NB Utgangspunktet for arbeidsutkastet er Miljødirektoratets standard mal for forvaltningsplaner. Tekst med svart farge er skrevet av nasjonalparkforvalter som en del av planarbeidet. Tekst med rød farge med kursiv skrift er veiledningen til innhold som ligger i malen. På disse punktene er det ikke utarbeidet tekst i utkastet til forvaltningsplanen. Status i planarbeidet pr. mars 2017 er at beskrivelsene av verneområdet med historikk og kunnskapsstatus mm er forholdvis god beskrevet. Ihht. veiledningen er det viktig at disse punktene ikke blir for omfattende, men at det vises til vedlegg til planen for ytterligere detaljer. Neste fase i planarbeidet vil her være å skrive om forvaltningen av verneområde. Hvor en blir konkret på overvåking/kartlegging, tiltak/skjøtsel, retningslinjer for brukerinteresser, saksbehandlingsrutiner og oppsyn. Det vil si den praktiske forvaltningen av området. Styret har her allerede fastsatt en del prinsipper i styrevedtak som skal innarbeides i planen. Forvaltningsplan for Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde i Hattfjelldal kommune 2018 2028 [Årstall] [Bilde]
Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Naturmangfoldloven... 5 Historikk... 5 Verneprosess... 5 Historisk bruk av verneområdet... 5 Dagens bruk av verneområdet... 6 Kunnskapsstatus... 9 Verneverdier... 9 Artsmangfold...10 Naturtyper...11 Landskap...12 Trusler mot verneverdiene...13 Innenfor vernegrensene...13 Utenfor vernegrensene...13 Overvåking og kartleggingsbehov...14 Forvaltning av Austre Tiplingan landskapsvernområde...14 Forvaltningsmål...14 Bevaringsmål...14 Planlagte tiltak og skjøtsel...15 Retningslinjer for brukerinteresser...15 Saksbehandlingsrutiner...16 Oppsyn...17 Litteraturliste...17 Vedlegg...17
Forord Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon 29. august 2003 i sammenheng med utvidelsen av Børgefjell nasjonalpark. Melding om oppstart på arbeidet med forvaltningsplanen ble kunngjort 21. april 2015 med oppstartsmøte 5. mai 2015 i Hattfjelldal. Planarbeidet har pågått i 2015, 2016 og 2017 Forvaltningsplanen er utarbeidet av Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre og skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og fremme verneverdiene i landskapsvernområdet. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Den skal videre fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og gi gode saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument i seg selv, men kan være juridisk bindende der verneforskriften viser til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.
Innledning Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde ble vernet ved kongelig resolusjon av 29. august 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, 6 og 21, 22 og 23. Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde ligger i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke. I sør og vest grenser landskapsvernområdet mot Børgefjell nasjonalpark. Landskapsvernområdet dekker et areal på 44 km² (figur 2) og ligger fra 637 moh. til 1.212 moh. Landskapsvernområdene berører gnr./bnr. 28/1 og 2 med Statskog som hjemmelshaver. I tillegg er det fritidseiendommer med egne bruksnummer og hjemmelshavere i landskapsvernområdet. Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde. Nasjonalparkstyret ble konstituert første gang 8. mai 2013 og overtok forvaltningsmyndigheten fra Hattfjelldal kommune. Styret består av 9 medlemmer hvor de 4 kommunene og 2 fylkeskommunene er representert. 3 styremedlemmer er oppnevnt av Sametinget. Faglig rådgivende utvalg er opprettet og har deltatt i planprosessen gjennom flere møter. I faglig rådgivende utvalg er følgende organisasjoner representert: Namsskogan fjellstyre Røyrvik fjellstyre Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag/Nordland NJFF avd. Nord-Trøndelag/Nordland Statskog SF Fjelltjenesten Statskog SF Byrkije Sijte Tjåehkere Sijte Svenske samebyer Nasjonalparkforvalter ble tilsatt mars 2014
