Tilskudd til Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet 2017

Like dokumenter
Parallelloppdrag i områdeplanprosess Kyrksæterøra

Har dere gjennomført tiltak innen universell utforming tidligere? Nei

Sentrumsprosjekt for Kyrksæterøra. Høringsutkast til planprogram. Muligheter, mestring og mangfold

Bærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Sentrumsprosjekt for Kyrksæterøra PLANPROGRAM. Muligheter, mestring og mangfold

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Fra visjon til gjennomføring

Kommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Høringsutkast til planprogram

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

Rusfritt, robust og rettferdig

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet

Planprogram. Oppvekstplan

Prosjekter med fokus på folkehelse og planlegging: Prosjekt nærmiljø og VITAL CITIES. Elin Anne Gunleiksrud, folkehelseseksjonen, VFK

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Kommune: Leirfjord År: Budsjett Lønn koordinator kr ,00

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Ny lov nye muligheter!

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/

Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Rennesøy kommune. Folkehelse

Regional folkehelsesamling mars 2016

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold»

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Strategi for god psykisk helse ( )

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Åpent møte om parallelloppdrag Nye Nittedal sentrum

Kommuneplan for Moss 2030

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Harstad kommune, arbeidsutkast

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sør-Varanger kommune. Vedtatt av:

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Handlingsprogram

Kilder til Livskvalitet

Prosjektplan - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse»

Folkehelsekoordinator 50 % fast stilling

MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

UNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud "

Utredningsarbeid Helse og omsorg. Sel kommunestyre 08. mai 2017

Transkript:

Tilskudd til Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet 2017 Helsedirektoratet frist 31.1.17 Side 1 søker Samarbeidspartnere i prosjektet Bylivsenteret NAL SINTEF Sør-Trøndelag fylkeskommune Hva består samarbeidet av? Kyrksæterøra står overfor en utvikling fra bygdesenter til regionsenter for den nye sammenslåtte kommunen. Våre politikere ser at det er viktig med et klart politisk initiativ og høy faglig kompetanse i stedsutviklingsprosessen for å kunne møte en slik utfordring på en bærekraftig måte. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å opprette kontakt med eksterne kompetansemiljøer i forbindelse med igangsetting av arbeid med områderegulering av Kyrksæterøra sentrum. BYLIVsenteret representert ved Øystein Bull-Hansen og Alf Waage er sentrale medspiller i oppstartsprosessen for planarbeidet p.t., og vil i bidra med prosjektkoordinering for gjennomføring av et parallelloppdrag med tverrfaglige arkitektgrupper. BYLIVsentrets ansvar er å sikre en god prosess med effektiv medvirkning fra myndigheter, næringsliv og befolkning hvor bærekraft både i miljømessig, sosial og økonomisk betydning av ordet blir et bærende prinsipp. Folkehelseperspektivet er grunnleggende for den sosiale bærekraften. Inkluderende arkitektur med utstrakt sambruk betraktes som en forutsetning for å skape et levende og sosialt sentrum på små og mellomstore steder. Det samme er fremme av sykkel og gange som transportformer i hverdagen. SINTEF byggforsk representert ved Karin Høyland bistår med kompetanse innen fremtidens omsorgstjenester, inkluderende arkitektur og gjennomføring av verksteder som skal bidra til å se hvordan utvikling av omsorgstjenstene kan bidra til å gjøre sentrum til en vital møteplass. Sør-Trøndelag fylkeskommune bistår med kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeid, juridiske spørsmål, bistand ved seminarer v/ folkehelsekoordinator og planleggere. Hemne kommune deltar med eget prosjekt i fylkeskommunens møteserie/dialogforum «nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Side 2 Tilskuddsordning Tema for tilskuddsordningen: Folkehelsearbeid Tilskuddsordning: Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet Side 3 Prosjektbeskrivelse

