Overvåking av hubro i Norge i 2015 NOF-notat

Overvåking av hubro i Norge i 2015 NOF-notat 2015-17 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til: Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Anbefalt referanse: Øien, I.J., Gunleifsen, L., Heggøy, O., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2015. Overvåking av hubro i Norge i 2015. NOF-notat 2015-17. 17 s. SAMMENDRAG Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten i utvalgte områder i Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Overvåkingen består av to deler: lytting og lokalisering av territorier, og registrering av produksjon, ringmerking og innsamling av biometriske/genetiske data. I 2012 ble det startet opp overvåking i tre områder i hhv. Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland. I 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett område i Hordaland. Det første året overvåkingen pågikk var et temmelig dårlig hekkeår for hubro, mens 2013 ble noe bedre på Høg-Jæren og i Hordaland. Spesielt i Aust-Agder og Hordaland ble 2014 et svært godt hekkeår, og mange unger kom trolig på vingene. I kontrast til dette kan 2015 betraktes som et bunnår i alle overvåkingsområdene. I studieområdet på Høg-Jæren ble det påvist tilhold av hubro i 20 av de 21 territoriene som inngår i overvåkingsområdet, men hekking ble kun konstatert i to av disse. I studieområdet i Aust-Agder ble det i 2015 påvist tilhold av hubro i 6 av 25 territorier. Kun ett hekkeforsøk ble påvist. I overvåkingsområdet i Telemark ble det konstatert tilhold av hubro på 6 av 19 overvåkingslokaliteter. Ett hekkeforsøk ble påvist, hvor det ble produsert tre unger. I overvåkingsområdet i Hordaland ble det påvist tilhold av hubro ved til sammen 10 av 16 territorier. Det var hekkeforsøk i tre av de aktive territoriene, men unger vokste bare opp i ett av disse.

INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 3 3. OVERVÅKINGSOMRÅDER... 4 3.2 TELEMARK... 4 3.3 AUST-AGDER... 4 3.1 ROGALAND (HØG-JÆREN)... 4 3.4 HORDALAND... 4 4. METODE... 5 4.1 DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER... 5 4.2 DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 6 5. RESULTATER... 7 5.1 AKTIVE TERRITORIER OG HEKKINGER... 7 Telemark... 7 Aust-Agder... 9 Høg-Jæren... 11 Hordaland... 13 5.2 HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 15 Telemark... 15 Aust-Agder... 15 Høg-Jæren... 15 Hordaland... 15 5.3 SATELLITT-TELEMETRI... 16 6. REFERANSER... 17 2 S ide

1. INNLEDNING Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista fra 2010 (Kålås mfl. 2010). NOF valgte hubro som årets fugl i 2008, og avsluttet i 2012 et femårig landsdekkende kartleggingsprosjekt av arten (Øien mfl. 2014a). Dette prosjektet inngikk som en del av oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I 2012 startet NOF opp med overvåking av hubro i utvalgte regioner (Øien mfl. 2013), også dette som en del av oppfølgingen av handlingsplanen. Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder; ett i hvert av fylkene Aust-Agder, Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett overvåkingsområde i Hordaland, for å øke den geografiske spredningen og variasjonen i habitater (Øien mfl. 2014b). Gjennom disse overvåkingsområdene samles det inn konkrete bestandsparametere, som blant annet hekketilslag og hekkesuksess, for å undersøke bestandssvingninger fra år til år. Det er lagt vekt på at områdene skal representere ulike habitater, og at de er lokalisert med en viss geografisk avstand fra hverandre, slik at de gjenspeiler noe av variasjonen i habitatbruk og utbredelse for hubroen i Norge. Overvåkingen består av to deler: 1) Lytting og lokalisering av territorier. Lyttingen er også svært viktig for å lokalisere alternative reirhyller i territorier der hubroparene har flyttet på seg. 2) Påvise konkrete hekkefunn, for deretter å kunne ringmerke unger, samle inn biometriske data og innsamling av fjær- og dun-/blodprøver. Satellitt-telemetri og genetiske analyser inngår også i overvåkingen. Overvåkingen vil være viktig for å dokumentere og forstå hubroens bestandsforhold i Norge. 2. GJENNOMFØRING Hovedpunkter for overvåkingen gjennom sesongen: Systematisk lytting i kjente territorier og mellom disse fra midten av februar til april. Lokalisering av nye territorier og reirplasser innenfor overvåkingsområdet. Registrere trusselfaktorer ved reirplassen ved besøk. Sjekk av alle territorier i hekketida og påfølgende ringmerking av unger. Samtidig med ringmerkingen skal det innhentes reproduksjonsdata, biometriske mål, dun- /blodprøver og innsamling av mytefjær fra reirhyller. Eventuell merking med satellittsendere. Eventuell innsamling av byttedyrsrester. 3 S ide

