Bruker Spør Bruker Evaluering. "Du må gjøre det selv, men vi kan gjøre det sammen med deg, ikke sant"

"Du må gjøre det selv, men vi kan gjøre det sammen med deg, ikke sant" Bruker Spør Bruker Evaluering av Minelli 2014/2015 1

Bruker Spør Bruker ANS Rapport 1/2015 Astrid Weber, Annika Alexandersen, Dagfinn Bjørgen, Victor Brustad, Terje Hokland, Ann Kirsti Brustad og Wibecke Årst. 2015 2

Innholdsfortegnelse Bakgrunn for undersøkelse... 4 Problemstilling for undersøkelsen... 5 Gjennomføring av intervjuer og utvalg... 5 Tjenestebeskrivelse... 5 Hovedfunn... 6 Trygghet... 6 Erfaring med Minelli og funksjon... 7 Konklusjon:... 8 Informasjon om tilbudet... 8 Medbestemmelse... 9 Medisiner og informasjon... 11 Avklaring av forventninger... 12 Aktivitet og mestring... 12 Selvstendighet og bedring... 13 Mål og ønsker... 14 Relasjoner med personalet og deres funksjon... 15 Nettverk... 16 Samarbeid internt med andre tjenester... 17 Oppsummering... 18 Vedlegg Intervjuguide Minelli... 19 3

Bakgrunn for undersøkelse I forbindelse med prosjekt Bruker Spør Bruker Evaluering, med mål om opplæring av prosessledere i bruker spørs bruker evalueringer ble det gjennomført to pilotundersøkelser/selvstendige evalueringer. Prosjektet var et samarbeid mellom Tromsø kommune, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved UNN HF. I tillegg til noe egenfinansiering ble prosjektet finansiert av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordning Kultur og holdningsendringer innen psykisk helse. Fra Tromsø kommune ble Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli valgt som tjenestesteder for BSB evaluering. De senere år har Psykiatrisk boligtjeneste fått ansvar for flere beboere. Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli ønsket en evaluering, for å få frem hva beboerne selv mener om botilbudet og tjenestenes egne målsetninger. I tillegg er det tatt inn spørsmål som kunne belyse Psykiatrisk boligtjeneste og Minelli sin funksjon i beboernes liv. Bruker Spør Bruker Evaluering I Bruker Spør Bruker blir resultatene fra intervjuer grunnlag for dialogbaserte møter, såkalte dialogkonferanser. Evalueringsmetoden Bruker Spør Bruker (BSB) (www.brukererfaring.no) har blitt utviklet og gjennomført i norsk psykisk helsetjeneste siden 1998 (Bjørgen D and Westerlund H, 2009). BSB brukes til å evaluere en tjeneste fra brukernes perspektiv og gjennomføres av utdannede prosessledere fra BSB. Dialogkonferanse er et møte mellom tjenesteutøvere, brukere/pasienter og andre med henblikk på å utdype innsikten om hvordan tjenestene fungerer og oppnå felles virkelighetsforståelse av styrke, svakheter og potensial for mulige forbedringer. Opprinnelig ble dialogkonferanser som metode utviklet og anvendt som et verktøy innenfor medvirkningsbasert organisasjonsutvikling. Metoden ble brukt i Norge for første gang ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo (Gustavsen 1995). Ulike former for dialogkonferanser har i de senere år vært anvendt på mange områder i forbindelse med iverksetting og gjennomføring av reformer og utviklingsprosjekter innen så vel næringsdriv som offentlig sektor (Hauger 2000). Metoden består av følgende trinn: 1. Det utarbeides problemstillinger for evaluering i samarbeid med tjenesten og tjenesten legger til rette for undersøkelsen ved forankring i egen organisasjon og praktisk tilrettelegging inkludert rekruttering av deltakere. 4

2. Det gjennomføres gruppe- og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. 3. Analysen av dette materialet presenteres i en prosessrapport som brukes i en dialogkonferanse hvor tjenesterepresentanter og brukere invitert av tjenesten møtes for å diskutere og validere de foreløpige funnene. Samtidig er dialogkonferansen en fortsettelse av datainnsamlingen ved at nye vinklinger og fokus som kommer frem innarbeides i sluttrapporten. 4. Sluttrapporten, som består av oppsummerende tekst og illustrerende sitater, er en omforent beskrivelse av hvordan tjenesten oppleves. Problemstilling for undersøkelsen Hvordan erfarer brukerne tjenestene ved Psykiatrisk boligtjenester og Minelli. Gjennomføring av intervjuer og utvalg Det ble gjennomført et fokusgruppeintervju. Alle beboere ble invitert til å delta. Rekrutteringen ble gjort gjennom fagpersoner tilhørende tjenestestedet Minelli. Egen brosjyre til beboerne ble delt ut, i brosjyren fremkom informasjon om formål, metode, intervjuere og mulig tidspunkt for fokusgruppe intervju, samt informasjon om mulighet for eneintervju dersom noen ønsket det. Tjenestebeskrivelse Minelli Minelli er et botiltak for unge jenter i alderen 18-25 år som har psykiske helseutfordringer og institusjonserfaring. Dette er gjennomgangsboliger der botiden er inntil 3 år. Jentene har egne selvstendige leiligheter, det er felles vakerom/tørkerom. Vi har også ei felles stue/kjøkken til sosiale aktiviteter. Det er 6 leiligheter i tiltaket og det er knyttet 5,1 årsverk til tiltaket. Rusavhengighet er et eksklusjonskriterie. Målsetting:- å gi jentene mulighet til å lære seg å leve med sine helseutfordringer i et beskyttet miljø, med veiledere på vakt hele døgnet. Tilegne seg den kunnskap og ferdigheter en trenger for å ha håndtere sitt eget liv. Vi ønsker å hjelpe jentene til å ta ansvar for eget liv. 5

