Arupsgate. - snart overgangsbolig. f or kriminalomsorgen. Les også om NUMMER 1 2003. Tildelingsbrevene

NUMMER 1 2003 A K T U E L T f or kriminalomsorgen Arupsgate - snart overgangsbolig Les også om Tildelingsbrevene Tilbakeblikk og fremtidsperspektiver - fagdag på KRUS Kriminalomsorgens møte med norske domstoler Samfunnstraff sett fra KSF og fra lokalt nivå Fagintervjuet - Kirsten Rasmussen Kristin Bølgen Bronebakk - ny ekspedisjonssjef

Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Ansvarlig fung. ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt LEDER Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: 22 24 55 88 telefaks: 22 24 55 90 e-post: grethe-rodskog.fodstad@ jd.dep.no 2 Kontaktutvalg Kontaktutvalg Organisasjonsseksjonen: Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen: Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet 18.02.2003 Manusfrist nr. 2/2003 18. mars Utgivelsesplan 2003 Uke 8, 17, 25, 40, 49 Bestilling av abonnement/ adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren telefon 22 24 55 81 telefaks 22 24 55 90 Opplag 4500 Design/Trykk Grafutura as Forside Arupsgate i Oslo Foto: Grethe R. Fodstad Arupsgate 3 ligger mellom Oslo fengsel og Oslo ladegård, Middelalderparken. Den hvite bygningen til venstre er gymsalen. Nr. 1-2003 - 13. årgang Det ble en spesiell begynnelse på året for oss som arbeidet tettest på Erik. Det var veldig tomt innerst i gangen i 4. etasje i Høyblokka da vi kom tilbake etter juleferien. Som KY skrev i bladet sitt, en markant leder har sluttet i kriminalomsorgen, og det er klart det merkes. Det ble imidlertid ikke lang tid til å dvele ved dette, for utfordringene de er alltid tilstede i Kriminalomsorgen. Den første som møtte oss var dobbeltrollen som departementsavdeling og rollen som KSF i forhold til tildelingsbrevet. Resultatet ble et nytt tildelingsbrev fra departementet til KSF som ble laget på en uke. Dette er grunnen til at tildelingsbrevene til regionene kom senere enn vanlig i år. I januar foregikk som vanlig Justisdepartementets forberedelse i forhold til regjeringens arbeid med budsjettet for 2004. Våre satsingsforslag (innspill) til budsjett 2004 er nå bearbeidet og oversendt Finansdepartementet. Resultatet vil vi først se når budsjettet fremlegges i oktober. Den største utfordringen så lang i år, sett fra mitt ståsted, har vært varetektsproblematikk og press som følge av soningskøen. Vi vet at mange på alle nivåer i organisasjonen står voldsomt på for at kriminalomsorgen skal håndtere situasjonen best mulig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke meg for å nå frem, men vi setter utrolig stor pris på den innsatsen som gjøres av hver og en av dere! Sentralt arbeider vi intenst for å kunne iverksette tiltak på kort og lengre sikt som kan bedre situasjonen, og det skal vi fortsette med. Statsråd Odd Einar Dørum bruker mye tid på å reise rundt i Kriminalomsorgen nå. Det er veldig positivt at han avsetter så mye tid til at vi kan vise ham produksjonen vår. Først det vi er stolte av og som vi får til, og det er veldig mye. Vi forsøker imidlertid å gi ham et realistisk bilde av Kriminalomsorgen, slik at han får et bilde av etaten og utfordringene på godt og vondt. Jeg vil avslutte med en kommentar rundt hovednyheten i bladet. Vi har fått en ny leder i etaten! Kristin Bølgen Bronebakk er ny i etaten, men personlig kjenner jeg henne fra departementet som en meget dyktig og hyggelig leder. Det er et godt utgangspunkt for 2003 at lederspørsmålet er avklart. Inntil hun tiltrer er annenstyrmann satt inn. Her jeg sitter og skriver gjør det godt å vite om all den kompetansen, erfaringen og engasjementet som bidrar på alle nivåer for å komme godt i gang med året 2003. Sammen med en kaffekopp dveler jeg litt ved tanken, og da gjør det ikke lenger så mye med det tomme kontoret innerst i gangen. Lederbytte er naturlig. Vi må unne og håpe på at Erik vil få spennende utfordringer i Forbrukerrådet, samtidig som vi ønsker Kristin hjertelig velkommen til krimialomsorgen. Kjerstin Askholt

- Vi ønsker å være et lokomotiv for friomsorgen i Norge, sier Reidar Espedal leder av det nye Oslo friomsorgskontor - Friomsorgens arbeid er viktig i den nye straffegjennomføringsloven - løslatelsen skal forberedes fra dag én og det satses på samfunnsstraff, sier han og forteller at han flyttet ved årsskiftet fra sin gamle stilling som leder av friomsorgskontoret i Oslo nord og over til Region øst for å forberede det nye Oslokontoret. Sammenslåingen av de tre Oslokontorene er ikke et rasjonaliseringstiltak, men et grep for å sikre god straffegjennomføring i Oslo. Kontoret blir operativt i løpet av våren når de tre friomsorgskontorene i Oslo nedlegges. Det er mange grunner til at vi har hatt tre friomsorgskontorer i Oslo, i stedet for ett som i de andre fylkene. I dag ønsker vi å samle kreftene slik at ressursene kan brukes bedre i forhold til friomsorgens målsetninger. Etter å ha jobbet så mange år innen kriminalomsorgen ser jeg tydelig at vi har et gunstig tidspunkt akkurat nå: Den nye samfunnstraffen med programmer m.m. og nå endelig innføring av promilleprogram i Oslo, gir friomsorgen en kjempeutfordring. Denne utfordringen vil vi mestre lettere i ett felles kontor og med en felles ledelse og med flere ansatte som kan utnytter hverandres kompetanse, sier Espedal. Han fikk sitt første møte med kriminalomsorgen i vernelaget i Rogaland i 1973. Siden den gang har han vært innom hybelhuset og friomsorgskontoret i Buskerud før han begynte som kontorsjef ved friomsorgskontoret i Oslo nord i 1989. Han har også rukket å skaffe seg praksis fra rusmiddelomsorgen og fra skolepsykologisk kontor. - Det nye friomsorgskontoret i Oslo vil ha godt over tretti medarbeidere. Kontoret vil bli sentralt plassert i Oslo og ha god plass til programvirksomhet. Vi legger vekt på samhandling og sikkerhet. De materielle rammer er viktig for å få til et arbeidsmiljø som igjen kan sikre en god straffegjennomføring. Et friomsorgskontor er i stor grad en kompetansebedrift hvor ressursene ligger i personalgruppen. Derfor er det viktig at arbeidsplassen blir en arena for å utvikle kriminalomsorgsfaget. I det nye friomsorgskontoret i Oslo får vi en stab med dyktige, engasjerte og erfarne medarbeidere. Da vi lyste ut noen nye stillinger ved kontoret fikk vi inn nesten 50 søkere, mange med høy kompetanse og erfaring, sier han ivrig. Espedal er ikke i tvil om at forholdene ligger tilrette for at programmer og annet godt faglig kriminalomsorgsarbeid skal få gode vilkår. Han er så optimistisk eller skal man si ubeskjeden at han mener at om ett år vil man erklære det nye friomsorgskontoret i Oslo som lokomotivet innen det friomsorgsfaglige arbeidsfeltet. - Allerede nå har Oslo flest samfunnsstraffer. Noen vil kanskje si at dette er helt naturlig siden Oslo er Oslo, men det har ikke alltid vært enkelt med friomsorg i Oslo, minner han om. - Et nytt Oslo kontor må sette overgangen fra fengsel til frihet i fokus. Den nye straffegjennomføringsloven gir et godt utgangspunkt fordi den setter friomsorg og fengsel inn i et felles samvirke mot et felles mål. Det gamle Vernelaget tok også utgangspunkt i løslatelsesarbeidet. Vi har ikke råd til å være historieløse her, sier han og legger ikke skjul på at det fortsatt er en lang vei og gå både for friomsorg og fengsel for å få til en best mulig straffegjennomføring. - Forberedelse til løslatelse må begynne fra den første dag i fengsel. Vi er et land med den beste kompetanse og den beste organisasjon, derfor kan vi sette oss store mål, sier han. - I Oslo har vi et spesielt - Tiltak Ovenfor Gjengangere, TOG- tiltak, som det blir kalt. I TOG tiltaket er det en fengselsbetjent og en friomsorgsmedarbeider. Tiltaket tar utgangspunkt i å følge klienter fra soning og ut i frihet. Ut fra de erfaringer vi ser i dag, vil dette arbeidet kunne skape en modell for det vanskelige løslatelses arbeidet. Tiltaket blir grundig evaluert og jeg er helt sikker på at det vil kunne sette nye standarder på gjennomføring av dommer, sier Espedal. - Den nye organisasjonen må bygge på alle ressursene friomsorgen skal spille på. Her kan arbeidsetat, trygdeetat og sosialetat nevnes. Kanskje mest av alt vil jeg peke på skoleetaten med Grønnland Voksenopplæring blir viktig i Oslo, sier han. Espedal forteller at han har sittet som forman i Driftsstyret for skolen i mange år og er opptatt av pedagogikk. Han var en av dem som frontet lese- og skivevansker på 80 tallet, blant annet ved å være med på å produsere endel TV programmer og skrev lærebok på området. - Vi skal bygge opp en organisasjon hvor en skal nyttiggjøre seg den kompetanse organisasjonen har på storbyproblematikk. Jeg tenker her på gjenger, gjengangere og kulturforskjeller. Videre må vi ta vare på alle de gode sider og flytte fra de dårlige sidene kontorene har i dag. En slik organisasjon trenger en ledelse som gir rom og mål hvor medarbeidere kan utvikle seg og sin kompetanse. Det blir derfor viktig og finne en organisasjonsmodell som bidrar til dette. Samarbeid mellom tilsattes organisasjoner og ledelsen er i god gang. Det blir viktig at vi lander på en modell hvor forutsigbarhet og ledelsesstruktur gir en optimal mulighet for å lykkes i de ikke helt ubeskjedne mål vi har satt oss, sier han og røper at han en gang virkelig mistet styringen. Det var da han under en havseilas utfor Jomfruland i høst brakk roret og drev, hjelpeløs omkring til redningen kom og han ble slept inn til Kragerø. - Hvem tok imot meg der; jo en fengselsbetjent i full underform fra Kragerø fengsel, sier Reidar Espedal. 3

