HUSFLIDSKONSULENTEN I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2011

HUSFLIDSKONSULENTEN I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2011 1

Årsmelding 2011 Husflidskonsulenten i Østfold Husflidskonsulenten i Østfold arbeider i 70 % stilling. Kontoret er i samme lokaler som Husfliden Moss AS og Østfold Husflidslag, Dronningensgt. 4, 1530 Moss Konsulentene i Norges Husflidslag er inndelt i sektorer. Husflidskonsulenten i Østfold arbeider i Sektor for næring. Husflidskonsulenten i Østfold har arbeidet i 20% stilling med kursvirksomheten på Holmen Gård. På grunn av uforutsette problemer ble hele kurssesongen annullert høsten 2011.

Husflidsfag Kurs i Pilfletting Beskrivelse av tiltaket: Etterspørsel etter kunnskap om kurvfletting Spre kunnskap Framdriftsplan: Planlegging og gjennomføring av kurset Kommunikasjon av tiltaket: Det ble kommunisert i kurskatalogen for fylket og gjennom e-post. Samarbeidspartnere: Østfold Fylkeslag Ansvar: Østfold Fylkeslag og Husflidskonsulenten Resultat pr. 31.12.11 Gjennomført kurs med 12 deltagere.

Husflidsfag Beskrivelse av tiltaket: Hvordan kommunisere tiltaket: Samarbeidspartnere: Ansvar: Ung husflid Ønske om oppstart av Ung Husflid-grupper Få med flere barn og unge i organisasjonen Invitere alle lokale husflidslag Østfold Husflidslaglag og Husflidskonsulenten i Østfold. Østfold Husflidslag og Husflidskonsulenten i Østfold

Husflidsfag Kurs i trådsløyd Beskrivelse av tiltaket: Det var etterspørsel etter flere trådsløyd kurs. Lære opp lærere i trådsløyd i Østfold Framdriftsplan: Planlegging og gjennomføring av kurset Kommunikasjon av tiltaket: Kurset ble kommunisert i kurskatalogen og gjennom e-post. Samarbeidspartnere: Østfold Husflidslag Resultat pr. 31.12.11: Kurs for interesserte med 12 deltagere

Husflidsfag Beskrivelse av tiltaket: Framdriftsplan: Samarbeidspartnere: Ansvar: Resultat pr. 31.12.11: Draktregistrering Østfold fylkeshusflidslag og Husflidskonsulenten i Østfold arbeider videre med draktmaterialet. Vi har møter med Institutt for Bunad og folkedrakt og Huldresølv. Registrering av draktfunn mens det fortsatt er tilgjengelig I etterkant av draktregistreringen arbeider vi videre med å få fram ei 1700-tallsdrakt Institutt for Bunad og folkedrakt, Østfold fylkeslag, Bunadsutvalget i fylkeslaget og Husflidskonsulenten i Østfold Husflidskonsulenten og samarbeidspartnere - Planleggingsmøter - Møte med Institutt for bunad og folkedrakt - Møte med Huldresølv - Registrert draktfunn

Næring Beskrivelse av tiltaket: Hvordan vil du kommunisere tiltaket: Samarbeidspartnere: Ansvar: Resultat pr. 31.12.11: Håndverksnæring Vi har arrangert et stort seminar for håndverkere på Doga i Oslo, Grip markedet. Foredragsholdere var Mette Fagerli, Johan Verde og representanter fra Kitchen reklamebyrå. - Øke kompetansen blant håndverkerne - Få yngre håndverkere - Øke statusen til håndverkerne Sende invitasjon til håndverkerne, informasjon på www.husflid.no Sektor for næring/kommunikasjon Husflidskonsulenten i fylket i samarbeid med sektor i næring/kommunikasjon - Seminaret Grip markedet gjennomført - Registreringsarbeid blant håndverkerne i fylket pågår - Husflidskonsulenten i Østfold har deltatt på følgende: - Opplevelseskonferanse - Konferanse i Kulturdepartementet, Brød og Sirkus - Østfoldkonferanse - Megafonsamling - Arbeidsgruppe, Nordmannsforbundet - Juryering av husflidshåndverkere

Drift Beskrivelse av tiltaket: Samarbeidspartnere: Ansvar: Resultat pr. 31.12.11: Planarbeid for Norges Husflidslag - Virksomhetsplanlegging - Personalseminar - Konsulentopplæring - Sektormøter - Kontorrutiner - Møte fylkesledere/ansatte Sektor for næring/kommunikasjon Husflidskonsulenten i Østfold Husflidskonsulenten i Østfold har deltatt på møtene som er beskrevet under tiltakene

