1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter under 16 år Bakgrunn og hensikt Vi spør deg om å delta i et forskningsprosjekt ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet har to deler. I den ene delen vil vi prøve ut en medisin som heter klonidin, og som vi tror kan virke godt for ungdommer med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). I den andre delen, som bare noen pasienter trekkes ut til å delta i, vil vi forsøke å finne ut mer om hvorfor man utvikler CFS/ME Hva innebærer forskningsprosjektet? Medisinutprøvingen er planlagt slik: Ungdommer (mellom 12 og 18 år) med CFS/ME blir spurt om å delta. Vi trenger 120 deltakere. For hver enkelt deltaker varer prosjektet i tilsammen 30 uker. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Medisinen gis i kapsler som må tas to ganger daglig. Den andre halvparten av pasientene må ta kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Pasientene som deltar kan i utgangspunktet ikke bruke andre medisiner i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Dersom du bruker faste legemidler, men ønsker å delta i prosjektet, ber vi om at du kontakter oss slik at vi kan vurdere om det (de) legemiddelet du bruker lar seg kombinere med klonidin. De som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette.
2 Alle deltakerne blir undersøkt grundig før de starter med klonidin/placebo: o Alminnelig legeundersøkelse o Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden o Blodprøver for å undersøke gener (dvs. arvestoffet eller DNA-molekylet), infeksjoner, infeksjonsforsvaret og hormoner o Urinprøve og spyttprøve for å undersøke hormoner og gener o Vippetest, der man vippes fra liggende stilling til skråstilling i 15 minutter o Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. o Spørreskjema, som dreier seg om ulike plager, hva man orker, ting som har skjedd tidligere i livet og hvordan man lever nå. o Kognitive tester, der vi blant annet undersøker hvor godt du husker ting og hvor lett du har for å konsentrere deg. Alle disse undersøkelsene blir gjort om igjen før pasientene slutter med klonidin/placebo (etter 8 uker), og når hele prosjektet er ferdig (etter 30 uker). Hver gang må du være på Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i ca. 3 timer. Du må også ta blodprøve 1-2 uker etter at du har startet med klonidin/placebo for å finnet ut hvor mye medisin du har i kroppen; disse prøvene tas der du bor. Den andre delen av prosjektet (om hvorfor man får CFS/ME) er planlagt slik : Av de 120 pasientene som prøver ut klonidin trekker vi ut 30 stykker som blir undersøkt enda grundigere. Disse undersøkelsene, som tar til sammen 2 dager, gjør vi før du starter med klonidin/placebo. 30 friske ungdommer blir også undersøkt på samme måte. Undersøkelsene består av o Blodprøve for å undersøke mitokondriene ( kraftverket i kroppens celler) o Samtale med sykepleier om hvordan det er å være syk o Nevropsykologisk undersøkelse, der man bl.a. gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC for å undersøke hukommelsen, hvor konsentrert man er, hvor godt man kontrollerer følelsene sine osv. o Funksjonell MR-undersøkelse (fmri), der det tas en slags røntgenbilder av hjernen mens man får bestemte oppgaver å tenke på. o Autonome responser, der vi måler puls og blodtrykk mens man får bestemte oppgaver å tenke på, blir bedt om å klemme med den ene hånden og blir bedt om å strekke ut armen eller beinet på bestemte måter. Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger De som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom prosjektet beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et ansvar for ungdommer med CFS/ME i hele landet. Både du og dine foreldre/foresatte vil få vite mye om tilstanden og om hvordan du best kan mestre den situasjonen du er i. Vi samarbeider med lokale barneavdelinger, og om du deltar i prosjektet kan dette også virke positivt på den behandlingen og oppfølgingen du får der du bor. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Det er ganske vanlig å bli litt døsig og tørr i munnen i starten av behandlingen. Det er svært liten fare for alvorlige bivirkninger, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved første besøk på Barneklinikken) vil for sikkerhets skyld ikke få lov til å bli med videre i prosjektet. Blodprøver kan være litt ubehagelig. Derfor skal alle bruke en lokalbedøvende krem (Emla ) før prøvene tas. Når vi undersøker smertefølsomhet trykker vi mot huden, men trykket stanser idet du