Metodisk tilnærming: Empowerment, siktemålet er at beboeren gjennom mobilisering av egenstyrke skal kunne ta individuelle avgjørelser i eget liv og dermed øke individets muligheter for deltakelse i samfunnslivet. Relasjonskompetanse og relasjonsbygging: er sterkt vektlagt. «Ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparere relasjoner mellom mennesker»( Jan Spurkelands definisjon, 2005) Miljøterapi: «en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske og matrielle/fysiske betingelser i forhold til beboeres og gruppens situasjon og behov. Å fremme jentenes mulighet til læring, mestring og personlig ansvar» «Å være sammen på en måte som gjør at den andre får det bedre» Alle som bodde der på det tidspunktet forespørsel kom fikk invitasjon til å delta i BSB, Minelli er organisert som egen enhet under Rus og psykiatritjenesten, Tromsø kommune. Hovedfunn Trygghet Generelt fungerer Minelli som en trygg base for beboerne. Beboerne formidler at de hovedsakelig opplever botilbudet som et trygt sted å bo, og utrykker at Minelli ikke har et typisk institusjonspreg. En beboerne beskriver det slik: Det virker mer som flere venner som bor sammen og som hjelper hverandre. Avstanden mellom institusjon og botilbudet, oppleves av beboerne som trygt og stabilt. Både fordi det bidrar til mestring, men også fordi det fjerner noe av frykten for å bli institusjonalisert. I tillegg formidles at botilbudet oppleves mer som et hjem. Fokus på at enn ikke skal bruke botilbudet for alltid fremheves som viktig. 6

Den tryggheten av at det er noen her har vært veldig viktig for meg. Det at jeg vet når jeg legger meg om kvelden, hvis noe skjer, så er det alltid noen her jeg kan prate med. Og dersom det ikke er noen på huset, så kan du ringe. Det beboerne opplever som viktigst og som mest sentralt i forhold til det å føle seg trygg, er vissheten om at det alltid er personale på jobb. De trenger ikke nødvendigvis å være på huset, da beboerne har en opplevelse av at de likevel kan ta kontakt med personalet dersom det skulle være noe. Konklusjon: Beboerne formidler at de opplever Minelli som et trygt sted å bo. De beskriver en forskjell på botilbudet og tidligere opplevelser med innleggelser i institusjon, og opplever en ulikhet mellom botilbudet og sykehus/institusjon. Dette oppleves som positivt og gir beboerne en opplevelse av at det er deres hjem. Boligen er døgnbemannet, og dette er svært viktig for beboerne. Personalet styrker trygghetsopplevelsen. Vissheten om at det alltid er noen på jobb når beboerne legger seg om kvelden, og at det alltid er noen å ta kontakt med dersom det skulle oppstå noe, gir et trygghetsfundament i tilværelsen. Erfaring med Minelli og funksjon Alt i alt har beboerne positive opplevelser med Minelli. De utrykker takknemlighet for at det finnes et slikt botilbud, og understreker viktigheten med å fortelle at de skulle ønske det fantes flere slike tilbud, slik at flere kunne få hjelp. Og jeg trenger hjelp, men blir ikke frisk over natta. Beboerne opplever stort sett at de får jobbe med de helseutfordringene de har. De beskriver viktigheten i å få tid til nettopp dette, slik at man selv klarer å følge med i prosessen. Beboerne forteller om viktigheten i å få hjelp i hverdagen og i hjemmet sitt der man er og lever livet sitt, fremfor å være innlagt på sykehus eller i institusjon. Selv om Minelli har en positiv funksjon for beboerne og erfaringene er gode, så beskriver beboerne det som noe utfordrende å bo flere med store livsutfordringer i samme hus. Flere av de unge kvinnen har erfaring med at det er godt å bo sammen med noen som er har kommet lengre i bedringsprosessen sin enn en selv, da det kan være med på å løfte en opp og være med på å bidra til at man kommer videre. Derimot oppleves det som svært utfordrende den andre veien: når en eller flere av beboerne er i en vanskelig periode, kan det bidra til å bygge hverandre ned. 7