Fra august trer ordningen med overgangsboliger endelig i kraft. Overgangsbolig er et utslusingsfengsel som særlig skal ivareta behovet for bo- og sosial trening Arupsgate 3 i Oslo blir en av overgangsboligene 4 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Vi gir arbeids- og botrening. Folk skal stå opp om morgenen, handle, lage mat vaske klær være selvhjulpne. De må også komme seg i seng i rimelig tid om kvelden, ikke se TV halve natten. Alle må klare å følge opp jobb og skole på vanlig dagtid, sier inspektør Ellen Solbrække som 18. november 2002 begynte som leder av Arupsgate. Hun kom da tilbake til kriminalomsorgen etter 2,5 år ved Stortingets sikkerhetstjeneste. Jeg kom tilbake til en helt ny kriminalomsorg - ny lov og ny organisering. Det var mye å sette seg inn i. Regionene er

fine, der er det mye kompetanse å hente. Forholdet mellom fengselsvesen og friomsorg er totalt forandret. Nå ser vi tydelig hvordan vi trenger hverandre, sier inspektøren som også ser stor fremgang sammenlignet med for 10 / 12 år siden. Første gang undertegnede så Ellen Solbrække var ved åpningen av Trøgstad kretsfengsel november 92. Da ble hun, inspektør, førstebetjent og verksmester gitt blomster og rosende omtale av daværende direktør Krogsrud i Østre distrikt fordi de i løpet av snautt fem planleggingsmåneder hadde skapt en anstalt (Aktuelt 6/92). Andre gang var i Fredrikstad kretsfengsel sommeren 98 hvor temaet var halvannet års erfaring som kvinnefengsel. Da orienterte hun og inspektøren om en virksomheten som la vekt på bevisst trening via de daglige aktivitetene (Aktuelt 4/98). Østfoldjenta har også vært på Eidsberg både som nyutdannet og senere som inspektør. I tillegg har hun vært førstebetjent i Oslo. Foruten en inspektør er det ansatt 8 betjenter ved Arupsgate, to av betjentene er kvinner. Det er plass til 20 innsatte. - De innsatte kommer for eksempel fra Krogsrud den åpne avdelingen til Ullersmo, Hamar åpen, Ila, Bastøy eller Oslo. Det er et krav at de er kommet så langt i soningen at de har ordinær permisjon, forteller Ellen Solbrække. - De skal videre ha mellom tre måneder og ett år igjen å sone. Alle skal ha frigang til arbeid eller studier og ved overføringen hit skal det være klart hva de skal til, sier hun. - Vi legger stor vekt på kontroll og oppfølging og bryter de vilkårene, overføres de til lukket anstalt. Det er enklere å følge opp og kontrollere de som er i jobb enn de som er på ulike utdanningssteder. Noen er på Industritjeneste, en på Gardermoen, en i et malerfirma, for eksempel. De som har lønn får den inn på sin egen konto og disponerer den til en viss husleie her og til mat og andre utgifter som alle andre. Vi følger likevel ganske nøye opp ved å be om å få se lønnsslipp og kontoutskrift. Studenter får kost- og dagpenger og må som de andre kjøpe og lage mat her. Økonomi er viktig. De må lære å styre pengene sine, lære å betale for seg. Det eneste vi bekoster er et julemåltid og kanskje noe til grillsamling om sommeren. Vi viser de innsatte tillit, men de må overholde regler om når de skal være tilbake her etter jobb, bare overtid 2 kvelder i uken, for eksempel. Vi har husmøte en kveld i måneden med alle beboerne hvor vi tar opp aktuelle spørsmål, det er veldig nyttig, understreker hun. - Det er viktig at vi har både kvinner og menn som ledere i etaten. Kvinner ser andre ting enn menn og kan ha en annen arbeidsform. Vi diskuterer, samarbeider på en annen måte, tar folk med på råd før vi tar avgjørelser. Det er mye kompetanse i etaten som vi må dra nytte av. Vi enhetsledere er viktige støttespillere for hverandre og gode kolleger oss i mellom. Regionene og oppfølgingen derfra betyr mye. Vi skal snart inn i et veiledningsopplegg, sier hun. - Det blir ikke lenger 12 soning på overgangsboligene de er en type fengsel, ikke annen institusjon slik som hybelhusene var. Men folk på 16 kan følges opp her. Vi har hatt én og det fungerte bra. Samarbeidet med friomsorgen for eksempel når det er behov for å følge opp enkelte hjemme, er en utfordring vi ikke har hatt tidligere. Vi kan også trå til på kvelder eller i I vakta med dagens post fengselsbetjent Ronny Bjørkdal De vanlige vinduene gjør at rommene ikke får cellepreg 5

helger når deres kontor er stengt. Dessuten kan vi invitere straffede som eventuelle 16 sonere hit på julaften så de ikke blir sittende alene etter mange år i fengsel. Hva er det vi sender den enkelte til som kanskje har sittet inne lenge? Kanskje det kan være praktisk å gi møteplikt her? En mulighet kan være at posten kommer hit også etter utflyttingen slik at vedkommende i en periode har et naturlig ærend hit. Vi er jo døgnbemannet, mye kan skje utenom friomsorgens kontortid, sier Ellen Solbrække, tydelig klar for godt samarbeid. Arupsgate 3 er en boligblokk fra slutten av 1800-tallet brakt inn til kriminalomsorgen av friomsorgen. Eiendommen er en stiftelse, leder er Reidar Espedal, nyutnevnt friomsorgsleder for Oslo. Huset var til å begynne med guttehjem under Vernelaget forløperen til den statlige kriminalomsorg i frihet. Senere har den vært både studentboliger for KRUS og frigangshjem under Ullersmo - ved regionalisering en del av Region nordøst. Første januar 2002 ble Arupsgate en selvstedig enhet under Kriminalomsorgen region øst. - Vi har mye gjenstående oppussingsarbeid. Nå holder vi på med å henge opp nye gardiner som er sydd på Oslo fengsel. Et godt over hundre år gammelt hus byr på utfordringer og muligheter, sier Ellen Solbrække. 6 Utepeis og hagemøbler venter på varme kvelder og sosialt samvær blant beboerne Portalen ut sett fra uteplassen Om overgangsbolig i retningslinjer til straffegjennomføringsloven Straffegjennomføring i overgangsbolig kan innvilges etter at en del av straffen er gjennomført i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå. Overføring direkte fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til overgangsbolig kan finne sted hvis vilkårene for overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå er oppfylt. Innsatte med dommer over 2 år må likevel ha oppnådd permisjonstid og ha gjennomført noen permisjoner uten svikt før eventuell overføring kan innvilges. Tilsvarende må domfelte som har fått samtykke til direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, jf. straffegjennomføringsloven 11, fjerde ledd og retningslinjene punkt 3.3 ha oppnådd permisjonstid og ha gjennomført noen permisjoner uten svikt før overføring til overgangsbolig kan finne sted. Opphold i overgangsbolig kan vedtas når innsatte har et særlig behov for boeller sosial trening, planlegging av løslatelse, nettverksarbeid mv. som ikke kan tilbys gjennom straffegjennomføring i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå. Opphold i overgangsbolig skal som hovedregel innvilges for den gjenstående del av straffetiden. Opphold bør normalt ikke vare lenger enn ett år. Lengre opphold kan likevel godtas, for eksempel hvor unge innsatte har et særlig behov for tiltak som kan tilbys gjennom straffegjennomføring i overgangsbolig Fra Straffegjennomføringsloven 16 Gjennomføring av straff utenfor fengsel Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffetiden er gjennomført. Overføring skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring taler mot det. Det er en forutsetning for gjennomføring av straff utenfor fengsel at domfelte skal ha fast bopel og være sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak. Domfelte skal dessuten unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Videre: Kriminalomsorgen skal kontrollere at domfelte overholder forutsetninger og fastsatte vilkår. (Vilkår kan være gjennomgå behandling, delta i program, innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter, overholde bestemmelser om oppholdssted eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer.).

Levekår og psykisk helse blant innsatte Av: Inger Lise Skog Hansen og Christine Friestad, Forskningsstiftelsen Fafo Levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå gjennomfører av befolkningen er et viktig grunnlag for myndighetenes politikkutforming og beslutningstaking. Foreløpig er innsatte i fengsler sine levekår utelukket fra denne statistikken og det foreligger heller ikke noen egen representativ undersøkelse av innsatte som kan inkludere deres levekår i bildet av tilstanden i befolkningen. Dette er situasjonen til tross for at det er generell enighet om at dårlige levekår er en viktig medvirkende faktor til kriminalitet. Forskningsstiftelsen Fafo skal i år gjennomføre en landsomfattende og representativ kartlegging av levekår blant innsatte. Undersøkelsen skal dekke hovedområdene som inngår i levekårsundersøkelsene blant befolkningen forøvrig, men i tillegg ha en særlig vektlegging av psykisk helse og rusproblemer. Oppdragsgiver er Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. I undersøkelsen tar vi sikte på å gi svar på noen grunnleggende spørsmål: Hvordan ser de innsattes situasjon ut når det gjelder sentrale levekårkomponenter som for eksempel økonomi, utdanning, bolig, sosialt nettverk og helse? Hva er forekomsten av psykiske lidelser og rusproblemer? I tillegg vil det bli vektlagt å se på hvordan problemer på ulike områder henger sammen. Norge mangler en landsdekkende levekårsundersøkelse av innsatte Flere internasjonale studier og nasjonale undersøkelser de siste årene har utvidet vår kunnskapsbase om innsatte i fengsel betraktelig. En levekårsundersøkelse blant innsatte i Sverige (Nilsson & Tham, 1999) viser blant annet at en av syv innsatte mangler fullført utdanning, i befolkningen ellers er forholdet en av hundre. Tre av fire innsatte var arbeidsledige før innsettelsen, mens i befolkningen ellers var forholdet tre av ti. Tre av ti innsatte manglet egen bolig versus fire av hundre i befolkningen ellers. Undersøkelsen viser også at en mye større andel enn befolkningen ellers hadde alvorlige problemer på grunn av langvarig sykdom. For de fleste innenfor kriminalomsorgen er det ingen nyhet at innsatte utmerker seg som en utsatt gruppe på flere konkrete områder. Det blant annet undersøkelsen fra Sverige viser, er at det er ikke nødvendigvis problemer på bestemte områder, men innsattes spesielle kombinasjon av problemer på mange områder som gjør dem til en særlig marginalisert gruppe i samfunnet. Torbjørn Skardhamars (2002) levekårsundersøkelse i et enkelt fengselsdistrikt i Norge viser tilsvarende resultater, og gir indikasjoner på at situasjonen kan være den samme i Norge. Så langt mangler vi altså en sammenfattende beskrivelse og analyse av innsattes situasjon basert på et representativt utvalg av alle innsatte i norske fengsler. Fafos undersøkelse vil gi kunnskap som kombinerer informasjon om de innsattes situasjon på områder hvor de kan sammenlignes med befolkningen forøvrig (generelle levekår) og på områder som er beskrivende for den særegne situasjonen det innebærer å være isolert fra vanlig sosial samhandling og hverdagsliv (psykisk helse). Det er stort behov for en kartlegging av psykisk helse som gjør det mulig å se denne i forhold til innsattes livssituasjon på andre sentrale livsområder. For alle som er engasjert innenfor kriminalomsorgen vil dette kunne gi ny og nyttig viten til kriminalitetsforebyggende og rehabiliterende arbeid. Hvordan vil undersøkelsen bli gjennomført? Selve datainnsamlingen vil bli gjort i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB). SSBs intervjuerkorps vil gjennomføre datainnsamling gjennom intervjuer med innsatte i fengslene i løpet av juni 2003. Deltakelse i undersøkelsen er frivillig. De som blir spurt om å delta, er et utvalg på ca. 300 personer, trukket tilfeldig fra anonymiserte lister over alle innsatte i norske fengsler (ikke varetektsinnsatte). Undersøkelsen vektlegger sterkt å sikre deltakernes behov og krav på anonymitet. For å sikre anonymitet vil undersøkelsen bli lagt opp slik at det ikke er nødvendig for de innsatte å oppgi verken navn, personnummer, eller andre personidentifiserbare opplysninger. Undersøkelsen er avhengig av et godt samarbeid med ansatte i fengselsetaten når det gjelder videreformidling av informasjon og tilrettelegging i fengslene. Vi tar sikte på få en kontaktperson i hvert enkelt fengsel. Det er opprettet en referansegruppe for prosjektet hvor representanter for oppdragsgiverne, Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet, deltar. I tillegg har vi fått med representanter fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, samt Norsk fengselsog friomsorgsforbund. Referansegruppen hadde første møte 16. januar og fra Fafos side er vi utrolig fornøyd med å kunne dra nytte av all den kompetansen som finnes i denne gruppen. SSB overleverer alle data fra intervjuene til Fafo i september, og vi vil legge fram den endelige rapporten i begynnelsen av 2004. Fafoforsker Christine Friestad er prosjektleder for prosjektet og jobber med denne undersøkelsen sammen med Fafoforsker Inger Lise Skog Hansen. Prosjektet kan nås på e-post adresse ilh@fafo.no 7

