DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr 01-2011 16. ÅRGANG I DETTE NUMMER: PC-seminar DIS-tur til USA Åndsverksloven Om å lete og om å få Dansk bibliografisk lexikon TEMA: SLEKTSFORSKING I DANMARK
DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold Innhold Redaktøren 3 Leder i DIS-Vestfold 4 Danmark 5 Rune Hellands tips for Danmark 6 Danske Amt og Herreder 7 Linker i Danmark 7 Dansk biografisk Lexikon 8 Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg 8 På leting etter danske forfedre 10 NORDGEN s10 tips i Danmark 14 Fremmedfødte i Danmark 1812-1914 16 Indfødsretstildelinger 1776-1960 16 Genress og Danmark 17 DIS-Tur til USA 18 DIS-Sande fyller 2 år. 22 DIS-Kontoret 22 Året som gikk i Sande 23 Har du sett Hvem tror du at du er? 24 Om å lete og om å få 25 Åndsverkloven 26 Stokkeforum 28 Referat fra medlemsmøte i Stokke 32 Referat fra medlemsmøte i Stokke 32 Referat fra medlemsmøte i Sande 33 Grunnleggende kurs i bruk av data 34 DIS-Norges leder 35 Møtekalender 36 DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge. Leder: John Ludvigsen epost: leder@vf.disnorge.no Tlf: 92 43 32 83 Nestleder Jan Egil Borvik Larsen epost: janebol@online.no Tlf: 92 29 76 36 Kasserer Harald Lind Epost: kasserer@vf.disnorge.no Tlf: 33 47 92 28 Sekretær Hege Karina Frebergsvik Epost: hegekarina.frebergsvik@gmail.com Tlf: 93 03 37 25 Styremedlem Nina Hestem Berggren Epost: nhberggren@gmail.com Tlf: 33 52 20 46 Varamedlem Sverre Djuve Epost: sdjuve@gmail.com Tlf: 92 28 91 53 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 16 årgang Forsiden: Tanghus på øya Læsø i Kattegatt. Med sitt enorme sølvgrå tangtak, med blomstrende planter, er dette huset et av de siste eksempler på de tanghus, som for bare 50-60 år siden var så almindelige på Læsø - og som ikke findes andre steder i verden. Foto: W. Fredriksen Utgitt av DIS-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no Tlf: 92 80 17 53 Redaksjonen avsluttet 23 januar 2011 DIZ-01-2011, SIDE: 2
Redaktøren I DIS-Vestfold har vi mange ganger tatt opp tema rundt slektsforsking i Sverige. Men mange Vestfoldinger har også aner i Danmark. Mange Danske embetsmenn kom til Norge, stiftet familie og ble værende her. Andre mennesker reiste til Norge med fagkunnskap som trengtes her oppe i nord og som vi på det tidspunkt ikke var selvforsynt med. De kom ikke bare fra Danmark, men fra både Tyskland, Nederland, England og andre Europeiske land. Skagerak var ikke noe skille, snarere tvert imot. Trafikken over havet har alltid vært stor og gått begge veier. Avstanden er ikke stor, bare noen få timers seilas i god bør. En god bidevind tar deg fra Færder til Skagen på 12-15 timer, aldeles ikke avskrekkende. Nede på Arendals kanten er det enda kortere over til Danmark. Vi har alle hørt om Ibsens Terje Vigen, som rodde til Danmark for å hente korn under napoleonskrigene og kornblokaden i årene 1808 til 1811. I de norske folketellingene ser vi at det i Vestfold i 1865 tellingen er oppført 948 personer med Danmark som fødested. I 1900 tellingen er det totalt 2283 personer hvorav 163 personer i Vestfold. Ser man på 1910 tellingen er tallet 2442 personer for hele riket og 164 for Vestfold. De virkelige tallene er høyere, da mitt søk gikk kun på Danmark. Mange har oppgitt andre stedsnavn, byer og fylker som ikke fanges opp av søkenavnet Danmark. Mange mennesker er selvsagt ikke å finne i noen registre, de bare reiste over og var papirløse. Denne problematikken kjenner vi jo igjen i dag også. Mange mennesker oppholder seg i dag i Norge, uten noen som helst papirer. Den andre veien har det også vært stor trafikk. Mange nordmenn finnes i danske registre. Søker man etter personer med Norge som fødeland i Database over arbejdsophold for fremmedfødte i Danmark 1812 1914 får man 1747 treff. En annen database, Database over indfødsretstildelinger 1776 1960 gir 1886 treff på personer født i Norge. Av disse tallene ser vi at mennesker har vandret mellom de to landene opp gjennom tidene. Sikkert påvirket av både politiske og sosiale forhold. Avstanden er kort og språket gir ikke de store utfordringene. Som et resultat av denne migrasjonen er det på sin plass å se litt nærmere på hvordan vi finner opplysninger om personer i Danmark. Dette nummer av DIZ forsøker å gjøre nettop å gjøre dette. DIS-Vestfold medlem Rune Helland har i mange år forsket på sine danske slektninger og har ved flere anledninger fortalt DIS-Vestfold medlemmer om sine erfaringer. Det har han også gjort i dette nummer av DIZ. Et annet DIS-Vestfold medlem, Hanna-Marie Hillestad har også forsket på sine danske forfedre. Hun tar oss i dette nummer av DIZ med på sin reise for å finne sin Danske slekt. Vi viser videre 10 tips for slektsforsking fra Nordgen og en del andre eksempler på adresser man bør se på i sin leten etter danske forfedre. Håpet er at de som har interesse av å lete etter slekt i Danmark tar tak i disse linkene og leker med dem. Som alltid når man driver sin slektsforsking gjelder det å søke, søke og atter søke på nettet. Bruk Google for alt det er verdt. Når jeg arbeider med DIZ skjer det ofte uventede saker. Når et nytt nummer påbegynnes kan det ofte synes vanskelig å få inn nok stoff til å fylle et nummer. Men enkelte ganger skjer saker tilsynelatende helt av seg selv og plutselig blir stofftilgangen stor. Inger-lise og Anne-Grethe i Sande kommer ofte med fin informasjon om aktiviteten i Sande. Det er en glede å kunne formidle denne informasjonen til alle DIS-Vestfold. Det ville være flott om Sandefjords gruppen kunne gjøre noe lignende. Willy Fredriksen Redaktør Hvem tror du at du er effekten har vært enorm. Noe som gjenspeiles i dette medlemsbladet. Artikler om dette tema har dukket opp stadig vekk i undertegnedes e-post. På siste medlemsmøte i januar var det 59 personer som skrev seg inn i møte protokollen vår, hvorav 30 stykker som ikke var DIS medlemmer. Vi har fått mange nye medlemmer i årets første måned. På samme møte hadde vi besøk av journalist Ruth Montfort. Hun skriver bl. a. for Stokkeforum og Vestfoldavisa. I kaffepausen intervjuet hun formann John og undertegnede. Artikkelen i Vestfold avisa har du kanskje sett allerede. Artikkelen i Stokkeforum har vi fått tillatelse til å gjengi her i DIZ. DIS-Norge arrangerte i høst en tur til USA for medlemmene. DIS-Vestfold var selvsagt representert og Britt Skjelbred Hansen deler sine opplevelser med oss. DIS-Vestfold medlem Angen H. Svinterud deler sine erfaringer fra slektsforsking i USA. Noen ganger jobber vi lenge og vel, og plutselig, uten forvarsel, går del hull på byllen, og vi kan rulle opp hele slektsgrener. Det er en god følelse. Willy DIZ-01-2011, SIDE: 3