Naturmangfoldloven For å sikre bærekraftig og langsiktig bruk og vern av naturen har Stortinget vedtatt naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009, og erstattet naturvernloven fra 1970. Lovgivningen for verneområder er i stor grad som før, men det er i naturmangfoldloven lagt vekt på bærekraftig bruk. I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i nml. 4 (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) og 5 (forvaltningsmål for arter) trekkes også inn i skjønnsutøvingen der det er aktuelt. Historikk Verneprosess Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon av 29. august 2003. Dette etter en verneprosess som ble påbegynt i 1994. Formell oppstart av planarbeidet ble kunngjort av Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag den 18.06.96. Verneplanprosessen omhandlet i utgangspunktet utvidelse av Børgefjell nasjonalpark som var opprettet i 1963 og senere utvidet i 1973. I planprosessen ble det valgt å verne deler av planområdet som landskapsvernområde. Historisk bruk av verneområdet Områdene i og rundt austre og vestre Tiplingen har i lange tider vært viktige for den sørsamiske tamreindrift. Dette er bla. godt beskrevet i boken Samene i Susendal av Václav Marek. I verneområdet finnes det mange samiske kulturminner som vitner om at området har vært i aktiv bruk i lang tid. Den sørsamiske bruken av området økte etter hvert som det ble etablert gårder i Hattfjelldal og Susendal på 1800 tallet og sørsamene måtte trekke innover i fjellene. I tillegg til reindrift var jakt, fangst og fiske en viktig del av livsgrunnlaget for samene i området. Etter hvert som nyryddere etablerte seg i Susendalen ble området også benyttet av disse til jakt, fangst og fiske. Da som en del av næringsgrunnlaget for bøndene. Fisket i disse innsjøene ga godt utbytte. Flere gårder rigget opp enkle hytter og lagringsplasser for fiskefangst. Dette var helst gårdene som lå noe lenger nede i dalen. Hytter finnes ved begge Tiplingssjøene samt også noen langs elva mellom dem. For det aller meste er hyttene bygd før krigen, det vil vel si i 1920- og 1930-årene. Da ble de brukt av bygdefolk til base for fiske og for fangst. Disse hyttene er senere solgt eller overdratt. De er dermed bygd ut, endret og utvidet. Dermed framstår hyttene slik en ser dem i dag, som mer moderniserte fritidshytter. Det ble drevet omfattende jakt på den tida, for det meste var det snakk om rype og flere typer rev, ikke minst fjellrev. Fangst av rype foregikk før krigen ved at hver gård fikk utdelt egne parseller. Disse ble strengt voktet og måtte overholdes. Elg fantes ikke i området da og elgjakt kom inn i bildet senere. Mye bra molteland finnes også i landskapsvernområdet. I landskapsvernområdet har det vært utført utmarksslått. Både myrer og andre høvelige grasjoter ble slått, og lassene kjørt heim vinters tid. Da var det også gårdbrukere litt lenger nede i bygda, (midtre Susendalen), som stod for denne slåtten. Omfanget og eksakt hvor dette har foregått er ukjent. Det har ikke vært husdyrbeite i verneområde utover at det kan ha skjedd sporadisk i østre deler av verneområdet, da av beitedyr fra Storvollen. Det har ikke vært setring eler kommersiell tømmerhogst i verneområdet.
Dagens bruk av verneområdet Reindrift Hele verneområdet brukes i dag til aktiv reindrift. Ihht. reindriftskart er området definert som vårbeite, sommerbeite, høstbeite, høstvinterbeite og vinterbeite. Området er kalvingsområde for Byrkije sijte. Det henvises her til distriktsplanen for Byrkije sijte med arealbrukskart og til kart i vedlegg 6.
Friluftsliv Verneområdet er et mye bruk friluftsområde, både for fastboende og tilreisende. Jakt, fiske og friluftsliv er hovedaktivitetene. Det er 10 hytter i verneområdet hvorav en er utleiehytte ved vestre Tiplingen tilhørende Statskog SF. Utleiehytten har mellom 80 100 utleiedøgn pr. år. Deler av verneområdet er definert som friluftslivsområde med områdetype utfartsområde med verdi svært viktig. Dette gjelder da områdene rundt Vestre- og Austre Tiplingen med stiene inn fra innfallsportene på Oksvollen og Storvollen (Sjånes). Kartlegging er foretatt i 2015 av Hattfjelldal kommune.