En annen funksjon som fremheves som viktig er å få støtte og tid til å mestre egne utfordringer. Det er viktig å ha kunnskap om seg selv og sykdommen, samtidig som man får hjelp til å ha fokus på det friske. Konklusjon: Jeg har lært mye om meg selv og om sykdommen. Og det er viktig, fordi at hvis man skal klare å leve med det, så må man vite hva det er. Erfaringene de unge kvinnen har med botilbudet er positive. De beskriver viktigheten i å få hjelp der man er og bor, fremfor å bli lagt inn på sykehus og skjermet. Ved botilbudet får beboerne hjelp og bistand til å mestre hverdagen og til å jobbe med sine helseutfordringer i sitt tempo. Informantene forteller om viktigheten i å ha en mellomstasjon etter innleggelse i sykehus, da mange vanlige funksjoner som f.eks å vaske klær, blir nedprioritert når man har strevd i mange år. Beboerne forteller også at det ville vært vanskeligere å komme tilbake til livet og hverdagen, dersom de hadde blitt skrevet rett ut av sykehus og rett i egen bolig. Beboerne opplever det både som positivt og negativt å bo sammen med andre som har store helseutfordringer. Positivt, fordi det at andre har kommet lengre enn en selv kan være med på å gi driv og motivasjon til endring. Negativt fordi andres sykdom og plager kan være en ekstra belastning. Informasjon om tilbudet Beboerne er jevnt over fornøyd med botilbudet, og gir inntrykk av at de har fått god informasjon om husregler og hva de må forholde seg til så lenge de benytter seg av botilbudet. En beboer formidler at det i starten var veldig uklart hva botilbudet var for noe. Det å få en egen bolig og en egen dør med nøkkel ble erfart som svært positivt, men behovet for tettere oppfølging i starten og informasjon om hva Minelli ble etterlyst. Derimot opplever beboerne at informasjon om hvilke rettigheter de har og lignende, ikke har kommet godt nok fram. Både når det gjelder hva Minelli kan hjelpe til med i forhold til det praktiske, men også andre rettigheter beboerne har som bruker av et system. Konklusjon: Informasjon om husregler og hva informantene må forholde seg til har kommet tydelig frem. Informantene savner derimot mer informasjon om rettigheter; både når det kommer til Minellis bistand; muligheter og begrensninger, og hvilke rettigheter beboerne har i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. Informantene beskriver også viktigheten i å få informasjon mer enn en gang. 8

Medbestemmelse Jeg føler jeg blir hørt. Å oppleve at man blir hørt, blir beskrevet som et viktig ledd i det å være med på å bestemme over sin egen prosess og sin egen rehabilitering/tilfriskning. Medbestemmelse formidles å variere. Noen av beboerne opplever at de blir hørt og møtt på deres behov, mens andre ikke opplever det slik. Jeg har ikke hørt om det engang. Jeg har ikke. Jeg vet ikke helt hva du prater om. Videre formidler beboerne ønske om at personalet spør mer om deres ønsker og hva de vil. Det er egentlig viktig at vi får være med på å bestemme hvem som for det er jo hjemmet vårt, på mange måter, både den her felles-stua også det er jo ja, litt alle sitt. Andre beskriver viktigheten i å få lov til å være med på å bestemme, både når det kommer til sin egen leilighet, men også hva som skal foregå i fellesarealet. At personalet oppsøker enn formidles på den ene siden som viktig, samtidig som det oppleves stressende at så mange har nøkler til å låse seg inn i ens leilighet. Jeg blir litt stresset over at det er så mange ulike mennesker som skal ha nøkkel til min leilighet. Og så får jeg ikke ha noe å si da, hvis det er en som jeg har noe i mot, ikke sant? Så hva gjør man. En annen utfordring som formidles å svekke opplevelsen av at det er ens egen bolig er rigide regler for når ens besøk må forlate Minelli. Da jeg flyttet hit, hadde vi ingen regler på besøk, det var ikke sånn at du kun har lov til å ha besøk da og da. Nå har vi fått tidsramme på besøk, til klokka tolv på hverdagene og ett i helgene. Det føler jeg egentlig blir litt sånn, jeg får litt institusjonspreg. Det har litt, det synes jeg er litt vanskelig å si: du er nødt til å dra nå. Jeg er voksen, men må si til vennene mine: nå må du dra, klokka er fem på ett, du må stikke. Det fremkommer at det kan være utfordrende å ta opp det som plager en med fellesskapet. Et område beboerne etterlyser medbestemmelse på er ved ansettelse av personale. At de skal være litt mer bevisste på dem de ansetter her på huset, til å se om de har noe de kan gi oss. Altså, en hobby eller noe sånt. En kompetanse. som at de har litt mer sånn at de kan ta inn noen som har kunstutdanning, eller noe sånt. Et tema som beboerne tar opp under medbestemmelse er erfaring med å være skremt fra å si hva de egentlig mener. 9