3. OVERVÅKINGSOMRÅDER 3.2 Telemark Koordinator: Odd Frydenlund Steen Avgrensning: Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og Notodden kommuner. Antall par: Det er 19 territorier i disse kommunene som inngår i overvåkingen. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro varierer mellom år. 3.3 Aust-Agder Koordinator: Leif Gunleifsen Avgrensning: Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (Grimstad og Lillesand) kommuner. Antall par: Området inneholder 25 kjente territorier. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro varierer også her en del mellom år. 3.1 Rogaland (Høg-Jæren) Koordinator: Odd Undheim. Avgrensning: Prosjektområdet avgrenses av Time og Hå kommuner i nord, kysten i vest, E39 i øst og Tengselva/Bjerkreimselva i sør. Antall par: Det antas at det finnes 21 territorier i området. Mellom 14 og 20 par registreres årlig ved lytting og reirkontroller. 3.4 Hordaland Koordinator: Magnus Johan Steinsvåg Avgrensning: Kystområdene vest for Bergen. Kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Antall par: Området omfatter 16 kjente territorier per 2015. 4 S ide

4. METODE 4.1 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier Systematisk lytting Lyttinger i forbindelse med overvåkingen skal kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved kraftig vind (over 4 m/s), regn (over 1 mm/t) eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Det er heller ikke nødvendig å starte lyttesesongen før februar. Lytting gjennomføres fra et gunstig lyttepunkt, helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår innenfor tidsrammen 30 min før solnedgang til 2 t etter solnedgang. Noe lokal variasjon i ropeatferd forekommer, og metodikken tilpasses i disse tilfellene dette. GPS-koordinater for lyttepunktene noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til eventuelle ropende hubroer noteres. Alle gjennomførte lytteøkter med negativt resultat noteres også. Lokalisering av nye territorier Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting etter nye reirhyller i tilfeller der det har blitt avdekket ropeaktivitet gjennom lytting på senvinteren og våren. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden, og nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom søk etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder om natten. Hubroen blir ofte aktiv i skumringen, og dette er også tidspunktet hvor ropeaktiviteten vanligvis er størst. Bildet viser en hubro fra en lyttekveld i overvåkingsområdet i Hordaland. Foto: Magnus Johan Steinsvåg 5 S ide

4.2 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Registrering av hekkeresultat På et gunstig tidspunkt (avhengig av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres, i tillegg til tegn som kan tyde på at det har vært flere unger på reirhylla tidligere i sesongen, eller eventuelt større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Reirbesøk gjennomføres ikke før ungene er minst to uker gamle. Ringmerking, biometri og prøvetaking Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Alle unger ringmerkes når de er 2-4 uker gamle. Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, tarslengde, vekt, digitalfoto av kull og reirlokasjon. Mytefjær samles også inn hvis det finnes, og en liten dunprøve (blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med. Etter at overvåkingssesongen er overstått avgjøres status for samtlige hubroterritorier som er overvåket i den aktuelle sesongen. Resultatene fra lytting, besøk av reirhyller og registrering av hekkeresultat oppsummeres ved hjelp av kodene som er angitt i tabell 1. Tabell 1. Forklaring av koder som benyttes til rapportering av status for de overvåkede hubroterritoriene. Kode Forklaring Spesifisering H Påvist hekking Voksen eller unger observert på reir eller sportegn fra unger/voksne på reihylle U Antall unger Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U SH Sannsynlig Hekking Hekkeatferd ved varsling/observert par MHH Mulig hekking - hørt ropende Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon MHS Mulig hekking - synsobservasjon/sportegn Voksen fugl sett ved hekkeplass eller sportegn (ferske gulpeboller og mytefjær) AH Avbrutt hekking Hekking avbrutt, reiret skydd X Observasjon i territoriet Hubro sett i nærheten av hekkelokaliteten. Territorialitetet vurderes L sp blankt Lytting utført systematisk, men ingen hubro hørt Lokalitet undersøkt for sportegn, ingen hekking registrert lokalitet ikke besøkt, informasjon mangler T Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekket, ingen hekking og lite eller ingen sportegn ved lokaliteten T-sp Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking. Noe eller en del sportegn ved lokaliteten I Ikke sjekka Territoriet/reirhyller ikke sjekket i hekketida 6 S ide