Hytter I Austre Tiplingan landskapsvernområde er det registrert 10 hytter og 12 uthus. Det er i tillegg registrert 5 båthus og 3 gammer. Alle bygg og tekniske installasjoner er registrert i SNOverneområdelogg. For informasjon om hjemmelshavere henvises det til matrikkel. Objekt Eiendom Elementer på objektet ID SNO verneområdelogg 1 28/33 Hytte og 1 uthus I2015/5473 2 28/2/5 Hytte, 2 uthus og 1 gamme. Båthus sør for Tiplinghytta I2015/5474 (objekt 6) 3 28/46 Hytte med 1 uthus I2015/5472 4 28/42 Hytte med 2 uthus I2015/5471 5 28/2 Båthus tilhørende objekt 7 I2015/5467 6 Båthus tilhørende objekt 2 I2015/6173 7 28/2 Hytte, utedo og (1 båthus - objekt 5) I2015/11416 8 Gamme 9 Hengebro Tiplingelva (Børgefjell nasjonalpark) 10 Bro I2015/7046 11 28/32 Hytte med 2 uthus I2015/5470 12 28/41 Hytte med 1 uthus I2015/5469 13 Båthus tilhørende objekt 11 I2015/6172 14 Gamme I2015/6171 15 Båthus I2015/6170 16 Hytte I2015/5551 17 28/48 Hytte med 1 uthus og 1 båthus I2015/5468 18 28/2/7 Hytte med 1 uthus I2015/5475 19 Bro over Drakonelva I2015/7045
Båter I verneområdet ligger det en del båter tilhørende hytteiere eller lokalbefolkning for bruk til fiske. Noen av båtene oppbevares i naust tilhørende hyttene, men flere båter lagres utendørs langs austre eller vestre Tiplingen. Per A. Lorentzen ved Statskog Fjelltjenesten utarbeidet i 2010 en rapport over båter/båtvrak som er lagret utendørs. Kunnskapsstatus Kunnskapsstatusen for området er relativt god. I forbindelse med verneforslag for Børgefjellområdet fra 2002 ble status for området beskrevet for en rekke tema. Denne beskrivelsen gjelder da for hele Børgefjellområdet, i verneforslaget ble det ikke utarbeidet noen egen beskrivelse for Austre Tiplingan landskapsvernområde. Ut fra dette vil en del av kunnskapsgrunnlaget ta utgangspunkt i gjeldene beskrivelser for Børgefjellområdet Det er gjennomført flere kartleggingsprosjekter i området og data fra disse er tilgjengelig i artskart.no. Datagrunnlaget spenner over en tidsperiode fra 1881 og til i dag. Pr. januar 2017 var det registrert i underkant av 1.000 objekter i landskapsvernområdet og ved vestre Tiplingen. Berggrunnen i området er kartlagt og data er tilgjengelig på kart i målestokk 1:250.000 på http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Geologien i store deler av Børgefjellområdet ble kartlagt i 1950 årene, resultatene fra de ulike kartleggingene ble publisert i NGU-rapport 298-1973 som ligger på denne lenken: http://www.ngu.no/filearchive/ngupublikasjoner/ngunr_298_skrifter_8.pdf Nordland fylkeskommune igangsatte i 2010 landskapskartleggingen og verdisettingen av alt areal i fylket. Arealene i verneområdet ble i dette prosjektet kartlagt og verdisatt, resultatene fra prosjektet foreligger i rapport og på http://nin.miljodirektoratet.no/ Reindriftens bruk av området fremgår av digitaliserte reindriftskart som er tilgjengelig via ulike kartløsninger. Fjelltjenesten har overvåket bestanden av alpine dykkender i Austre Tiplingan over mange år. Observasjonen er registrert i artsobservasjoner.no. Som en del av forarbeidet til utvidelsen av Børgefjell nasjonalpark i 2003 ble Sverre Fjellheim, Samisk kulturminneråd engasjert til å lage en oversikt/rapport over samiske kulturminner i området. Resultatet fremgår av rapport 1 1998 hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Verneverdier Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde er et egenartet og vakkert naturlandskap med biologiske mangfold, kulturminner og kulturlandskap. Sammen med Børgefjell/Byrkije nasjonalpark bidrar Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde med å sikre et av landets største villmarkspregede naturområder. Ivaretakelse av naturgrunnlaget i landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området er også viktig for mange truende og sårbare arter. Området er også viktig for friluftsliv, deler av området er registrert av Hattfjelldal kommune til å være svært viktig friluftslivsområde.