3 sier at det gjør vondt. I fmri-undersøkelsen brukes ingen røntgenstråler, og denne undersøkelsen er helt ufarlig. Når en sykepleier intervjuer deg om hvordan det er å være syk kan det dukke opp vanskelige tanker og følelser som du kanskje vil snakke med noen om, og i så fall skal vi sørge for at du får mulighet til det. Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg? De prøvene vi tar og den informasjonen vi registerer brukes bare slik vi har forklart over. Alle resultatene fra undersøkelsen lagres elektronisk på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. Istedet for navnet ditt og fødselsnummeret ditt bruker vi en tallkode når vi lagrer og arbeider med resultatene. Vi lager en navneliste som viser hvilke tallkoder som hører til hvilke navn, og denne listen oppbevarer vi på et et låst kontor ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Bare de som har ansvaret for prosjektet har tilgang til denne listen. For å få vite mer om hvordan sykdommen utvikler seg over tid, kan det være aktuelt med en ny undersøkelse om noen år. Resultatene blir derfor også lagret elektronisk i inntil 15 år etter at dette prosjektet er ferdig (til 2026). Deretter blir alle opplysninger automatisk slettet. Dersom vi gjennomfører en slik oppfølgingsundersøkelse, kommer vi til å ta kontakt med deg igjen for å høre om du vil bli på denne. Det vil ikke være mulig å finne ut hvilke opplysninger som stammer fra deg når vi presenterer resultatet av dette prosjektet. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i prosjektet. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke deg fra prosjektet uten at det får konsekvenser for annen behandling. Du undertegner samtykkeerklæringen på siste side dersom du ønsker å delta. Siden du er under 16 år må en av dine foreldre/foresatte også undertegne. Har du spørsmål til prosjektet, ta kontakt med overlege/stipendiat Even Fagermoen (even.fagermoen@rikshospitalet.no) eller lege Dag Sulheim (dag.sulheim@rikshospitalet.no), begge ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Informasjon om prosjektet (inkl. en detaljert prosjektbeskrivelse) kan du også lese om på våre nettsider: www.rikshospitalet.no/cfs. Ytterligere informasjon om prosjektet finnes i kapittel A Utdypende forklaring av hva prosjektet innebærer. Ytterligere informasjon om biobank, personvern, økonomi og forsikring finnes i kapittel B Personvern, biobank og økonomi Samtykkeerklæring følger etter kapittel B. Signeres av den som samtykker til å delta i studien. Hos barn under 16 år må også foreldre/foresatte skrive under. Personen som har informert om studien kan bekrefte at informasjonen er gitt.
4 Kapittel A- utdypende forklaring om hva prosjektet innebærer Hvem kan delta og hvem kan ikke delta? Forespørsel om å delta i dette prosjektet går til pasienter som har fått stilt diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ved lokal barneavdeling eller hos privatpraktiserende spesialist i barnesykdommer. De pasientene som er interessert, blir kalt inn til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet for legesamtale og undersøkelse. Når sistnevnte er utført tar man endelig stilling til om pasienten kan delta i forskningsprosjektet (tabell 1). Tabell 1. Krav for å delta i forskningsprosjektet Pasienten kan delta hvis......han/hun har vedvarende eller tilbakevendende utmattelse av minst tre måneders varighet...han/hun har et alvorlig funksjonstap som følge av utmattelsen slik at vedkommende ikke klarer å følge normal skolegang...han/hun har fylt 12 år, men ikke 18 år. Pasienten kan ikke delta hvis...... han/hun har en annen sykdomsprosess eller belastende livssituasjon som kan forklare utmattelsen... han/hun har en annen kronisk sykdom... han/hun bruker legemidler* (inkl. p-piller) fast... han/hun er vedvarende sengeliggende... hun har positiv graviditetstest... han/hun har en av følgendesykdommer: feokromocytom, perifer karsykdom, polynevropati, nyresvikt... han/hun har kjent overfølsomhet mot klonidin eller andre stoffer i kapslene (som laktose og sakkarose)... han/hun har unormalt EKG... hvilepulsen i liggende stilling er < 50 slag/min... systolisk blodtrykk ( overtrykk ) i liggende stilling er < 85 mmhg... systolisk blodtrykksfall i stående stiling er > 30 mmhg * Dersom du ønsker