5. RESULTATER 5.1 Aktive territorier og hekkinger Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn ble det registrert aktivitet i 6 territorier i Telemark, 6 i Aust-Agder, 20 på Høg-Jæren og 10 i Hordaland (figur 1). Det ble påvist hekkeforsøk i samtlige delområder i 2015. I Telemark og Aust-Agder ble det kun påvist ett hekkeforsøk, mens Høg- Jæren og Hordaland hadde hhv. to og tre hekkeforsøk (figur 1). 30 25 20 19 25 21 20 16 15 10 5 0 10 6 6 3 3 3 2 1 1 1 Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland # territorier # aktive # hekkeforsøk # unger 2 Figur 1. Fylkesvis oversikt over antall territorier (blå søyler), territorier med registrert aktivitet (røde søyler), registrerte hekkinger (grønne søyler) og ungeproduksjon (lilla søyler) i de fire overvåkingsområdene i 2015. Telemark Det inngår 19 territorier i overvåkingen av hubro i Telemark. Fire av disse er kystnære, mens de resterende 15 befinner seg i skog- og heiområder innover i fylket. Lokalitetene fordeler seg på 11 kommuner (tabell 2). Vinteren 2014/2015 var det lite til normale snømengder over det meste av fylket. I mars lå månedstemperaturen stort sett over normalen i lavereliggende områder. Innover i fylket var det derimot kaldere enn normalt, og spesielt på snaufjellet. Dette var også det generelle bildet i april og mai. I mai var det i tillegg mer nedbør enn normalt mange steder, og sammen med en kald værtype skapte dette trolig nærings- og hekkeproblemer for mange fuglearter. I juni var det også kaldere enn normalt. I fjellet har trolig mange arter ikke fått fram flygedyktige unger i 2015. Så seint som 20. juli lå det fortsatt is på enkelte vann inne på Hardangervidda. Etter en topp i forekomsten av lemen i indre områder av fylket i 2014, kulminerte denne i løpet av vinteren. Det så også ut til å være en nedgang hos andre smågnagere. Derimot har bestanden av hare økt merkbart, mens bestandssituasjonen for ryper og skogshøns ser dårlig ut fortsatt. Gledelig nok er det for tiden mye ekorn. 7 S ide

Kun ett hekkefunn for hubro ble konstatert i overvåkingsområdet i Telemark. På denne hekkelokaliteten var det til gjengjeld hele tre hubrounger. Foto: Odd Frydenlund Steen Registreringer på lokalitetene startet midt i februar, og denne våren ble det forberedt aktiv bruk av lydopptakere på flere lokaliteter. På fem av overvåkingslokalitetene ble det satt ut lydopptakere i februar, mars og april, men disse fanget ikke opp ropende hubro. Ropende hubro ble likevel påvist på fem andre overvåkingslokaliteter: en kystlokalitet i Porsgrunn og fire innlandslokaliteter i Drangedal (to lokaliteter), Kviteseid og Tinn. På en sjette lokalitet ble det observert hubro i nærheten av et tidligere hekkeområde. Det ble lyttet nærmere 15 timer i løpet av mars måned, og ca. 12 timer i april. I mai ble det også gjennomført noe lytting. På lokaliteten i Porsgrunn var det forhåpninger om hekking på grunn av stor ropeaktivitet og mange bekreftelser på at det var et par der. Hubroene frekventerte imidlertid ikke den tidligere brukte reirhylla mye, hvor det er utplassert to viltkameraer. Det ble derfor etter hvert klart at paret hadde flyttet, og i slutten av mai ble den nye reirplassen funnet. Der satt det tre fine hubrounger. Disse ble ringmerket noen dager seinere. En gjennomgang av byttedyr fra reirområdet viste at det var mange arter på menyen, bl.a. kattugle, musvåk, tårnfalk, flere måkearter, mye kråkefugl, flere andearter, vånd, rotte og hare. Tegn til hekking på andre lokaliteter ble ikke funnet denne sesongen, men det kan selvsagt ikke utelukkes at hekkinger er oversett. Det kan være krevende å lete opp nye reirplasser. Resultatene i 2015 gjenspeiler dermed ikke sikkert den reelle situasjonen på overvåkingslokalitetene. På tre overvåkingslokaliteter var det etablert kongeørn denne sesongen, bl.a. på to lokaliteter med registrert hubroaktivitet de seinere årene (Drangedal og Notodden). Det finnes flere tidligere eksempler på at hubroen blir borte når det etablerer seg kongeørn på, eller nært dens hekkeplass. I disse tilfellene antas det at den flytter et stykke unna, og slår seg til et annet sted. 8 S ide