Leder i DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Den siste måneden har vært svært begivenhetsrik på alle måter, og det har skjedd utrolig mye. La oss begynne med romjulen. I løpet av noen hektiske dager ble de nye websidene til DIS-Vestfold etablert og prosessen med å flytte over alt fra de gamle sidene våre satt i gang. Ikke minst takket ved Morten Thorvaldsen hos oss og Espen Berg på sentralt hold kom de nye sidene fort på bena, og sammen ble vi enige om å publisere sidene rett over nyåret. Etter hvert kom også undertegnede på banen og fikk tatt del i ryddingen og innholdet av websidene våre. Etter å ha vedlikeholdt sidene for DIS- Vestfold i flere år nå så må jeg bare få si at denne overgangen var en drøm. Nå trenger det ikke være slik lenger at en person må vedlikeholde sidene eller legge ut nyheter og annet. Verktøyet vi bruker og malen er den samme som DIS-Norge bruker, og snart er alle lagene over på det nye systemet. Egentlig kunne jeg lagt ut i det vide og brede med alle de fordelene vi nå har fått, men jeg kan vel påpeke noen av de viktigste. Som sagt kan nå flere bidra som redaktører siden alt legges inn direkte via en nettleser for de som har skrivetilgang til sidene. Det betyr at vi er mye mindre avhengig av en og samme person for å fikse ting. Og så fort en endring er gjort er siden tilgjengelig for alle. Det er også så godt integrert med vårt medlemssystem slik at det er enkelt å lage sider som bare blir synlig for medlemmer eller tillitsvalgte om man skulle ønske dette. Og vi har nå fått et nettsted som er oppdatert til enhver tid, styreoversikter hentes automatisk, det samme gjelder alt av møter som er planlagt og lagt inn i møtekalenderen. Dette er ikke minst for undertegnede en betydelig besparelse av arbeidstid som heller kan brukes på noe mer konstruktivt. TV-serien Hvem tror du at du er? som sendes på NRK har medført en stor interesse for det vi driver med, nemlig å lete etter våre aner. DIZ-01-2011, SIDE: 4 Dette har vi merket på mange måter, ikke minst på antall nye som melder seg inn, noe som selvsagt er veldig hyggelig. Og da er det opp til oss alle å ta i mot dem og dele av våre kunnskaper, men det vet jeg at kommer til å skje. Det ligger i hele vårt miljø en genuin interesse om å hjelpe andre, og denne holdningen og dugnadsånden er i aller høyeste grad med på å motivere oss alle till ytterligere innsats. Som en oppfølger til TV-serien har vi annonsert med møter spesielt myntet på de som er ferske eller de som vil vite mer om hvem DIS er. Først ute var DIS-Sande gruppen som på sitt introduksjonsmøte fikk god oppslutning, og det var en flott gruppe personer som møtte opp til foredrag og spørsmål. Samme uken holdt vi et tilsvarende møte på Stokke bygdetun, og her møtte det opp hele 59 stykker, hvorav 30 ikke var medlem. Vi håper de lært mye og at det blir inspirert til å begynne med slektsforskning. Vi ønsker dem selvsagt hjertelig velkomne som medlemmer. I skrivende stund sitter jeg nå på toget hjem fra Oslo. Jeg hardeltatt på en samling for de som er koordinatorer for kirkeboksregistrerings arbeidet i hvert lokallag. Det betyr at vi stilte med person fra omtrent hvert fylke i landet pluss de som jobber med prosjektet på mer sentralt hold. Og det var en svært vellykket og motiverende samling. Som vanlig vil jeg få legge til. På disse samlingene blir det alltid en masse gode ideer som kommer opp, og man knytter nye kontakter. Man får gode muligheter till å lære av hverandre og hvordan man gjør ting i de andre lokallagene. Dette blir selvsagt mer på foreningsnivå enn på dette å lete etter slekt, men vi trenger begge deler for å utvikle oss og for å kunne betjene stadig flere medlemmer og ta i bruk de verktøyene som John Ludvigsen Leder i DIS-Vestfold foreningen har utviklet og tatt i bruk. Det burde være nok å nevne Gravminner og Slektsforum så ser vi fort at dette er det noen som må ha jobbet med for at vi alle skal få de mulighetene vi har i dag enten det nå er nye kilder som skal tas i bruk eller nye medier til hjelp medlemmene i mellom. Ja, og jeg tror dette bare er starten på et hektisk og fremgangsrikt år for oss alle i DIS-Norge. En stor takk til alle dere som bidra til miljøet og hjertelig velkommen alle nye! John
Danmark En kort oversikt Danmark, Kongeriget Danmark Styreform: Konstitusjonelt monarki Flateinnhold: 43 096 km² Hovedstad: København Folketall: 5 397 000 Folketetthet: 125,2 pr. km² Middellevealder: 77,1 år Spedbarnsdødelighet: 4,9 pr. 1000 Religion:Evangelisk-luthersk kristendom 95 % Språk: Dansk Mynt: Dansk krone BNP pr. innb.: $ 31 200 (2003) Eksportartikler: Kjøtt, meieriprodukter, fisk, kjemiske produkter, maskiner Bilkjennetegn: DK Nasjonaldag: 5. juni Danmark omfatter størsteparten av halvøya Jylland og om lag 500 øyer. De største er Sjælland, Fyn og Lolland, som er skilt av sund som kalles bælter, samt Bornholm. Til Danmark hører også Grønland (som selvstyrt del av det danske riket) og Færøyene (selvstyrt). Danmark er et lavland som er dannet av avleiringer fra istiden. Ca. 2/3 av landarealet er oppdyrket. Øyene og Øst Jylland har fruktbar morenejord, mens Vest Jylland har sandjord. Høyeste naturlige punkt er Møllehøj (170,86 moh., måling foretatt i 2005) fulgt av Yding Skovhøj (170,77 moh.) og Ejer Bavnehøj (170,35 moh.). Lengste elver er Gudenå, Storå og Vardeå. Løvskog, bl.a. bøk; gran er plantet på lynghedene. Klimaet er kystklima med kjølige somrer, milde vintrer og nedbør året rundt. Danmark er et av de mest tettbygde land i Europa. Ca. 30 % av innb. bor i Stor-København. Jordbruket, som har høy avkastning, er fortsatt viktigste næringsvei. Buskapsproduksjonen dominerer; Danmark er storeksportør av kjøtt, flesk, egg, ost og smør. Fisket er også viktig. Siden 1970-årene har Danmark tatt opp olje og gass i Nordsjøen, og nær halvparten eksporteres.danmark ligger langt framme i industridesign. Næringsmiddelindustrien og møbelindustrien er verdenskjent. Det produseres maskiner, elektronisk utstyr, meieriutstyr, farmasøytiske artikler m.m. Etter tiår med underskudd på betalingsbalansen med utlandet og høy arbeidsløshet, er det nå eksportoverskudd. Den store Jellingstein, Danmarks «dåpsattest», med teksten: «Harald konge bød gjøre kumler disse etter Gorm far sin og etter Tyra mor sin, den Harald, som seg vant Danmark all og Nordvegen og danene gjorde kristne.» Kilde: www.caplex.no DIZ-01-2011, SIDE: 5