Det gjenspeiler seg også når beboerne formidler redsel for at det de formidler i denne evalueringen kan slå tilbake på dem. Beboerne forteller at de er redd for å ta opp ting, da det kan komme i retur hvis ikke personalet takler tilbakemeldingene. Gjennom tilbakemeldinger om andre instanser i beboernes behandling og liv formidles det en frykt for tvang dersom man stiller spørsmål ved medisinering Det er veldig sånn at hvis du er snill og oppfører deg og smiler pent og snakker pent skal du få en medisin du har lyst på sånn. Men hvis du begynner å stemme i mot det, så er det liksom bare på med tvangstrøya. Medbestemmelse over medisinering syns å variere. Noen har opplevd trusler fra behandler når de har stilt spørsmål ved hvilke medisiner de skal bruke. Noen beboere forteller at de syns det er greit å få hjelp til å administrer medisinene sine, mens andre ønsker å selv ha kontroll med det, da dette er noe de selv må gjøre den dagen de skal flytte ut fra botilbudet. Beboerens rehabilitering må skje i et tempo som er tilpasset hver enkelt beboer. Tid og medbestemmelse syns viktig for å avpasse tempoet. Noen beboere ønsker at personalet skal «pushe» de mere, men at dette må skje i samsvar med det man er blitt enige om å jobbe med av utfordringer. «Jeg er jo her for å jobbe med problemene mine.» På den andre siden formidler en beboer at det «pushes» for mye. «for meg, så er de litt sånn offensive på å dytte i den og den retninga, liksom og synes de gjør litt for mye. Når jeg er klar til det, så kommer jeg, og så tar jeg det, liksom. Det er jo mitt liv, liksom, de glemmer litt det, de tenker bare pasienter, ikke sant, men vi har jo et liv.» Det syns å være veldig viktig at personalets forsøk på å motivere og «pushe» må skje i samarbeid med beboeren, og være i samsvar med det man har avtalt å jobbe med. Dersom det blir for offensivt oppleves det å forsere, snarere enn å motivere. Konklusjon: Det å bli hørt er en viktig del av medbestemmelse. Beboerne har ulike erfaringer med i hvilken grad de selv får være med å bestemme i forhold til egen bolig og egen hverdag. Det syns å være en balansegang mellom at enn får bestemme over egen bolig og ønske om personalets involvering. Hvordan man «pushes» må skje i samarbeid med beboeren og i samsvar med beboerens egne mål. Frykt for at tilbakemeldinger kan slå tilbake på enn syns å være vesentlig til stede. Dette fremkommer som en betydelig tilbakemelding i seg selv. 10

Medisiner og informasjon Beboerne erfarer at de har fått utilstrekkelig informasjon om medisiner de bruker. Nei, vet du hva, det har jeg måtte lese meg opp til selv. Det er ingen, verken ja, jeg fikk en del informasjon på Åsgård, der var det en veldig flink nattsykepleier som var veldig. Fortalte litt om det her. Informasjon om medisiner og oppfølging fra personalet er noe beboerne etterlyser. Men det er jo egentlig ganske sånn her forskrekkende, for det er jo ganske noen medisiner kan jo være ganske tunge, sånn og at verken lege tar initiativ en gang, vil ikke komme på møtene, og og ja, man skulle jo faktisk pratet, hvert fall en gang i halvåret om hvordan det går med medisineringen. Det erfares ulikt hvordan beboerne selv får medvirke i forhold til medisinering. Medisiner foreskrives ikke av personale tilknyttet Minelli. Men personalet er behjelpelig med oppbevaring og minner beboerne på å ta medisiner de evt er foreskrevet. Det er noen som er veldig greie, og som sier: du kan få den medisinen du har lyst til å få, for da føler du deg bedre, det sier seg selv, ikke sant. Men så er det noen som er sånn: jeg skal bestemme over deg, og du skal ha en medisin du, også vil jeg ikke ha den, ikke sant? Og da jeg begynte på den, så kanskje, sånn som en jeg har, jeg har hatt store fysiske bivirkninger. Jeg har vært sløv og svak i hendene, og jeg er jo veldig glad i å holde på med noe. «Med en gang jeg spør om jeg kan slippe å ta en medisin, så sier behandler: nei, du må gå på dem, hvis ikke så må du. Så det er jo en slags tvangsmedisinering da? Disse to sitatene omhandler behandler/lege i annen tjeneste. Det fremkommer som viktige momenter som påvirker beboernes oppfattning av helsetilbudet de mottar og i beboernes liv. Beboerne formidler at det er viktig at personalet på Minelli er informert om det medisinansvarlige skriver om oppfølging av medisiner. Men det som står i min epikrise, det er jo at det er veldig viktig at noen har den den medisinen, for det kan føre man kan få, en av bivirkningene kan være selvmordstanker. Det tror jeg ikke noen her er klar over. Men jeg er det. Og det tenker jeg er viktig, veldig viktig fordi at enn hvis det hadde skjedd noe med meg, at jeg ble så deprimert at så det står jo i den at man faktisk burde gi det til en venn, eller noen burde vite om det. Beboerne opplever at oppfølgningen varierer og at rollene rundt hvem som har medisinkompetanse blir utydelig. Nei. De har egentlig ikke lagt seg borti det. 11

