Saltstraumen kommunedelsutvalg

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 04.03.2013 Tidspunkt: 09:00 15:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen Nærmiljøsenter, Bygg II Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 79 10, e-post: synnove.blix@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 25.01.2013. Kl. 10.00 Geodatakontoret Orientering, adresseringsprosjektet i Bodø kommune Kl. 12.00 12.30 Saltstraumen idrettslag orientering v/leder Geir Ossletten Kl. 13.00 Nordland Fylkeskommune, orientering om dristriktsmobil-ordningen Side1

Saksliste Saksnr PS 13/9 PS 13/10 PS 13/11 PS 13/12 PS 13/13 Innhold Forslag til årsmelding 2012 - Saltstraumen kommunedelsutvalg Valg av representant til styret for Stiftelsen Saltstraumen Museum Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Mobildekning i Saltstraumenområdet Bodø, 22. februar 2013 Odd Willy Hansen leder Synnøve Blix sekretær Side2

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.01.2013 2790/2013 2010/1678 210 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 Forslag til årsmelding 2012 - Saltstraumen kommunedelsutvalg Sammendrag Saltstraumen kommunedelsutvalg 2012: Medlemmer: Odd Willy Hansen, leder Ann-Heidi Seines, nestleder Kjell Ove Andersen Arve Erik Karlsen Tommy Johnsen Wenche Antonsen Jonny Sandmo Vara i rekkefølge: 1. Elisabeth Nilsen 2. Ann Kristin Evjen 3. Kenneth Nilsen 4. Runi Joakimsen 5. Katrin Evjen Skjelstad 6. Jan N. Larsen 7. Cesilie Kristiansen Statistikk: Det har vært avholdt 8 utvalgsmøter. Kommunedelsutvalget har brukt Saltstraumen nærmiljøsenter, bygg II, helsedel, som møtelokale. I løpet av 2012 har det vært behandlet til sammen 44 saker i utvalget. Åpne møter: Saltstraumen kommunedelsutvalg arrangerte folkemøte den 4.10.12, der rådmann, ordfører og de politiske partier i bystyret var invitert. Møtet fant sted på Saltstraumen hotell og vel 40 innbyggere møtte. Følgende tema/saker var tatt opp: Saltstraumen kommunedelplan. Etterspurt oppstart av handlingsplan. Boligbygging i distriktene Vann og avløp til Seines og Gillesvåg Gang- og sykkelvei fra Skålbones til Knaplund Toalett-tilbud for veifarende/turister Plan for Valnesvatnområdet: uttak av skog, ønske om å lage en plan for friluftsliv, kultur og fornminner. Kampanjer: Den årlig Østbø s oppryddingskampanje jern og metaller. Også i år har kommunedelsutvalget vært kontaktledd, gjort avtaler med grunneiere i forhold utsetting og henting av containere i området. Side3