Tabell 2. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Telemark i perioden 2012-2015. Forklaring av koder er angitt i tabell 1. LokID Fylke Kommune 2012 2013 2014 2015 TE-001 Telemark Sauherad L L/sp L L TE-002 Telemark Sauherad L L/sp L L TE-003 Telemark Bø L L/sp L L TE-004 Telemark Drangedal MHH L/sp sp sp TE-005 Telemark Drangedal MHH MHH MHH MHH TE-006 Telemark Drangedal L L/sp L L TE-007 Telemark Kragerø H1U MHH MHH X TE-008 Telemark Kragerø L L/sp L L TE-009 Telemark Tinn MHH MHS H2U MHH TE-010 Telemark Notodden MHS L/sp MHH L TE-011 Telemark Kviteseid L L/sp L L TE-012 Telemark Siljan L L/sp L L TE-013 Telemark Fyresdal L MHH L L TE-014 Telemark Bamble L L/sp L L TE-015 Telemark Porsgrunn AH MHS MHH 3U TE-016 Telemark Drangedal MHS L/sp L L TE-017 Telemark Kviteseid L L/sp L MHH TE-018 Telemark Notodden L L/sp L L TE-019 Telemark Drangedal MHH MHH MHH MHH Aust-Agder Totalt inngår 25 territorier i overvåkingen av hubro i Aust-Agder, etter at det ble funnet et nytt aktivt territorium i 2015. Det ble utført lytting på totalt 19 lokaliteter i 2015, men hubro ble kun hørt på fem av disse. I tillegg ble det hørt hubro på en gammel lokalitet i Bykle kommune. Siden det ikke er påvist aktivitet her på mange år, settes lokaliteten ikke inn i skjemaet før en eventuell hekkegrop blir funnet. Av de kjente lokalitetene som det ropte hubro ved, var fire lokaliteter hvor det ble påsatt satellittsendere på hubro i 2014. Siden sommeren 2014 har fire av de sju voksne hubroene som ble instrumentert med satellittsendere i 2014 blitt funnet døde. Alle sendere som ble påsatt sluttet å gi signaler i løpet av vinteren, men senderne til de fuglene som ble funnet døde sommeren 2015 ga signaler igjen da senderne fikk tilstrekkelig lys over tid til at batteriene kunne lade. I tiden som kommer vil det derfor være viktig å årlig følge opp lokalitetene disse fuglene tilhørte, for å se om det kommer inn nye fugler. Hekking ble kun påvist på en konkret lokalitet i 2015. Dessverre gikk det galt da ungen skulle ringmerkes, og den hoppet ut fra fjellhylla og døde. Gulpeboller og fjær ble funnet på fire andre kjente lokaliteter, men ingen konkrete hekkefunn ble konstatert. I tillegg ble en ny lokalitet funnet i Bygland, som bar preg av at hubroen hadde vært tilstede over lengre tid. Totalt tre hekkehyller med mye beinrester ble funnet på denne lokaliteten, som tyder på at den har hekket her over mange år. Det så også ut til at det hadde vært vellykket hekking på lokaliteten i 2014. En voksen fugl ble sett fly fra fjellet ved ankomst til området. 9 S ide

På to lokaliteter (Åml06 og Byg01) ble det kun funnet skitt som ganske sikkert stammet fra hubro. Dette var rett ved gamle hekkegroper for hubro, og i tillegg veldig grov og typisk hubro-skitt. Dette er imidlertid ikke inkludert i tabell 3. Grunnet manglende kapasitet ble ett av territoriene i Åmli ikke undersøkt i 2015. Generelt var 2015 et dårlig år, men funnet av en ny konkret og tilsynelatende svært aktiv hekkelokalitet var likevel et lyspunkt. Det var også positivt at det ble hørt hubro på en annen gammel lokalitet for hubro. Denne lokaliteten vil bli fulgt opp i kommende sesonger. Tabell 3. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Aust-Agder i perioden 2012-2015. Forklaring av koder er angitt i tabell 1. LokID Fylke Kommune 2012 2013 2014 2015 Bir01 Aust-Agder Birkenes MHH MHH MHH L/sp Bir02 Aust-Agder Birkenes MHH L L/sp L Bir03 Aust-Agder Birkenes MHH L L/sp L Fro01 Aust-Agder Froland MHH L H3U MHH Fro02 Aust-Agder Froland I sp L L Fro03 Aust-Agder Froland MHS MHH L/sp sp Fro04 Aust-Agder Froland I I MHS L/sp Åml01 Aust-Agder Åmli MHH sp 2U/AH L/sp Åml02 Aust-Agder Åmli MHH sp MHS sp Åml03 Aust-Agder Åmli MHH sp sp sp Åml04 Aust-Agder Åmli I L sp I Åml05 Aust-Agder Åmli MHH MHS H1U MHH Åml06 Aust-Agder Åmli sp I sp sp Gri01 Aust-Agder Grimstad L/sp L/sp L/sp L/sp Gri02 Aust-Agder Grimstad L L L/sp L/sp Lil01 Aust-Agder Lillesand MHH MHH H1U H1U/AH Byk01 Aust-Agder Bykle L L L L Byk02 Aust-Agder Bykle L L L L Val01 Aust-Agder Valle L L L L/sp Val02 Aust-Agder Valle L L L/sp L Val03 Aust-Agder Valle MHH L L/sp L Val04 Aust-Agder Valle H H3U MHH Val05 Aust-Agder Valle H3U MHH Byg01 Aust-Agder Bygland L/sp L/sp MHS L/sp Byg02 Aust-Agder Bygland H MHS 10 S ide