Artsmangfold I området er det mange registrerte truede arter. Disse er registrert i artsobservasjoner og rovbase. Fuglelivet Områdene i Børgefjell/Byrkije har særlig stor verdi for fuglearter tilknyttet våtmarksområder (spesielt ender og vadere) og for rovfugler og ugler. I området finnes det flere viktige våtmarksområder med et rikt fugleliv. Fjellvåk er den vanligste rovfuglen, men også en rekke andre rovfuglarter som for eksempel kongeørn og jaktfalk finnes i området. Disse områdene utfyller viktige funksjoner for disse artene ved at de inneholder egnede hekkeplasser samtidig som de gir et godt næringsgrunnlag. Fuglelivet er særlig rikt omkring Simskardelvas/Sijdurrienjohke nedre løp og i strømmer i Vestre Tiplingen/Jillie Diehpele. Her finnes en rekke arter av ender, vadere og spurvefugler. Austre Tiplingen/Lauvlie Diehpele er kanskje minst like verdifullt. Myrområdene i Tiplingdalen og strømmen mellom Tiplingan er tidlig isfri og er viktig for våtmarksfugl som for eksempel bergand, svartand, havelle og kvinand under vårtrekket. Området Lille Susna/ohtje Savsoenjohke Haustlegran Rybekken som ligger vest for landskapsvernområdet vurderes som et typisk og godt område for storfugl. Det foreligger relativt få opplysninger om fuglelivet i Susenfjellet, og forekomsten av arter må karakteriseres som typisk for et fjellområde som dette. Plantelivet I botanisk sammenheng må Børgefjellområdet betraktes som relativt ordinært. Skoggrensa i Austre Tiplingan landskapsvernområde går på ca. 700-800 m o.h. Det er det bjørka som danner skoggrensa, av andre løvtrær er det små forekomster av selje og rogn. Gran og furu forekommer sporadisk som enkelte tre i nedre deler av verneområdet langs Tiplingelva. Vegetasjonsbildet i området er derfor preget av at det er mye myr og fjellbjørkeskog. Myrene ble tidligere brukt til myrslått. Fjellrev Børgefjell er benevnt som fjellrevens fristed og har over lang tid hatt spesiell betydning som yngleområde. Før det ble igangsatt avlsprosjekt og tiltak med støtteforing i andre deler av Norge var Børgefjell et av få områder med en levedyktig bestand av fjellrev. Flere av avlsdyrene i avlsprosjektet er hentet i Børgefjell. For fjellreven i Børgefjell er det ikke iverksatt noen form for tiltak utover at det gjennomføres overvåkning av fjellrevhi. Det er ikke registrert fjellrevhi i selve verneområdet. Men i tilstøtende områder er det registrert fjellrev/fjellrevihi og det er ut fra dette rimelig å anta at landskapsvernområdet også er leveområde for fjellreven. Pattedyrfaunaen i Børgefjellområdet er ikke så godt kartlagt som fuglelivet. Tre av de fire store rovdyrene forekommer regelmessig. Jerv forkommer fast i området, mens bjørn er registrert streifende gjennom nasjonalparken. I de trebevokste områdene av nasjonalparken og landskapsvernområdet sees regelmessig spor etter gaupe. Foruten de store rovdyrene er det faste forekomster av vanlige arter som rødrev, mår, røyskatt, snømus, hare, ekorn m.fl. I landskapsvernområdet jaktes det elg og det felles årlig dyr i området.
Fisk I verneområde er det kun registrert ørret som eneste fiskeslag. Men i Korpsjøen/Gaarensjaevri som ligger ved Korpfjellet vest for landskapsvernområde i Børgefjell nasjonalpark ble det for mange år siden satt ut røye. Denne har spredt seg nedstrøms til Stortjønna. Mellom Stortjønna og Vestre Tiplingen er det en liten bekkestubb med lite fall, noe som betyr at det ved mye vannføring er god forbindelse mellom de 2 vannene. I Korpsjøen er det overbefolket med røye. I vestre Tiplingen tas det noe røye på garn. Det er ikke kjent om røya har vandret nedstrøms til Austre Tiplingen og inn i landskapsvernområde. Det er ikke dokumentert ørekyte, trepigget stingsild eller andre uønskede arter i verneområdet. Statskog som grunneier har forbudt mot garnfiske i tidsrommet 15.7 1.9 i Vestre Tiplingen, Stortjønna, Kroktjønna, Langtjønna og Østre Tiplingen pga. hensynet til fuglelivet. Da for å unngå at fugl fanges med garn. Naturtyper Norsk rødliste for naturtyper kom i 2011 (Lindgaard & Henriksen). Denne er basert hovedsakelig på grunntyper i kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Man vurderer hvor truet en naturtype er ut fra prosentvis reduksjon i areal i løpet av de siste 50 år, hvor kategoriene (NT, VU, EN, CR og RE) er de samme som for arter. Ihht. naturbase er deler av Susenfjellet definert med naturtype lokalt viktig med naturtype: Kalkrike områder i fjellet (BN00025726).