Det eneste de bar gjort her, sånn, i forhold til meg, det er det at de har sagt at hvis jeg følte at jeg ikke var kapabel til å ha min medisin selv, at jeg måtte si fra. Sånn at de kunne sant, hvis jeg hadde en veldig tung periode der jeg følte at jeg ikke hadde helt kontroll, da vet jeg at jeg kan ta ikke sant, medisinene mine ned hit. Og det er jo en trygghet. Det syns å være en uklart i forhold til roller og medisiner. Beboerne opplever at sykepleiere og andre ansatte legger seg litt for mye borti hvilke medisiner vedkommet bruker, til tross for at det er ordinert fra lege, noe som kan skape utrygghet rundt medisinering. Det fremkommer et ønske om at personalet setter seg inn i bivirkningene til medikamentene. Avklaring av forventninger Beboerne formidler ulike erfaringer med å bli stilt krav til. Det syns viktig å ha klarhet i hvilke forventninger som stilles til beboerne. Noen beboere har tidligere hatt erfaringer fra andre oppfølgingsplasser som har stilt sterkere krav til enn og fremhever dette som positivt. En forutsetning for at dette skal oppleves bra er at dette skjer i samarbeid og samsvar med det tjenesten/personalet har avtalt med beboer om at enn skal jobb med. Det stilles ikke så mye krav til oss her. Nesten ingen krav.» Forventning om at en skal jobbe med utsikt for at enn ikke skal bo her for alltid fremheves som viktig. Det skulle vært: ok, her skal du bo, her er vi som støtter deg. Men du skal ikke bo her for alltid. En dag skal du på hybel alene. Det må vi jobbe mot, og det skulle jeg ønske vi gjorde. På den andre siden formidles viktigheten av å få den tiden man trenger, til å kunne jobbe i det tempoet hver enkelt beboer trenger. Da erfares det som betydningsfullt å vite at enn har et trygt botilbud i den tiden man trenger det. Aktivitet og mestring Å få mestre noe, det er det er noe av det viktigste for meg i hvert fall. Så å gjøre ting i stedet for bare å sitte og skravle. De unge kvinnen forteller alle om viktigheten i å oppleve mestring. For noen av beboerne kommer det å gjøre ting som bidrar til økt mestringsfølelse som et viktigere bidrag til livene deres, enn kun samtaler. Beboerne opplever at personalet på Minelli støtter dem og hjelper dem til å komme i gang med deres individuelle planlagte aktiviteter. Beboerne formidler at personalet er dyktige til å komme med komplimenter og støtte som bidrar til at beboerne får tro på seg selv og tør å prøve nye eller fortsette med aktiviteter. Noen av beboerne opplever også at personalet er en viktig støttespiller når det kommer til å fortsette med aktivitetene selv i vanskelige perioder. 12

Men hvis vi på Minelli hadde hatt flere felles aktiviteter for de prater mye om at vi her på huset burde fungere sammen. At vi burde finne på ting, bli kjent, sånn at vi kan være en støtte for hverandre. Men da tror jeg det mangler jo litt midler og kanskje initiativ. Beboerne forteller at det har vært gjort forsøk på felles aktiviteter på huset, men at det sjeldent fungerer. Beboerne har forslag til aktiviteter som de har felles interesse av kunne vært morsomme å holde på med og som kunne bidra til et styrket fellesskap, men erkjenner at økonomi både på det kommunale og det personlige plan er en utfordring. De sier de skulle så gjerne gjort det, men har ikke midler til det, liksom. Det er litt sånn det har veldig mye penger å gjøre ofte. Beboerne opplever ikke at alle alltid blir spurt om å være med på aktiviteter. Her formidles erfaring om at noen beboere får flere tilbud om å dra på turer eller andre aktiviteter enn andre, noe som syns urettferdig. De fremkommer videre at beboerne ønsker å bli spurt om å delta på ulike aktiviteter, de ønsker selv å ta større del i aktivitetsvalg, og at det er viktig at personalet ikke slutter å spørre selv om de har takket nei tidligere. Informantene ønsket også et større fokus fra personalet på deres felles interesser i valg av aktiviteter. For eksempel benytte seg av beboerne felles interesser: interesse for kreativitet. De unge kvinnene fortalte at ved å få bruke de ressursene man har, vil aktivitetene være mer lystbetont enn en plikt. Konklusjon: Å oppleve mestring er viktig for de unge kvinnen. Beboerne opplever at personalet støtter dem og hjelper dem i gang og til å opprettholde individuelle aktiviteter, både i gode og dårlige perioder. Beboerne forteller at de synes det blir tatt litt lite hensyn til dem i forhold til aktivitetsvalg, og de ønsker å bli spurt om å få være med på de ulike aktivitetene, uavhengig av hvor mange ganger de har sagt nei tidligere. Å bli spurt om å få være med på noe, kan gi økt følelse av tilhørighet og å bli inkludert. Beboerne hadde flere forslag til aktivitetsforbedringer i botilbudet. For eksempel kunne det være hver sin gang til å finne på noe og at felles interesser er en stor ressurs for bofellesskapet. Selvstendighet og bedring Botilbudet formidles å bidra til større grad av selvstendighet. «Jeg tror ikke jeg hadde klart meg, sånn som jeg gjør i dag, hvis ikke det hadde vært for de her oppfølgingsplassene» Mestring og støtte er viktig for å få til større grad av selvstendighet. Videre fremkommer at det at personalet har tro på en er viktig for bedring. 13

