Andreas Madsen, f. 2.9.1922, utførte sammen med tre andre fra Milorg i Drammen en aksjon en søndagskveld midtvinters i 1945 mot firmaet Ingeniør Fadum i Rostock-gården ved Bragernes torg. Firmaet hadde en beholdning av svenske SKF-kulelagre. Det var viktig at tyskerne ikke fikk sikret seg beholdningen. Aksjonistene hadde en kontaktmann på innsiden, gårdens vaktmester. Han hadde etter avtale plassert ei avbitertang til dem i et vaskerom. Lagerrommet som vendte ut mot torget, var uten blending, så Madsen og hans tre medsammensvorne måtte arbeide i lyset av bare lommelykter. De puttet små og større kulelagre i medbrakte ryggsekker. Et svært kulelager på 85-90 kilo, bestilt av Buskerud Papirfabrikk, tok de mellom seg. Dette kom de seg ut av hovedinngangen med. Vel ute i Øvre Storgate kom de rett opp i kinotrafikken fra Teateret. Frakten av nesten hundre kilo metall klarte de å utføre så diskret at den ikke forårsaket uvedkommendes interesse. Gruppa kom seg ned St. Olavs gate og droppet kulelagrene i elva. Det hører med til historien at det store kulelageret mandag 18. juni 1945 ble tatt opp igjen fra elva, rengjort, forniklet og stilt ut som blikkfang for besøkende i firmaets vestibyle. Det kan fortsatt beskues i forretningen. Bjørn Hauge, f. 30.04.1918, var en av mange unge som gled inn i miljøet rundt noen naturlige lederskikkelser da rekrutteringen til de første illegale militære grupper ble organisert i Drammen sommeren 1941. I dette arbeidet var det særlig unge idrettsmenn som kom sammen og utgjorde hovedtyngden. Det var ungdom som var vant til fysisk arbeid, de var vant til å arbeide målbevisst, og de var vant til å ferdes i marka som var den arena det var naturlig å benytte til instruksjon og kamptrening. Fram til sommeren 1942 tok Hauge hemmelig del i dette pionerarbeidet som ble drevet med svært enkle midler og under trening av instruktører som på det tidspunktet nok hadde mangelfull kompetanse for moderne krigføring; alltid på fritid. I varmeste ferietid i slutten av juli 1942 ble Milorg i Drammen, som en del av en større opprulling på Østlandet, hardt rammet. Bjørn Hauge var da på sykkelferie i Telemark, men fikk likevel nokså tilfeldig beskjed om at organisasjonen i Drammen var rullet opp, og at han ikke lenger kunne vise seg i Drammen. Sammen med noen kamerater ble han nødt til å flykte til Sverige. Hauge kom seg derfra til Storbritannia hvor han lot seg innrullere i Den norske brigade. Det var en hærstyrke av nordmenn, som den norske regjeringen opprettet for kommende tjeneste på ulike innsatsområder. Her var Hauge under trening mens krigen ebbet ut i Europa.