Høg-Jæren Dette var det åttende året med systematiske lyttinger i dette studieområdet, som trolig inneholder 21 hubroterritorier (tabell 4). Lyttingene i 2015 ble i hovedsak utført av Ecofact på oppdrag fra vindkraftutbyggerne Lyse Produksjon, Dalane Vind, Fred Olsen Renewables, Statskog og Norsk Vind. Det blir lyttet fra faste punkt og på faste tider i alle territorier hvert år for å gjøre resultatene sammenlignbare. I 2015 ble det påvist roping i 15 av 21 territorier fra disse faste punktene. I tillegg ble det påvist roping fra to territorier utenom de faste lyttepunktene. Fullstendige resultater fra lyttingene er publisert i Oddane (2015). I løpet av åtte år med overvåking har det blitt påvist hekking på 27 ulike reirplasser i studieområdet. I tillegg kjenner vi til en del reirplasser som ikke har vært i bruk disse årene. Det er fortsatt fem territorier uten påviste hekkinger i løpet av overvåkingsperioden, hvorav fire er relativt store innlandsterritorier der hubroen bare blir hørt sporadisk. Lyttepunktene er trolig ikke optimalt plasserte for disse territoriene, som heller ikke har blitt veldig godt sjekket i hekketiden. En varm, snøfattig vinter og tidlig vår, samt at mange av de «trofaste» parene syntes å stå over hekkingen i 2014, gjorde at vi hadde håp om en god sesong i 2015. Den tidlige våren fikk imidlertid en brå slutt, og det ble tilnærmet sammenhengende kaldt og surt vær hele våren og langt utpå sommeren. Det dårlige været så sammen med en antatt dårlig byttedyrtilgang ut til å medføre at hubroen ikke hekket dette året. Kun to hekkefunn ble påvist, til tross for sjekking av kjente reir og mye leting. På hekkehylla i T3 var det minst to unger ved kontroll 1. juni. Denne hylla ligger relativt høyt i veggen, og under hylla er det en stor tett barskog. Ungene var store, og de satt relativt langt fra hverandre på hylla. Vedkommende som sjekket hylla var alene, og vurderte det slik at det ville være en for stor risiko å gå helt ned på hylla. Han kunne kanskje klare å fange en unge, men sannsynligvis ikke begge før de kastet seg ut. Disse ungene ble derfor ikke fanget inn for ringmerking og prøvetaking. Det kan heller ikke utelukkes at det var flere enn disse to ungene på hylla. Enkelte kystnære hubroterritorier, som ett av de hvor hekking ble konstatert i Rogaland i 2015, drar trolig fordel av mer stabil næringstilgang enn innlandsterritorier, hvor god tilgang på smågnagere antakelig er nødvendig for at hubroen skal gå til hekking. Foto. Magnus Johan Steinsvåg 11 S ide