Rune Hellands tips for Danmark Tips for søk i Danmark Det er 3 store portaler man bør se på når det gjelder slektsforsking i Danmark. 1. DIS-Danmark, 2. Arkivalier Online (AO) 3. Dansk Demografisk Database (DDD) 1. DIS-Danmark www.slaegtogdata.dk/forum DIS-Danmark har akkurat omgjort sine sider (som også vi holder på med i DIS-Norge) Her skal man logge seg inn med bruker - og passord en gang, så er man i gang Selvfølgelig fordel å være medlem (som hos oss) DIS-Forum er vel det de fleste vil gå inn i. 2 vanlige grupper: A. Aneefterlysning Her skjer det mye (mer enn i Norge) MEN det er desverre ikke delt inn i Amt og Sogn som i Norge og Sverige, og kan dderfor virke litt rotete. Det er en fordel om man er kjent i Danmark, slik at en kan sile ut det en ikke gidder å lese. B. Hjælp til tydning Tydning av kirkebøker og folketellinger etc (fra Arkivalier Online) Dansk Demografisk Database (DDD) http://ddd.dda.dk/kiplink1.htm Dette er kanskje stedet man bruker mest i begynnelsen i sin søkning i Danmark. Her ligger Folketellingene online. Det kan være en god ide å gå innom hva er det i Folketellingene før en starter for å se om ditt sted har folketellinger for det aktuelle året man søker på. Eller du kan gå inn i Oversigt over DIZ-01-2011, SIDE: 6 indtastede folketællinger. Der kommer det grafisk oversikt med fargekoder (a la det John sitter med i Vestfold). Ellers er GENERELLT FT fram til 1860 på nett (finnes unntak) 1870 er i AO, bla selv, og den siste online FT er 1880. Etter det må en i Arkivalier online (AO) Jo mer en begrenser sitt søk, jo fortere går det Her er det mange rullgardinmenyer å forholde seg til, men ikke noe problem. Skrivemåte. Bruker jokertegn om en er usikker: KJersti\Kirsti\Kirsten : Kirst_ Arkivalier Online (AO) http://www.sa.dk/ao/ Her skal man også logge seg inn med bruker- og passord en gang. Websiden ble gjort om i fjor, og det er litt verre å finne kirkebøkene og folketellingene enn før. Gå inn via Kirkebøker på Internettet så er man der. Ellers er det veldig mye generell informasjon på disse sidene til Statens Arkiver, noe som er kjekt å lese, en god del tips Her kan en lese ALLE kirkebøker og folketellinger, som ikke er online. Her ligger FT 1870 som første hele landet ikke online FT, og så følger det oppover som 1890, 1901, 1906, 1911, 1916. Vet en adressen til de man søker i de største byene, kan man bla i gatene, det letter arbeidet litt. På landet må man nok gå gjennom alle sidene i det aktuelle området. Skal man ha hjelp til tydning fra AO, via DIS-Danmarks Hjelp til tydning skal man helst lage en overskrift a la: Vejle Amt, Bjerre Herred, Rårup Sogn, 1841-1856, nr 5. Da kan de som skal hjelpe deg, finne med kun hjelp av overskriften, det du lurer på, uten å lure på hvor man finner det du lurer på. Gjør du ikke det, er du garantert ikke å få svar! Noen andre linker, som er kjekt å ha Det Danske Utvandrerarkiv www.emiarch.dk Ikke fullstendig, men man kan finne f.eks nordmenn som emigrerte via Danmark her. Gå inn på adressen ovenfor og klikk på Databaser. Man søker: Etternavn komma fornavn: Hansen, Knut Ellers får man ikke opp noe som helst Kort og Matrikkelstyrelsen www.kms.dk/sepaakort/ Her kan man finne steder i Danmark. En artig sak er den historiske linken Se hvordan Danmark så ud før i forhold til nu. Her kan man skyve den tykke linjen i bildet mot høyre eller venstre, og få akkurat samme sted, i samme størrelsesforhold, flere år tilbake. Om det kan saves og brukes som bilde, vet jeg egentlig ikke. Krabsens stedsnavnbase www.krabsen.dk/ Klikk på Stednavnebase på venstre side. Krabsen er de største og beste i Danmark på kart. Her i denne basen kan man finne (trykk stedsnavn ) f.eks alle navn stednavn som heter Nykøbing. Da kommer det en oversikt opp over ale steder som heter det, og i hvilke sogn og amt disse stedene ligger. Søk på Sogn og da kommer alle stedsnavn innen sognet opp. Veldig grei og anvennelig, (og uunværlig, dersom man ikke helt vet hvor man skal lete etter slekt). Rune Helland DIS-Vestfold
Danske Amt og Herreder Fra 1793 til 1970 De danske amt var inntil årsskiftet 2007/2008 tilsvarende det norske forvaltningsnivået fylke. Danmark var inndelt i 24 Amt. http://www.dis-danmark.dk/kort/kort.htm Bornholm Frederiksborg Haderslev Hjørring Holbæk København Maribo Odense Præstø Randers Ribe Ringkøbing Roskilde Skanderborg Sorø Svendborg Sønderborg Thisted Tønder Vejle Viborg Aabenraa Ålborg Århus Linker i Danmark Cyndis list er en amerikansk webside med massevis av linker for de fleste land og områder. For Danmark er det 222 linker til websider som omhandler stoff for mennesker med interesse for slektsforsking i Danmark. www.cyndislist.com/denmark.htm Category Index General Resource Sites Government & Cities History & Culture How To Language & Names Libraries, Archives & Museums Locality Specific Mailing Lists, Newsgroups & Chat Maps, Gazetteers & Geographical Information Military Newspapers People & Families Professional Researchers, Volunteers & Other Research Services Publications, Software & Supplies Queries, Message Boards & Surname Lists Records: Census, Cemeteries, Land, Obituaries, Personal, Taxes and Vital Religion & Churches Societies & Groups DIZ-01-2011, SIDE: 7
Dansk biografisk Lexikon Tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. Tittelen for den første utgaven var: Dansk biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814. Redaktør for verket var Carl Frederik Bricka. (July 10, 1845 August 23, 1903) Bricka var en Dansk historiker og personalhistoriker. DBL finnest nå i en digital utgave på denne adressen: http://runeberg.org/dbl/ Forord til den digitale udgave: Dansk biografisk leksikon (DBL) er et dansk biografisk leksikon. Det ble utgitt i 19 bind i perioden 1887 til 1905. Dette er Projekt Runebergs digitale faksimileudgave af Dansk biografisk Lexikon, første udgave, 19 bind, 1887-1905, redigeret af Carl Frederik Bricka, (1845 1903). Den digitale faksimileudgave blev anskaffet i november 2003. Det eksemplar, der er indscannet, har de trykte rettelser indført på tekstsiderne med blæk og sirlig håndskrift. Carl Frederik Bricka. Alle siderne er indscannet som sort/ hvide billeder i 600 dpi og vises på webben i 120 dpi gråskala sammen med OCR-teksten, som læseren kan læse korrektur på direkte fra webbrowseren. Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg Eksempel på informasjon fra DBL Wedel (Jarlsberg), Gustav Vilhelm, Greve til Jarlsberg, 1641-1717, Officer, var Søn af Generalmajor i svensk Tjeneste Georg Ernst v. Wedel (d. 1661) og Anna v. Ahlefeldt (d. 1660). Den ældgamle Slægt formenes oprindelig at skrive sig fra Holsten, men havde i lange Tider hørt hjemme i Brandenborg, da Brødrene Vilhelm Frederik W. (Wedell-Wedellsborgernes Stamfader) og Gustav Vilhelm W. (Stamfader for Slægtlinjerne Wedel Jarlsberg og Wedel-Evenburg) indvandrede til Danmark og Norge i sidste Halvdel af det 17. Aarhundrede. G. V. v. W. var født i Kønigsberg 24. Juni 1641 og skal i Fædrenehjemmet hos sin ivrig protestantiske Fader have faaet en strængt religiøs Opdragelse, der prægede ham for Livet. Ogsaa Faderens Livskald blev optaget af Sønnen, i det han 22 Aar gammel fulgte de brandenborgske Tropper, der kæmpede i Kejser Leopold I s Krig mod Tyrkerne, hvor W. deltog i Slaget ved St. Gotthard a. d. Raab 1664. Kort efter gik han i Fyrstbiskop Bernhard v. Galen af Ministers Tjeneste, hvorved han kom til at deltage i Franskmændenes Angreb paa de spanske Nederlande 1667-68 og til at kæmpe mod Generalstaterne 1672-74. De følgende Aar anførte han de miinsterske Tropper, der i Forening med Danskere og Lyneborgere erobrede de svenske Bispedømmer Bremen og Verden, fulgte 1677 det munsterske Hjælpekorps paa 4000 Mand til Danmark og blev Aaret efter Chef for dette Korps som «højfyrstelig mlinstersk Gehejmekrigsraad og Generallieutenant». Ved Bernhard v. Galens Død 1679 gik han med hele sit Korps i Kong Christian V s Tjeneste, som han siden ikke forlod. Han blev ved denne Lejlighed dansk Feltmarskal-Lieutenant og havde, da Frankrig umiddelbart før Fredslutningen truede med Indfald DIZ-01-2011, SIDE: 8
over Sydgrænsen, Kommandoen i Holsten og Lauenborg. Kort efter blev han Ridder af Elefantordenen og valgte da til Symbolum: «Recte faciendo neminem timeas», der siden er blevet Familiens Valgsprog. Efter Fredslutningen i Lund 1679 beholdt han sit eget münsterske Regiment, der dog sammensloges med et jysk til det jyske Wedelske Regiment. 1681 blev han ansat i Norge som kommanderende General i Statholder Gyldenløves Fravær. 1683 kjøbte han af denne det væsentligste af Tønsbergs eller Griffenfelds Grevskab, hvilket 3. Jan. 1684 blev tilstaaet ham og hans agnatiske og derefter kognatiske Descendens som greveligt Len under Navn af Grevskabet Jarlsberg. Under de første Aar af W.s lange Embedstid i Norge udfoldede han megen Virksomhed, specielt paa Befæstningsvæsenets Omraade. De saakaldte «oplandske Fæstninger»: Christiansfjæld, Kongsvinger og Basmo, saa vel som Blaker og Sponviken Skanser skylde ham deres Tilværelse som permanente Anlæg. Frederikstens ydre Forter, Fortet Kongsten ved Frederiksstad og Agerøen ved Hvaløerne, Staværns Fort og Fortet Christianssten ved Throndhjem byggedes i hans Tid, ligesom store Arbejder udførtes paa Hovedtangen ved Akershus samt ved Christianssand. Man maa vistnok indrømme, at han var haardt angreben af Tidens Befæstningsmani, som han i sit lange Krigerliv havde haft mere end tilstrækkelig Anledning til at blive smittet af, og det tør være mere end tvivlsomt, om Norge har haft Fordel af den Mangfoldighed af Befæstninger, der opførtes i denne Tid. De kostede uforholdsmæssig meget at opføre og vedligeholde i Fred og forlangte urimelig store Besætningsstyrker i Krig. Aldeles utvivlsomt er det, at de berøvede den senere norske Krigsførsel den offensive Karakter, som havde udmærket Sehesteds, Bjelkes og Gyldenløves Felttog. Man maa dog se W.s Gjerning gjennem Samtidens Briller og da indrømme ham, at han fulgte og virkelig i det væsentlige gjennemførte et helstøbt og stort anlagt System paa Befæstningsvæsenets Omraade. W. søgte ogsaa i tilsvarende Grad at udvikle Hærens Kraft. For at skaffe Fredsbesætninger paa de nye Fæstninger øgedes Antallet af hvervede Tropper ved Oprettelsen af to hvervede Infanteriregimenter. Oprettelsen af Reserverne ved de nationale Infanteriregimenter har vistnok til Dels været dikteret af Trangen til Fæstningsbesætninger under Krig uden at svække Felthæren. Denne søgtes desuden styrket ved Øgning af Rytterog Dragonafdelinger. W., der 1687 var forfremmet til Feltmarskal, blev 1692 udnævnt til Gouvernør over Grevskaberne Oldenborg og Delmenhorst, og hans Befatning med Norge blev nu afbrudt, indtil han ved Kong Frederik IV s Tronbestigelse 1699 blev ansat som kommanderende General i Norge efter U. F. Gyldenløve. I den mellemliggende Tid havde W. gjentagende været anvendt til vigtige militære Missioner: 1693 anførte han det Korps, som rykkede mod Ratzeburg og tvang Hertugen af Celle til at sløjfe de der opførte Fæstningsværker, og 1697 var det ham, som besørgede Ødelæggelsen af de Skanser, som Hertug Frederik IV af Gottorp havde anlagt i Hertugdømmerne. Da W. 1699 tiltraadte sin Post som kommanderende General i Norge, trak det alvorlig sammen til Krig. Han fandt den Gang, at «Tropperne vare gaaede tilbage i Brugbarhed, Fæstningerne vare forsømte, Efterretningsvæsenet slet og Kassen tom». Han greb imidlertid ind med sin vanlige Energi og under disse Omstændigheder velgjørende Hensynsløshed: Artilleriet blev øget, manglende Heste til Dragonerne anskaffede, Reserven bragt paa Fode og endog den gamle Leding («udvalgte Bønder») mønstret. Vaaben og til Dels Mundering blev indkjøbt samt Landets Forsyning med Korn gjennemdrevet. Befæstningerne bleve satte i krigsdygtig Stand og Kystflotillen og Defensionsskibene udrustede. Trods megen Friktion paa Grund af Uoverensstemmelser med Vicestatholderen Frederik Gabel tvang W. sin Vilje igjennem. Væsentlig paa Grund af at adskillige Tropper bleve beordrede til Danmark og Holsten, maatte man dog i Norge indskrænke sig til mindre Troppekoncentrationer og Besættelse af Grænsepassene. Da Freden i Traventhal gjorde Ende paa Krigen, var der her oppe ikke løsnet et Skud. W. blev i Navnet staaende som kommanderende General i Norge til sin Død, men opholdt sig næsten altid i Oldenborg. I 1704, da han fulgte Frederik IV paa hans Rejse i Norge, var han formentlig for sidste Gang her i Landet. Under den store nordiske Krig kom han saaledes ikke her op. Han havde aldrig kunnet forsone sig med den barske, norske Vinter, og i de senere Aar var han saa plaget af Gigt og Podagra, at Rejser til Norge vistnok vare ham en Umulighed. Han døde i Oldenborg 21. Dec. 1717 og efterlod sig en betydelig Formue, o. 100000 Rdl. i Penge foruden Grevskabet Jarlsberg, det friherrelige Evenburg med flere Godser i Ostfriesland og Oldenborg. W. havde 1665 ægtet Friherreinde Marie v. Ehrentreiter (f. 1633 d. 1702), Datter af Erhard Friherre von E. til Evenburg og Eva Friherreinde v. Ungnad. Moe, Tidsskr. f. den norske Personalhist. II, 193-95. Y. Nielsen, Grev Herman Wedel Jarlsberg og hans Samtid. C. O. Munthe. Feltmarskalk grev Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg 1641-1717. Maleri på Jarlsberg av ukjent kunstner. DIZ-01-2011, SIDE: 9
