skal dette begrunnes. 3.1.2 Høydekontroll i terreng Det skal foreligge landmålte kontrollpunkter i utvalgte områder som representerer terrenget i prosjektområdet godt. Etter en eventuell justering av hele laserdatasettet, ved «3.1.1 Høydekontroll på harde flater», skal det utføres en kontroll for å påvise om områder utenfor harde flater trenger ytterligere justering. Høydekontrollen i terreng utføres ved å kontrollere linjepunktene fra landmålte terrenglinjer, og- eller terrengpunkter, mot bakkeklassen. Det vil bli åpnet for en eventuell høydejustering av terreng i bestillingsskjemaet. FKB-AR5 benyttes som støtte til arbeidet. 3.1.2.1 Høydekontroll ved AR5 Det skal kjøres en høyderapport per ARTYPE for de arealtypene det eksisterer landmålte terrenglinjer og- eller terrengpunkter for prosjektet. Hensikten er i første omgang å innhente dokumentasjon på observerte høydeavvik på laserdata i områder av ulik arealtype i FKB-AR5. Kontrollrapportene skal utføres etter at hele laserdatasettet er tilpasset harde flater i «3.1.1 Høydekontroll på harde flater», men før en eventuell ytterligere justering av terreng i «3.1.2 Høydekontroll i terreng». Høyderapportene skal dokumenteres. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 31

3.2 Laserdata Ikke benytt mer data enn nødvendig. En fornuftig avgrensning vil være et bufferområde på 200 meter, altså 100 meter på hver side av senterlinje av eksisterende prosjekt, dersom ikke annet er bestemt. 3.2.1 Redusert punktsky Rå laserdata kan gi svært store datamengder. Det er derfor ønskelig å redusere datamengden ved å filtrere bort punkter som ikke er nødvendig for å beskrive terrengformasjonene. En reduksjon skal utføres i hele prosjektområdet. Veldefinerte jevne flater vil gi en større datareduksjon enn kuperte områder. I Fig14 presenteres denne ideen, der de grå punktene er filtrert bort, da de røde punktene er tilstrekkelig for å beskrive terrenget. Metode benyttet for å redusere punktskyen skal beskrives av leverandør. Å eliminere annen hvert punkt eller tilsvarende er ikke godkjent metode for å redusere en punktsky. Fig14. Redusert punktgrunnlag for TIN-modell. 3.2.1.1 Kontroller modellene Kontroller opprinnelig modell mot tynnet modell. Den utførte punktreduksjon i «3.2.1 Redusert punktsky» skal ikke forringe kvaliteten til den opprinnelige modellen, kun fjerne punktene som ikke er nødvendige for å beskrive terrengformasjonene. Dokumentasjon på hvor mange prosent opprinnelig modell er redusert skal foreligge. En høyderapport med kontrollpunkter benyttet under «3.1.2 Høydekontroll i terreng» skal genereres opp mot redusert punktsky og dokumenteres. 3.2.2 Laserdata i vegbanen Oppdragsgiver ønsker å benytte vektordata i vegbanen. Laserpunkter i vegbanen ønskes derfor fjernet fra det reduserte punktgrunnlaget. 3.3 Vektordata En tilrettelegging av vektordata i form av avgrensninger og fortetting vil være nødvendig. 3.3.1 Utvalg av vektordata Av landmålte data leveres det et utvalg av vektordataene som egner seg til bruk som brytningslinjer i modellen. Data som skal benyttes i TIN konstruksjonen vil presiseres for hvert enkelt prosjekt. 3.3.1.1 Topologi Dersom de landmålte vektordataene ikke er lukket, på en slik måte som er naturlig for å beskrive vegbanens fall, skal dette utføres. Fig15 viser et eksempel på denne problemstillingen. Områder som busslommer, private- og andre avkjøringer fra hovedveg skal også lukkes. Duplikater og kryssende linjer, nevnt under «2.4.5 Topologi», skal ikke forekomme. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 32

Fig15 Kryssområde med (til høyre) og uten (til venstre) nødvendig brytningslinje. Av Fig15 vises et kryss-område uten og det samme området med fiktiv linje. Områder uten naturlige brytningslinjer kan resultere i store avvik i vegens fall, noe som ikke er ønskelig. 3.3.1.2 Fortetting av vektordata Fortetting av data skal utføres, da TIN konstruksjon skal ta tak i punkter eller nodepunkter tilknyttet en eller flere linjer. Er det for stor avstand mellom punktene vil dette ha innvirkning på fallet i vegbanen. Punktavstanden på vektordata som skal benyttes som brytningslinjer i TIN konstruksjonen skal ikke være større enn 5 meter. Leverandør må vurdere behov for mindre punktavstand på forskjellige datatyper. 4 Konstruere TIN Når laserdata og vektordata er kontrollert og ansett som godt nok, kombineres datasettene i en TIN konstruksjon. Vektordata benyttes i vegkroppen og laserdata benyttes utenfor vegkroppen. Utover dette forventes det at leverandør tar stilling til eventuelle områder i prosjektet hvor det er hensiktsmessig å fjerne mer laserdata til fordel for vektordata som brytningslinjer. Spesielt ved tilfeller av støttemurer, kantstein og fortau er dette aktuelt, men annet kan forekomme. Vurderinger og arbeid som er utført skal rapporteres. Dersom konstruerte terrenglinjer i punktskyen er valgt som løsning på bratt terreng i «2.1.2.4 Bratt terreng og overheng», skal disse terrenglinjene benyttes som brytningslinjer i TIN konstruksjonen. Modellen skal ikke overstige 100MB, om ikke annet er avtalt. Er prosjektet større, skal modellen deles opp på en logisk måte, uten overlapp eller kryssende linjer. Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 33