Årets lyspunkt ble funnet under kontroll i territoriet H2. Territoriet er kystnært, og har trolig gode næringsforhold da hubroen roper årlig. Før sesongen var bare én reirhylle kjent i territoriet, og de siste påviste hekkingene her var i 1999 og 2003. Området er svært vanskelig å ta seg frem i, med mange små koller og tett skog av buskfuru og einer. I desember 2009 ble det funnet mye byttedyrrester i et område ca. 500 meter vest for det kjente reiret, og det ble konkludert med sannsynlig hekking dette året. Det var trolig også hekking her i 2013, men ingen reir ble funnet. Under kontroll av området 11. juni i 2015 ble det også funnet en del spredte byttedyrrester. Det ble videre funnet ungedun spredt rundt på einerbusker og annet kratt i ei li i nærheten. Tross mye leting ble det aldri funnet noen unge, men hekkehylla ble til slutt funnet et stykke bortenfor området med ungedun. Hylla var tom, men bar tydelig preg av hekking dette året. Kontroll av reiret som ble funnet i T5 i 2014 ga derimot et svært skuffende resultat. Reiret er det eneste kjente i territoriet. I løpet av vinteren var en åskam som lå som en skjerming mellom reiret og et grustak gravd ut, og denne hekkeplassen er derfor nå trolig ødelagt. Alle territoriene utenom B6 ble grundig sjekket i 2015. Som nevnt ble det påvist roping i 17 av 21 territorier. I de tre territoriene uten roping ble det derimot registrert aktivitet i form av sportegn om sommeren. Totalt ble det altså påvist aktivitet i form av roping, sportegn og/eller hekking i 20 av 21 territorier. Det eneste territoriet uten aktivitet er det dårligst undersøkte territoriet B6. Sannsynligvis er alle territorier okkuperte, og det er en mettet hubrobestand i studieområdet. De to territoriene med vellykket hekking har trolig startet hekkesesongen svært tidlig, kanskje som følge av den varme vinteren og tidlige våren. Å fostre opp unger krever mye energi. Hubroen fôrer normalt ungene til langt ut i september eller oktober. Etter en vellykket hekking har de derfor bare noen hektiske vintermåneder på seg til å legge seg opp nye reserver og komme i kondisjon til ny hekking. Hubroen lever relativt lenge, og har normalt mange muligheter til å hekke og få fram unger. Den hekker trolig bare i år hvor den er i god kondisjon og det er god næringstilgang. I «dårlige» territorier kan det derfor kanskje gå mange år mellom hver hekking. Etter dette dårlige året kan det dermed være et visst håp om mange hubroer i god kondisjon som er klare for hekking i 2016. Tabell 4. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Rogaland i perioden 2012-2015. Forklaring av koder er angitt i tabell 1. LokID Fylke Kommune 2012 2013 2014 2015 T-1 Rogaland Time MHH H2U MHH/T MHH/T-sp T-2 Rogaland Time L MHH/T T-sp MHH/T T-3 Rogaland Time MHH MHS H1U H2U T-4 Rogaland Time MHH T-sp L/T MHH/T T-5 Rogaland Time L L H T-sp G-1 Rogaland Gjesdal MHH MHH/T T, X MHH/T G-2 Rogaland Gjesdal L MHH sp MHS H-1 Rogaland Hå H1U T-sp H1U MHH/T, X H-2 Rogaland Hå MHH SH MHH H H-3 Rogaland Hå MHH H1U MHH MHH/T-sp 12 S ide

H-4 Rogaland Hå L MHS MHS MHS H-5 Rogaland Hå MHH L T-sp MHH/T E-1 Rogaland Eigersund MHH H2U H2U MHH/T E-2 Rogaland Eigersund MHH MHH/T H3U AH? E-4 Rogaland Eigersund MHH H2U MHH/T MHH/T-sp B-1 Rogaland Bjerkreim L MHH/T MHH/T MHH/T-sp B-2 Rogaland Bjerkreim L L MHH/T MHS B-3 Rogaland Bjerkreim MHH MHS sp MHH B-4 Rogaland Bjerkreim MHH MHH MHH MHH B-5 Rogaland Bjerkreim MHH L SH MHH B-6 Rogaland Bjerkreim L MHH L L Hordaland Antallet overvåkingsterritorier ble i 2015 redusert fra 17 til 16, på bakgrunn av sterke indikasjoner på at de tidligere territoriene HO-014 og HO-015 tilhørte det samme territoriet (tabell 5). Kun én reirplass er kjent i HO-014, og denne har trolig utgått for flere år siden som følge av etablering av havørn i nærheten. Det regnes imidlertid som sannsynlig at det kan finnes flere, hittil uoppdagete par innenfor overvåkingsområdet. I 2015 ble aktivitet i form av roping, ferske sportegn eller hekking påvist i ti territorier. Det ble imidlertid kun konstatert hekking i ett enkelt territorium i overvåkingsområdet dette året. To unger ble observert på reirhylla som lå i en bratt fjellvegg. På bakgrunn av reirhyllas beliggenhet lot det seg ikke gjøre å ringmerke ungene. To par så ut til ha avbrutt hekkingen, mens flere par ble hørt uten at de så ut til å ha gjort forsøk på hekking. Siden det ikke ble konstatert hekking på passende og tilgjengelige reirhyller, ble det heller ikke gjort fangstforsøk av voksne fugler for satellitt-telemetri-studier i overvåkingsområdet i 2015. I årene dette området i Hordaland har inngått i NOFs overvåking av hubro i Sør-Norge har det vært bra med ropeaktivitet i kjente territorium, mens det i noen områder ikke har blitt påvist aktivitet i det hele tatt. Neste år er det derfor ønskelig å bruke mest lytteressurser til å sjekke opp mulige territorium, framfor å lytte i territorier som vanligvis er aktive og hvor reirhyllene er kjent. Resultatene fra 2015 står i kontrast til de i 2014, da det ble konstatert fem hekkefunn og totalt åtte unger i studieområdet. Våren 2014 var varm og regnfattig, mens våren i 2015 hadde svært mye nedbør i perioden januar-mai. I tillegg var temperaturene i siste halvdel av april og hele mai og juni lavere enn gjennomsnittet for disse månedene. Et lavere antall hekkeforsøk i 2015 kan også skyldes at mange av parene hadde vellykket hekking i 2014. Mer data over flere år vil forhåpentligvis kunne gi oss en bedre pekepinn på hvorvidt dårlige værforhold, tilgangen på byttedyr eller investeringer i foregående hekkesesong kan være med å forklare hekkestatus hos de overvåkede parene et gitt år. 13 S ide