På leting etter danske forfedre Hanna-Marie forteller om sine erfaringer fra Danmark Min morfar var født i Norge. Hans far var dansk. Moren var også født i Norge, men av danske foreldre. På oldemors side har vi slektsbok Familien Christansen fra Flensburg. Boken viser familien bakover til ca 1700. På oldefars side var det sparsomt med skriftlige kilder, men mange myter. Familien Bagger skulle stamme fra Odense, og i Odense kirke skulle det henge et stort maleri av stamfaren med familie. Jeg har vært i Odense og sett at det stemmer, men er ikke sikker på at det er vår stamfar. Det er mer enn en Bagger slekt i Danmark. Opprinnelsen til navnet er rett og slett baker! Noen skriver det Bagger, andre Bager eller Bagge. En annen myte var at det skulle være en slekt med mange lærere og prester. En biskop skulle det også være og noe adel. Mor hadde arvet et segl/stempel etter sin far. Seglet viser et våpenskjold. Men en trenger jo ikke å være adelig for å føre våpenskjold. Det er i alle fall lite å leve av brukte mor å si. Hun forsøkte å samle opplysninger om slekten i mange år, men på hennes tid hadde vi ikke datamaskin. Hun noterte ned alle opplysninger hun fikk tak i på løse lapper som hun la i en skuff. Kort og gamle bilder DIZ-01-2011, SIDE: 10 tok hun vare på, og selvsagt gamle album med stive bilder. Men hvem var på bildet? Når og hvor var bildet tatt? Jeg følte at det var lite konkret å bygge videre på, men en spennende utfordring! Det første jeg tok fatt på var å sortere lappene etter mor og sammenlignet de forskjellige opplysningene for å kunne se hva som var realistisk og hva som var usannsynlig eller ikke passet inn tidsmesssig. Når det gjelder mine oldeforeldres etterkommere hadde mor laget en oversikt over de fleste og det er jeg meget takknemlig for. Jeg kunne derfor konsentrere meg om slekten fra før de flyttet fra Danmark. Men hvor skulle jeg begynne å lete? Mor hadde villet starte på Fyn. I bygdebok for Brunlanes var Høiby på Sjelland oppgitt som oldefars hjemsted. I en avisartikkel om oldefar står det at han var jyde. Jeg prøvde først Family Search og noen andre søke muligheter. Jeg er ingen kløpper med datamaskinen og resultatet var magert. Slektforskerdagen I 2009 ble et vendepunkt. Der fikk jeg god hjelp av Rune Helland. Takk for hjelpen! Den har gitt meg mulighet til å finne slekten i mange ledd bakover. Dis-Danmark har som Dis-Norge et slektsforum der en kan søke etter aner. Det har vært til utrolig god hjelp for meg. Når jeg har sendt inn en etterlysning har det ikke tatt lang tid før det kom svar. Det har vært gratis å søke der til nå, en måtte bare registrere seg. Fra 2011 må en være medlem av Dis-Danmark for å kunne bruke forumet aktivt, lese kan du gjøre forsatt. En kan jo være så heldig at en finner noe av det en leter etter der! Det følger også en del andre fordeler ved å være medlem, så jeg har meldt meg inn. Du binder deg ikke til mer enn et år av gangen, og det er mulig å få mye ut av et år! Pris pr. år er 200 danske kroner. Hanna-Marie Hillestad DIS-Vestfold Bruk Dis-Danmarks nye hjemmeside: www.slaegtogdata.dk. Den gamle adressen ligger forsatt inne på nettet. Bruker du denne: www.dis-danmark.dk guides du derfra inn på den nye siden. I løpet av kort tid hadde jeg oldefars foreldre og søsken på plass. Faren, Jørgen Bagger var født i Skanderborg Amt i 1782 og moren, Maren Bech var født i København 1791. Oldefar hadde 3 yngre brødre. Lars Søren som ble baker i Lyngby, Andreas og Christian ble begge lærere som sin far. Min oldefar, Ludvig Hemmer, var den eldste av barna. Han flyttet inn til København og jeg fant han først som læregutt hos sin onkel som var «Jern-og kakkelovnsfabrikant». Senere i folketellingene som «Jernstøbersvend.» Siste del av utdannelsen tok han i Berlin. I 1854 kom han til Norge som forvalter av Barkevig Jernstøperi i Brunlanes, nå Larvik kommune. I 1859 kjøpte han Jernstøperiet. Barkeviks historie er både spennende og tragisk, men den hører til Vestfolds historie.
Prins Carl`s Skolemuseum. Store Torøie på Sjelland der min tipp oldefar Jørgen Bagger engang var lærer. Utenfor stuset står en plakat med følgende tekst: Prins Carl, 1680-1725 deltok ikke i stadslige begivenheter men levde et stille og tilbagetrukket liv på sine godser. Han var preget av den sterke religiøse pietismen. Men han var også interessert i å hjelpe bøndene på sine godser, derfor lod Prins Carl og Prinsesse Sophie Hedvig 28 landsbyskoler oppføres på deres godse. Men kun en av dem er bevared, nemlig Danmarks eldste bevarede landsbyskole, Prins Carl`s Skole, - i Store Torøie, Smerups sogn, Stevns herred, Prestø Amt. De danske folketellingene FT kan en komme inn på via flere veier. Jeg synes det er greiest å bruke www.arkivalieronline.dk På 1800 tallet var det FT nesten hvert 5 år. Da er det viktig å vite nøyaktig adresse. Spesielt når en kommer til en så stor by som København. De danske kirkebøkene går de fleste steder lenger tilbake enn de norske. De er ikke alltid like lette å lese. Min erfaring er at det hjelper å kjenne en del lokale navn. Litt geografi-kunnskap er heller ikke så dumt. På Forum kan en få hjelp til å tyde det en ikke forstår. Kirkebøkene ligger her: www.arkivalieronline.dk Etter å ha funnet min tipp oldefar søkte jeg etter min 2 tipp oldefar med samme fornavn som min oldefar. Nå fikk jeg svar fra en fjern slektning som hadde samme 3 tipp oldeforeldre som meg! I tillegg fikk jeg svar og hjelp av en forfatter av en slektshistorie i 3 bind der flere grener av min familie var med! Bøkene var dessverre utsolgt, men jeg fikk kopi av ca 20 sider på mail! Jeg har nok vært veldig heldig. En del av de mytene som jeg hadde lite tro på sannhetsinnholdet i, - har vist seg å være riktig. Det er mange prester i slekten, sogneprester spredt ut over Danmark. Flere av prestene var knyttet til Vor Frues Kirke i København og i kirken er de også begravet. En biskop er en av dem. Er det andre som leter etter prester i Danmark kan jeg anbefale en bok, Wibergs «Alminnelig Dansk Prestehistorie». Http://tom-stryhn.com DIZ-01-2011, SIDE: 11