«jeg føler vel at de mange ganger har litt høyere tanker om meg og mine muligheter enn jeg selv har. Og det er jo egentlig litt greit, sånn sett, for da har jo noen troen når jeg ikke har det selv. Men det er jo bra, egentlig.» En annen faktor som formidles som viktig er å få positive tilbakemeldinger på det enn mestrer. «det er de veldig flinke til her, å få får veldig mye positive tilbakemeldinger.» Dette syns å bidra til å bygge opp selvtilliten, noe som erfares som viktig både for å bli mer selvstendig og for beboernes bedringsprosesser. «det er bra, fordi de det er jo med på å bygge opp selvtillit, selvfølelsen.» Fokus på selvstendighet erfares som betydningsfull. Det å jobbe ut i fra at enn ikke skal bo på Minelli for all fremtid erfares som viktig. Det etterlyses større fokus på hvordan en skal mestre ulike ting slik at enn blir best mulig forberedt til utflytting til egen bolig. Mål og ønsker En del av beboernes egne mål og ønsker blir formidlet. Et viktig mål for en av beboerne formidles å være: Her på Minelli har jeg lært mer om sykdommen min. En annen beboer formidler å ha en del å jobbe med, som har betydning for mestring og forberedelser på utflytting til egen bolig. Jeg synes det er ideelt å bo her, for det er jo alltid noe man kan jeg tenker litt på at jeg har en del jeg må jobbe med, og jeg gruer meg til den dagen jeg skal leie leilighet da, hos privatpersoner eller boligkontoret. Og på en måte mine venner som jobber i helsevesenet, de har nye pasienter å jobbe med, og jeg har, ja, hvem har jeg, jeg må jo bare prøve å bygge opp et trygt nettverk og finne noen gode venner men hvem går jeg til da? Og hvordan takler jeg det hvis det har skjedd noe, hvis jeg er skikkelig lei meg, og hvis jeg har psykose i tillegg Hva gjør jeg da? Hvem ringer jeg? Uklarhet rund hvor lenge enn får benytte seg av botilbudet skaper en del usikkerhet. Jeg håper jeg får bruke dette tilbudet til jeg er klar til å stå på egne ben. I alle fall mer på egne ben. Beboerne formidler ønske om mer støtte og mer konkrete mål man kan jobbe frem i mot. Oppbygging av nettverk og deltagelse på aktiviteter fremkommer som viktige da en del beboere formidler at de ønsker mer støtte til å benytte seg av tilbud utenfor botilbudet. EN 14

beboer beskriver det som støtte til «utovervendt praksis». Et annet ønske er å få mer støtte til å klare hverdagen selv, slik at enn får øvd og forberedt seg til utflytting. Det å få bruke sine egne ressurser fremheves som viktig. Relasjoner med personalet og deres funksjon Relasjon til personalet representerer en trygghet for beboerne. Jeg synes at det er fint at det er folk på jobb som man kan forholde seg til når man er usikker på ting, når ting er vanskelig, så er det stødige mennesker her, som man kan gå og prate med. Med mange av de som jobber her har jo erf.., og sykepleiere, og det er veldig betryggende. Beboerne formidler betydningen av personalets funksjon til å mestre hverdagen og ulike aktiviteter. Jeg føler at jeg får støtte av dem. Til å komme meg på jobb, og de informerer meg om hvor viktig det er å jobbe. Minner meg på hva jeg selv har sagt, og det føler jeg at jeg får, at de støtter meg veldig. De hjelper meg når jeg har tunge perioder, og og aktivitet, for så vidt også veldig de kommer med forslag til hva som hadde vært bra og artig, og. En viktig faktor for å få til gode relasjoner med personalet er tillit. Det å bli hørt og at personalet er engasjert formidles som viktig for å få tillit. Og jeg føler jeg blir hørt, og jeg har folk å prate med. Folk som vil hjelpe. De som jobber her, det virker som at de virkelig er glade i jobben sin og man får hjelp til de utfordringene man har. Det er såpass mange som jobber her, og det er alltid noen man kan prate med om ting. For det virker ikke som en institusjon, dette. Det er mer et sånt ja, masse venner som hjelper hverandre på en måte. Personalets tilstedeværelse formidles å være av stor betydning. Den tryggheten av at det er noen her har vært veldig viktig for meg. Det at jeg vet når jeg legger meg om kvelden at ok, hvis noe skjer, så er det alltid noen her jeg kan prate med. Et forbedringspotensial som formidles er å få hjelp til å «komme i gang» når enn er ny som beboer. De nyeste bør få høyest prioritet Dette underbygger/understreker viktigheten i å bli tatt godt imot og ekstra ivaretatt i begynnelsen. 15