Landskap Artsdatabanken har laget en naturtypeinndeling som beskriver alle naturtyper, fra store landskap som daler og fjorder ned til det minste livsmiljø. Inndelingen i landskapstyper er en del av kartleggingssystemet «Naturtyper i Norge» (NiN) og omfatter alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukslandskap til bylandskap. I perioden 2011-2013 ble det gjennomført et kartleggingsprosjekt i Nordland fylke der målet med arbeidet var å utvikle en metodikk for landskapskartlegging basert på typeinndelingen i NiN. Gjennom dette prosjektet ble også arealene i og rundt Austre Tiplingan kartlagt og verdisatt. Verneområdet består av to landskapstyper Åpne lågfjellsdaler Landskapstypen består av store og åpne fjelldaler med et sterkt naturpreg, ofte inne i større verneområder. Vide og breie dalbunner gir lange siktlinjer og god visuell kontakt gjennom hele landskapsrommet. Breie og grunne elveløp slynger seg i dalbunnen og skaper bevegelse og variasjon i landskapsopplevelsen. Området er verdifastsatt til verdi 5 Svært stor verdi landskap av nasjonal betydning. (Landskapstyper i Nordland Verdisetting AN rapport 6-2014) Kupert høgfjellslandskap Karakteren for landskapstypen er storforma og kupert fjellandskap med bratte fjellsider og markerte, men avrunda toppområder. Et skrint og goldt vegetasjonsbilde er vanlig. Spredte forekomster av sammenhengende heivegetasjon. Ensartet preg med et overordna repeterende mønster i landskapet. Storforma og bratte fjellsider og toppområder som danner ruvende fjellmassiv i innlandet. Landskapstypen er knyttet til områder dominert av
grunnfjellsbergarter. Store og åpne fjellblotninger dominere og gir terrenget et grått og goldt preg. På opplendte rabber med jordsmonn av forvitringsmateriale fins lavhei og snøleier med hardføre arter. Store deler av Susenfjellet er klassifisert som kupert høgfjellslandskap med verdisetting 3 middels verdi. (Landskapstyper i Nordland Verdisetting AN rapport 6-2014) Trusler mot verneverdiene Verneverdiene i Austre Tiplingan landskapsvernområde er knyttet til at området er et egenartet og vakkert naturlandskap med biologiske mangfold, kulturminner og kulturlandskap som også er viktig for mange truede og sårbare arter. Den største utfordringen ift. ivaretagelsen av landskapsbildet er gjengroing som følge av klimaendringer. Slitasje pga. menneskelig ferdsel er en trussel i enkelte områder, spesielt i myrområder som er sårbare for slitasje. Det er derfor viktig at skjøtselstiltak med markforsterkning gjennomføres i disse områdene. Ved at området også er viktig for mange truede og sårbare arter kan økt aktivitet i hekke- og yngletiden føre til negative konsekvenser. Dette tidsrommet er ofte sammenfallende med kalvingstiden for tamrein. Ut fra dette kunnskapsgrunnlaget om den samlede belastningen i denne perioden er det ønskelig med minst mulig forstyrelse i mai juni. [Hvilke trusler/utfordringer er verneområdet utsatt for? Reelle og konkrete trusler for verneformålet skal omtales. Det bør skilles på menneskeskapte endringer og endringer som skjer som følge av naturlige prosesser. [Trusler/forvaltningsmessige utfordringer bør omtales ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag om verneverdiene. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldloven 8) og samlet belastning (naturmangfoldloven 10) vil være aktuelt å ta med i denne sammenheng. ] Innenfor vernegrensene [Akutte og langsiktige trusler/utfordringer. Vær konkret] Utenfor vernegrensene [Akutte og langsiktige trusler/utfordringer. Vær konkret]