Vor Frue Kirke i København er landets hovedkirke. Siden reformasjonen har alle bispevielser vært der. Det er en meget gammel kirke, fra først av det en trekirke. På 1200 tallet ble denne avløst av en steinkirke. Kirken har vært utsatt for brann og skader flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygd. Under bombingen av København i 1807 ble den så totalskadd at man valgte å bygge ny kirke. Den ble oppført i ny-klassisk stil. Mor hadde arvet et segl/stempel etter sin far. Seglet viser et våpenskjold. Men en trenger jo ikke å være adelig for å føre våpenskjold. Det er i alle fall lite å leve av brukte mor å si. Det finnes ganske mange lokale arkiv i Danmark. Disse dekker begrensede områder, en kommune for eks. Det finnes også private arkiv som ligger inne på nettet En vet aldri hva en kan finne. Jeg synes det er mest spennende å lete på spinnesiden, og her fant jeg noe som jeg ikke hadde drømt om. Mine 6 tipp oldeforeldre var også oldeforeldrene til Peder Schumacher, en begavet gutt som ble student allerede som 12 åring. Han studerte flere steder i Europa før han kom tilbake til Danmark, ble knyttet til hoffet, ble minister, fikk elefantordenen, blev adlet Griffenfeld og fikk mange misunnelige fiender. I 1676 ble han kastet i fengsel, anklag- DIZ-01-2011, SIDE: 12
Skanderborg, Gjern, Alling, Alling Bye,, 1, FT-1787 Navn: Ludvig Hemmer Bagger Køn: M Alder: 39 Civilstand: Gift Erhverv: Sognepræst Kilde: FT-1787 Amt: Skanderborg Herred: Gjern Sogn: Alling Stednavn: Alling Bye Husstands-/familienr: 1 Indtastningsnr: B4094 Løbenr.: 1 Samtlige personer i husstanden; Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Ludvig Hemmer Bagger 39 Gift Hosbonde Sognepræst Birgitte Marie Grønbech 36 Gift Madmoder Jørgen Bagger 5 Ugift deres Søn Christian Bagger 1 Ugift deres Søn Simon Sørensen 51 Ugift Tjeneste Folk Niels Jensen 17 Ugift Tjeneste Folk Ane Anders Datter 27 Ugift Tjeneste Folk Maren Andreas Datter 31 Ugift Tjeneste Folk Ane Sørrens Datter 15 Ugift Tjeneste Folk Skanderborg, Gjern, Linaa, Linaae Bye,, 1, FT-1801 Navn: Erhverv: Ludvig Hemmer Bagger Køn: M Alder: 52 Civilstand: Gift Sogneprµst og Herreds Prowst Kilde: FT-1801 Amt: Skanderborg Herred: Gjern Sogn: Linaa Stednavn: Linaae Bye Husstands-/familienr: 1 Indtastningsnr: B4109 Løbenr.: 1 Samtlige personer i husstanden Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Ludvig Hemmer Bagger 52 Gift Huusbonde Sogneprµst Birgitha Marie Gr nbek 42 Gift Hans Koene og Herreds Prowst Ane Cathrine Marie Bagger 12 Ugift Deres Børn Helene Johanne Sophie Bagger 9 Ugift Deres Børn Ane Marie Bagger 7 Ugift Deres Børn Søren Laursen 51 Gift Tjeneste Folk Jens Andersen 21 Ugift Tjeneste Folk Søren Jensen 18 Ugift Tjeneste Folk Karen Jensdatter 30 Ugift Tjeneste Folk Sidse Jensdatter 21 Ugift Tjeneste Folk Maren Nielsdatter 15 Ugift Tjeneste Folk Et raskt søk i Dansk Demografisk Database (DDD) på navnet Ludvig Hemmer Bagger, med bosted Skanderborg Amt gir to treff som vises ovenfor. et for misbruk av makt og majestets fornærmelse mot kong Christian den 5. Peder ble dømt til døden, men fikk kongens «pardon» i samme øyeblikk som bødlen hevet sverdet. Hans videre skjebne kjenner vi. I 22 år, til sin død, satt han som fange på Munkholmen i Trondhjemsfjorden. Med en diamantring hadde han risset et vers om sitt livs regnebrett. Da verden ble meg vred da lærte jeg at kende for alvor først min Gud mig selv, min Ven, min Fiende min Fiende var var mig gram min Ven var svigefuld jeg selv var skrøbelig Gud ble alene huld Jeg er gammel av år, men jeg er ung som slektsforsker! Min erfaring så langt er at det er spennende og at det bare er å lete. Jeg finner alltid noe, men det er kanskje noe helt annet enn det jeg egentlig leter etter! Hanna-Marie Hillestad DIZ-01-2011, SIDE: 13
NORDGEN s10 tips i Danmark På denne side er der 10 enkle råd om at finde sin slekt i Danmark, enten fordi de er rejst til Danmark, eller fordi de kommer fra Danmark. I Danmark er der regler for, hvornår et arkivalie er tilgængeligt; for en slægtsforsker har følgende interesse: 20 år: Offentlige myndigheders arkiver med undtagelse af nedennævnte under forudsætning af, at arkivalierne er afleveret til et offentligt arkiv. 75 år: Personfølsomme arkivalier, fortrolige oplysninger,adoption. Skilsmisse, selvmord. Folketællinger. 50 år: Kirkebøger (fødsel, konfirmation, vielse), borgerlige ægteskabsprotokoller, skifteprotokoller, skiftesager og testamenter. 10 år: Kirkebøger, der kun indeholder døde. Mange af disse oplysninger kan du finde direkte på Internettet, og de 10 enkle råd på denne side er om oplysninger, du kan finde på nettet. 1. Alle danske kirkebøger fra start ca. 1645 og frem til 1891 er skannede og søgbare på Internettet. Kirkebøger efter 1891 bliver løbende lagt på nettet. Du finder kirkebøgerne på: www.arkivalieronline.dk For at kunne bruge denne tjeneste, skal du oprette dig som ny bruger via en formular, der kan nås via startsiden. Det er gratis, du skal bruge din e-post adresse, og får så tilsendt et kodeord, der sammen med e-post adressen er nok til at komme i gang. 2. Skannede folketællinger finder du sammen med kirkebøgerne. Følgende folketællinger er skannede: 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1855, 1860, 1870, 1880, 1890, 1901, 1906, 1911, 1916, 1921 og 1925. 3. Indtastede folketællinger. Der foregår et stort frivilligt arbejde med at indtaste (afskrive) folketællinger og kirkebøger. At de er afskrevne betyder, at det er muligt at søge i folketællingerne. De indtastede folketællinger findes på: http://www.ddd.dda.dk/kiplink1.htm Det kan være lidt svært at komme i gang med søgningen, især hvis man ikke helt kender de enkelte sogne i Danmark og deres placering i Herred og Amt. I venstre side findes en boks: Søg. Her finder du bl.a. en liste over, hvad der er i databasen samt søgning efter personer. http://www.ddd.dda.dk/soeg_hvader.html Ved søgning på, hvad der er i databasen for Pedersborg sogn i Alsted herred og Sorø amt findes følgende: FT-1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1880. Indvandring til Danmark. Disse databaser er ikke komplette, men udvides nu og da. Det er dog muligt at finde mange oplysninger om personer, der er indvandret til Danmark. Det er også muligt at søge på personer, der har opnået dansk indfødsret. Disse databaser findes på: http://www.ddd.dda.dk/immibas/htm/ immibaslink.htm 4. Indvandringen (opholdstilladelse) dækker perioden 1812-1924. Indfødsretstildelingen dækker perioden 1776-1960. På ovenstående adresse er der også mulighed for at søge på udviste personer 1875-1919. DIZ-01-2011, SIDE: 14