En kald og våt vår og forsommer kan kanskje ha bidratt til et lavt hekketilslag hos hubro i Hordaland og Rogaland i 2015. Bildet viser en hvilende hubro i et territorium i Hordaland. Foto: Magnus Johan Steinsvåg Tabell 5. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Hordaland i 2012-2015. Overvåkingsområdet har kun inngått i overvåkingen siden 2013, og resultater fra 2012 er derfor markert med grå skrift. Forklaring av kodene er angitt i tabell 1. LokID Fylke Kommune 2012 2013 2014 2015 HO-001 Hordaland Øygarden MHH X H1U MHH HO-002 Hordaland Øygarden X AH H2U AH HO-003 Hordaland Øygarden H MHS L/T MHS HO-006 Hordaland Fjell X MHS X MHS HO-007 Hordaland Fjell MHH X H1U AH HO-008 Hordaland Fjell sp I I HO-009 Hordaland Fjell MHH sp MHH MHH HO-010 Hordaland Fjell sp sp I L HO-011 Hordaland Fjell sp sp MHH MHH HO-012 Hordaland Fjell U MHS SH H2U HO-013 Hordaland Fjell MHH sp H2U T HO-015 Hordaland Sund MHH MHH MHH HO-016 Hordaland Sund H1U AH H2U MHH/T HO-017 Hordaland Sund MHS sp L L HO-018 Hordaland Sund MHS MHS L L HO-019 Hordaland Sund L 14 S ide

5.2 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Telemark De tre ungene fra det ene påviste hekkefunnet i Porsgrunn ble ringmerket 1. juni 2015. Det ble også tatt blodprøver av alle ungene ved dette reirbesøket. Aust-Agder Kun én unge ble funnet i 2015. Dessverre gikk det galt da denne skulle ringmerkes, da den løp utfor den luftige hekkehylla. Ungen omkom i fallet. Høg-Jæren Kun to hekkefunn ble konstatert i 2015, og minst tre unger ble produsert ved disse. Ved den ene lokaliteten ble det kun funnet ungedun i terrenget. Dette viste at det ble produsert minst én unge i dette territoriet, men det kan ikke utelukkes at det var flere unger her. Grunnet utfordringer knyttet til tilgjengelighet ved den andre reirplassen med konstatert hekking, ble det ikke gjennomført ringmerking og prøvetaking fra noen hubrounger i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i 2015. Hordaland Unger ble kun funnet i ett territorium i 2015, og dette var i en bratt fjellvegg hvor ringmerking av de to ungene ikke lot seg gjennomføre. Derfor ble det heller ikke i dette overvåkingsområdet ringmerket eller innhentet DNA fra hubrounger dette året. I Telemark ble tre hubrounger ringmerket 1. juni. Her holder Roy Kaasa den største av de tre ungene i dette kullet, som var det eneste påviste i overvåkingsområdet i Telemark i 2015. Foto: Odd Frydenlund Steen 15 S ide

