Arbeidslederen Nr 2-2012. Uloba - Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse Les om Stolthetsparaden 2012 side 2-5 Møt vår nye BPA-konsulent side 6 Derfor må du følge de nye arbeidstidsreglene side 7
Arbeidslederen. Nr 2-2012 Uloba Åpningstider: Hverdager 08.00-16.00 Telefon: 32 20 59 10 Telefaks: 32 20 59 19 Servicetelefon for arbeidsledere og assistenter: Tlf. 99 44 69 60 er betjent hverdager 16.00 22.00 og lør-, søn- og helligdager 10.00 22.00 Den viktige Stolthetsparaden Vi har mange grunner til å gå i parade. Det viste både parolene og talene i Stolthetsparaden 9. juni. Foto: Finn Ståle Felberg - Mens vi står her, er det mange som ikke står her, men som ville ha vært her, minnet Laila Bakke om i sin appell på Youngstorget. Adresser: Uloba Postboks 2474 Strømsø 3003 Drammen Tollbugata 114 3044 Drammen post@uloba.no www.uloba.no Arbeidslederen er utgitt av: Uloba BA - Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse Ansvarlig redaktør: Vibeke Marøy Melstrøm Redaktør: Helge Olav Haneseth Ramstad Design: Gate design Layout: Vivi Christin Søhoel, Signus Opplag: 1000 Arbeidslederen kan også leses på nett, lastes ned i Word og leses i Daisy. Flere eksemplarer av avisen kan bestilles fra Uloba. Avisen er gratis. Laila Bakke snakket om institusjonaliseringstrenden. Laila Bakke sitter i regionstyret i Norges Handikapforbund i Trøndelag og i likemannsutvalget til Foreningen for Muskelsyke, og trakk linjene tilbake til tida da funksjonshemmede måtte sitte i kuvogna på toget og butikkene var stengt for oss. Hun reflekterte over hvor lett det er å tenke at kampen nå er vunnet helt til hun tenker på nettopp dem som ikke kan delta i paraden. - Alle som bor i institusjoner, som er unge på gamlehjem. Hun minnet om at pendelen er i ferd med å snu, slik at vi går tilbake til institusjonalisering av funksjonshemmede. Og hun så fremover og håpet at morgendagens barn også kan stå sterke, stolte og synlige på samme måte som vi gjorde. Hva slags samfunn ønsker vi? Det som kan komme i veien for et slikt håp, er muligheten gravide nå får til å sjekke fosteret for blant annet Downs syndrom. Tidlig ultralyd var noe både Laila Bakke og Torill Heggen Munk tok opp i sine taler, i tillegg til stolthetsprisvinner Marte Wexelsen Goksøyr, selvfølgelig. Henne kan du lese om i en egen artikkel i Arbeidslederen. Torill Heggen Munk var blant dem som meldte seg ut av SV i vår, i protest mot partiets vedtak om å støtte tilbudet om tidlig ultralyd. Forsidefoto: Fra Stolthetsparaden 2012. Fotograf: Finn Ståle Felberg 2
413 deltok i Stolthetsparaden i år. - Vi har selvbestemt abort, og det er det viktig å fortsette å ha, men saken om tidlig ultralyd som tilbud til alle handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, sa hun på Youngstorget. Foran henne sto drøyt 400 grønnkledde og applauderte. Ny paraderute De samme 400 dannet så en hale bak trommeslagerne i Complete, som ledet an gjennom Torggata bort til Karl Sorteringssamfunnet var et av temaene i Torill Heggen Munks appell. Johans gate. Paraderuta var ny av året, men gikk også denne gangen gjennom områder der vi var synlige for mange og fikk oppmerksomhet omkring parolene våre. Dette var hovedparolene: Folk er folk i et samfunn for alle Rett til personlig assistanse nå! Like rettigheter, like plikter Med personlig assistanse kan jeg: - Ta en utdanning - Ha en jobb - Være politisk aktiv - Delta i samfunnet - Bidra til fellesskapet - Ta ansvar for mitt eget liv - Være forelder - Være en god bestemor Vi er alle en del av mangfoldet Frihet er en menneskerett hele livet Ikke svekk FN-konvensjonen vår! 3