4.1 Kontroller modellen Det skal utføres en kontroll av TIN etter konstruksjon. 4.1.1 Kontroll av vegbane og terreng Det antas nå at datasettene er så gode som de kan bli, hver for seg, men når datasettene kombineres kommer eventuelle avvik mellom dem veldig godt frem med en skyggemodell av TIN. En skyggemodell er altså å foretrekke for denne kontrollen, men uansett metode skal kontrollen dokumenteres. 5 Leveranse til Statens vegvesen Ved en leveranse til oppdragsgiver skal en rapport, på hvordan dataene er kontrollert og TIN konstruert, foreligge. Leveransen er ikke fullkommen dersom sluttrapporten ikke foreligger. Prosjektfiler for kontroll og konstruksjon skal leveres på originalformat fra benyttet programpakke. I tillegg skal leveransen oppfylle det som er videre beskrevet i dette kapittelet. 5.1 Programvare Navn på programvare benyttet til kontroll og konstruksjon skal opplyses til oppdragsgiver. 5.2 Rådata En skriftlig dokumentasjon på hva som er mottatt fra oppdragsgiver skal foreligge. Dersom det har forekommet noen problemer eller mangler ved rådataene, skal det belyses. 5.3 Benyttede data Data benyttet i selve TIN konstruksjonen skal foreligge og hvorfor noe data eventuelt ikke er anvendt skal begrunnes. Data som er endret, for å tilpasse datasettene best mulig i henholdt til kvalitet, skal dokumenteres. Endringer i vektordata skal som et minimum leveres på SOSI, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. I tillegg skal vektordata leveres på DWG- eller DGN format. Det påpekes at alle enkeltobjekter i de landmålte dataene som er endret skal lagres i nye filer, slik at det enkelt kan spores hvor endringene er gjort. Er deler av en linje eller polygon endret er hele linjen eller polygonet å anse som et endret objekt. Endringer i laserdata skal leveres på LAS format, med en overordnet beskrivelse i leveringsrapporten av hva endringen består av. Polygoner som definerer områder med endringer av klassifisering i laserdata skal leveres på SOSI, men kan og leveres på DWG- eller DGN-format. Er ingen endringer i datasettene gjort, skal dette begrunnes. 5.4 Kontrollrapporter Alle programrapporter benyttet til å avgjøre kvaliteten på de respektive datasett skal foreligge. 5.5 Modell leveranse TIN skal leveres på formatene: DWG og- eller DGN LandXML Originalformat til benyttet program Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 34

5.6 Sluttrapport Sluttrapport, der oppdraget beskrives i sin helhet, skal foreligge. 5.7 Filstruktur ved leveranse Filstrukturen skal se ut som Fig16 ved en leveranse til oppdragsgiver. Fig16 Mappestruktur ved leveranse til oppdragsgiver. Følgende skal ligge i de forskjellige mappene: CAD o DGN: Dersom Microstation er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger, konstruert i disse tegningene leveres. o DWG: Dersom annet CAD verktøy er benyttet i hele eller deler av kontroll og- eller konstruksjon, skal endringer og- eller bemerkninger, konstruert i disse tegningene leveres. Laserdata o Avgrenset og kontrollert: Kun benyttede og eventuelle endrede data o Tynnet modell: Redusert punktsky for TIN Prosjektfiler o Alle prosjektfiler benyttet til kontroll og konstruksjon skal leveres på benyttede programmers originalformat, slik at oppdragsgiver har mulighet til å gjenskape ogeller endre data, om nødvendig. Rapport o Høyderapport: Alle høyderapporter o Eventuelt andre rapporter benyttet til å estimere kvaliteten på datasettene. o Sluttrapport SOSI o Bemerkninger: Områder med bemerkninger skal være dokumentert med polygoner. o Endrede data: Alle endrede punkt- og vektordata, gjelder ikke laserdatapunkter. TIN o CAD: DWG og DGN eller DXF o LandXML Utarbeidet av Gunhild Mæhlum og Magnus Norgren Side 35