Erna Matsson, f. 11.11.1921, deltok fra vinteren 1945 som hemmelig avlytter i Milorgs lyttetjeneste «Tally» (en sammentrekning av tale og lytte ). Tjenesten hadde Milorg opprettet høsten 1944 for å kunne avlytte telefonsamtaler som gikk inn til og ut fra Gestapos kontor i Drammen. Dette var gruppa «Tally 1». Virksomheten var så vellykket at det ble besluttet å opprette en «Tally 2» som skulle overvåke samtaler til og fra NS-kontoret, stornazister og politikammeret. Det var i denne gruppa Erna Matsson tjenestegjorde sammen med seks andre unge mennesker, vesentlig kvinner, fram til frigjøringen 8. mai. Avlyttingen ble lagt til en loftsbod i Kristoffer Isaksens gård i Rådhusgata 27 ved Høytorget i Drammen, den som litt eldre drammensere kjenner som «Fadum-gården» etter navnet på firmaet som leide forretningslokaler der etter krigen. Avlytterne måtte komme og gå under stor diskresjon. Siden virksomheten pågikk praktisk talt døgnet rundt, var det stor risiko for å bli iakttatt og mistenkt for noe illegalt. Sikkerhetsopplegget var godt; de enkelte avlytterne kjente ikke til hverandres virksomhet, og ingen ble arrestert. Avlyttingen hadde stor verdi for den kunnskap motstandsbevegelsen hadde om fiendens oppfatninger og deres praktiske disposisjoner i okkupasjonens siste tid. Og takket være den nitide avlytting og nedskrivning av samtalene kan forskere i dag få tilgang til den samme kunnskap idet tjenestens komplette samling av meldinger er arkivert på Norges Hjemmefrontmuseum. Fredrik Wilhelm Seeberg, f. 3.9.1922, er født og vokst opp i Finland med foreldre fra Drammen, men han hadde hele livet norsk statsborgerskap. Da Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen brøt ut i november 1939, meldte Seeberg seg som frivillig soldat. Det ble etter hvert vanskelig for ham å forbli i Finland. Samtidig var han klar over at han måtte avtjene verneplikten i Norge før han fylte 21 år. Da Seeberg søkte seg til den norske Garden, var han for ung, men fikk dispensasjon og startet tjenesten 1. mars 1940. Etter én måned på rekruttskole ved Lillehammer ble han forlagt til Terningmoen ved Elverum. Om morgenen 9. april kom en offiser inn i frokostsalen og meddelte de tilstedeværende at Oslo var angrepet og okkupert av tyske stridskrefter. Seebergs avdeling ble øyeblikkelig mobilisert, fikk kampuniformer og snart sendt til Midtskogen der avdelingen fikk orientering om at kongefamilien og regjeringen ville komme til å passere, forfulgt av tyske soldater. I ett-tiden natt til 10. april kom de tyske forfølgerne som straks havnet i kamp med gardistene som lå og ventet. Etter heftige kamphandlinger trakk tyskerne seg tilbake. Gardistene hadde dermed gitt kongefamilien og regjeringen et pusterom. Under kamphandlingene ble Seeberg alvorlig skadet av en rikosjett fra en granat, men ble straks tatt hånd om av medsoldater. Etter et sykehusopphold på en og en halv måned dro Seeberg tilbake til Finland og meldte seg til tjeneste i finnenes Fortsettelseskrig mot Sovjetunionen. Seeberg er for sin innsats dekorert både i Norge og Finland.
Kjell Dorenfeldt Aubert, f. 23.10.1923, var en av flere drammensere som krysset grensen til Sverige i 1941 for å dra videre derfra til Storbritannia for å få militær trening. For om mulig å komme raskere til England hyret han seg høsten 1942 som mannskap på en av de to returnerte Kvarstadbåter som på nytt skulle prøve å bryte blokaden. Båtene ble liggende, og først i mars 1943 kom Aubert til Skottland. Han ble snart innrullert i Det norske fallskjermkompani hvor han tjenestegjorde til han ble sendt til en engelsk befalsskole. Høsten 1944 kom han til Kompani Linge. I februar 