En annen faktor som fremheves er viktigheten av at personalet gir positive tilbakemeldinger, da dette bygger opp selvfølelsen til beboerne. Personale som gir av seg selv gjør det lettere å åpne seg og å bli trygg på peronalet. Det er enklere å åpne seg, når de kan si: ja, men du, jeg har også opplevd noe lignende, og det gikk sånn og sånn. Dette formidles å bidra til at det blir mindre avstand mellom personale og beboere. Det å bli kjent med hverandre gjør det lettere å få tillit. Konklusjon: «Det blir enklere å prate om ting. Man blir bedre kjent også, man man prater jo helst ikke med fremmede folk om hva som helst. Men når det er folk som man man blir jo godt kjent av å bo her. Hvert fall jeg har nå blitt veldig glad i mange av de som jobber her, og. Og de jentene som bor her også.» Personalet representerer en trygghet. Når personalet gir av seg selv bidrar det til større grad av likeverdighet i relasjonene. Videre formidler beboerne at det er viktig at personalet sier i fra dersom de merker endringer hos beboerne. Beboerne ønske om å se lederen av tjenestene oftere. Nettverk Beboerne forteller at det er utfordrende å holde kontakt med venner eller utvide sitt nettverk når enn har ting en strever med. Fellesskapet i botilbudet oppleves viktig, men det etterlyses større fokus på nettverk utenfor boligen. Det er jo fint å bli kjent med hverandre, her på huset, og kan prate, kanskje det blir vennskap når vi flytter, men jeg synes at det må være litt det skal være balanse. Vi skal ikke bo her for alltid. Og da trenger man å jobbe med nettverk og kanskje det hadde vært mer et samtaleemne. En av elementene som syns viktig med å ha et nettverk utenfor boligen er behovet for mindre sykdomsfokus. For det er det jeg trenger. Jeg ser jeg har det mye bedre når jeg er blant venner som jeg som er høyere oppe enn meg, kan du si. Da har jeg noe å strekke meg til. En beboer forteller at det å utvide sitt nettverk gjennom gruppetilbud kan bidra til at det blir mer sykdomsfokus. Jeg kunne trengt flere venner, definitivt, men jeg er litt redd for at det blir så sykdomsorientert. 16

Selv om felleskapet i botilbudet syns viktig for beboerne, ønsker noen av dem seg mer støtte til å vedlikeholde kontakt med venner utenfor botilbudet. Det tidspunktet jeg har med vennene mine er i helgene. Og jeg føler ofte at Minelli har vært sånn: drar du nå igjen, kan du ikke være her heller? Det synes jeg er litt dumt. For jeg tenker: ok, kjempekoselig at dere har lyst til å være mer sammen med meg. Det er fint å høre. Men når jeg har litt venner, så føler jeg at det er viktig at jeg tar vare på dem jeg har. Når jeg har planer, så synes jeg det må respekteres, og ikke gi meg dårlig samvittighet for at jeg har noen få venner jeg har lyst til å være sammen med. En del beboere ønsker støtte til å holde kontakten med venner, det kan nemlig være utfordrende når man har sine ting man strever med. Videre ønsker en del beboere oppfordringer til å ta kontakt/ta opp igjen kontakt med nære familierelasjoner. Samarbeid internt med andre tjenester Samarbeid mellom de ulike tjenestene beboerne har eller trenger er et tema beboerne hadde tilbakemeldinger om. Flere av beboerne forteller at de har individuell plan og at de har erfaring med samarbeidsmøter. «Også har vi jo alle individuell plan. Og det, vi kan ha møter, ikke sant, mellom fastlege, behandler og Minelli. Jeg har bare hatt et par sånne møter. Men det synes jeg er veldig bra. At når det er noe, så sier Minelli: ja, kanskje vi nå skal ha et møte med din behandler og din fastlege. Prøve å jobbe parallelt. For det er veldig vanskelig, ikke sant, når Minelli gjør en ting, også går jeg til behandler og har en ting der hos behandler min, også er det legen min. Det er litt lettere for alle tror jeg, hvis det er et samarbeid der.» Det å få involvert alle som skal være med formidles som en utfordring. Fastlege erfares av flere å utebli. særlig lege, veldig vanskelig å få lege med på sånt. Beboerne formidler at Minelli har fokus på å få til et godt samarbeid rundt og med beboeren. Personalet bidrar til å få i stand samarbeidsmøter. Minelli prøver i alle fall, så der det jo når det feiler så har det som regel med andre å gjøre, ikke Minelli. De prøver å, på en måte, samle alle for det beste for oss. 17

Videre formidler beboerne at det er viktig at tjenestene samarbeider. Flere av beboerne har erfart oppfølging etter institusjonsopphold som svært viktig. Samarbeid med den enkelte beboer og de ulike tjenestene fortelles å være viktig for å få riktig hjelp. Individuell plan erfares å være nyttig, så fremst beboeren får anledning til å ta opp og få hjelp til det som er viktig for enn. En beboer etterlyser større fokus på aktiviteter og nettverk utenfor botilbudet. Oppsummering Botilbudet oppleves som trygt og at det var av stor betydning at bemanningen var tilgjengelig hele døgnet. Etter lengre tids sykdom var det viktig å kunne trene på å mestre en hverdag med daglige gjøremål som må gjøres. Medisinering var et tema som synliggjorde at det var uklart hvem som er ansvarlig. Det var viktig å kunne ha medisinene i boligen. Personalets tilgjengelighet og tilbakemeldinger på det enn mestrer er viktige faktor som bidrar til MESTRING. Personalet representerer en trygghet. Når personalet gir av seg selv bidrar det til større grad av likeverdighet i relasjonene. Videre formidler beboerne at det er viktig at personalet sier i fra dersom de merker endringer hos beboerne. Det formidles tilbakemeldinger som indikerer at det er et forbedringspotensial når det gjelder medbestemmelse. En ønsker større vektlegging av støtte til å benytte seg av tilbud utenfor botilbudet, og dette er viktig for mestring og selvstendighet. Faktorer som etterlyses er bedre informasjon om hvilke forventninger som stilles til beboerne. Det etterlyses mer konkrete mål å jobbe frem i mot og større grad av trygghet til å kunne ta opp ting som av beboerne oppleves å være viktig for deres bedringsprosesser. Beboerne mener det kan være mulig å utnytte felles interesse felt for skape felles aktiviteter på huset. Referanser Kreuger, R. & Casey (2000). Focus Groups. 3rd edition. A practical guide for applied research. Thousand Oaks, Sage Pulblication Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglige retningslinjer IS-1957. Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. www.helsedirektoratet.no Wibeck, V (2000). Fokusgrupper om fokuserande gruppeintervju som undersøkningsmetod. Lund: Studentlitteratur, Sverige. Recovery 18