Overvåking og kartleggingsbehov [Ut fra kunnskapen om verneverdiene og aktuelle trusler mot disse spesifiseres behov for kartlegging og eventuell overvåking av delområder. Vis til vedlegg for konkret vurdering av områdets/delområders tilstand på verneverdiene som er omtalt. Vedlegget skal vise både bevaringsmål, tilstandsvariabler og utviklingstrinn og overvåkingsmetodikk, samt eget vedlegg for tiltak med kostnadsoverslag mv. (jf. tiltaksplan)] Forvaltning av Austre Tiplingan landskapsvernområde Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe/børgefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for verneområdet. Som forvaltningsmyndighet har nasjonalparkstyret ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Dette innebærer blant annet myndighet til å gi dispensasjon fra verneforskriften og myndighet til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplanen. Som forvaltningsmyndighet har nasjonalparkstyret videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registering og dokumentasjon av naturverdier. Miljødirektoratet sitt rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) gir retningslinjer for saksbehandlingen ved søknader om dispensasjon fra verneforskriften. Klima- og miljødepartementet sin veileder om naturmangfoldloven kapittel 2 (T-1514) gir retningslinjer for hvordan naturmangfoldet skal beskrives og vurderes i forvaltningen av verneområdet. Forvaltningen av landskapsvernområdet skal ses i sammenheng med forvaltningen av tilgrensende Børgefjell/Byrkije nasjonalpark innenfor den rammen verneforskriftene gir. Forvaltningsmål Målet med forvaltningen av Austre Tiplingan landskapsvernområde er å opprettholde verneverdiene i størst mulig grad ihht. verneformålet. Det betyr å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfold, de kulturminner og kulturlandskap som finnes i området. Det er også et mål for forvaltningen av landskapsvernområdet skal ses i sammenheng med forvaltningen av Børgefjell nasjonalpark slik at det ikke oppstår motstrid. Bevaringsmål Hva skal skrives her Målet er å bevare Austre Tiplingan slik det er i dag [Om bevaringsmål og tiltak. Se definisjon vedlegg 7. Skriv kort. Vis til vedlegg om bevaringsmål, tilstandsvariabler, tiltak og overvåking. Skriv kort, fortell (gjerne vis på temakart) hvilke delområder bevaringsmål er utviklet for. Ikke rams
opp alt som står i tabellen. Vis til vedlegg om bevaringsmål for utvalgte tilstandsvariabler. Bevaringsmål som lages skal sees i sammenheng med vurdering av tilstanden til spesifikke verneverdier i kapittelet «Overvåking og kartleggingsbehov».] Planlagte tiltak og skjøtsel Klopplegging av sti fra Oksvollen til Vestre Tiplingen [Kort omtale av hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre, samt kort omtale av aktuelle skjøtselstiltak. Tiltakene skal sees i sammenheng med de mål som defineres. Alle tiltakene skal oppsummeres i en tiltaksplan for verneområdet 1, som skal legges ved forvaltningsplanen. I tiltaksplanen skal tiltakene prioriteres, det skal spesifiseres hvem som skal har hovedansvaret for tiltaket, hvem som skal gjennomføre tiltaket, tidsplan, finansieringskilder, kostnadsvurderinger mv. Se mal for tiltaksplan for mer informasjon.] Retningslinjer for brukerinteresser [Lag tematiske undertitler som f.eks. «Tekniske inngrep/anlegg», «Bygninger», «Kulturlandskap», «Skogbruk», «Landbruk», «Jakt, fiske, friluftsliv», «Besøksforvaltning» (inkl. undervisning, informasjon og formidling), «Reindrift», «Motorferdsel» etc. Omtal de tema som er relevante. Reindrift Motorferdsel - Kjøring til hytter - Leiekjøring - Felt elg Hytter - Areal - Vedhugst - Besøksforvaltning