Drift Lokale lag Beskrivelse av tiltaket: Inspirere lokallagene i forhold til strategisk plan - Faglig inspirasjon for lokallagene - Knytte lokallagene sterkere til organisasjonen Samarbeidspartnere: - Lokallagene - Fylkesleder Ansvar: Husflidskonsulenten Resultat pr. 31.12.11: Husflidskonsulenten har besøkt lokale lag 12 ganger. Har da demonstrert: - Påske - Spikking - Knytting - Engler og hjerter - Juleaktiviteter - Strikking med perler - Trådsløyd - 3 X F

Drift Beskrivelse av tiltaket: Samarbeidspartnere: Ansvar: Resultat pr. 31.12.11: Fylkeslaget Fylkeslaget er en viktig samarbeidspartner. Husflidskonsulenten deltar aktivt i fylkeslagets virksomhetsplan og møter. Delta på styremøtene Fylkeslaget Husflidskonsulenten i samarbeid med Østfold husflidslag Husflidskonsulenten har deltatt på - Årsmøtet i fylkeslaget - Styremøtet i fylkeslaget - Arbeidsmøter med fylkesleder - Møter med Østfold landbruksselskap og fylkesleder - Datakurs - Vevmesse i Borås - Julemøte med Østfold husflidslag - Samarbeidsmøte

Drift Beskrivelse av tiltaket: Hvordan vil du kommunisere tiltaket: Ansvar: Resultat pr. 31.12.11: Husflidsutsalget Det er ønskelig med faglig input i husflidsutvalget Få flere interessert i husflid, mer salg av blant annet garn Annonsering i samarbeid med husflidsutsalget Husflidskonsulenten i samarbeid med fylkesutvalget - Demonstrert Det er dags for strikking - Juleverksted for butikkstyret og ansatte - Tova dompaper i butikk. Åpent for alle kunder.

Drift Beskrivelse av tiltaket: Resultat pr. 31.12.11: Andre lag Aktiviteter for andre lag enn de som er organisert i Norges husflidslag Nå ut til de som er interessert i husflid Husflidskonsulenten har gjennomført: - Klubb for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne, påskepynt og armbånd - Skoler, påskepynt og julepynt - Barnehager, påskepynt og julepynt - Nordmannsforbundet, broderi - Kurs for Ups & Downs, Østfold, julepynt - Ravneberget kvinnefengsel, julepynt - Ansatte ved NAV Fredrikstad, julepynt - Eidsberg SFO, spikking, broderi og toving - Trosvik skole, hoppetau - Verket skole, toving - Mysen kino, juryering av sitteunderlag - Sekretariatet, påskepynt og julepynt - Tomb videregående skole, julepynt - Kitchen reklamebyrå, juleverksted - Flytoget, juleverksted - Consis regnskapssentralen, juleverksted

Drift Service og henvendelser Beskrivelse av tiltaket: Enkeltpersoner og institusjoner henvender seg til kontoret angående husflidsfaglige spørsmål Å gi informative svar Ansvar: Husflidskonsulenten Resultat pr. 31.12.11: Husflidskonsulenten har svart på telefoner og e- poster som kommer inn. Samarbeid med museer Husflidskonsulenten i Østfold har et godt samarbeid med Østfoldmuseet Borgarsyssel Har deltatt med: - maske- og fastelavnverksted - påskeverksted - strikking på Smålensmarken - lysdypping med fåretalg

Oppsummering og veien videre Det er interesse for husflid i fylket, og det er etterspørsel fra flere grupper. Husflidskonsulenten reiser til de husflidslag, andre lag, skoler og barnehager osv., så langt tiden rekker. I forhold til særskilte grupper har vi også en stor oppgave. Da det er mindre tilbud på dag- og aktivitetssentre, er det viktig for disse gruppene med oppgaver de kan mestre. Husflidsaktivitetene tilpasses det nivået de er på. Det er viktig å videreføre husflidstradisjonene til neste generasjon og kurs for lærere er en oppgave som også skal prioriteres. Det er kommet ei ny bok, Symaskin + barn = sant. Ung husflid vil holde kurs i forhold til denne boka. Det er gjort forberedende arbeid for å komme inn i den kulturelle skolesekken. Fra 2012 skal Husflidskonsulenten samarbeide med Borgarsyssel museum i dette arbeidet. Det største arbeidet med å formidle husflidstradisjoner blir formidlet av de lokale lagene. De står for et stort engasjement. Lykke til med videre husflidsarbeid! Virksomhetsideen til Norges husflidslag sier: Husflidskonsulenten i Østfold skal styrke den levende husflidstradisjonen i Østfold ved å organisere aktiviteter og tiltak som utvikler husflidsfaglig interesse og kunnskap, produksjon og omsetning. Takk for godt samarbeid i 2011. 26.februar 2012 Bjørg Lundeby