Vedlegg Intervjuguide Minelli Overordnet formål: Forbedring av tjenesten og hva bidrar til bedring og mestring? Presentasjon Tema Hovedspørsmål Dybde/kontrast spørsmål Erfaring fra tilbud Funksjon Mening Selvstendighet /mestring Mål og ønsker Bedring Medbestemmelse Hva er dine/deres erfaringer med å motta hjelp fra boligtjenesten? Minelli: Hvilke erfaringer har du/dere med å bo her på Minelli? Hva er viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Hva er viktig for deg/dokker for å få en god dag? Hva er viktig for deg i hverdagen? Har du målsettinger for hva eller hvor du vil? (oppnå) Opplever du at hjelperne dine sine mål er sammenfallende med dine? Hva tenker dere om det å være selvstendig som er et mål for tjenesten å oppnå med sin bistand? Er det noe du mestrer mer nå som har vært viktig for deg å få til? Hva bidro hjelperne med i din bedringsprosess Får du mulighet til å snakke om det som er viktig for deg? Har dere opplevd at det har blitt bedre Hva har tjenesten hjulpet deg med i dette Hva var viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Har du selv hatt innflytelse på hvilken hjelp du får Får du mulighet til å snakke om det som er viktig for deg? Hvilke nytte har du/dere av tilbudet du/dere får? Hva er viktig for deg m/ tilbudet Minelli: Hva er viktig for deg/dere her ved Minelli Hvordan får du støtte til å skape en meningsfylt hverdag for deg/dere? (Fritid, oppfordret/støtte til å gjøre det du liker, aktiviteter, arbeid) Hva kunne tjenesten gjort for å støtte deg bedre for å nå dine mål/ønsker? Kan du/dere beskrive noe om hvordan du erfarer at tjenesten samarbeider med deg for at du skal kunne bli mer selvstendig? Hva hindrer at du kan være mer selvstendig Opplever du å få støtte i det som er viktig for deg? Opplever du/dere å få hjelp til å nå dine mål? Hva kunne tjenesten gjort for å støtte deg bedre for å nå dine mål/ønsker? Hva er viktig for deg/dere i din/deres bedringsprosess? Hva tror du kunne hjulpet? På hvilken måte får du være med på å bestemme hvilke aktiviteter som gjennomføres/ skal gjennomføres? Hvis du kunne velge hvilket tilbud skulle du ønske å ha hatt da? Hvordan har du/dere fått informasjon om dine/deres rettigheter som pasient? 19

Relasjon Støtte behov Nettverk Aktivitet/Mestring Samarbeid Oppsummert Hvordan er din/deres tillit til personalet? På hvilken måte opplever du støtte fra personalet. Hva har vært bra? Hva kunne vært bedre? Hvordan opplever du medisinoppfølgingen? Har du hatt behov for større nettverk av folk du kan snakke med? Har tjenestene bidratt til at du evt. har fått større nettverk? Hva gjøres for å ivareta/skape et godt forhold til familie og venner? Hvordan får du støtte til å skape en meningsfylt hverdag for deg/dere? (Fritid, oppfordret/støtte til å gjøre det du liker, aktiviteter, arbeid) Hvordan fungerer dit/deres samarbeid med personalet i boligtjenesten? Har du behov for at tjenestene samarbeider med hverandre og hvis ja hva er dine erfaringer med hvordan tjenestene samarbeider? Hva er bra? Er det noe du/dere vil legge til? Hvis du/dere skulle gi boligtjenesten noen råd for hvordan de kan gi en best mulig hjelp til deg/dere, hva ville det vært? Hvordan opplever du informasjonen du har fått om medikamenter du evt. har? Er den gitt på en forståelig måte Opplever du å ha innflytelse på medisineringen? Hva savner du? Er nettverket ditt/deres blitt utvidet som følge av deltagelse i gruppetilbudene? Hvordan fungerer de ulike aktivitets/arbeids tilbud for deg/dere? Hva skulle du ønske var gjort annerledes? Hvordan samarbeider de som jobber her? Hva kunne vært bedre? Er det noe spørsmål vi ikke har stilt som du savner? 20