Tittel for prosjektet (maks 100 tegn) Forebygging gjennom sosial integrasjon og inkluderende arkitektur som prinsipp for sentrumsutvikling Kort beskrivelse (maks 300 tegn) Det nasjonale utfordringsbildet knyttet til utenforskap, psykisk helse, og en økende alderskoeffisient må håndteres i lokalsamfunnet. Vi ønsker å se på hvordan god sentrumsutvikling kan bidra ved å legge til rette for den sosiale og bærekraftige dimensjon. Bakgrunn for prosjektet Kyrksæterøra sentrum er forholdsvis tett, med alle funksjoner foruten helsetjenester samlet innenfor en radius på 500 m. Sentrum består av grunnskole, videregående skole, variert næringsliv og handelstilbud. Øragatas trehusbebyggelse med en eldre meieribygning, opprinnelig gårdsbebyggelse med firkanttun og kulturhuset utgjør det opprinnelige sentrum. Falksenteret med beliggenhet 500 meter i retning industriområdet nord for sentrum er etablert som nytt handelssenter gjennom de siste 10-15 årene. Vi ser utfordringer knyttet til økt bilbruk og trafikksikkerhet, særlig omkring skole og Falksenteret. Mulighetene for å parkere finnes praktisk talt overalt, og i sentrum er det ingen rom for opphold med skjerming for trafikk og parkering. En slik skjerming for trafikk er viktig for å stimulere til økt opphold i sentrum. Kyrksæterøra sentrum bærer konsekvensene av mye av de samme utfordringene som oppleves i øvrige norske lokalsamfunn bilavhengighet, endring av handelsstruktur fra gate- til kjøpesenterhandel og spredt boligbebyggelse utenfor sentrum. Kommunens pleie- og omsorgsenhet med legesenter, tannlege, helsestasjon, dagsenter, aktivitetssenter, sykehjem og tilrettelagte boliger er lokalisert 1,3-1,5 km fra Kyrksæterøra sentrum. I området er det en dagligvarebutikk. Kapasiteten på eksisterende anlegg er ved å overskrides, og kommunen har et uttrykt behov for å tenke langsiktig i videre utvikling av infrastruktur til fremtidens eldreomsorg. Kommunen har et estimert behov for minimum 30 nye sykehjemsplasser de neste 12 årene. Likeledes har vi en økende brukergruppe som er delvis i stand til å mestre en selvstendig hverdag under gitte forutsetninger, både innenfor eldreomsorgen og blant yngre brukere. Behovet for trygghet, følelsen av å bli sett og være del av et sosialt fellesskap er felles for alle. Alle skal mestre sine egne liv i et sosialt fellesskap, utfra egne forutsetninger. I den forbindelse ser kommunen særskilt betydningen av å lytte til barn, ungdom og eldre i planlegging for fremtidens sentrumsstruktur. I prosessen for områderegulering av Kyrksæterøra sentrum ønsker kommunen bistand fra BYLIVsenteret og SINTEF byggforsk i utviklingen av prinsipper for fremtidig utforming av sentrumsmiljøet. Prosessen vil innebære en kritisk vurdering av sentrumsstrukturen og dens elementer, med mål om å legge til rette for en helsefremmende hverdag for alle beboere og brukere av sentrum. En slik utvikling vil kunne bidra til at de som har liten mobilitet ikke blir isolert, men kan integreres i et mangfoldig bymiljø. Samarbeidspartene bringer med seg kompetanse innen inkluderende arkitektur og forskning på fremtidens eldreomsorg, som vil kunne styrke kommunens muligheter til å drive innovativ samfunnsplanlegging og utvikling. SINTEF byggforsk og BYLIVsenteret bruker begrepet inkluderende arkitektur i beskrivelsen av et prinsipp om samlokalisering og sambruk av bygninger, funksjoner og offentlige rom for å styrke byliv og sosial integrasjon. Prinsipper for inkluderende arkitektur vil kunne anvendes i sammenheng med