å slutte med medikamenter du bruker for å kunne delta i prosjektet må du ta kontakt med prosjektlege eller egen lege for at dette gjøres på riktig måte og tidsnok. Enkelte medikamenter som du allerede bruker fast, som f.eks Melatonin, kan kombineres med deltakelse. Kontakt oss ved spørsmål knyttet til dette! Hva er begrunnelsen for å gjennomføre dette prosjektet? CFS/ME er en langvarig og forholdvis vanlig tilstand. I Norge tror vi at minst 600 barn og unge (under 18 år) er rammet. Andre forskningsprosjekter har vist at sykdommen sannsynligvis skyldes en kombinasjon av flere underliggende årsaker, blant annet genetisk (arvelig) sårbarhet, visse infeksjoner, belastende livshendelser, og forstyrrelser i immunsystemet, hormonsystemet og det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi vet foreløpig lite om detaljene, men vårt forskningsmiljø har foreslått at stress (som både går på kroppen og sjelen ) er svært viktig ved CFS/ME. CFS/ME kan være vanskelig å behandle. Flere medisiner har vært undersøkt, men ingen har noen sikker effekt. Men gradert aktivitetstilpasning og kognitiv atferdsterapi (en psykologisk behandlingsform med vekt på mestring) kan være nyttig for mange pasienter. Utfra stressteorien tror vi at medisiner som hemmer stressreaksjoner også kan virke positivt. Dette forskningsprosjektet består av to deler. I den ene delen vil vi undersøke effekten av medisinen klonidin (salgsnavn Catapresan), som hemmer stressreaksjoner. Klonidin ble tidligere brukt mot høyt blodtrykk (som vi også endel CFS/ME-pasienter har), men brukes nå i Norge først og fremst for å hindre migrene og hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. I utlandet brukes medisinen også mot visse typer smerte, ved muskelkramper hos barn med hjerneskade, og ved hyperaktivitet (ADHD). Den andre delen av forskningsprosjektet går nærmere inn på hvorfor noen får CFS/ME, dvs. de underliggende sykdomsmekanismene. Vi er særlig interessert i genetiske (arvelige) mekanismer, utvalgte infeksjoner, forstyrrelser i infeksjonsforsvaret, forstyrrelser i kognitive (dvs. tankemessige) funksjoner, endret oppfatning av smerte og forstyrrelser i det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi ønsker også å kartlegge pasientens egne tanker og opplevelser omkring det å være langvarig syk.
5 Delen som omhandler utprøving av klonidin hvordan er den lagt opp? Vi trenger 120 deltakere. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i form av kapsler som må tas morgen og kveld. Den andre halvparten av pasientene får kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Hvem som får klonidin og hvem som får placebo bestemmes ved loddtrekning. Hverken pasientene selv eller de ansvarlige forskerne vet hvem som får hva før etter at prosjektet er avsluttet. Undersøkelser som er planlagt slik kalles gjerne randomiserte og dobbelt-blinde, og er helt nødvendig for å bevise om en medisin er nyttig. De som får klonidin følger følgende doseplan: Dag 1-56 (uke 1-8): 50 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 100 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg Dag 57-63 (siste behandlingsuke, nedtrapping): 25 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 50 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg. Pasientene som deltar kan ikke bruke andre medisiner eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Men de som allerede har et behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette. Hele forskningsprosjektet varer i tilsammen 30 uker for hver deltaker (figur 1). I denne perioden må pasienten tre ganger komme til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet (ved oppstart, i uke 8 og i uke 30). Hvert opphold (konsultasjon) varer i ca. 3 timer og inneholder en rekke undersøkelser, slik vi forklarer nedenfor. I tillegg må hver deltaker få tatt blodprøve ved lokal barneavdeling/fastlege i uke 1-2 for å måle mengden av medisin i kroppen (legemiddelkonsentrasjonen). Hver pasient blir kontaktet 3 ganger av forskningssykepleier på telefon; da spør vi blant annet om bivirkninger. Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 1. Oversikt over klonidinutprøvingsdelen av forskningsprosjektet