Artikkel fra www.husflid.no: Norges Husflidslags juleverksted skaper julestemning og glede I mange år har Norges Husflidslags juleverksted med verksmester Bjørg Lundeby i spissen skapt julestemning og glede i flere bedrifter i førjulstiden. Så også i år. Nylig fikk reklamebyrået Kitchen en hyggelig førjulskveld for ansatte, barn og kunder. Dagen etter var det Flytogets ansatte med barn som fikk besøk av det populære juleverkstedet. Det var fullt trøkk på de to verkstedene. Et stort arbeid er lagt ned i forkant for at alt skal gli lett og at alle skal få lage det de vil. Hos Flytoget var det julelenker av halm og filt, lys av bivoks og pyntede kongler for de minste mens de større barna uten aldersgrense oppover, laget tovede epler, mus, stjerner og hjerter i filt med pynt av perler og silkebånd. Konsentrasjonen var til å ta og føle på. Mestringsgleden var stor og mange vil nok finne håndlagede julegaver fra entusiastiske barn under treet i år. Disse tilstelningen er svært populære sier arrangørene av juletilstelningen hos Flytoget. Både voksne og barn koser seg med mat, underholdning og ikke minst håndverk. Et nytt juleverksted ble umiddelbart bestilt for neste år. Disse verkstedene er også en fin arena for Norges Husflidslag til å spre kunnskap om håndverket og hva vi som organisasjon står for.

Artikkel fra www.husflid.no: LYSSTØPING MED FÅRETALG Torsdag morgen møttes tre ivrige og optimistiske damer i Kantskjærerboligen på Borgarsyssel Museum, med det som mål å støpe lys på gammelmåten, med fåretalg. De tre damene var: formidler på Borgarsyssel Museum, Hilde Serine Krogstad, formidlingskonsulent på Norsk Folkemuseum, Marit Odden og husflidskonsulent i Østfold, Bjørg Lundeby. Hvorfor støpe lys av fåretalg i stedet for av stearin? Det var fra fåretalget man før stearinens tid støpte og dyppet de fineste lysene. I og med at vi alle tre er opptatt av å formidle fordums juletradisjoner, mente vi at i stedet for bare å fortelle om talglysstøping burde vi også prøve det. Fåretalg fikk vi fra Nortura, som syntes prosjektet hørtes så spennende ut at de gjorde et unntak for oss og tok vare på talgen. Da vi ikke hadde klart å spore opp noen som hadde prøvd lysstøping med fåretalg, støttet vi oss med stor tiltro til Hanna Winsnes sin beskrivelse i Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen fra 1845. I beskrivelsen står det blant annet: Alle Talgstykker maa skrabes og renses vel, før de smeltes; det afskrabede bruges siden til simplere Lys.. Vi startet derfor opp med nettopp å rense talgen for hinner, kjøttrester og blod. En jobb som slett ikke var så ekkel som vi hadde trodd på forhånd. Vi tolket Hanna Winsnes dithen at smeltingen skjer i et sterkt kar arbeidet af fast Veed og med gode Baand, og ved at Denne Formen sættes da i et andet større Kar, der fyldes med varmt Vand for at holde Talgen varm ; et vannbad. Totalt hadde vi bortimot 1 Bismerpund (i underkant av 6 kg) med renset talg. Etter hvert som vi renset talgen ble den lagt i et metallspann som vi stod oppi en kasserolle med vann. Vannet kokte og vi ventet spent på at talgen skulle smelte. Timene gikk, men talgsmeltingen gikk uendelig sakte, og etter fire timer virket det som om prosessen stoppet opp. Hadde vi gjort noe galt? Dyppede og støpte lys var forbeholdt spesielle anledninger, og var en viktig del av julefeiringen. Ifølge folketroen var det derfor mange hensyn å ta i forbindelse med lysstøpingen. 25. november far merkedag for Kari med rokken, og det var nå man skulle spinne veker til lysene. Vi hadde ikke tid til å vente helt til 25. november med lysstøpingen, men satset på at det likevel ville gå bra. Helst skulle lysene lages på stigende måne. Da ville de vare lenger. Onsdag 12. var det fullmåne. Vi gikk dermed i gang med lysstøpingen på minkende måne; et dårlig utgangspunkt. Heldigvis var det klarvær, noe som skulle sikre fine lys. Kvinnene måtte under arbeidet med lysstøpingen være blide og i godt humør, for at de ferdige lysene skulle brenne rolig og ikke sprake. Fra Rømskog het det også at man heller ikke måtte være for mette når man drev med denne type arbeid. Skulle man være uheldig å rape eller slippe andre lyder fra seg, ville nemlig lysene da ha lett for å sprake og ryke. Begge disse forutsetningene oppfylte vi til punkt og prikke: Vi var blide og lystige ikke sultne og ikke mette. Til tross for at det meste ifølge folketroen dermed skulle ligge til rette for et godt resultat, mislyktes vi. Mesteparten av talgen hadde etter fire timer begynt å anta en stadig mindre tiltalende form; gråaktig og dissete. Hva var galt? Hadde talgen vært for kald da vi la den oppi kjelen? Den kom rett fra kjøla da vi startet med rensingen. Hadde vi hatt for mye talg i