Arbeidslederen. Nr 2-2012 Hvorfor går du i Stolthetsparaden? Foto: Helge Olav H. Ramstad Runar Lie Ljubomir Krogsberg Runar Lie, Ålgård: - Vi må være synlige for at verden skal gå fremover. Hvis vi ikke er synlige, blir samfunnet fattigere. Derfor vil jeg gå i Stolthetsparaden. Og så vil jeg at andre skal få det like godt som jeg har det med BPA. Erika Bringsrud Thorsen Ljubomir Krogsberg, Elverum: - Stolthetsparaden er en tradisjon som funksjonshemmede har felles, og det er viktig å vise at funksjonsnedsettelse ikke er en hindring. Øivind Strøm Erika Bringsrud Thorsen, Vestfossen: Jeg synes det er en flott og viktig parade. Det er viktig å vise seg fram. Øivind Strøm, Oslo: - Dette er den eneste måten vi kan demonstrere på. Som gammel arbeiderpartimann føler jeg meg dessuten hjemme her på Youngstorget. Andrea Kjustad, Gran: - Det er viktig at funksjonshemmede blir mer synlig i samfunnet, for vi synes ikke i den offentlige debatten. Andrea Kjustad Thana Sreikhi, Kongsberg: - Det er viktig å vise hvem vi er og hvor stolte og sterke vi er. Hilde Sofie Nilsson, Bærum: - Jeg går i paraden fordi jeg har tenkt å skrive om den. Jeg er usikker på hvor mye stoltere man blir av å vise seg i Stolthetsparaden enn av å være synlig i butikken og lokalmiljøet. Det er utgangspunktet mitt når jeg skal skrive om paraden. Hilde Sofie Nilsson Thana Sreikhi 4
Bilde til høyre: Marte Wexelsen Goksøyr holdt en alvorsfylt takketale som publikum støttet med jubel og applaus. Bilde nede til høyre: Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik delte ut Stolthetsprisen. Foto: Finn Ståle Felberg Goksøyr fikk Stolthetsprisen Årets stolte, sterke og synlige prisvinner ble skuespiller og debattant Marte Wexelsen Goksøyr. - Dette er første gang jeg holder tale på Youngstorget. Slik åpnet Marte Wexelsen Goksøyr takketalen sin, før hun la inn en kunstpause. Arbeiderpartiet har nemlig ikke stått høyt i kurs hos henne etter sitt standpunkt til tidlig ultralyd. I intervju med Marte Wexelsen Goksøyr sa Jens Stoltenberg at regjeringen ikke ville foreslå å sjekke fostre for Downs syndrom. Jeg er sint og skuffet over at Jens Stoltenberg ikke holder det han lovte meg i intervjuet, skriver Goksøyr i selvbiografien Jeg vil leve. Meningers mot Boka kom ut i vår og har gjort Goksøyr og hennes sak enda mer kjent. Hun er ellers kjent fra teaterscenen og som debattant. Engasjementet hennes var også tydelig for oss som så henne på Youngstorget 9. juni. - Jeg er ikke syk, jeg har ikke kromosomfeil, understreket hun i takketalen. - Jeg har et ekstra kromosom, og jeg vil leve! Fra før har Marte Wexelsen Goksøyr vunnet Bjørnsonprisen og Livsvernprisen. Uloba, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede ønsket å gi henne Stolthetsprisen fordi hun er en stolt, sterk og synlig kvinne som har gjort seg bemerket i kampen mot diskriminering av funksjonshemmede. Hun tar sin naturlige plass i samfunnet og ikke er redd for å si sin mening. Et snevert «vi» Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som var invitert til å dele ut Stolthetsprisen, reflekterte i talen sin over forskjellen mellom likhet og likestilling. - Det norske vi er et av de snevreste vi -ene jeg vet om. Det har en mal som er så smal, at de færreste av oss får plass i den. Og det hyller det like. Ikke det likestilte, sa hun. - Idealnordmannen er fremdeles en hvit, heterofil mann uten nedsatt funksjonsevne. Og alle vi andre er mer eller mindre gode kopier. Derfor er jeg utrolig stolt over å være her i dag. Å få delta på et arrangement som hyller det likestilte mangfoldet, ikke det like og ensartede. Dette var femte gang Stolthetsprisen ble delt ut. Tidligere prisvinnere er Stine Machlar, Tove Linnea Brandvik, Inge Husmo og Mari Storstein. Årets prisvinner avsluttet med å minne om, med et lite glimt i øyet, at Jens Stoltenberg nå ligger tynt an: - Jeg skal slå ham i håndbak! 5