1945 ble han sendt som en av deltakerne i Operasjon «Guillemot» til Østerdalen/Gudbrandsdalen der operasjonen skulle utføre sabotasje mot jernbanen som tyske Wehrmacht benyttet til å trekke tropper ut av landet. Etter å ha hoppet ut fra fly og landet ved Atnabu, ble Aubert og tre til beordret til Hunder i Gudbrandsdalen. Det ble en lang marsj dit med tung pakning. Der sporet de av et tog. En ny aksjon, denne gang mot jernbanenes pumpeverk på Fokstua var forberedt, men ble annullert da de fikk beskjed fra London om at troppetransportene nå bare var sporadiske. Da hadde det dessuten lite for seg å ødelegge mer enn nødvendig siden Tyskland likevel var slått. Kapitulasjonsdagen 8. mai lå Aubert i fjellet. Tre dager etter meldte han seg for Milorgs distriktssjef på Lillehammer. Odd Hathaway Brett, f. 10.4.1925, kom allerede som 19-åring inn i motstandskampens illegale virksomhet. Milorg-distrikt 14.1., som omfattet bl.a. Drammen, hadde fra 1943 telegrafisk forbindelse med Forsvarets Overkommando gjennom en innsendt operatør. Først fra våren 1944 fikk distriktet sin lokalt forankrede telegrafist på London: Kåre Ytreberg. Denne hadde et betydelig behov for å ha en pålitelig og lokalkjent kurér og hjelpemann. Valget falt på den unge Odd Brett. Odd Brett var da lærling i farens fotografforretning i Nedre Strandgate. Han hadde dermed en frihet som var til uvurderlig nytte for Ytreberg. Faren var lojal og spurte aldri hva sønnen drev med utenfor forretningen. Telegrafist Ytreberg hadde sommeren 1944 sine sende- og mottakssteder på godt skjulte plasseringer i Bragernesåsen. Seinere fra andre steder. Kontakten med London foregikk alltid til tider London bestemte. Det var derfor viktig at både telegrafist og kurér var fleksible i sine sivile yrker. Telegrafist og distriktssjef kjente ikke hverandres identitet. Det var en av Bretts oppgave å befordre meldinger til den fordekte sambandslinjen mellom disse. Helt fram til frigjøringen gikk Brett operatør Ytreberg daglig til hånde også som sikkerhetsvakt i det området det til enhver tid ble operert fra. Virksomheten ble utført så sikkerhetsmessig solid at den ikke ble utsatt for noen påkjenninger i tiden fram til frigjøringen 8. mai 1945.
Odd Sverre Gitlestad, f. 10.5.1923, kom med i Milorgs illegale militære oppbygging i 1942. I oktober 1943 deltok han med flere i et hemmelig våpenkurs i ei hytte ved Røysjø på Østskauen i Skoger. Instruktører ved kurset var to mann fra Kompani Linge som var hoppet ut fra fly over Breili i april samme år: Sven Blindheim og William Houlder, under dekknavnene «Nils» og «Harry». Sommeren 1944 opprettet kommunistene i Drammen ei sabotasje- og aksjonsgruppe under ledelse av Martin Gunnar Knudsen som var tilflyttet byen om våren det året. Gitlestad, som siden Milorg raknet i juli 1942, hadde hatt kontakt til kommunistenes illegale apparat, gled inn i Knudsens gruppe sammen med andre aksjonsorienterte kamerater. De ville «gjøre noe», som det het. Gitlestad ledet således en aksjon mot en knottfabrikk i Drammen natt til 1. oktober 1944. I juli/august 1944 lå det i dekning i Konnerudmarka en stor gruppe av unge menn som hadde unndratt seg utskrevning til tjeneste for tyskerne. Flere av disse unge gikk inn i Knudsens aksjonsgruppe, uten at noen bestemt politisk oppfatning ble krevd av dem. De fikk en leder som ble henrettet i februar 1945, og Odd Gitlestad ble deres instruktør. Han var med dem til Grøsetsetra ved Andersnatten der de ble kurset i fjorten dager før leiren ble flyttet til Bråtavollen i Holleia. Gitlestad ble ikke med dem dit. Gruppa ble sprengt 22. oktober 1944, og virksomheten opphørte da. Odd Gitlestad rømte