6 Delen som omhandler utprøving av klonidin - hva skjer ved konsultasjonen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet? Alle deltakerne gjennomgår følgende undersøkelsesprogram ved de tre planlagte konsultasjonene i løpet av prosjektperioden: Alminnelig legeundersøkelse. Vi måler blant annet blodtrykk, puls, vekt og høyde, samt gjør en EKG-registrering (hjerterytmeregistrering) Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden; pasienten sier fra straks dette kjennes smertefullt. Vi tester systematisk utvalgte hudområder ved hjelp av et trykkfølsomt apparat (et såkalt algometer ). Blodprøver for analyse av gener (arvestoffet eller DNA-molekylet), infeksjoner, infeksjonsforsvaret og hormoner. Prøvene tas fastende om morgenen. Man må la være å røyke/snuse og holde seg unna koffeinholdige matvarer i minst to døgn. Du skal sette på bedøvelsesplaster (EMLA ) en time i forkant. Vi tapper totalt ca. 70 ml blod (til sammenlikning tappes det ca. 500 ml fra blodgivere). Blodprøvene brukes til ulike undersøkelser: Vi analyserer bestemte gener (deler av arvestoffet, dvs. DNA-molekylet) som har betydning for stressreaksjoner og som også kan påvirke effekten av klonidin (men vi kommer ikke til å analysere for eller få noen informasjon om arvelige sykdommer). Vi leter etter tegn på gjennomgåtte infeksjon, som kyssesyke og borreliainfeksjon. Vi undersøker mengden av bestemte signalstoffer i infeksjonsforsvaret. Endelig undersøker vi mengden av visse hormoner, blant annet stresshormonene adrenalin og kortisol. Urin- og spyttprøve for å bestemme konsentrasjon av bestemte hormoner og for genetiske undersøkelser. Vi trenger 30 ml morgenurin. Vippetest, der pasienten vha. en undersøkelsesbenk vippes fra liggende stilling til 20 grader skråstilling med hodet opp i 15 minutter. Ved hjelp av registreringsenheten Task Force Monitor måler vi hele tiden hjertefrekvesen (pulsen), blodtrykket og også blodmengden som går ut av hjertet. Til dette bruker vi mansjetter og elektroder som klebes fast på huden; det er ikke noe stikking eller annet ubehag, og undersøkelsen er helt risikofri. Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort (activpal ) festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. Måleren sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil, inkl. et par spørsmål om rusmidler/narkotika. Skjemaene besvares av pasienten alene og sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Et lite skjema (om smerte) fyller vi ut samme med deg i forbindelse med konsultasjonen. Kognitive tester, der vi undersøker hvordan du konsentrerer deg, husker ting osv. Slike tester kan minne litt om intelligenstester, og gjennomgåes sammen med en lege. Delen som omhandler sykdomsmekanismer hvordan er den lagt opp? Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager (figur 2). Det er altså ikke alle pasientene som deltar i denne delen. Undersøkelsene gjennomføres i forbindelse med den første konsultasjonen ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer på samme alder gjennomfører et tilsvarende program. Programmet består av Analyse av mitokondriefunksjon. Mitokondriene er kraftverkene i kroppens celler. Fra en alminnelig blodprøve skiller man ut hvite blodceller, som deretter gjennomgår laboratorieundersøkelser. Kartlegging av pasienterfaringer. Pasientene intervjues av en sykepleier som har lang erfaring med ungdommer med CFS/ME. Intervjuene vil ta utgangspunkt i temaer som kroppslige
7 plager, synet på seg selv, livskvalitet og opplevelser i møte med helsevesenet, men det blir også anledning for pasientene til selv å bringe opp temaer som man ønsker å diskutere. Nevropsykologisk undersøkelse har til hensikt å kartlegge kognitive (tankemessige) funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, følelseskontroll osv. Deltakerne gjennomgår strukturerte intervjuer, svarer på spørreskjemaer, og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC. Funksjonell MR-undersøkelse (fmri) vil si at det lages bilder av hjernen vha. magnetisk resonnanstomografi (MR) på en slik måte at man kan kartlegge hvordan ulike deler av hjernen aktiveres i bestemte situasjoner. Teknikken minner om røntgenundersøkelser, men innebærer ikke bruk av røntgenstråler. Den er helt risikofri. Selve apparatet har form som en stor trommel, og pasienten må ligge stille i ca. 30 minutter mens undersøkelsen pågår. I denne perioden blir det gitt bestemte tankeoppgaver. Autonome responser vil si at vi kartlegger hvordan det autonome (ubevisste) nervesystemet påvirker blodstrømsorganene i ulike situasjoner. Hjertefrekvensen (pulsen), blodtrykket