5. Udvandring fra Danmark. Databasen dækker perioden 1868-1908. http://www.emiarch.dk/search.php3?l=da 6. Bøger. Mange biblioteker rundt i Norge har aftale med biblioteker i Danmark om udlån af bøger. Du finder danske biblioteker på www.bibliotek.dk Her kan du søge efter slægtslitteratur, slægtsbøger m.m. Bogen: Find din slægt og gør den levende af Jytte Skaaning og Bente Klerke Rasmussen (forlaget Bonderosen) er en glimrende håndbog i slægtshistorie, samt introduktion til slægtsforskningen i Danmark. 7. Du finder Foreningen DIS-Danmark på: www.dis-danmark.dk Her kan læses om foreningen. På foreningens hjemmeside findes DIStræf (DIStreff i Norge) med mulighed for søgning www.disnorge.no/distreff/?land=dk&setlanguage=dan Der kan søges som gæst. www.dis-danmark.dk/forum/index.php I DIS-Forum, Ane-efterlysning, at efterlyse informationer om aner. Andre vil så give informationer om dit spørgsmål. Et andet område i DIS-Forum er Hjælp til opslag. Det er her muligt at bede om hjælp til opslag i danske arkiver, som man ike selv har mulighed for at besøge. Inden du skriver dit indlæg, så læs venligst først: Til nye brugere af Hjælp til opslag. www.dis-danmark.dk/forum/index.php 8. Stednavne. Hvis man ikke er kendt i Danmark, kan det være nyttigt at slå et sted op; det kan være en lilleby, en gård m.m. Disse oplysninger er samlet i en stednavnebase: www.krabsen.dk/stednavnebase/ Indtast navnet på det sted, der søges, og hvis der er oplysninger om amt, herred eller sogn, vil dette blive vist. 9. FamilySearch. Mormonernes store database. www.familysearch.org/eng/search/ frameset_search.asp I FamilySearch ligger mange af deres data under såkaldte batch-numbers. Der er lavet en side i Danmark, der henviser til, hvilke batch-numbers, der dækker hvad. Du finder denne oversigt på siden: www.hammerum-herred.dk/ viewpage.php?page_id=8 Her kan du søge direkte på enten amt, sogn eller sogn direkte 10. Husk når du søger på Nettet (og andre steder), at der kan være tale om afskrifter af kilder, og hvor afskriften er foregået på den måde, at der blev skrevet der, man troede stod der. Kontroller altid kilderne mod originalen, hvis dette er muligt. Statens arkiver har en aftale med biblioteker i Danmark vedrørende fjernlån. Det er ikke muligt at fjernlåne til Norge, men til biblioteker tæt på Norge. http://daisy.sa.dk/medetaljer.asp Under vælg læsesal kan ses, hvilke biblioteker, der kan hjemlånes arkivalier til. Kilde: Nordgen www.nordgen.com DIZ-01-2011, SIDE: 15
Fremmedfødte i Danmark 1812-1914 Søkbar database En Dansk database som kan være spennende er en oversikt over Fremmedfødte i Danmark. Fullt navn på basen er: Database over arbejdsophold for fremmedfødte i Danmark 1812-1914. Databaser en en oversikt over personer som ikke er født i Danmark, men kommet dit for arbeide. Det er 1747 poster over personer fom er født i Norge. Har noen av dine norske slektninger forsvunnet ut i løse luften? Kanskje de reiste over Skagerak og for å ta arbeid i Danmark? Det er bemerkelsesværdig mange kvinner i dette registeret. Spennende saker! Adresse: http://ddd.dda.dk/immibas/imibas1.asp Indfødsretstildelinger 1776-1960 En annen Dansk database som kan være spennende er denne: Database over indfødsretstildelinger 1776-1960. Dette er nok en database hvor man kan finne Nordmenn som har tilknytning til Danmark. Søker man på fødested Norge får man 1886 treff. Adresse: www.ddd.dda.dk/immibas/immibas2.asp DIZ-01-2011, SIDE: 16
Genress og Danmark DIS-Norges utmerkede samling av genealogiske resursser omfatter naturlig nok også Danmark. Genress finner du her: www.disnorge.no/genress Genress er en meget omfattende samling linker, både for Norge og resten av verden. Samlingen oppdateres kontinuerlig. Klikk på Slektshistoriske ressurser utenfor Norge. Øverst på siden finner man linker til følgende land og områder: Danmark Finland Færøyene Island Sverige Russland Canada Mellom-Amerika Australia New Zealand Afrika Europa USA Klikk på Danmark, eller bruk denne adressen: http://www.disnorge.no/genress/ index.php?todo=viskategori&kid=290 Nedenfor ser man et eksempel på linker med beskrivelse. Kilde: DIS-Norge DIZ-01-2011, SIDE: 17
DIS-Tur til USA Britt Skjelbred Hansen forteller fra turen Lørdag 25.september startet 67 forventningsfulle Dis-medlemmer på en opplevelsesrik tur til Midtvesten, Chicago og New York. Flyet fra Gardermoen med Iclandair gikk kl. 14,45 og vi landet på Island etter ca to og en halv time. etter et lite opphold her gikk ferden videre og vi ankommer Minneapolis i staten Minnesota kl ca. 17.55 lokal tid. På veien hit reiste vi over Grønland og da vi hadde fint vær fikk vi fine bilder av en øde og vill natur og flotte fjell. Vi ble hentet på flyplassen og fraktet i buss og minibuss til hotellet Quality Inn som ligger i Bloomington. Der hadde vi en kort brifing og litt pizza, så ble det rett i seng. Kjempestore og gode senger med 4 puter, snakk om prinsessa på erta. jernbanebrua til St.Paul som nå er fotgjengerbru. Vi endte opp på en utsiktsplass hvor vi så Missisippi og Fort Snelling, der møttes Missisippi og Minnesota elvene. Det var satt opp Navneplater og en historie om elvene. Deretter kjørte vi til Norwegian Lutheran Memorial Churtch også kalt Mindekirken. Der fikk vi omvisning og var med på en gudstjeneste og deretter k i r k e k a f f e. Vi fikk lunsj i en papirpose som vi betalte noen dollar for, lunsjen besto av to brødskiver bakt med noen røde bær, det var skinke på dem. Vi fikk en liten kake, eple, en pose gulrøtter og en pose chips.det var nydelig vær ute så vi gikk en runde rundt i strøket. Det så veldig fattigslig ut der. Herfra kjørte vi til Minnesota Historcal Society hvor vi kunne velge mellom en utstilling eller referansebiblioteket for forskning, jeg valgte det siste. Her fikk jeg veldig god hjelp av Thomas E. Lanman. Han hadde drevet med dette i mange år.jeg fant ikke noe nytt men fikk bekreftet en del som jeg hadde funnet ut tidligere. Men de hadde mest fra Minnesota og der har ikke jeg noe.da vi dro derfra ble jeg og vennina mi satt av på Mall of America, hvor vi hadde lyst til å titte, og så skulle vi møte slekt av Lisbeth. Det var veldig hyggelig,vi spiste god mat der, men det er jo så alfor store porsjoner. Så er det mandag og vi spiser frokost. Hadde jeg