til Sverige hvor han ble innrullert i den norske politistyrken 22. november. Gunnar Mølsted, f. 5.4.1921, mottar medaljen ved arrangementet i Øvre Eiker deltok i kampene i april 1940 og kom raskt inn i arbeidet med å danne en illegal, militær organisasjon i Drammen. Virksomheten i Milorg brakte ham til gruppa som i dagene før lørdag 10. mars 1945 lå i koia ved Lille Nykjua i Finnemarka for instruksjon og trening. Fire av disse var i gang med sine morgenoppgaver i halv ti-tiden da en gruppe fra SS-Polizei- Schijäger-Battaillon 506 på Vikersund kom på dem. En hund som var med Milorg-guttene, begynte å gjø da de fremmede kom. Gunnar Mølsted gikk til døra og så ut. Da en tysk soldat ropte til Mølsted at denne skulle få hunden vekk, sprang han i stedet ut gjennom et vindu på baksiden. Rudolf (Rudi) Christensen var også i hytta. Han fikk se at en tysker skjøt en tredjemann: Bjarne Wilhelm Nilsen. Christensen skjøt to tyskere og kom seg deretter ut samme vei som Mølsted. Nede i en sprekk i isen på vannet traff han Gunnar Mølsted som kom krypende i samme sprekk. Fra isen hadde han sett at fjerdemann, Kjell Pedersen, var kommet seg ut av hytta og ned i issprekken. Han ble imidlertid funnet der og skutt. Gunnar Mølsted klarte etter en stund å snike seg usett vekk fra issprekken. Flukten fra hytta gikk så fort at han ikke hadde fått på seg støvlene. I strømpelesten klarte han likevel å ta seg ned til Kanada i Lier i snøen.
Mølsted pådro seg betydelige frostskader, begge fotblad hadde store frostsår. Like fullt var han med igjen ved Haglebu i Eggedal der Milorg hadde et befalskurs i april. Torsdag 26. april kom det til en større trefning mellom Milorg og en avdeling av Hirden og tyskere, det såkalte «Haglebuslaget», der det var flere falne på begge sider. Etter trefningen ble Mølsted værende i fjellet og utførte oppgaver for Milorg fram til fredsdagen 8. mai. Rolf Kristian Hauge, f. 1.12.1919, mottar medaljen ved ambassaden i Ottawa deltok som frivillig i Vinterkrigen i Finland i 1940. Han var fortsatt der 9. april. I all hast kom han 13. april til Kongsvinger der han meldte seg som frivillig. Han ble etter noen dager i felten tatt til fange i Trysil, ble sluppet fri og kom hjem til Drammen utpå sommeren. Her gikk Hauge straks inn i det aller første arbeidet med å etablere en illegal, militær motstandsgruppe. Snart ble han angitt for å ha våpen ulovlig og satt en tid i arrest på Møllergata 19. Da han slapp ut, følte han seg overvåket siden han også hadde gjort militær tjeneste i Finland. Dette var grunnen til at han våren 1941 tok seg på ski over til Sverige. Etter noe venting der var han heldig og kom tidlig til Skottland. Hauge var resten av krigen stasjonert på et Catalina-fly som luftskytter og mekaniker. Oppdragene var ulike, og de kunne være lange siden en slik maskin kunne holde seg i lufta i 20 timer. Én av mange hendelser fant sted 17. juni 1944 da Hauges fly patruljerte i Nordsjøen etter tyske ubåter. En ubåt ble oppdaget, og det kom til heftig kamp mellom ubåten og flyet, som slapp 6 synkeminer. Kampen var over da ubåten løftet seg i baugen og sank. En uke seinere var Hauge med på å få reddet et mannskap som fløt i vannet etter at deres fly var blitt skadet i kamp med en ubåt. Videre var Hauge med på konvoieskorter til Murmansk, og på spesialturer med landinger av agenter og utstyr på norskekysten, eller for å ta agenter om bord. Slik kom Hauge til å være med i det første fly som landet i et helt fritt Norge idet han var med å sette av to agenter på Sørøya i Finnmark 26. april 1945, og å ta 13 patrioter om bord igjen. Da krigen var over, hadde Hauge hatt 900 intense timer i lufta.