og blodstrømmen ut av hjertet måles vha. Task Force Monitor, på samme måte som i forbindelse med vippetesten. Pasienten får samtidig bestemte tankeoppgaver, man får et trykk mot huden, man klemmer med den ene hånden og foretar bestemte tøyinger av den ene armen. Testene medfører ingen risiko eller ubehag; tøyingene synes noen kan være litt ubehagelige Klonidinutprøving del Sykdomsmekanisme del Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Utvidet undersøkelsesprogram (30 pasienter) Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 2. Sykdomsmekanismedelen innebærer at 30 pasienter trekkes til et utvidet undersøkelsesprogram i forbindelse med første konsultasjon ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Avbrudd av deltakelse og uventede funn Alle pasienter kan når som helst, og uten å gi noen begrunnelse, trekke seg fra hele prosjektet. Dette vil ikke få noen konsekvenser for din medisinske behandling. Det kan også oppstå en situasjon der de ansvarlige forskerne av sikkerhetsgrunner ikke gir deg lov til å fortsette i prosjektet, for eksempel
8 dersom legemiddelkonsentrasjonen i uke 1-2 er mye høyere enn det som er anbefalt. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil du umiddelbart få beskjed. Det kan også tenkes at undersøkelsene påviser en sykdom du ikke visste at du hadde. I så fall vil du få tilbud om videre utredning ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dersom det under intervjuet med sykepleieren i sykdomsmekanismedelen skulle komme frem følelser som du ønsker å snakke nærmere med noen om, vil vi sørge for at du får tilbud om dette. Fordeler, ulemper og bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom studien beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed også få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Døsigheten gjør at man ikke bør kjøre bil eller betjene maskiner. Etter noen uker pleier disse plagene å bedre seg eller forsvinne helt. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) blir derfor av sikkerhetsgrunner utelukket fra videre deltakelse. Andre bivirkninger som kan forekomme er: uvelhet, forstoppelse, diaré, ulike typer utslett, depresjon, søvnforstyrrelser, hodepine og svekket seksualdrift. En svært sjelden gang (hos færre enn 1 av 1000 pasienter) kan klonidin føre til hallusinasjoner, forvirring, mareritt, prikking i fingrene, tørre øyne, tørr nese, tarmslyng, økt væskemengde i kroppen, synsforstyrrelser og brystvikling hos menn. Bivirkningene går normalt tilbake når behandlingen stanses. Klonidin har sannsynligvis ingen skadelig effekt på fosteret hos gravide. Av sikkerhetsgrunner gjør vi likevel graviditetstest av alle jenter ved studiestart, og gravide blir nektet videre deltakelse. Jenter som er seksuelt aktive må bruke prevensjon i studieperioden, men kan ikke bruke p-piller, fordi dette vil kunne påvirke resultatet av undersøkelsene. Klonidinbehandling bør ikke avbrytes brått, men trappes ned, noe vi har tatt hensyn til i doseplanen (se over). Plutselig stopp i tilførselen av denne medisinen kan en sjelden gang gi en farlig reaksjon med høyt blodtrykk, rask puls, nervøsitet og uro. Men det er svært liten fare for slike reaksjoner ved de dosene som anvendes i dette prosjektet. Øvrige ulemper, og tiltak for å hindre dem, er også beskrevet i tidligere avsnitt. Alle blodprøver innebærer et visst ubehag; derfor skal alle bruke en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen vil ikke si at man utsettes for røntgenstråler, og den regnes for å være helt trygg. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp vanskelige følelser, og i så fall vil pasienten få tilbud om videre samtaler. Økonomisk kompensasjon og forsikring Dersom det skulle oppstå en skade eller komplikasjon i forbindelse med en prosjektet vil vi tilby deg videre oppfølging ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle deltakere er forsikret i henhold til Lov om produktansvar i Legemiddelforsikringen, og omfattes også av de generelle pasientforsikringsordningene ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle utgifter deltakerne har i forbindelse med prosjektet (for eksempel reiseutgifter) vil bli dekket. Dersom du har lang reisevei fra hjemstedet vil du bli tilbudt overnatting ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets pasienthotell. Du får også et gavekort til verdi av kr. 200 som takk for innsatsen.