spannet på en gang? Hadde vi kuttet den for lite opp? Brukt for sterk eller svak varme? Skulle den kanskje ikke smeltes i vannbad? Spørsmålene var mange, og verken Hanna Winsnes eller gammel folketro ga svar. Vi håper nå at noen av dere som leser dette kan hjelpe oss videre. Vi har ikke tenkt å gi opp, og satser fortsatt på at vi skal få til vakre talglys. Etter å ha mislyktes i første forsøk med å smelte fåretalg, var håpet at artikkelen og filmsnutten her på hjemmesiden skulle føre til gode råd fra publikum. Så skjedde ikke. Det er sikkert publikummere som vet hvordan fåretalg best bør smeltes, men trolig har de annet å gjøre enn å surfe på nettet. Uten råd fra publikum måtte vi klare oss selv, og lete videre i skriftlige kilder. Ny lesning av Hanna Winsnes overbeviste meg om at hun faktisk ikke beskriver hvordan selve smeltingen av talgen foregår. Når hun skriver om vannbad, er det mest sannsynlig prosessen med å holde talgen varm mens lysene dyppes. I boka Hjemmelaget såpe fant jeg imidlertid en anbefaling om å kjøre talgen i kjøkkenmaskin før smelting i langpanne i stekeovnen på 95 grader i 12 timer. I mangel av kjøkkenmaskin rev jeg talgen på råkostjern før smelting i stekeovnen. I løpet av smeltingen skilles diverse avfallsprodukter fra talgen, og disse lukter ganske ille. Etter smeltinga ble massen silt gjennom et klede for å skille den rene talgen fra avfallsstoffene. Av ca. 4 kg revet talg ble det omkring 3 kg ren talg. I Gamal Valdreskultur av Knut Hermundstad kan en for øvrig lese at de frasilte avfallsstoffene kaltes krøto, og ble brukt som skosmørning. Å smelte den rene talgen i vannbad var gjort på en halvtime, men ingen av kildene sa noe om hvor varm talgen skulle være under lysdyppingen. Vi tok derfor utgangspunkt i anbefalt temperatur ved dypping av stearinlys; ca. 55 grader. Etter hvert som lysene ble dyppet, så vi at lysene langsomt ble tykkere og at mengden talg i karet minket. Vi fylte etter med varmt vann. Talgen er lettere enn vannet og legger seg øverst i karet. Ifølge Bjørg Lundeby, som har over 20 års erfaring med dypping av stearinlys, er det vanlig å dyppe 30-40 ganger for å få passe tykke lys. Vi dyppet 50 ganger før vi var fornøyde med tykkelsen. Før vi ga oss fylte vi også fire gamle støpeformer med flytende talg etter å ha satt i lysveke. Det viste seg å være svært vanskelig å få ut lysene av formene. Først forsøkte vi å legge formene i fryseren i håp om at kulden ville få talgen til å krympe tilstrekkelig til at lysene løsnet. Da dette ikke hjalp, ble formene skylt i varmt vann til det ytterste talglaget smeltet og lysene kunne helles ut. Det siste spenningsmomentet var om lysene ville brenne fint. Vi var blitt advart om at det kom til å lukte ille av de tente lysene. Et par dager etter lysstøpingen tente vi derfor et lys for sjekke kvalitet og lukt. Lyset brant rolig og fint det skulle da også bare mangle, med så blide og fornøyde lysdyppere og ingen vond lukt var å kjenne. Arbeidet med dette prosjektet har på en konkret og praktisk måte vist meg hvor flinke våre formødre (og forfedre) var til å utnytte alle tilgjengelige ressurser på gården. Jeg kan ikke annet enn å la meg imponere over deres dyktighet. Vi håper at arbeidet vårt har bidratt til å bevare den praktiske kunnskapen om dypping og støping av talglys. Kanskje andre blir inspirert til å lage egne talglys til jul? Etter en litt famlende start, er vi godt fornøyde med kunnskapen vi har tilegnet oss og med at vi sitter igjen med totalt 36 nydelige lys. Lysene kan du ta nærmere i øyesyn i Bærbystua under julemarkedet på Borgarsyssel Museum 26. og 27. november 2011. Velkommen! Hilde Serine Krogstad Bjørg Lundeby Marit Odden