- Dette ser jeg frem til sier Kristin Bølgen Bronebakk som innen sommeren tiltrer som ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen/leder av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen 8 - Det er et privilegium å komme inn i en etat som har en helhetlig utvikling bak seg slik som kriminalomsorgen har basert på stortingsmeldingen, sier Kristin Bølgen Bronebakk. Hun er nå ekspedisjonssjef i Polaravdelingen, som er departementets desidert minste avdeling, men har erfaring fra større avdelinger og fra etatsledelse. - Jeg har vekslet mellom jobb, og utenlandsopphold pga arbeidet til mannen min, og det har gitt anledning til å ta studiene innimellom, forteller hun. Det å ha bodd i tre verdensdeler tror jeg også i seg selv har gitt verdifull erfaring. Kristin Bølgen Bronebakk er utdannet Master of General Administration ved University of Maryland, USA og cand. mag. ved Universitetet i Oslo med fagene offentlig rett, massekommunikasjon og pedagogikk. Hun begynte i Justisdepartementets Sivilavdelingen i 1985. Senere gikk hun over til Domstolavdelingen hvor hun etter hvert ble ekspedisjonssjef og ledet omorganiseringen som ble sluttført med opprettelsen av Domstoladministrasjonen i Trondheim sist høst. Etter en kortere avkjøling som ekspedisjonssjef i departementets godbit Polaravdelingen, tiltrer hun en eller annen gang innen sommeren stillingen i Kriminalomsorgsavdelingen. Det er ikke så selvsynt å omrokkere på folk, bred intern erfaring er et av målene for personalpolitikken i Justisdepartementet, sier hun. I Domstolavdelingen arbeidet jeg med det midterste leddet i straffesakskjeden, og er ikke helt ukjent med situasjonen verken i politiet eller i kriminalomsorgen. Jeg har vært på Ila med resten av ledergruppen i departementet og med Domstolavdelingen. Domstolavdelingen besøkte også Oslo fengsel, Ullersmo, Bredtveit og Ringerike fengsel for å bli bedre kjent med hele straffesakskjeden. Vi besøkte også flere politidistrikter. Det er viktig å se utenfor sin egen flik av sektoren, og dette vil jeg Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk legge vekt på også når jeg sitter i Kriminalomsorgsavdelingen, forteller hun. - Domstolene har bare halvparten av det personalet kriminalomsorgen har, så det er mindre å administrere. På den annen side ligger det en utfordring i å administrere den tredje statsmakt: mulighetene

til å instruere fra departementet er begrenset. Arbeidet i DOM har gitt innsikt i felles utfordringer for alle deler av rettsvesenet, foruten viktig erfaring fra interne omstillingsprosessen, sammenslåing av domstoler, flytting, administrasjon, personal og økonomi, sier Kristin Bølgen Bronebakk. - Jeg har ingen programerklæring å komme med for den nye stillingen. En embetsmann har pr. definisjon ikke hjertesaker, men er lojal mot statsrådens prioriteringer. Jeg må likevel kunne si så mye at jeg er glad for at det nå har høy prioritet i kriminalomsorgen å redusere antall gjengangere med rusproblemer, og at politikerne synes å være oppriktig engasjert i situasjonen for de yngste lovbryterne. Det som gjør denne jobben annerledes enn andre, er at den har en dimensjon utover det administrative. Det er et for snevert suksesskriterium å være fornøyd med å få folk raskest mulig gjennom systemet. Straffens innhold, den ekstra dimensjonen må vi ha med oss. Det blir for øvrig en særlig utfordring å følge med i hvordan forvaringsinstituttet utvikler seg, om det blir noe annet enn sikring, slik politikerne forutsatte ved lovendringen, understreker hun. - For å gjøre denne jobben godt, tror jeg man må ha en god porsjon idealisme, men man må ikke være naiv, da har man tapt. Og jeg vet veldig godt at jeg går til en stilling hvor du må være glad i å jobbe! Vi i Kriminalomsorgsavdelingen er veldig glad for at hun umiddelbart etter den formelle utnevnelsen begynte å sette seg mer inn i sitt kommende fagfelt og ta tak i sentrale utviklingsoppgaver - rolig, hyggelig, effektivt og planmessig. Det var også med glede vi så at hun prioriterte å få med seg Marja-teaterets tankevekkende og morsomme forestilling om sykefravær som nylig ble spilt for de ansatte i Justisdepartementet: Jeg er ikke her, et spill om fravær og nærvær for mer eller mindre syke og friske. Jeg har begynt å være med på en del møter i Kriminalomsorgsavdelingen, dette blir en overgangsfase. Stillingen som ny ekspedisjonssjef i Polaravdelingen ble kunngjort midt i februar. Det blir viktig å tilsette en ny person raskt og spennende å finne ut når vedkommende kan tiltre. Denne lille avdelingen er sårbar fordi avdelingens andre lederstilling blir ledig samtidig, og vi mister vår arkivmedarbeider på grunn av interne omorganiseringer av dokumentasjonstjenesten. Jeg må ta hensyn til de fire som blir igjen, sier hun. - Kan du si litt mer om deg selv? - Jeg leser veldig mye, har et bevisst forhold til skjønnlitteratur. Det er begrenset hva den enkelte av oss rekker å erfare selv av andre kulturer og andre menneskers måte å tenke på. Litteraturen åpner for en større verden. Friluftsliv er også en stor interesse, naturlig nok fordi vi har hund, en dalmatiner. Og så har jeg nesten 6 meter sønner! Jeg er interessert i samfunnsfag, blant annet kriminologi og andre fag som kan si noe om mitt nye felt. Utfordringen for meg blir å håndtere pressen, det er det området jeg har minst erfaring fra. Men det er alltid mye å lære når du går over på et nytt felt. Jeg tror det er viktig at man har smilet ut og piggene inn når man gjør en jobb. Det er viktig å legge grunnlag for gode samarbeidsforhold. Da er det lettere å løse problemer når de dukker opp. Jeg har ikke noe tidsperspektiv på denne jobben, har ikke planer om å jobbe andre steder enn i Justisdepartementet. Man får se hva man gjør på forskjellige tidspunkter. Utfordringen i kriminalomsorgen akkurat nå er selvsagt kapasiteten. Diskusjonene om hvordan dette best handteres, illustrerer også at løsningene må finnes i krysningspunktet mellom fag og politikk. 9 Nedgang i soningskøen Av underdirektør Torgeir Heimli, Kriminalomsorgsavdelingen Soningskøen ved årsskiftet er redusert med 3,5 prosent i forhold til tredje kvartal i fjor. Det innebærer en nedgang på 87 dommer som ikke er iverksatt innen to måneders fristen. Også i forhold til antall fengselsplasser er køen redusert. Den totale restansen på 2422 dommer ved årsskiftet tilsvarer full drift av et fengsel med ca. 454 plasser i ett år. Ved forrige telling 30. september i fjor tilsvarte køen full drift av et fengsel med 469 plasser i ett år. Ved tellingen pr 30.09.02 var køen på 2509 dommer og ved tellingen pr 30.06.02 på 2681 dommer. Hovedtyngden av soningskøen er i østlandsområdet. Regionene Øst og Nordøst har til sammen 56 prosent av dommene i restansene. Korte dommer i kø Flesteparten av dommene som ikke er iverksatt raskt nok er korte. 1781 av dommene har straffetid under 90 dager og med en gjennomsnittslengde på 37 dager 479 dommer er promilledommer, hvorav 411 har straffetid under 60 dager 679 dommer gjelder narkotikaforbrytelser, hvorav 364 har straffetid under 60 dager Utviklingen av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregion 569 dommer gjelder voldsforbrytelser, hvorav 265 har straffetid under 60 dager 649 dommer gjelder vinningsforbrytelser o.a., hvorav 373 har straffetid under 60 dager 46 dommer gjelder sedelighetsforbrytelser, hvorav 14 har straffetid under 60 dager og 24 har straffetid over 90 dager. Region 31.12.01 31.03.02 30.06.02 30.09.02 31.12.02 Differanse 30.09-31.12. Øst 615 754 759 869 940 71 Nordøst 481 519 554 424 404-20 Sør 154 59 174 114 53-61 Sørvest 147 192 123 62 117 55 Vest 295 420 530 587 499-88 Nord 365 499 541 453 409-44 Totalt 2 057 2 443 2 681 2 509 2 422-87