Arbeidslederen. Nr 2-2012 Østlandet får BPA-konsulent Bli kjent med Mette Måleng Offerdal, Ulobas nye BPA-konsulent. I august begynner Mette Måleng Offerdal fra Svinndal i Våler kommune i jobben som BPA-konsulent. Fra før har vi to BPA-konsulenter, i region 1 og 2. Offerdals arbeidsområde blir region 3, det vil si Østlandet. BPA-konsulenten gir veiledning til fungerende arbeidsledere, på omtrent samme måte som BPA-rådgiveren veileder arbeidsledere. For både BPArådgivere og BPA-konsulenter er likemannsprinsippet vesentlig. Det vil si at de selv må ha bakgrunn som henholdsvis arbeidsledere og fungerende arbeidsledere. Mette Måleng Offerdal har vært fungerende arbeidsleder for sønnen sin siden sommeren 2009. - Nå har vi fått ting til å fungere så bra med personlig assistanse at jeg synes det er greit å komme ut i jobb igjen, forklarer hun. Tidligere har hun jobbet som kontormedarbeider og utført alle de vanlige kontorfunksjonene, fra innkjøp til lønnsutbetaling. Mette Måleng Offerdal ser frem til å begynne i sin nye jobb i Uloba over sommeren. Foto: Privat. Ulobas opplæringsprogram gjelder også for BPA-rådgivere og BPA-konsusjon som hun selv er i. - Jeg er veldig spent på den nye jobben, sier hun. Vi styrker opplæringen Uloba har fornyet og utvidet opplæringsgruppa si, for å kunne gi både arbeidsledere og assistenter helhetlig opplæring. Hovedoppgaven til gruppa er å oppdatere arbeidslederpermen og assistentpermen, slik at de til enhver tid inneholder det regelverket som gjelder. Opplæringsgruppa har også ansvaret for Ulobas tipshefter. Som ny BPA-arbeidsleder går du på arbeidslederkurs. Dette kurset er opplæringsgruppas ansvarsområde. Nå har den også ansvaret for assistentkursene. Opplæringsgruppa skal sikre at arbeidsledere og assistenter får lik, grun- Som BPA-konsulent ser hun frem til å bistå andre mennesker i samme situadig og kvalitetssikret opplæring. Den styrkede opplæringsgruppa består av seks BPA-rådgivere, en BPA-konsulent og en assistentrådgiver. Både i form og innhold skal opplæringsprogrammene til Uloba ivareta likemannsprinsippet og Independent Living-ideologien. lenter. I tillegg er de nå nødt til å avlegge eksamen etter endt opplæring. Rådgivereksamen ble holdt for første gang i vår, og dette er en opplæring Uloba er helt alene om å tilby. Etter eksamen kan man velge et område man ønsker å spesialisere seg i. Derfor vil vi nå skolere rådgiverne og konsulentene innen ulike områder, som for eksempel å holde kurs og foredrag. Vi vil gjennom dette sikre at vi har de beste folkene på rett plass. 6
Nye arbeidstidsregler Denne våren har vært preget av at Uloba innførte nye arbeidstidsregler fra 1. mars. Dette har medført store utfordringer for oss alle, og vi ser fremdeles at det er noen arbeidsledere som har problemer med å få tilpasset sin ordning til de nye reglene. Uloba er fullt oppmerksom på at arbeidstidsreglene vi nå følger er svært strenge, men må likevel på det sterkeste minne om at disse må følges. Dette er faktisk en forutsetning for at Uloba fremdeles kan være en tilrettelegger for BPA. Du kan søke om dispensasjon Uloba fikk en frist fram til 1. mars 2012 av Arbeidstilsynet til å iverksette nye arbeidstidsregler og å utarbeide et system for kontroll av at disse arbeidstidsreglene blir fulgt, og for å følge dette pålegget måtte vi lage et system som er så strengt som det dere opplever nå i dag. Arbeidsledere som mener å ha gode grunner for å få dispensasjon fra disse reglene har mulighet for å søke Arbeidstilsynet eller Fagforbundet om dispensasjon. Søknadene må først sendes Uloba for intern saksbehandling, før de kan videresendes. Søknadene til Fagforbundet gjennomgås av administrasjonen i Uloba, som sjekker at all nødvendig informasjon er vedlagt. Søknadene til Arbeidstilsynet må formelt behandles av verneombudet i regionen før videresending. Erfaring har vist at denne prosessen kan ta lang tid, og inntil en eventuell dispensasjon er mottatt må arbeidsplanene tilpasses de nye arbeidstidsreglene. Stadige forbedringer Uloba arbeider imidlertid kontinuerlig med forbedringer av de digitale timelistene, slik at vi så raskt som mulig kan gi de generelle dispensasjoner som Arbeidsmiljøloven åpner for. Disse forbedringene vil bli løpende formidlet til alle arbeidslederne, både via brev og på Ulobas hjemmesider. Fram til det skjer må vi be om at alle arbeidslederne slutter solidarisk opp om de eksterne pålegg Uloba har fått, og tilpasser sine arbeidsplaner til nye regler. Det er faktisk ikke noe annet alternativ hvis man ønsker Uloba som samarbeidspartner. Er historien om ditt liv verdt å dele? skriv din historie