ikke hatt med meg knekkebrød så hadde jeg blitt veldig søt. Frokosten er jo ikke hva vi er vant med, loff, muffins, wienerbrød, og vafler, Men det var også frokostblandinger. Ikke ost, skinke eller annet på maten var vi heldige var det hardkokte egg, hurra. Da vi hadde spist arrangerte Minnesota Historical Society et seminar for oss med tema knyttet til slektsforskning i Amerika og orientering om kilder. Det var en del Norsk- Amerikanere der Vi startet kl. 8.45 søndag morgen med å fordele oss i to busser en rød og en hvit kalt A og B. Vi hadde en kjekk og rutinert sjåfør, Clyde som kjørte oss rundt. Han må være et godt menneske da han og hans kone hadde egne barn, men de hadde også hatt fjorten fosterbarn, hvorav fire ble adoptert. Vi dro på sightseeing i Minneapolis og St Paul med guiden Ingeborg Sørensen. Hun hadde en del å fortelle. Vi kjørte over Missisippi elva flere ganger. Veiene var breie og fine, vi så byens Kapitol og den gamle Gol stavkirke, Minot, Minnesota. Kopi av stavkirken som er plassert på Folemuseet i Oslo. DIZ-01-2011, SIDE: 18
de presenterte seg og fortalte hvor i Norge de hadde røtter. I annen etasje hadde de en mengde bøker og skrifter som kunne brukes til slektsforskning. Derfra dro vi nordover til byen Alexandria hvor vi besøkte Runestensmuseet med den mye omtalte Kensington-steinen. Her møtte vi en av deltagerne fra Alt for Norge Grant Aaseng. Videre fortsatte vi nordover til Underwood der vi fikk omvisning i Foss Cabin fra 1869 vi så på hytta til Anne og Ole Foss. Der fikk vi kaffe og kjeks. Vi snakket med mange hyggelige damer. Den ene av dem ble med oss til Fort Juelson, et fort bygget av nordmenn som forsvar mot indianerne. Den lå på en høyde omgitt av soyabønner og noen planter med store frø som de ikke visste hva var,det var ikke mer igjen av fortet, men vi hadde en veldig fin utsikt. Deretter dro vi til hotell Comfort Inn i Fergus Falls hvor vi overnattet. Men først spiste vi på Applebee, det ble fisk,den var god. Så er det tirsdag og vi er igjen tidlig oppe om morgenen. Vi drar nordover til hjemkomstmuseet i Moorhead tvillingbyen til Fargo. Vi så en film om Per Asp. Han var opphavsmannen til å bygge en vikingbåt som de dro til Norge med. Asp selv døde før dette ble fullført men sønnene fullførte og dro hit. Vi dro herfra til Fargo hvor vi gikk rundt for å se oss omkring.og ta noen bilder. Derfra dro vi til Sons of Norways losje «Kringen lodge» hvor vi spiste lunsj. Denne losjen er meget aktiv og har sitt eget hus i Fargo.Vi fikk kalkun med potetmos og kjøttform med bønner, maten var god. Der traff vi blant mange hyggelige mennesker Britt Sjelbred Hansen DIS-Vestfold også et eldre tvillingpar. Vi dro etter dette til Jamestown hvor vi overnattet på Gladstone Inn & Suites. Onsdag ble det igjen en tidlig morgen fordi det er mye kjøring med lange avstander. Vi skal på Høstfest i Minot. Første stopp er Scandinavian Heritage Park i sentrum av byen. Ved siden av en statue av Sondre Norheim er det et gammelt stabbur, ei seterstue og en flott stavkirke som er kopi av Gol stavkirke. I seterstua snakket vi med en eldre dame som stammet fra Norge. Ellis Island Så bar det til messeområdet hvor Norsk Høstfest holder til. Det var store haller hvor Norge, Sverige, Danmark og Island hadde stander hvor de viste fram sine varer, Det var alt mulig av håndarbeider. De hadde fantastisk god rømmegrøt der. Etter mange timer var vi forsynt med inntykk denne dagen så vi dro til Royality Fork Grill hvor vi spiste. Det var god mat og gode desserter. Når vi var vel forsynt var det ut til bussene og en to timers busstur til hotellet i Bismarck, hovedstaden i Nord Dakota hvor vi overnattet. Så har det blitt torsdag den 30 september og vi er igjen tidlig oppe, klokka er seks. Vi spiser frokost som her er rista loff, pølser, bacon og egg DIZ-01-2011, SIDE: 19
Tur til USA stekt på begge sider og syltetøy, Klokka åtte går ferden videre til første stopp som er byen Dawson nær Madison i Minnesota. Her ser vi på en lutefiskstatue og møter en representant for Alt for Norge deltager Deborah Breberg. Etter en kaffestund med representanter fra den lokale Sons of Norway foreningen kjører vi en times tid til dagens mål, den lille norsk-amerikanske byen Hendricks. Vi kom til den norsk-amerikanske kirken Singsaas kirke fra 1874 hvor vi gikk rundt på kirkegården, deretter hadde vi sangkveld og så gikk vi ned i kjelleren hvor mennesker fra hele byen kom med hver sin matrett, det ble det fine bordet. Masse nydelig mat og mange hyggelige mennesker. Der hadde hele byen gått sammen og vi ble losjert privat. Jeg kom til et eldre par. Hun var 80 år han 86 år. Det var en hyggelig opplevelse for oss fire som de så gjestfritt huset. Det var et stort hus med plen som gikk helt ned til Lake Hendricks. Det var et alle tiders par. Vi hadde en hyggelig kveld med kaffe og kake som fruen hadde bakt. Vi sov godt i gode store senger. Fredag kom vi ned til turens flotteste DIZ-01-2011, SIDE: 20 Scandinavian heritage center og beste frokost. De hadde gjort seg det ekstra at de hadde kjøpt grovt brød, noe vi ellers ikke fikk. Det var egg, ost, skinke, flere slag syltetøy og mye mer blandt annet et kjempefat med oppskåret frukt, kjempegodt. Da vi var gode og mette og etter en lang hyggelig samtale, fraktet ekteparet oss ned til pioneermuseet i Henricks, en utrolig samling av bilder Ellis Island og ting i åtte hus, fantastisk. Så var det en runde for å bese byen og tid for lunsj på «The Lokal» hvor det var sang og spill arrangert for oss. De hadde lagt seg i selen for å gjøre det så hyggelig som mulig. Menneskene i Hendricks var helt fantastiske. Så gikk ferden videre til Siux Falls, hvor vi blant annet så skrivestua til forfatteren Ole Rølvåg som skrev i de dage og riket Grundlægges m.fl. Vi dro videre kl 16.45 mot Albert Lea, det var en kjøretur på tre timer. Her er det overnatting på Americas Best Value Inn. Så er det lørdag 2. oktober og vi stoppet i Rushford for å spise lefse. Jeg traff en dame som kom springene mot meg. Hun lurte på hvor vi kom fra. Hun ble så begeistret da hun hørte vi var fra Norge. Der hadde hun og mannen røtter. Vi fikk en hyggelig prat. Så kjører vi innom byen Spring Grove der det denne dagen er Uffda festival. Der har de også et syttende mai-hus. Det var boder og sang og musikk, også en utstilling av mange veteranbiler og et fly. Derfra går ferden videre til det norsk-amerikanske museet, Vesterheim Museum, i Decorah i delstaten Iowa. Der er det mye å se