Kriminalomsorgens møte med norske domstoler Den 1. mars 2002 trådte den nye straffegjennomføringsloven i kraft. Dette var en stor dag for alle oss i kriminalomsorgen. Vi i Region øst feiret dagen, eller lovens "fødselsdag" som vår regiondirektør kalte den, med seigmenn, nonstopp og andre godsaker som naturlig hører med når en fødselsdag skal feires. 10 Av rådgiver Kristin Bugge Lyså, Kriminalomsorgen region øst Hva var det som gjorde at vi følte for å markere denne dagen på en slik måte? Først og fremst var det vel det at Fengselsloven fra 1958 helt klart var moden for utskiftning. Dette kom særlig til uttrykk gjennom alle de rundskrivene og presiseringsskrivene som Fengselsstyret årlig sendte til fengslene og friomsorgskontorene for å tydeliggjøre hvilken tolkning som var riktig. Bare det å holde orden på hvilke rundskriv som til enhver tid var gjeldende rett, var vanskelig nok i seg selv for en "stakkars" saksbehandler uten flere års fartstid i kriminalomsorgen. Straffegjennomføringsloven er på mange måter en kodifisering av flere års etatsutvikling, og den innebar også en del endringer og nye oppgaver for kriminalomsorgens ansatte. En av straffegjennomføringslovens store nyheter er at kriminalomsorgen har fått møterett i forhørsretten i saker vedrørende gjeninnsettelse i fengsel for brudd på vilkår i prøvetiden og for brudd på vilkår under gjennomføringen av samfunnsstraff. For juristene på regionalt nivå var dette en kjempe utfordring. Til tross for at vi alle var godt kjent med at dette ville bli en virkelighet i det straffegjennomføringsloven trådte i kraft, hersket det stor usikkerhet i forhold til hvordan vi skulle gripe an disse sakene. Ordlyden i loven gav begrenset med informasjon, forskriften sa lite og lovens retningslinjer kom hovedsakelig med opplysninger om hvilke vilkår som måtte være oppfylt før saken kunne sendes til forhørsretten. Vi måtte derfor lete opp informasjon andre steder når det gjaldt de prosessuelle spørsmålene, formkrav til påtegningen og hvordan vi forholdt oss til eventuelle kjæremål. Heldigvis var det blant regionens jurister enkelte som hadde erfaring fra påtalemyndigheten. Disse var til stor hjelp for oss andre. Det ble utarbeidet maler for påtegning til forhørsretten, og vi fikk god veiledning i forhold til når vi skulle stå og sitte under rettsmøtet, hvordan vi skulle forholde oss til dommeren og hvilken form spørsmålene til domfelte skulle ha. Utover dette holdt politiinspektør Odd Henning Svalheim ved Hedmark politidistrikt et meget informativt foredrag for oss i forbindelse med "Fangesaksforum" på Hamar i juni 2002. I tillegg arrangerte region nordøst et eget seminar om det å møte i forhørsretten, hvor vi blant annet besøkte Oslo tingrett, samtalte med en gammel kjenning i kriminalomsorgen - tingrettsdommer Bernt Bahr - og gikk gjennom juridiske spørsmål som kunne dukke opp i disse sakene. Det var et meget nyttig og lærerikt seminar, og det ga regionene et felles utgangspunkt å spinne videre på. Vel tilbake i regionadministrasjonen var det bare å sette i gang, og i begynnelsen av oktober sendte vi i Region øst inn vår første sak på gjeninnsettelse i fengsel for brudd på vilkår i prøvetiden til Oslo tingrett. Etter det fulgte det ytterligere fire saker som alle gjaldt brudd på vilkår i prøvetiden. Den første kjennelsen som ble avsagt i Norge fant sted i Haugesund forhørsrett 22. oktober 2002. Her ble en domfelt gjeninnsatt på hele resttiden, fordi han i det store og hele hadde neglisjert møteplikten hos friomsorgen. Dette var en viktig kjennelse for oss, og den viste at retten var enig med kriminalomsorgen i at manglende oppmøte hos friomsorgen skal føre til gjeninnsettelse i fengsel. Første møte med Oslo tingrett Mitt første møte med Oslo tingrett var en spennende opplevelse. Papirene var ordnet, innledningsforedraget var klart, spørsmål til domfelte var formulert og jeg var ulastelig antrukket. Vel fremme i Oslo tingrett møtte domfeltes advokat, men ikke domfelte. Da dommeren ble kjent med dette, var det klart at saken måtte utsettes. Innkallingen til forhørsretten var dessverre sent pr. post til domfelte og ikke forkynt for ham personlig, hvilket førte til at saken ikke kunne føres uten hans tilstedeværelse. Dette var skikkelig nedtur for en som var godt forberedt. Samtidig minnet det oss om at vi har å gjøre med personer som det er vanskelig å få tak i, og at vi derfor bør forsikre oss om at innkallelsen er kommet til domfeltes kunnskap før vi møter i retten. På grunn av denne utsettelsen fikk jeg omberammet saken slik at jeg fikk to saker på samme dag. Ganske voldsomt for en debutant, men jeg fant likevel ut at det var bedre å hoppe i det enn å krype i det. Så jeg krummet nakken og gikk på. Dagens første sak, som ikke var den som hadde blitt utsatt, handlet om en domfelt med alkoholproblemer som hadde brutt møteplikten og begått nye straffbare handlinger i prøvetiden. Vi visste at innkallingen var forkynt for domfelte, men det hersket likevel en del spenning rundt om han faktisk ville møtte i retten. Det gjorde han, og da retten ble satt med tingrettsdommer Bjørn Askim som administrator, forsto jeg at nå var vi i gang. Rettssakenes form og innhold Etter å ha vært kriminalomsorgens representant i tre bruddsaker har jeg forstått at ingen rettsforhandling er lik, og at de spørsmålene som jeg på forhånd tror vil bli diskutert, glimrer med sitt fravær. I den første saken jeg hadde ble jeg bedt om å holde innledningsforedrag, så fikk domfelte forklare seg og deretter fikk jeg stille spørsmål. I tillegg ble friomsorgens representant bedt om å vitne. Da jeg møtte opp i sak nummer to var jeg sikker på at prosessen ville være tilsvarende, men der tok jeg feil. Først holdt jeg innledningsforedrag, deretter fikk domfelte forklare seg og jeg stilles spørsmål og så ble jeg bedt om holde min prosedyre. Jeg

11 var overhodet ikke forberedt på å holde en prosedyre, og hva var egentlig det? I sak nummer tre gikk dommeren direkte på spørsmålene og domfeltes forklaring, før prosedyren. Etter å ha vært aktør i alle tre sakene har jeg kommet frem til at det viktigste er å være rimelig godt forberedt på alle eventualiteter, og samtidig være forberedt på å ta ting på sparket. Region øst har så langt fått medhold i alle de sakene som har vært ført for retten, men resultatene har likevel vært litt forskjellige. Den første saken resulterte i hel gjeninnsettelse til tross for at domfelte hadde møtt opp hos friomsorgen et par ganger. Rettens begrunnelse var at domfelte ikke hadde overholdt vilkåret om møteplikt og at han hadde pådratt seg nye straffbare handlinger i gjennomføringstiden. Det samme skjedde i sak nummer to, men her var domfeltes adresse og endret adresse et diskusjonstema. Forhørsretten kom i denne saken frem til at gjeninnsettelse i fengsel ikke kunne være avhengig av at domfelte med 100% sikkerhet hadde mottatt innkalling til innskjerpingssamtale. Dommen er imidlertid ikke endelig. Den er påkjært av domfelte til Borgarting lagmannsrett og videre til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg har så langt tatt stilling til domfeltes begjæring om oppsettende virkning, og besluttet at kjæremålet ikke gis oppsettende virkning. Når det gjelder selve kjæremålet, har vi gitt et tilsvar til kjæremål til Høyesterett. I skrivende stund er den ikke behandlet i Høyesterett, men det blir svært spennende å se hvilket utfall den får. Den tredje saken regionen førte for retten resulterte i delvis gjeninnsettelse. Her syntes vi at rettens begrunnelse ikke var helt i tråd med regelverket, og derfor bestemte vi oss for å påkjære kjennelsen til lagmannsretten. Kjæremålet er under behandling. I den forbindelse har spørsmålet om muntlige forhandlinger kommet opp. Hvis dette blir gjennomført, må vi ha bistand fra statsadvokaten, fordi straffeprosessloven dessverre uttaler at vi bare kan møte i forhørsretten. Den siste saken vi har ført har også resultert i delvis gjeninnsettelse. Retten begrunnet resultatet med at selv om domfelte forsettlig hadde brutt vilkårene for prøveløslatelsen, hadde han greid å overholde grunnvilkåret for prøveløslatelsen, å ikke begå nye kriminalitet. Kjennelsen er rettskraftig, og domfelte har møtt til soning. Etter å ha ført noen saker for retten, kjenner vi oss tryggere på selve prosessen og på domstolens håndtering av disse sakene. Nå venter vi bare på å få forhandlet vår første samfunnsstraffsak i retten. Saken er oversendt retten, og vi venter på at den skal bli berammet. Det ser vi frem til!

Glimt fra Stortinget 12 Om innsattes mulighet til å ha datamaskin tilgjengelig i fengselet Knut Storberget, Ap, spurte om hvilke regler som gjelder for innsattes adgang til datamaskin. Justisminister Odd Einar Dørum svarte 27. november at det er nedfelt i retningslinjene til straffegjennomføringsloven at fengslene bør legge opp til at innsatte kan få opplæring og praktisk trening i bruk av dataprogram og utstyr. Videre sa han blant annet at utgangspunktet er at bruk og tilgang til datautstyr skal være en del av skolens opplæringstilbud eller et fritidstilbud i regi av fengselet. Datautstyr kan bare benyttes av innsatte til arbeid, opplæring eller andre tiltak når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og når det er sikkerhetsmessig ubetenkelig. Dersom innsatte gis tillatelse til å bruke datautstyr, skal det etableres forsvarlige kontrollog oppfølgingsrutiner for å avdekke misbruk av programvare, maskinvare og øvrig innhold. Om barns samvær med mor som soner i fengsel Inga Marte Thorkildsen, SV, spurte om Norge skulle innføre en ordning etter mønster av svenske Hinseberg kvinnefengsel. (Mor-barn-avdeling) Justisminister Odd Einar Dørum svarte 6. desember med blant annet å vise til Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen hvor Stortinget sluttet seg til departementets forslag om at det generelt ikke skal etableres særordninger for innsatte med barn, men at barns behov for foreldrekontakt skal vektlegges ved praktiseringen av det alminnelige regelverk. Videre viste han til straffegjennonføringsloven 12 som åpner for adgang for straffegjennomføring i mødrehjem eller andre institusjoner med familieavdelinger dersom vilkårene for øvrig foreligger. Departementet er svært opptatt av at de skader barn utsettes for som følge av at foreldrene soner fengselsstraff begrenses mest mulig. Man vil derfor følge praktiseringen av straffegjennomnføringsloven med forskrift og retningslinjer nøye i tiden fremover. Oppfølgingen av varetektsreglene om isolasjon Inga Marte Thorkilden, SV, spurte på hvilken måte departementet ville følge opp de nye reglene og hvorfor dette ikke var gjort tidligere. Justisminister Odd Einar Dørum svarte 4 desember at endringene i straffeprosessloven om varetekt i isolasjon er et ledd i arbeidet med å bøte på de kritikkverdige forhold som ble avdekket gjennom rapporter fra Europarådets torturovervåkingskomité på 90-tallet. Lovendringene trådte i kraft 1.10.2002, men arbeidet med å tilrettelegge for mindre bruk av restriksjoner og særlig mindre bruk av isolasjon i varetektstiden, har pågått i lang tid. Statsråden viste til rundskrivet fra Fengselsstyret i 1997 med blant annet liste over tiltak som kunne settes i verk. Videre viste han til straffegjennomføringsloven som trådte i kraft 1.03.2002 hvor 46 pålegger kriminalomsorgen å prioritere tiltak for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon i varetektstiden. Endringene i straffeprosessloven innebærer at det er retten som beslutter graden av eventuell isolasjon. I tillegg kan retten beslutte brev- og besøksforbud. Norske myndigheter tar forholdet til menneskerettigheter