planlegging av så vel boliger, kulturtilbud, kontorarbeidsplasser, butikker, kommunale institusjoner og tjenester etc. Hensikten er både å fremme sambruk og sosial integrasjon og å sørge for bedre arealutnyttelse og mer brukertilpassede og effektive tjenester. Som verktøy i planprosessen vil kommunen benytte metoden parallelloppdrag i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL) og SINTEF byggforsk. I parallelloppdraget skal tverrfaglige arkitektgrupper visualisere muligheter i ulike fremtidsbilder. Kommunen legger opp til en bred prosess som både inkluderer lokalbefolkningen og sentrale markedsaktører i arbeidet med å utvikle felles målsettinger og gjennomføringsstrategier og legge til rette for konkrete byggeprosjekter. Prosjektet vil kunne ha nasjonal overføringsverdi i form av å utgjøre en systematisk satsning på mestring hos eldre (og yngre) i planprosess for områdeplan. Tatt i betraktning at et utfordringsbilde som beskrevet ovenfor hvor økende bilavhengighet, tomme butikklokaler i sentrum og spredt boligbygging synes å karakterisere flere norske småbyer og tettsteder, vil et prosjekt som dette kunne bidra til å fremme kunnskap om sosial og miljømessig bærekraft i sentrumsutviklingsarbeid. Kombinasjonen av kunnskapsmiljøer innen arkitektur byggforsk kommune(plan) og kreative medvirkningsprosesser vurderes som en særskilt styrke for gjennomføring av prosjektet. Målene for året dere søker om tilskudd Kriterier for måloppnåelse, evaluering av prosjektet og effekten av tiltaket. Hovedmål for prosjektet er å utarbeide en områderegulering for Kyrksæterøra sentrum som er basert på attraktive og realistiske fremtidsbilder. For å gjennomføre planene lages det en gjennomføringsstrategi som er forankret hos sentrale aktører. Delmål Styrket mulighet for deltakelse og aktivitet på tvers av alder og tilhørighet gjennom å satse på allment tilgjengelige møteplasser Tilrettelegge for flere boliger innenfor planområdet, og stimulere til variasjon i boligtyper og boformer Alle, men spesielt eldre og funksjonshemmede, skal kunne få økt livskvalitet ved å bo i, og bruke tilbudet i sentrum Legge til rette for en attraktiv helhetlig handel- og tjenestestruktur med trygg og universelt tilgjengelig adkomst til fots Bedre og rimeligere drift av kommunale tjenestetilbud Et attraktivt sentrumsmiljø med fokus på trygghet og estetikk Høyere tetthet av publikumsfunksjoner i sentrum Dersom prosjektet lykkes i å nå målsettingene vil arbeidet ha direkte effekt når det gjelder å motvirke ensomhet og passivitet på tvers av aldersgrupper. Det vil bli gjennomført brukerundersøkelser med jevne mellomrom for å vurdere resultatene for de med omsorgsbehov. Det vil bli utarbeidet relevante spørsmål i innbyggerundersøkelsene.

Kostnadsutviklingen sett i forhold til behovet for tjenester vil bli vurdert. Antall brukere og tiden de oppholder seg i sentrum vil bli registrert. Utviklingen i folks reisevaner vil bli registrert. Kriterier for måloppnåelse? Kvantifiserbare eller skjønnsbaserte? Evaluering av prosjektet hvordan? Tidsplan for prosjektet er følgende: Oppstart Utredning Dialog med samarbeidspartnere og myndigheter Vedtak av planprogram, høring og off. ettersyn Gjennomføring av forarbeid (analyser / medvirkning) Parallelloppdrag Januar - februar 2017 Januar 2017 - januar 2018 Parallelloppdrag Innkjøp av arkitekttjenester Oppstart Midtveisverksted Overlevering og utstilling Vurderingsgruppens rapport overleveres April/mai Mai/juni Juni/august September November Drøfting Vurdering av resultater fra dialog og utredning. Utarbeidelse av kartforslag, skisser og system. Gjenoppta medvirkning - kvalitetssikring September 2017 - januar 2018 Konkludering Utarbeidelse av planforslag med konsekvensanalyse Februar - september 2018 Vedtak 1. Gangs behandling, høring og off. ettersyn, vurdering og 2. Gangs behandling Oktober - desember 2018 Evaluering Vurdering av måloppnåelse og rapportering Jan-feb 2019 Metoder, kunnskap eller erfaring Planprosessen i sin helhet er tydelig motivert av kommunikativ metode og etter prinsipper for samstyring innenfor planleggingsteori. Slik forstås det at prosjektets realiserbarhet følger av graden av tilslutning i lokalsamfunnet og særlig blant endringsagenter som grunneiere, eiendomsutviklere og øvrig næringsliv.