9 Kapittel B - Personvern, biobank, økonomi og prosjektledelse Personvern Opplysninger som registreres om deg er resultatene fra alle undersøkelsene som er beskrevet i tidligere avsnitt, inkludert resultatene av legeundersøkelsen ved studiestart, resultatene av blodprøveanalysene, resultatene fra vippetesten, svarene på spørreskjemaene osv. Alt blir lagret elektronisk på et skjermet område på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. I tillegg vil opplysninger som er viktige for din helse (for eksempel resultatet av legeundersøkelsen, blodtrykksmålingen, rapporter om bivirkinger osv.) lagres i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets journalsystem, på samme måte som for andre pasienter. Det foretas ingen kopling mot andre registre. Avidentifiserte opplysninger vil kunne utleveres til våre samarbeidspartnere (se nedenfor) for analyser; forøvrig vil ingen opplysninger bli utlevert til andre personer eller institusjoner, hverken i Norge eller utlandet. Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet ved administrerende direktør er formelt databehandlingsansvarlig. Representanter fra Statens legemiddelverk og kontrollmyndigheter i inn- og utland kan få utlevert studieopplysninger og gis innsyn i relevante deler av din journal. Formålet er å kontrollere at studieopplysningene stemmer overens med tilsvarende opplysninger i din journal. Alle som får innsyn i informasjon om deg har taushetsplikt. Forskningsbiobank For hver pasient vil enkelte blodprøver tatt i forbindelse med dette prosjektet og informasjonen som utledes av disse prøvene bli lagret i forskningsbiobanken Sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom, ref. nr. 2133. Prosjektleder Vegard Bruun Wyller er ansvarlig for denne biobanken. Prøvene og resultatene oppbevares til 2026 før de blir destruert og slettet. Innsynsrett og oppbevaring av materiale Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn flere opplysninger eller mer materiale. Opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet. Finansiering Studien og biobanken er finansiert av Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og av Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Ingen av de prosjektansvarlige har noen økonomiske interesser forbundet med prosjektet. Informasjon om utfallet av studien Resultatene fra studien vil etter planen foreligge ved utgangen av 2011, og vil da bli publisert i internasjonale medisinske tidsskrifter. Alle deltakerne kan også få meddelt resultatene direkte ved å ta kontakt med prosjektleder. Prosjektledelse og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av overlege, førsteamanuensis dr. med. Vegard Bruun Wyller, leder av Enhet for kronisk utmattelsessyndrom ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Det praktiske arbeidet vil ivaretas av overlege og stipendiat Even Fagermoen, overlege og stipendiat Dag Sulheim, sykepleier og stipendiat Anette Winger og forskningsekretær Kari Gjersum, alle ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet er forankert i Barneklininikkens ledelse gjennom klinikksjef dr. med. Terje Rootwelt og forskningsansvarlig, prof. dr. med. Ola Didrik Saugstad.
10 Prosjektet innebærer et samarbeid med følgende institusjoner: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI); Mikrobiologisk institutt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Endokrinologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for klinisk farmakologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk instittt, UiO; Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for sykepleieutdanning, HiO; Ergoterapiavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Dept. of Pediatrics, Johns Hopkins University School of Medicine; Dept. of Pediatrics, Medical University of South Carolina;
11 Samtykke for deltakelse i forskningsprosjektet: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos ungdommer - Behandling og basale sykdomsmekanismer Jeg er villig til å delta i forskningsprosjektet ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (Signert av prosjektdeltaker, dato) Bekreftelse fra foreldre/foresatte ---------------------------------------------------- (Signert av foreldre/foresatt, dato) ---------------------------------------------------- (Signert av foreldre/foresatt, dato) Bekreftelse på at informasjon er gitt deltakeren i studien Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om forskningsprosjektet ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (Signert, rolle i studien, dato)