svært alvorlig og faren for skadevirkninger tilsier at isolasjon i forbindelse med varetekt må begrenses så mye som mulig. På den annen side er varetektsfengsling et helt nødvendig virkemiddel i forbindelse med politiets etterforskning av alvorlige straffbare handlinger. Produksjon av paller Odd Roger Enoksen, Sp, spurte om hva statsråden ville foreta seg i forbindelse med at staten, ifølge oppslag i Aftenposten, har gitt monopol på produksjon av paller ved landets fengsler til ett firma. Justisminister Odd Einar Dørum svarte 20. november med å vise til aktivitetsplikten for de innsatte og at han ikke hadde prinsipielle betenkeligheter med å la private aktører være med å bidra i forhold til å gi innsatte et arbeidstilbud. Videre sa han at det i hovedsak er ett firma, Aven AS, som har inngått avtaler med kriminalomsorgen siden 1973. Disse avtalene er man i gang med å revidere etter de generelle retningslinjene for fengselsvesenets arbeidsdrift av 29.02.2000. Her fremgår at avtaler bare skal inngås etter en vanlig anbudsrunde. I forbindelse med ny avtale for produksjonen ved Trøgstad fengsel ble det sendt ut invitasjon til 100 NHO-bedrifter om å konkurrere om ny produksjonsavtale. Aven var den eneste som ga et tilbud. Justisministeren svarte på oppfølgingsspørsmål at han var opptatt av at det skulle være en reell konkurransesituasjon og ville se på selve anbudsspesifikasjonen eller utlysningen for å sikre at grunnlaget blir best mulig for andre aktører. Soningskø Look to Østfold Gunn Karin Gjul, Ap spurte om når er det mulig å få avviklet soningskøene, og når justisministeren vil presentere en plan for å få avviklet dem. Justisminister Odd Einar Dørum svarte 15. januar blant annet med å peke på at man kunne redusere presset på soningsplasser ved aktivt å bruke samfunnsstraff. Videre viste han til revidert nasjonalbudsjett i fjor og totalbudsjettet for inneværende år hvor det er tatt skritt for å øke soningskapasiteten med et betydelig antall plasser Vardåsen ved Kongsvinger og nye plasser i Skien og Trondheim og ved å få frigjort de plasser i Oslo fengsel som politiet har fått disponere som politiarrest. En lengre debatt fulgte, her stilte Anne Helene Rui, Ap følgende oppfølgingsspørsmål: Om justisministeren gjør noe spesielt for å få samfunnsstraffen til å virke, og eventuelt om det finnes andre alternativer som Justismisteren også kan komme med i tilegg til samfunnsstraff. Hun spurte også om når ordningen med promilleprogram i hvert fylke ville starte. Justisminister Odd Einar Dørum viste til at promilleprogram er vedtatt innført og forutsatte at de startet så snart som mulig dette året. De er alternativ til ubetinget fengsel, så de vil påvirke hvor mange som eventuelt kommer i soningskøen. Når det gjelder samfunnsstraffen, har jeg,.. vist at vi jobber systematisk i hele landet for å spre det glade budskap fra Østfold. Look to Østfold! Det er bare å krysse fjorden fra ikke nevnte fylker ingen nevnt, ingen glemt så kan man på den andre siden av Oslofjorden se hvordan de gjør det i Østfold. Og det er klart at følger man Østfold-eksempelet i hele landet, vil det slå inn på samfunnsstraff for nye tilfeller, men vi har ingen hjemmel for å gi amnesti for de som står i kø. Forvaltningssamarbeid Karin Andersen, SV; viste til at innholdet i soningen gir folk en mulighet til å klare seg etter løslatelse, men mente at samfunnet stiller dårlig opp når de kommer ut og spurte hvordan man skulle komme ut av denne uheldige spiralen. Justisminister Odd Einar Dørum viste 15. januar til at hvis det ikke skjer et fornuftig møte mellom sosialpolitikken og justispolitikken, taper vi i justispolitikken. Det som fungerer godt er utdanningsopplegg inne i fengslene, vi har et sporadisk og ikke godt opplegg i forhold til sosialtjenesten, og vi har et opplegg som skal begynne å fungere i forhold til arbeidsplasser. Noen av mine ambisjoner er å sørge for at forvaltningssamarbeidet bringes inn i gode og faste former. Dette er ett av områdene hvor jeg vil bruke mye energi, selvfølgelig i samarbeid med andre statsråder og også prøve å finne kontakt mellom forvaltningsnivåene, altså stat og kommune. 13 Turnover og midlertidig fravær i kriminalomsorgen Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgsavdelingen De siste årene har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning i samarbeid med regionene foretatt en detaljert kartlegging av omfanget av antall tjenestemenn i sikkerhetstjenesten som slutter i etaten samt kartlagt omfang og årsak til midlertidig fravær blant sikkerhetspersonell. Som det fremgår at St. prp. nr. 1 (2002 2003) har det de siste årene sluttet ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. En gjennomgang av opplysninger innhentet i 2002 viser at antall tilsatte i sikkerhetstjenesten som sluttet var 121 tjenestemenn. Ca. halvparten av avgangen skyldes alderspensjon og uførepensjon. Når det gjelder kartlegging av det midlertidige fraværet, har man i 2002 sondret mellom fravær av mellom en dag og fire ukers varighet og fravær av over fire ukers varighet. En oppsummering fra de seks regionene viser at det totale fraværet av mellom en dag og fire ukers varighet utgjorde til sammen 109 årsverk. Det totale fraværet av over fire ukers varighet utgjorde til sammen 246 årsverk. Samlet utgjør det midlertidige fraværet totalt 355 årsverk. Sykdom, fødsels-/omsorgspermisjon samt permisjon for å tjenestegjøre i annen stilling utenfor etaten utgjør de tre hyppigste årsaker til det midlertidige fraværet.

NY INTERVJUSERIE - Faglige utfordringer i kriminalomsorgen Professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen ved NTNU i Trondheim intervjuet av avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett, Kriminalomsorgsavdelingen 14 - Gratulerer med professoratet i rettspsykologi, det første i Norge så vidt vi vet. Hva er dine viktigste oppgaver og utfordringer? - De første oppgavene som melder seg er å få et nogenlunne vettugt undervisingsopplegg opp å gå. Faget rettspsykologi favner jo vidt både innenfor sivilrettslige, forvaltningmessige og strafferettslige problemstillinger. Undervisningen i dette, i hvert fall på vårt universitet, har vært stykkevis og delt og ligget under forskjellige fagområder. Temaer som faller innenfor vitnepsykologi har f.eks. vært omhandlet innefor persepsjon og læring, dommeravhør under Professor Kirsten Rasmussen barn- og utvikling, rettspsykiatri som eget løsrevet tema, erstatning under nevropsykologi osv. Utfordringen er å samle dette og gi det en identitet som rettspsykologi. Videre blir det en utfordring å bygge opp en akademisk rettspsykologi. Selv om det finnes noen hederlige unntak, har ikke Norge markert seg særig sterkt internasjonalt, blant annet i motsetning til vårt naboland Sverige, som har flere sterke akademiske miljøer. Å bygge opp et miljø ut fra en stilling, er ingen enkel oppgave, men interesserte og flinke studenter vil bli et satsningsområde her. - Sett gjennom psykologbriller, og med dine egne og andres undersøkelser i minnet, - hvem er det som "befolker" norsk kriminalomsorg? Finnes det felles psykologiske trekk? - Store individuelle forskjeller, stor variasjon, er viktige stikkord. De som soner er forskjellige individer til tross for at vi i Norge nærmest har hatt politiske vedtak på at vi alle er like. Når det er sagt, så er det vel rimelig velkjent at det ikke er de mest ressurssterke i et samfunn vi finner bak fengselsmurene. Vi finner en rekke psykiske problemer av varierende alvorlighetsgrad. Vi finner høy forekomst av personlighetsavvik, en skremmende høy andel har også ADHD ("hyperaktivitet"), samt lese- og skrivevansker. Rusmiddelproblematikken er massiv blant de fengselsinnsatte. I våre undersøkelser fant vi ikke en eneste som ikke hadde misbruksproblematikk i en eller annen grad, selv om de ikke kvalifiserte for en medisinsk definert avhengighetsdiagnose. - De psykiske lidelsene og personlighetsavvikene du nevner, hvordan kommer de til uttrykk? - Personlighetsforstyrrelser generelt manifisterer seg som uhensiktsmessige og avvikende måter å tenke, føle og handle på i forhold til omverdenen. Mønsteret utvikler seg som oftest fra barndommen av. Impulsivitet og egosentrisitet er trekk ved noen av personlighetsforstyrrelse. Når dette opptrer sammen med ADHD, kan bildet bli ytterligere forsterket. Uheldige oppvekstvilkår med manglende rammer og sviktende omsorg bidrar sterkt til å dra det hele i feil retning. Uttrykksformen vil variere fra de mest hensynsløse og skruppelløse individer som gir blaffen i andres liv og helse, til de mer "uskyldig" impulsive, hvis historie kan minne om den tragikomiske uheldige mann som vi sang om i barndommen. - Har du gjort deg noen tanker om hvordan kriminalomsorgen kan møte sitt klientell på en hensiktsmessig måte? - Individuelle forskjeller krever individuelle tiltak. Det er selvsagt begrenset hvor mye individualisert et opplegg kan være, men den økte variasjonen i tiltakene vi har sett over den siste tiden, er positiv. Men kriminalomsorgen må våge å forskjellsbehandle folk. Ikke alle passer i alle tiltak. - Finnes det etter din oppfatning noen metodikk eller arbeidsform som motvirker residiv/ny kriminalitet bedre enn andre? - De påvirkningsprogrammene man nå har satt i gang, er vel det vi har mest forhåpninger til i dag. Nå har vel ikke programmene fått residivraten ned i noen merkbar grad, men vi må huske på at med de kostnadene kriminalitet har, både uttrykt i offentlig økonomi og individuell lidelse, så er selv tallmessige små endringer av ganske stor betydning. Jeg ville også ha ønsket mer intensiv satsning i forhold til dyptgående og vanskelig problematikk som ADHD, lese- og skrivevansker og rusproblematikk. Disse tilstandene er ikke årsaken til kriminalitet i