[ 1 For verneområder som forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer er det krav at det skal lages en tiltaksplan som skal gjelde for den perioden styret sitter, altså 4 år. Planen skal rulleres årlig.] I temakapitlene skal det utdypes hvordan relevante vernebestemmelser skal forstås innenfor verneforskriftens rammer. For hvert underkapittel skal spesifikke vernebestemmelser kopieres inn fra verneforskrift og settes i tekstboks el. og det skal vises til paragraf i verneforskrift. Vernebestemmelsene må i tillegg utdypes. Spesifiser hvor forvaltningsmyndigheten, etter en nærmere vurdering, kan gi tillatelse til tiltak og aktiviteter (jf. verneforskriften). Få også fram hvor det ikke bør gis tillatelse til tiltak/aktiviteter. Lag gjerne temakart. Føringer som er gitt for spesielle tema i kgl.res. skal også tas inn under aktuelt tema. Forklar/definer gjerne spesielle ord i forskriften; f.eks. hva som regnes som vedlikehold, lett terrenggående beltekjøretøy etc. Vær oppmerksom på at enkelte formuleringer i realiteten vil være å anse som enkeltvedtak (jf. forvaltningsloven), som for eksempel «det vil ikke bli gitt tillatelse til» eller «det gis tillatelse til fugletårn på stedet Grønnfjæra». Dersom slike formuleringer gjøres må det gjøres vurderinger i forhold til 7 i naturmangfoldloven (jf. 8-12). Det er da også klagerett på dette vedtaket, noe som må synliggjøres i forvaltningsplanprosessen (jf. høringsutkast). Hvis man ønsker å formulere retningslinjer for spesifikke tema bør en bruke runde formuleringer som «det kan gis», «etter nærmere vurdering kan det gis» mv. Eks. antall skuterturer til spesifiserte formål. Slike retningslinjer kan være juridisk bindende dersom det vises til forvaltningsplanen i vernebestemmelsen. Retningslinjer for forvaltning av spesifikke tema skal også synliggjøres i tekstbokser el. Dersom det gjennom erstatningssaken er gitt spesielle avtale- eller skjønnsforutsetninger må det omtales i tilknytning til den aktuelle bestemmelsen. Referer til naturmangfoldloven 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inni et verneområde), eventuelt også naturmangfoldloven 6 (generell aktsomhetsplikt) om det er behov for dette. ] Saksbehandlingsrutiner [Kan omtales tematisk i kapittelet «Retningslinjer for brukerinteresser». Hvilke saker skal forvaltningsmyndigheten (styret) behandle. Hvilke saker er delegert til administrativt kontaktutvalg. Hvor skal søknaden om dispensasjon sendes. Krav til innhold i søknad om dispensasjon bør omtales kort, samt omtrentlig saksbehandlingstid. Mal til dispensasjonssøknader kan utarbeides om ønskelig og legges ut som elektroniske skjema, noe som vil sikre at forvaltningsmyndigheten får alle nødvendige opplysninger i første fase av en slik sak. Her bør også den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 omtales.
Krav til behandling etter annet relevant lovverk (plan- og bygningsloven, motorferdselloven) bør omtales. Vise til Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter.] Oppsyn Fjelltjenesten [Kort om forvaltningsmyndigheten sitt samarbeid med Miljødirektoratet (Statens naturoppsyn, SNO) i forbindelse med overvåking og andre oppsynsoppgaver, samt om anmeldelsesrutiner. Ikke bruk mye tekst på å utdype hvordan SNO jobber mv. Omtale kort annet lovverk SNO har oppgaver innen. Eventuelt omtale andre som har oppsynsoppgaver i verneområdet.] Litteraturliste [Her listes aktuell litteratur/kilder en har brukt som bakgrunnsinformasjon opp] Hentet fra naturbase Navn År Tittel Lenke Kildetype Dahl, O. Kristiansen, J. N. 1911 2003 Botaniske undersøkelser i Helgeland. I. - Vidensk.selsk. Skr. I. Mat.-naturv. K1. 1911 (6): 1-221. Biologisk mangfold i Hattfjelldal kommune. Kartlegging av naturtyper, flora og fauna. Delrapport 1. 225 sider. Hattfjelldal kommune. Litteratur Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Verneforskrift(er) Vedlegg 2 Naturtyper og artsmangfold (kart) Vedlegg 3 Bevaringsmål - tilstandsvariabler og overvåkingsmetodikk Vedlegg 4 Bevaringsmål samlet tiltaksbeskrivelse med kostnadsoverslag og fremdriftsplan Vedlegg 5 Tiltaksplan for hele verneområdet Vedlegg 6 Temakart for hele verneområdet, eller delområder innenfor verneområdet Vedlegg 7 Definisjoner/begreper