om livet med eller uten BPA. Vi i Uloba er på jakt etter gode personlige historier som handler om livet, og om livet med eller uten BPA. Vi ønsker oss et innblikk i ditt liv, med triste, morsomme, glade, frustrerende, sinte og artige øyeblikk og momenter. Kanskje handler det om livet før og etter BPA? Eller om andre viktige episoder som har betydd mye for nettopp deg. Her er det først og fremst historien vi er ute etter å formidle den på en god og spennende måte kan vi hjelpe til med. Vinn en ipad! Den beste historien vinner en ipad! www.uloba.no Send din historie til: skrivekonkurranse@uloba.no innen 15. september Juryen består av: Ann Kristin Krokan (Magasinet Selvsagt), Erlend Tiller (Markedsansvarlig Uloba), Helge Olav Ramstad (Informasjonsrådgiver Uloba) NB: Uloba vil bruke historien i reklame/brosjyremateriell samt på nettsidene våre. Det er også mulig vi vil gjøre mer ut av historien om vinneren er interessert. 7
Arbeidslederen. Nr 4-2006 Uloba BA Tollbugata 114 Postboks 2474 Strømsø 3003 Drammen Telefon: 32 20 59 10 www.uloba.no Vil svekke FN-konvensjonen «Ikke svekk FN-konvensjonen vår!» lød en av parolene i Stolthetsparaden 9. juni. Når regjeringen nå vil ratifisere FN-konvensjonen om ett år, har den nemlig tolket seg bort fra noen av forpliktelsene. Uloba har i lang tid purret på regjeringen for å få ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Til nå har 114 stater ratifisert konvensjonen. 153 stater har undertegnet den. Det har også Norge gjort. Slik er vi forpliktet til ikke å handle i strid med det som er formålet med konvensjonen. Når man ratifiserer den, forplikter man seg folkerettslig til å følge de enkelte bestemmelsene i konvensjonen. 11. mai kunngjorde Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at Norge trolig vil ratifisere FN-konvensjonen i juli 2013, for da trer den nye vergemålsloven i kraft. Loven ble vedtatt i 2010, og vi har lenge visst at den måtte tre i kraft før ratifiseringen. Gjeldende vergemålslov er i strid med konvensjonen. Det er bra at vi har fått en dato å telle ned til. Men så tolker regjeringen inn en skjønnsmargin i forpliktelsene, og det skuffer oss. Regjeringen ser seg for eksempel ikke forpliktet, ut fra konvensjonen, til å lovfeste tilrettelagt tilgang til varer og tjenester. Uten en slik lov vil vi fremdeles være utestengt fra en del samfunnsområder. Regjeringen vil heller ikke lovfeste universell utforming av IKT på arbeidsplasser. En slik lovfesting senker terskelen for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Også i artikkelen om retten til å velge bosted og boform, retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet tar regjeringen forbehold. Den fremhever kommunenes rett til å vurdere hva som er best for den enkelte. Norge avstår dessuten fra å signere den valgfrie tilleggsprotokollen til konvensjonen. Den gir blant annet enkeltpersoner klagerett på forhold som konvensjonen berørøer. Disse forholdene er det som gir oss bildet av en svekket FN-konvensjon, og den blir ikke det kraftige lokomotivet som vi håpet ville gi fremdrift på veien mot et likestilt samfunn for funksjonshemmede. Dobbelt diskriminert? Fafo trenger funksjonshemmede informanter som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. I et nytt forskningsprosjekt vil Fafo belyse diskriminering av og levekår for funksjonshemmede som tilhører de såkalte LHBT-gruppene. Fafo påpeker i prosjektbeskrivelsen at de det gjelder, representerer en minoritet i minoriteten. De ansvarlige forskerne er Hilde Haualand og Arne Backer Grønningsæter, som treffes på epostadressene hih@fafo.no og agr@fafo.no. De planlegger å intervjue 20 personer innenfor målgruppa. Lønnsøkning for assistenter Fra 1. juli får assistentene dine høyere lønn. Grunnlønnen øker fra 151 kroner til 155 kroner per time. Utover dette øker helgetillegget til 33 prosent. Til nå har dette tillegget vært på 25 prosent. Alderstilleggene, kveldstillegg og helligdagstillegg blir som før. Lønnsjusteringene påvirker ikke hvor mange BPA-timer du har tilgjengelig.