seg selv, men de er alvorlige risikofaktorer. Når det gjelder rusproblematikken, har jeg egentlig aldri skjønt hvorfor det er så humant å la de innsatte få opparbeide en stor narkogjeld mens de soner. - Kriminalomsorgens programmer er i hovedsak bygget på kognitiv-atferdsbasert teori og praksis. Stemmer det med din erfaring at en slik fremgangsmåte synes lovende og anvendelig? - Jeg kan ikke skilte med omfattende personlig erfaring fra slik behandling. Men litteraturen gir grunn til større optimisme med denne fremgangsmåten enn med andre. Imidlertid tyder også forskningen på at forskjellige fremgangsmåter fungerer for forskjellige personer under forskjellige betingelser. Dette betyr at det som fungerer best i en lukket anstalt, kanskje ikke er det samme som fungerer best i en åpen anstalt eller under samfunnsstraff, og det som fungerer best for de korttidsdømte fungerer kanskje ikke så bra for langtidsdømte eller de med de alvorligste personlighetsforstyrrelsene. Alder er kanskje også en faktor som spiller inn. - Forøvrig savner jeg kvinneperspektivet her. Likestillingshensynet står riktignok i fokus også i kriminalomsorgen, men betyr gjerne i praksis at kvinner skal gjennomgå de samme oppleggene som menn. Vi har ingen grunnlag for å si at behovene er de samme, og det tas ikke høyde for at kvinner kan ha helt forskjellige behov. Det meste vi har av kunnskap stammer fra studier på menn. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå forteller oss at kvinneandelen innen kriminalitet er økende, og vi trenger langt sterkere fokus på økt kunnskap her, både om etiologi, behov og tiltak. - Har du synspunker på hvilke kunnskaper og ferdigheter kriminalomsorgens ansatte bør ha med seg i møte med domfelte og varetektsfengslede? - Jeg har møtt mange fengselsbetjenter som har imponert meg med sin kunnskap og sine ferdigheter, selv om motsatsen sikkert også finnes. Atferdsfag og psykologi har en stor plass innen utdanning i kriminalomsorgen i dag, og det er bra. Større kunnskap om de nevropsykiatriske lidelsene kunne sikkert vært en fordel, men det er vanskelig å si hvor langt det er rimelig å gå i å gjøre betjenter til behandlere. Selv innen vanlig psykiatri, er det mangelfull kunnskap om f.eks. ADHD hos voksne. - Til slutt, professor Rasmussen: Stortinget har nylig gitt uttrykk for at det bør vurderes å opprette et "universitetsfengsel" her i landet. Har du noen kommentar til det? - Forslaget er interessant, men mye bør tenkes igjennom. Ved å føye ordet "universitets-" til navnet sitt, øker man status. Og kompetanseheving både innen forskning, undervisning og behandling har vi alltid bruk for. Men vil det bli slik at de innsatte ved dette fengselet, om ikke eksplisitt, så i hvert fall implisitt blir definert som forsøkspersoner? Vil man selektere innsatte til dette fengselet etter andre kriterier enn andre fengsler? Og vil en eventuell tilførsel av midler og kompetanse til dette fengselet føre til en eventuell svekket tilførsel av det samme til andre fengsler? Som sagt, mye bør tenkes igjennom. Personlig har jeg stor sans for regionale løsninger, hvilket i dette tilfellet skulle tilsi en større satsning på samarbeid mellom kriminalomsorgen og de eksisterende kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Alle disse har universitetstilknytning, og har forskning og kompetanseoppbygging innen dette området som definert satsningsområde. Kirsten Rasmussen er spesialist i klinisk nevropsykologi og psykologisk habilitering. Doktorgraden om vold og aggresjon hos alvorlig sinnslidende, er fra 1995. Hennes kliniske arbeid strekker seg over 5 år i HVPU, og deretter i sikkerhetsavdeling siden 1985. Hun ble tilsatt på hel tid ved NTNU i 2001. Hennes lange erfaring med judisielle observasjoner skal fremheves, likeledes hennes plass som ekstraordinært medlem av Den Rettsmedisinske Kommisjon siden 1999. Hun har flere internasjonalt publiserte studier om voldelige sinnslidende og om psykiske lidelser hos fengselsinnsatte og hun er medforfatter av Lærebok i rettspsykiatri sammen med dr. Randi Rosenqvist ("Rettspsykiatri i praksis"). 15 Landsomfattende promilleprogram Justisdepartementet har besluttet at prøveordningen med promilleprogram forlenges og at ordningen blir landsomfattende fra 1. januar 2003. De fylkene som i denne siste omgangen innlemmes blant promilleprogramfylkene er Oslo, Akershus, Oppland, Telemark, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark. Promilleprogram i friomsorgen er en alternativ straff til ubetinget fengsel for personer som har kjørt med over 1,5 i promille eller tidligere er dømt for promillekjøring, og som har et alkoholproblem. Målsettingen med promilleprogram er i første rekke å få bilførere til å avstå fra bruk av alkohol ved bilkjøring. Innholdet i promilleprogrammet er undervisning, individuelle samtaler, kontroll og behandling. Nå når promilleprogrammet er landsomfattende trekker Kriminalomsorgens sentrale forvaltning seg ut av spesialoppfølgingen av programmet. Regionene i kriminalomsorgen har fått hovedansvaret for koordinering, informasjon, igangsetting og oppfølging av promilleprogrammet i alle fylker. Departementet vil i løpet av året vurdere den fremtidige lovregulering av promilleprogrammet, herunder om ordningen skal gjøres til en del av samfunnsstraffen. Se også Rundskriv G-24-2002 av 23.12.2002

Tildelingsbrevene i 2003 16 Tildelingsbrevet er kriminalomsorgens viktigste dokument for å konkretisere de målsettinger som er gitt av Storting og regjering. Da straffegjennomføringsloven trådte i kraft, ble Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) opprettet. På bakgrunn av dette har Justisdepartementet i 2003 utarbeidet et eget tildelingsbrev til KSF. Departementet gir i tildelingsbrevet til KSF fullmakt til å utforme tildelingsbrev til regionene, KRUS og KITT. Av rådgiver Bendix Gunvaldsen, Kriminalomsorgsavdelingen Tildelingsbrevet til regionene i 2003 Årets tildelingsbrev til regionene skiller seg fra tidligere års tildelingsbrev på mange områder. Den mest åpenbare endringen er at det i år er seks tildelingsbrev fordi KSF har utarbeidet individuelle tildelingsbrev til regionene. Det har lenge vært en målsetting for KSF å utforme individuelle tildelingsbrev og 2003 er første år hvor dette er gjennomført. Siden tildelingsbrevene i år er utarbeidet av KSF, har det blitt avholdt drøftingsmøte med de sentrale tjenestemannsorganisasjonene. Tjenestemannsorganisasjone har rett til å drøfte tildelingsbrevene ihht Hovedavtalen for medbestemmelse i staten. Rådgiver Bendix Gunvaldsen Prosjekt om mål- og resultatstyring i kriminalomsorgen Prosjekt om mål- og resultatstyring pågikk i store deler av 2002. Det ble i prosjektet utarbeidet en ny målstruktur i kriminalomsorgen etter en prosess der regionene var aktive bidragsytere. I prosjektet ble det også definert resultatindikatorer til hvert delmål. Prosjektet er nå avsluttet, men KSF vil i 2003 arbeide videre med å utvikle resultatindikatorene. Det vil vurderes nærmere om det kan defineres resultatindikatorer på flere områder, for eksempel innenfor forvaltningssamarbeid og arbeidsdrift. Mål, resultatindikatorer og resultatkrav Regionene vil finne en ny målstruktur i årets tildelingsbrev. Målstrukturen ble første gang presentert i St.prp.nr.1 (2002-2003). Den nye målstrukturen består av ett hovedmål og seks delmål: Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. 1. Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes. 2. Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig. 3. Straffereaksjoner skal iverksettes hurtig. 4. Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivningen gir dem krav på. 5. Gjennomføringen skal tilpasses individuelt, og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte. 6. I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Under hvert delmål er det definert resultatindikatorer som er felles for regionene. Det er til sammen 18 resultatindikator i tildelingsbrevene. Eksempler på resultatindikatorer i årets tildelingsbrev er antall rømninger, antall gjennomførte sikkerhetsinspeksjoner, produksjon av fengselsdøgn innenfor ulike kategorier og antall døgn med 12-soning. Resultatindikatorene vil bli aktivt benyttet i styringsdialogen mellom KSF og regionene for å vurdere og følge opp måloppnåelsen i løpet av året. Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere soningskøen og dette vektlegges i tildelingsbrevene. Det forventes høy kapasitetsutnyttelse i 2003 og KSF har satt resultatkrav som innebærer en kapasitetsutnyttelse på 94 %. Det vektlegges også i tildelingsbrevet at straffegjennomføringen skal ha et godt faglig innhold. Det er satt resultatkrav som legger opp til at det blir en økning i antall gjennomførte programmer i 2003 og at promilleprogramordningen gjøres landsdekkende. Det er også satt resultatkrav innenfor områdene samfunnsstraff og kontaktbetjent. På den administrative siden er det satt resultatkrav blant annet innenfor områdene likestilling og sykefravær. Nytt av året er at KSF har fastsatt individuelle resultatkrav til den enkelte region. Resultatkravene er satt på bakgrunn av realistisk forventet måloppnåelse basert på dagens måloppnåelse og innspill fra regionene. KSF har også laget en samlet oversikt over statistikk som innhentes fra regionene. Oversikten er tatt med som vedlegg i tildelingsbrevet. Hva som defineres som resultatindikatorer og statistikk kan endre seg over tid og dette er en vurdering som KSF vil foreta i forkant av hvert tildelingsbrev. I tildelingsbrevet er det også stilt individuelle krav. Det kan i den forbindelse nevnes at Region øst skal administrere tilskuddet til Fretex-Elevator. Det stilles spesielle forventninger til Region nordøst i forbindelse med forvaringsordningen og Nye Kongsvinger fengsel. Region sør skal videreutvikle regionens rolle som sentralregion for regnskapsfunksjonen og økonomiforvaltningen i kriminalomsorgen. Region vest skal sammen med KSF vurdere muligheten for etablering av universitetsfengsel i Bergen mens det stilles særskilte krav til Region nord i forbindelse med Tromsø fengsel og at regionen skal gå gjennom rutiner for økonomistyringen. Budsjettfordelingen Driftsrammen (Kap. 430, post 01) er i 2003 på om 1,6 mrd kr. og utgjør den desidert største andelen av kriminalomsorgens budsjett. Tildelingen er som i 2002 basert på KSFs budsjettfordelingsmodell der det er