Anvendelse av parallelloppdrag som metode følger prinsippene i ovenfornevnte teorigrunnlag. Beskrivelse av parallelloppdrag med detaljer se vedlegg 2. Kommunens politiske miljø står samlet i et felles engasjement for sentrumsprosjektet gjennom deltakelse i heldags seminarer, byromsanalyse og folkevalgtprogram i samfunnsutvikling fra prosess knyttet til kommunal planstrategi. Områdereguleringen vurderes som særlig godt politisk forankret. Administrasjonen har hatt tverrenhetlige møter i arbeidsgruppe fra oktober 2016, med representasjon fra alle kommunens tjenesteområder. Prosjektet er godt forankret i kommunens ledelse, og vekker et stigende engasjement i de øvrige enheter. Prosjektet ledes av kommunens planleggere. Prosjektet skal presenteres i regionalt planforum som arrangeres av Sør-Trøndelag fylkeskommune den 31. januar d.å., med hensikt å ha en bred kontakt med regionale og nasjonale myndigheter fra prosjektets oppstart. Kommunen er i gang med gjennomføring av barnetråkk, et kartleggingsverktøy utviklet av Design- og arkitektursenteret (DogA), som nå er brukt av 127 kommuner i Norge. Gjennomføring av barnetråkk registrering som metode stimulerer til barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet, og bidrar i legitimeringen av prosjektet i grunnskolen. Elever fra studiespesialisering (VG2) innen barne- og ungdomsarbeider ved Hemne videregående skole skal bistå i gjennomføringen av registreringene. Kommunen har vært i kontakt med DogA i forbindelse med ønske om å være pilotkommune i lanseringen av «folketråkk» - registrering av ferdselsmønster og vurdering av gode/dårlige byrom. Dersom det ikke lykkes, vil vi gjennomføre «eldretråkk» med tilgjengelige midler, evt. fra barnetråkkverktøyet. Blant øvrige prosesser som pågår i kommunen med særlig relevans til sentrumsprosjektet kan nevnes; Kommunereform Kyrksæterøra som kommunesenter i en større kommune med lav befolkningstetthet - sammenslåing med Halsa og deler av Snillfjord kommune (adm.) Skolestruktur i ny kommune Revidering av boligpolitisk handlingsplan (adm.) Etablering av tverrenhetlig folkehelsegruppe og utarbeidelse av oversiktsdokument for folkehelse i kommunen (kultur/alle) Utredning av fremtidig barnehagestruktur for Kyrksæterøra (adm.) Utredning av muligheter for utvidelse av tilbud i eldreomsorgen (tekn.) Strategi for vurdering av måloppnåelse er basert på identifisering av indikatorer for valgte målsettinger se utgangspunkt i vedlegg 3. Det vurderes imidlertid som ikke formålstjenlig å ta en endelig beslutning om resultatmål og indikatorer før parallelloppdraget er underveis og prosjektets deltakere har kommet til enighet om konkrete satsningsområder. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Er det oppgitt de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet? Her skal dere beskrive: o Hvilke tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres for å oppnå målet og når de ulike tiltakene er planlagt iverksatt. Legg til flere tiltak ved å klikke på den blå firkanten.

Dersom dere søker om tilskudd til 3-årig prosjekt, må det i tillegg legges ved en beskrivelse av tiltaksog fremdriftsplan for hele prosjektperioden i vedlegg. 2017 Januar Februar Presentasjon av prosjekt i regionalt planforum Folkevalgtopplæring i samarbeid med KS lokal samfunnsutvikling Bylivsstatistikk + oversiktsarbeid Mars April Mai Mai desember Januar 2018 Gjennomføring av barnetråkk Gjennomføring av DIVE/sentrumsanalyse Workshop med grunneiere og eiendomsutviklere fremtidens boligstruktur i sentrum Igangsetting og gjennomføring av parallelloppdrag Utstilling av resultater Hvordan vil tiltak/aktivitet vil bidra til måloppnåelse? Risiko og kontrolltiltak interne og eksterne kontrolltiltak Budsjett Vedlegg: 1 Kartutsnitt områdeplan avgrensning 2 Notat organisering og gjennomføring av parallelloppdrag 3 Excel ark målstruktur effektmål resultatmål - indikatorer (Beskrivelse av målene for 3-årig prosjektperiode)