5.3 Satellitt-telemetri Innenfor overvåkingsområdene har det tidligere blitt påmontert GPS-satellittsendere på hubroer på Høg-Jæren, i Hordaland og i Aust-Agder. Bruk av satellittsendere på hubro kan ha stor verdi, og gir ny kunnskap om habitatbruk og eventuell bruk av kraftlinjestolper som jaktposter. Det sistnevnte vil kunne være et viktig grunnlag for beskyttende tiltak på kraftlinjer og farlige stolpekonstruksjoner (Steinsvåg mfl. 2012). Satellittsendere gir også viktig kunnskap om hvor store leveområder ulike individer benytter seg av, og hvorvidt det er overlapp i områdebruk mellom forskjellige territorielle par. Tillatelser for merking med satellittsendere er gitt av Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget. Siden alle satellittsendere påmontert voksne hubroer i Aust-Agder i 2014 (n = 7) sluttet å gi posisjonsdata i løpet av høsten og vinteren, ble det gjort forsøk på å fange inn igjen den instrumenterte hunnfuglen i det ene paret som hekket i fylket i 2015. Fangstforsøkene var dessverre mislykket. Dessverre er fire av sju voksne hubroer instrumentert med satellittsendere i Aust-Agder sommeren 2014 i ettertid funnet omkommet. Ett av individene ble funnet 35-40 meter fra en kraftlinje (som det ble gjort tiltak på i 2014) ca. ett år etter at den ble instrumentert, og har dermed antakelig hatt et uheldig møte med denne. Obduksjon av et av de andre individene viste at denne hadde en perforering i brystbeinplata (forårsaket av en kraftig klo), samt merker på toppen og på venstre bakkant av kraniet, som ga førte til konklusjon om at fuglen var blitt drept av en større rovfugl. Det ble funnet en kongeørnfjær ved kadaveret, og det er derfor sannsynlig at det er denne arten som har predatert individet. For det ene av de to resterende individene regnes det som sannsynlig at negative effekter av instrumenteringen har medvirket til fuglens død. Det foreligger ikke konkrete funn som antyder dødsårsak for den siste fuglen, og det ble ikke observert skader fra senderen, eller andre tegn som skulle tilsi at dødsårsaken er forbundet med instrumenteringen på dette individet. Denne fuglen ble funnet død ca. 1 år etter instrumenteringen. Kranium (til venstre) og brystbein (til høyre) av hubro funnet død etter instrumentering i Aust-Agder. Merker i kranium og en perforering av brystbeinet indikerer at fuglen er drept av en rovfugl. Foto: Roar Solheim Det er totalt satt på GPS sendere på 13 voksne hubroer på Høg-Jæren fra 2007 til 2010, og på 4 voksne fugler i Hordaland fra 2013 til 2014. Vi har ingen indikasjoner på at noen av 16 S ide

disse fuglene er blitt påført skade, har lidd eller omkommet som følge av de påmonterte senderne. Det har heller ikke vært uhell eller skader på fuglene som følge av innfangningen. To fugler har omkommet mens de hadde sender påmontert. Den ene fuglen fløy på en kraftlinje, falt i vannet og druknet. Den andre fuglen døde av elektrokusjon nesten to år etter montering av sender. Vi har også fanget inn flere av fuglene som hadde sender uten at vi har klart å påvise skader som følge av senderen. Senderne har gitt mange GPS-plott slik at vi har kunnet følge bevegelsene til fuglene. Ingenting ved GPS-plottene eller bevegelsene til hubroene har tydet på at disse var hemmet på noen måte av senderne. 6. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport 2009-1. Gjershaug, J. O., Kålås, J. A., Lifjeld, J. T., Strann, K.-B., Strøm, H. & Thingstad, P. G. 2006. Fugler Aves. I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken, Trondheim. Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T. 2015. Hubroens territoriebruk i ulike habitater i 2014. NOF-notat 2015-8. 15 s. Husdal, M. M. 2010. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2009. Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport 2010-1. Husdal, M. M. 2011. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2010. Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport 2010-1. 10 sider. Husebø, H. og Steinsvåg, M.J. Kartlegging av hubro i Hordaland 2008-2012. Fuglar i Hordaland 2013. Oddane, B. 2013. Overvåking av territoriehevdende hubro våren 2013. Ecofact notat, 3 s. Oddane, B. 2015. Overvåking av territoriehevdende hubro våren 2015. Ecofact notat, X s. Ranke, P. S., & Øien, I. J. 2012. Metodikk for overvåking av hubro. NOF-notat 2012-14. 8 s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2013. Overvåking av hubro i Norge i 2012. NOF-notat 2013-11. 11s. Steinsvåg, M.J., Oddane, B. & Sonerud, G.A. 2012. Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Generell prosjektskildring. Fylkesmannen i Hordaland, MVA-notat 1/2012.12 s. Steinsvåg, M.J., Oddane, B., Husebø, H., Sonerud, G.A., Skoglund, K. og Undheim, O. 2013. Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Statusrapport 2013 Fylkesmannen i Hordaland, Mva-rapport 7/2013. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2013. Overvåking av hubro i Norge i 2012. NOF-notat 2013-11. 11s. Øien, I.J., Heggøy, O., Shimmings, P., Aarvak, T., Jacobsen, K.-O., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2014a. Status for hubro i Norge. NOF-rapport 2014-8. 71 s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2014b. Overvåking av hubro i Norge i 2013. NOF-notat 2014-10. 14s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Heggøy, O., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2015. Overvåking av hubro i Norge i 2014. NOF-notat 2015-13. 16 s. 17 S ide