KRUS aktivt markedsfører sitt kompetansetilbud overfor etaten. givningsorgan for kriminalomsorgen, og Justisdepartementet identifisert kriterier som avspeiler bakenforliggende årsaker til forskjellige ressursbehov i regionene. Tilstandskriteriene i modellen er i 2003 kapasitet, aktivitet friomsorgen, enhetsstruktur, bygningsmasse og geografi. Den tildelingen som gis gjennom disse kriteriene er fast, det vil si at den i utgangspunktet ikke er avhengig av en bestemt måloppnåelse. Resultatkriteriene i 2003 er fengselsdøgnproduksjon og programvirksomhet. Denne delen av tildelingen er ikke fast, men reguleres i henhold til faktisk produksjon og oppnådde resultater. I 2003 er 86 % av tildelingen fast, mens 14 % er resultatbasert. Tildelingsbrevet til KRUS Tildelingsbrevet til KRUS for 2003 er i stor grad bygget opp på samme måte som tidligere års tildelingsbrev. Resultatindikatorene og resultatkravene er lagt opp etter samme mal som for regionene. Hovedmålene for KRUS i 2003 KRUS skal være et kompetansesenter for kriminalomsorgen ved å tilføre kriminalomsorgens tilsatte kunnskaper, ferdigheter og holdninger i tråd med kriminalomsorgens mål og verdier. De viktigste satsingene og hovedprioriteringene i 2003 Videreutvikling av samarbeidet med regiondirektørene og KSF. Det er blant annet viktig at Opprettholdelse av høyt aktivitetsnivå og beredskap for svinginger i aspirantopptak. KRUS må kontinuerlig utvikle og tilpasse organisasjonen til det høye aktivitetsnivået. KRUS må også videreutvikle opplegget rundt desentralisert undervisning. Høgskolebasert fengselsutdanning. KRUS skal være en aktiv deltager i arbeidet med å etablere en høgskolebasert fengselsutdanning. Regjeringens prioriteringer knyttet til arbeidet med å redusere soningskøen vil også påvirke KRUS. Som et ledd i utbygging av fengslene, er det viktig at KRUS følger opp med tilstrekkelig rekruttering av fengselsbetjenter. I tillegg vil en økende avgang blant annet i forbindelse med pensjon, samt en tendens til økt mobilitet til andre yrkesområder, ha innvirkning på det fremtidige rekrutteringsbehovet. Det er videre rettet fokus mot etter- og videreutdanningen. Driftsrammen (kap. 432, post 01) er i 2003 på i overkant av 130 mill. kr. Dette er en økning på 20,8 % i forhold til saldert budsjett 2002. KSF har holdt tilbake i overkant av 5 mill. kr som blant annet skal dekke et ekstraopptak av om lag 25 aspiranter (Østlandkull II) høsten 2003. Tildelingsbrev til KITT i 2003 Tildelingsbrevet til KITT er i stor grad bygget opp på samme måte som tidligere års tildelingsbrev. Målene for KITT er i 2003 Å være et effektivt og moderne service- og råd- Å holde etatens fagsystemer à jour opp mot gjeldende lovverk og tilgjengelig for brukerne til en hver tid Å ha en helhetlig forståelse av fagområdet som vil bidra til holdningsskapende arbeid og forene og utvikle kriminalomsorgen som etat. Satsningsområdene for KITT i 2003 er blant annet organisering og arbeidsoppgaver optimalisere fagsystemer forvaltning av Kriminalomsorgens IKTinfrastruktur KITT skal i tillegg påse at kriminalomsorgens IKTinfrastruktur er i samsvar med sentrale retningslinjer og krav til samarbeid og flyt innenfor justissektoren. Det innebærer blant annet at arbeidet med etablering av elektronisk infrastruktur (IT-motorvei) mellom eksisterende datanett hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen fortsetter. Det skal sees på samarbeid mellom Politiets datatjeneste og KITT om integrasjon av flere funksjoner blant annet anskaffelser, teknisk drift, teknisk brukerstøtte, kommunikasjon og IKT-sikkerhet. Det er definert resultatindikatorer og satt resultatkrav til KITT i 2003. Eksempler på resultatindikatorer er kartlegge IKT-relaterte systemer som finnes i fengslene, definere flere ulike rapporter i KOMPIS i samarbeid med regionene og sentralisering av KOMPIS-KIA. Resultatindikatorene vil bli benyttet i styringsdialogen med KITT. De totale budsjettrammen for KITT er kr 34 millioner hvorav 5 millioner er avsatt til større utstyranskaffelser og vedlikehold. 17

18 Tilsettinger Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kristin Bølgen Bronebakk, ekspedisjonssjef Kriminalomsorgen region øst Arupsgate frigangshjem/overgangsbolig Ellen Solbrække, fengselsinspektør Oslo friomsorgskontor Reidar Espedal, friomsorgsleder Kriminalomsorgen region nordøst Iseng fengsel Hein Olav Trettebergstuen, verksbetjent Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Espen Eriksen, fengselsbetjent Anne Severin Johnsen, verksbetjent Helge Gulliksen, verksbetjent Morten Aasum, verksbetjent Rune Søfting, verksmester Nina Grøttum, rådgiver Gjøvik fengsel Knut Nilsen, fengselsleder Kriminalomsorgen region sør Direktør Bjørn Krogsrud Kriminalomsorgen region sørvest Åna fengsel Heidi Byberg, fritidsleder Reimund Bjorland, fengselsbetjent Nina Alvilde Christensen, fengselsbetjent Heidi Olsen, fengselsbetjent Eigil Sigveland, fengselsbetjent Erlend Varhaug, fengselsbetjent Brit Jorunn Hafver, sekretær/vikar Arne Husveg, fengselsinspektør May Helen Olsen, fengselsbetjent Kriminalomsorgen region vest Bergen fengsel Anita Giæver Hansen, førstekonsulent, jurist Britt Marit Krossøy, førstesekretær Kjell Falcon Gunnarschjaa, fengselsbetjent Tony Litlekalsøy, fengselsbetjent Kenneth Tveit, fengselsbetjent Nye dagpengesatser for innsatte Ordinær sats for dagpenger til innsatte er kr 48,- fra og med 1. januar 2003. Satsen gjelder for arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innen aktivitetsplikten og er en økning på 2 kroner fra forrige år. Unntak: Det gis tillegg på inntil kr 20,- for særlig viktig arbeid. Satsen for stønadspenger heves med 1 krone pr dag til kr 32,-. Se Rundskriv KSF 5/2002 av 18.12.2002 Organisering av vernetjenesten i kriminalomsorgen Av underdirektør Torkell Roar Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen Salicathutvalget la frem sitt forslag for Justisdepartementet 20. november 2000 med følgende konklusjon: Gruppen er enige om at vernetjenesten må organiseres slik at vernetjenesten også har et nivå som kan møte regionsdirektøren, dette oppnåes ved å opprette et hovedverneombud på regionalt nivå. Gruppen er enige om at det skal være et sentralt arbeidsmiljøutvalg (SAK), og lokalt AMU der enheten fyller kriteriene i arbeidsmiljølovens 23. Gruppen er enige om at SAK bør vurdere å opprette underutvalg på regionalt nivå for å løse spesielle oppgaver, som AKAN og attføring. Gruppen er uenige om behovet for AMU på regionalt nivå (3-3). I brev av 16. august 2002 nedsatte Justisdepartementet en ny arbeidsgruppe med samme mandat som Salicatutvalget. Arbeidsgruppen leverte sin rapport til Justisdepartementet den 30. desember 2002. En av arbeidsgruppens hovedkonklusjoner er at virksomhetens arbeidsmiljøutvalg (SAK) ikke fremstår som et arbeidsmiljøutvalg etter arbeidsmiljøloven, og foreslår endringer slik at arbeidsmiljøutvalget kommer i overensstemmelse med lovens krav. For øvrig diskuterer arbeidsgruppen ulike modeller for hvordan vernetjenesten kan organiseres, og har dessuten laget utkast til retningslinjer for den organiserte vernetjenesten. Arbeidsgruppen fremhever at det utvilsomt er behov for et hovedverneombud for kriminalomsorgen tilsvarende 100% stilling, at budsjettet må være romslig (hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten har til sammenlikning et budsjett på kr. 980.00,-), at hovedverneombudet lønnes som fengselsinspektør, at hovedverneombudet aktivt tas med der helse, miljø og sikkerhet er tema og at det har en mer sentral kontorplassering enn i dag. Arbeidsgruppen gir uttrykk for at uansett hvilken modell som velges, så vil det gjenstå en bit som gjelder holdninger. Tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått, tyder på at det er endel frustrasjon blant de som deltar i det organiserte vernearbeidet. Det er derfor viktig med et holdningsskapende arbeid på dette området. Den organiserte vernetjenesten består av entusiastiske personer med god kompetanse på området helse-, miljø og sikkerhet. Det er viktig at disse ressursene blir utnyttet på en god måte og at vernetjenesten blir trukket aktivt med hvor disse områdene er berørt. Vervene som verneombud/hovedverneombud blir dermed attraktive, noe som igjen fører til at rekrutteringen til vernetjenesten blir god. Dette vil komme de tilsatte til gode. Etter at Det sentrale arbeidsmiljøutvalg for kriminalomsorgen har behandlet saken, er det viktig at det treffes beslutninger, og at beslutningene blir gjennomført slik at organiseringen av vernetjenesten blir i samsvar med kriminalomsorgens behov.

Psykologi en innføring Det fokus som kriminalomsorgen etter hvert har fått i forhold til miljøarbeid i fengsel, har også påvirket valg av litteratur på grunnutdanningen om temaet. I vår søken etter relevant litteratur har vi endt opp med to bøker av Kjell Magne Håkonsen. Den ene omtales i denne artikkelen, den andre har tittelen Mestring og lidelse. Av Egil Larsen og Heidi Drægeø, KRUS Forfatteren skriver i forordet at boka er en introduksjon til faget og er ment å være en lærebok for studenter ved helse- og sosialhøgskoler. Teksten beskriver normale psykologiske funksjoner hos mennesker og har derfor interesse for alle som jobber med menneskelige utviklingsprosesser. Den andre boka, Mestring og lidelse, tar i tillegg opp utfordringer som har sammenheng med psykiske lidelser og rusmisbruk. Det stilles store krav til kriminalomsorgsarbeideren/ betjenten når målsetningene i Straffegjennomføringsloven og Stortingsmelding 27 er ambisiøse. Det innebærer at nyutdannede i størst mulig grad må ha kunnskaper om det som skjer av forskning og fagutvikling innenfor angjeldende fagområde. Disse to hovedmomentene er våre hovedbegrunnelser for litteraturvalget. Boka er i sin oppbygging en typisk lærebok som nærmest ønsker å være heldekkende, men den er samtidig bygd opp på en slik måte at den gir leseren god innsikt i mange fagemner. Boka er delt inn i seks hovedemner: En introduksjon til faget, en del om utvikling og personlighet, ett hovedkapittel om kognitive funksjoner, ett omhandler sosiale prosesser, ett om det biologiske grunnlaget for atferd og en siste del om stress, følelsesmessige konflikter og mestring. Blant alle disse hoveddelene har grunnutdanningen valgt ut enkelte kapitler som utgangspunkt for undervisningen i miljøarbeid. Det er; introduksjon til faget, motivasjon, persepsjon, læring, individet og fellesskapet, grupper og gruppeprosesser, følelser i konflikter og kriser, tilpasning og mestring. I introduksjonskapitlet beskrives utviklingen av faget, og det gis en oversikt over ulike perspektiver samtidig som den gir en innføring i fagets idéhistorie, kritiske betraktninger og framveksten av psykologifaget. Presentasjonen av utviklingspsykologien er en gjennomgang fra fødsel til død som gir en god oversikt over faglige forståelser. På samme måte har forfatteren forsøkt å få med seg bredden i de andre omtalte hoveddelene. Noen av hovedkapitlene er kortere enn andre. Det skyldes nok at enkelte hovedemner er mindre i omfang eller som generelt fagområde, mens andre emner er til dels godt dekket. Aktuelt å lese Bokas styrke er den pedagogiske måten stoffet er lagt fram på og den varierte formen ulike aspekter ved faget er gjennomgått på. Noen overflatisk og andre mer inngående. Spesielt den delen som omhandler personligheten kan framheves. Den går mer inn i problematikken og bringer inn mange ulike ståsteder, også ny forskning. Gjennomgangen av de ulike perspektivene viser at i studier over mennesket og menneskelivet, som er komplisert og sammensatt, vil det alltid være ulike oppfatninger og ulike rammer for forståelse. Hvert kapitel innledes med kapitelets hovedinnhold og boka er skrevet med et lettfattelig språk. Dette gjør boka lett å lese, selv om temaene som behandles er kompliserte. Til sist i boka finnes et kapittel med faguttrykk med utførlige forklaringer og et godt stikkordsregister. Dette øker tilgjengeligheten til faget for de som møter psykologifaget for første gang. Dette er en bok som anbefales for alle som er opptatt av kriminalomsorgens målsetninger, den er både en introduksjon og en utvidelse for dem som ikke har oppjustert sin kunnskap de siste årene. For de spesielt interesserte er også den andre boka som er nevnt ovenfor en vitamininnsprøytning. Kjell Magne Håkonsen Psykologi en innføring Gyldendal akademisk 2000 19 Lokale forhandlinger i kriminalomsorgen Av rådgiver Kjersti Hetlevik, Kriminalomsorgsavdelingen Etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.2 e åpnes det for at det kan føres forberedende lønnsforhandlinger i departementsområder som ikke er eget forhandlingssted. Etter avtale med organisasjonene ble det i Region vest i 2002 gjennomført lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen pkt 2.3.3. Målet er lønnsforhandlinger hvor partene sitter lokalt og dermed har nærmere kjennskap til de ulike forhold som inngår i forhandlingssituasjonen enn hva som er tilfelle når Justisdepartementet forhandler for alle tilsatte i Kriminalomsorgen. Regionen startet arbeidet med den regional lønnspolitikk allerede i desember 2001. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeidet kriterier for regionens lønnspolitikk og en framdriftsplan for de forberedende forhandlingene. De lønnspolitiske kriteriene er kjernen i regionens lønnspolitikk. Regionen avholdt et forberedende møte med organisasjonene i juni 2002, og det ble satt av to dager til de forberedende forhandlinger i november 2002. I tilegg til partene var det observatører fra Justisdepartementet, KY og NFF sentralt tilstede. Forhandlingsresultatet ble endelig godkjent under de sentrale forhandlingene som ble avholdt i Justisdepartementet i desember 2002. Erfaringene fra de forberedende forhandlingen i Region vest var gode, og vil bli tatt med i det videre arbeidet. I 2003 skal det avholdes forberedende forhandlinger i alle regionene. For å forberede seg på dette deltok representanter fra alle regionene på de lokale lønnsforhandlingene som ble avholdt sentralt i Justisdepartementet i 2002. Forhandlingsresultatet fra de forberedende forhandlingene i 2003 vil bli endelig godkjent sentralt.

20 Samfunnsstraffen - fremdeles i fokus Av seniorrådgiver Arne Nilsen, Kriminalomsorgsavdelingen I omtalen av samfunnsstraffen i nr. 4-2002 av Aktuelt for kriminalomsorgen, lød overskriften: Samfunnsstraffen godt mottatt.da var det gått ca. seks måneder siden den første dommen på samfunnsstraff ble avsagt. Ved utgangen av 2002 og godt inne i 2003 kan vi heldigvis si det samme. Imidlertid begynner vi nå også å se at det ligger en del utfordringer som krever både oppmerksomhet og innsats fra friomsorgslederen, regionledelsen og KSF. Undertegnede har hatt gleden av å besøke et betydelig antall friomsorgsenheter, samt deltatt i flere strafferettskonferanser i 2002. Det har gitt KSF en god anledning til å ta pulsen på innføringen av samfunnsstraffen. Det har vært meget tilfredstillende å merke det engasjement og den gode dialog mellom strafferettsetatene som samfunnsstraffen har vært med å bidra til. Samtidig er det innlysende at denne dialogen og utveksling av informasjon mellom friomsorg, påtalemyndighet og domstol kan bli enda bedre. Samfunnsstraffen er en restriktiv og krevende straffereaksjon og skal være et troverdig alternativ til fengselsstraff. Derfor er det lav terskel for å reagere på brudd. KSF er kjent med at friomsorgen har tatt dette området alvorlig. Det er viktig at kriminalomsorgen fremstår som ryddig og faglig dyktige når det gjelder rutiner, saksbehandling og bruddmeldinger. Imidlertid må vi ikke glemme at det til slutt er domstolen som skal avgjøre hvorvidt et brudd skal ende med en omgjøring til ubetinget fengsel. Vi må ikke komme dit hen at vi ikke våger å fremme en sak for forhørsretten i angst for at vi ikke får gjennomslag for våre vurderinger. Det er det totale samspillet av gode rutiner, vurderinger og dialog mellom friomsorgsenheten, regionen og forhørsretten som er viktig. Da må en samtidig stole på at det selvregulerende prinsipp på den ene siden, og god rettspraksis og prinsipper på den andre siden, vil sørge for at det blir en riktig behandling av disse sakene. Jeg tror at kriminalomsorgen nå må også øke fokuset på samfunnsstraffens innhold. Den viktigste intensjonen med samfunnsstraffen har vært at friomsorgen skal sette sammen tiltak på innholdssiden som et resultat av en nøye kartlegging av den enkelte domfelte. Målsettingen er at en på denne måten kan sikre at ethvert tiltak og tiltakene totalt (gjennomføringsplanen), skal resultere i redusert fare for ny kriminalitet. Det er også på denne måten samfunnsstraffen har blitt introdusert til samfunnet. Vi kommer derfor til å bli målt deretter. Det er en kjensgjerning at friomsorgen pr. i dag har en begrenset tilgang på programmer. Det er en målsetting både å gi tilgang til flere program og at flere enheter tar dem i bruk. KRUS har fått i oppdrag å evaluere innføringen av samfunnsstraffen. Evalueringen skal fullføres med en sluttrapport ved utgangen av 2004, men det foreligger allerede nå ved begynnelsen av 2003 en delerapport. Rapporten legges til grunn for de tiltak som både KSF, regionledelsen og friomsorgslederen tar i bruk for å korrigere og kvalitetssikre den videre bruken av samfunnsstraffen. Det er for eksempel overraskende at omfanget og bruken av individuelle samtaler ser ut til å være svært liten. Reglene har presisert at det i alle dommer skal brukes individuelle samtaler og at omfanget skal stå i forhold til hvor mange timer som er avsagt i dommen. KSF har forståelse for at det er behov for flere program, men en bør i utgangspunktet sikre at en benytter seg av de tiltak en har og som skal være noe av fundamentet i samfunnsstraffen. Det er jo også i de individuelle samtalene at friomsorgen skal bistå den domfelte i å arbeide med egen fremtidsplan, nettverksbygging og andre lignende tiltak. Dette er en av de områdene som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er viktig at alle enheter tar en egen gjennomgang av iverksatte dommer og ser på hvordan sammensetningen av tiltak på innholdssiden ser ut. Her vil jeg gjerne vise til i innlegg på de neste sidene i dette nummer fra friomsorgen i Sør-Trøndelag. Pr.25.07.02 hadde friomsorgen mottatt 186 rettskraftige dommer. Pr. 15.10.02 var antallet 321, pr.22.11.02 var antallet steget til 367. Pr. 31.12.02 var antallet 424 dommer. Omfanget av dommer blir sett på som om at samfunnsstraffen er tatt godt i mot, både av påtalemyndighet og domstol. Imidlertid viser statistikken at det har vært store forskjeller i antall dommer mellom fylkene. Det kan se ut som om at påtalemyndigheten i enkelte distrikter har vært tilbakeholden med å nedlegge påstand om samfunnsstraff. Dette er noe som KSF vil se nærmere på. Det er også ting som tyder på at potensialet for bruken av samfunnsstraff (strafferammen) ikke er makismalt utnyttet. Samfunnsstraffen har fått stor oppmerksomhet fra Storting og politisk ledelse. Det er gitt klare signaler om at det forventes at ordningen tas i bruk og at den kan bli sett på som et av mange tiltak for å begrense soningskøen i forhold til ubetinget fengselsstraffer. Videre eksisterer det forventninger om at straffen på sikt skal vise seg å redusere omfanget av tilbakefall til ny kriminalitet. Det er greitt at vi prøver å fokusere på at vi tror at samfunnsstraffen kan ha i seg dette potensialet, men det forutsetter at vi blir dyktigere på å sette sammen innholdet og nøye tilpasse det individuelt. Dette stiller store krav til friomsorgen og det kan kanskje være på sin plass å antyde at en her bør utvise en viss forsiktighet i vår iver etter å markedsføre reaksjonen som en ny kur mot tilbakefall. Det kan på sikt resultere i at vi får et troverdighetsproblem. La oss gå forsiktig frem, å la tiden og løpende evalueringer vise hva vi er god for. Allikevel kan vi fortsatt fastslå; Så langt er samfunnsstraffen godt mottatt.