Uttalelser til bystyre/formannskapet: Budsjettinnspill 2013 og langtidsbudsjett. Innspill til rådmannens budsjettforslag og årsbudsjett 2013. Uttalelser til: Utfyllende uttalelse til Kommunal planstrategi, revisjon av kommuneplanen. Endring av kommuneplanen arealdel 2.3.2 «størrelse og lokalisering for fritidsboliger». Elvfjorden, uttalelse til dispensasjon av eksisterende hyttefelt med 5 hyttetomter. Veileder for behandling av saker: Massedeponi og massedeponering i Bodø kommune. Videre drift av Saltstraumen Bibliotek. (innsparing, nedleggelse av bibliotekfilialer). Tiltrådt Viltnemdas vedtak til kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Fradeling av tomt til fritidsbolig, Seivåg. Støttet brukerrådets innspill om videre utvikling av Straumbo, og bed om at en videre utbygging av eldresenteret Straumbo tas inn i rullering av økonomiplanen. Gitt innspill til stedsnavnutvalget på lokale veinavn. Trafikksikkerhet Uttalelser til Statens vegvesen: At parkeringsplassene brøytes tidlig i året langs Fv17 ved Valnesvatnet, samt vurdere behov for utvidelse av parkeringene, slik at det unngås parkering fylkesveien. Bedt om realitetsvurdering for skjerming av fortausbane på vestsiden av Sunnanbrua. Tilbakemelding på at Statens vegvesen vil foreta en vurdering av brua, og hva slag tiltak som eventuelt kan gjøres for å sikre fotgjengere bedre mot trafikken. Kontaktmøte: I kontaktmøte med administrativ- og politisk ledelse ble følgende saker tatt opp: Kommunedelsutvalget ønsket tettere oppfølging og bedre rutiner på oppfølging av innmeldte saker/tema. Forslag til oppfølging og tilbakemeldinger ble drøftet i møtet. Saker som ble tatt opp året før: Saltstraumen Opplevelsessenter. Den offentlige toalettdelen av Opplevelsessenteret som Statens vegvesen og Bodø kommune har avtale om drift av, er det ikke funnet løsning på. Kommunedelsutvalget har etterspurt framdrift i kommunal prioriteringen av gang- og sykkelveien langs Fv17 fra Skålbones til Knaplund. Fulgt opp med nye saker: Bompengesaken Etterlyst framdrift til nye lokaler for Saltstraumen Fritidssenter Uttak av granskog ved Frostmoen, Valnesvatnet Boligbygging i distriktene, oppfølging. Reisemålsutvikling Saltstraumen: Det har ikke vært arbeidet videre med oppfølging av tiltak fra masterplanoppgaven i prosjektet Reisemålsutvikling Saltstraumen, blant annet fordi det for 2012 ikke ble bevilget tilskudd/økonomi til at Visit Bodø kunne fortsette koordinering/gjennomføring av tiltakene for å kunne styrke Saltstraumen som turistattraksjon. Området mangler også helhetlig plan for trafikk- og opplysningsskilt. Side4

Skilting og forvaltning av naturvernområder i Saltstraumenområdet. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland har satt opp en infoplakat ved Gangvatnet på Straumøya, som viser Straumøya naturvernområde. Det har ikke vært framgang i forvaltningsplanarbeidet for Seinesodden naturreservat, etter folkemøtet 31.10.11 som ble arrangert av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Utvalget har selv tatt opp: Kommunedelsutvalget har bedt Bodø kommune som eier, om at det blir tatt ut granskog ved Frostmoen og at det i den forbindelse lages et felles prosjekt for å fremme friluftsliv, formilde historie og kulturminner ved Valnesvatnet. DistriktsMobil-ordningen: Kommunedelsutvalget har kontaktet Nordland Fylkeskommune i forhold til manglende nærtransporttilbud. For å få til ei ordning med å dekke nærtransportbehovet i denne kommunedelen, som er uten drosje, og med et begrenset busstilbud, har kommunedelsutvalget jobbet for å få til en ordning for dør-til-dør transport utenfor fast ruteoppsett. Det jobbes fortsatt med å få til dette. I løpet av 2012 har Saltstraumen kommunedelsutvalg besøkt Saltstraumen Museum, sett utstillingen og fått omvisning i lokalene på Knaplund gml. skole. Fra kommunedelsutvalget ble det gitt forslag til plassering av minnesmerke etter 22. juli - Utøya. Det er gitt melding om klokketårnets manglende estetiske utforming på Seivåg kirkegård. Saltstraumen Fritidsklubb, nye lokaler. Bredbånd til Seines, Staumøya. Utleieboliger i Saltstraumen, kommunedelsutvalget har gitt inn forslag til kommunedelplanen om bruk av kommunale tomter på Hellevik og Tuv (gamle skoler). Kartlagt og gjennomført mobilkartlegging langs Fylkes- og kommunale veier i området og kommet fram til at deler av veiene i området har dårlig eller ingen mobildekning. Meldt til Bodø energi om manglende veilys på Saltstraumbrua over lengre perioder høsten 2012. Etterlyst opprydding i branntomt på Knaplund, etter gjentatte henvendelser fra naboer om å få ryddet denne tomta. Samt bedt bygningssjefen pålegge eier rydding/utbedring i henhold til plan- og bygningslovens 31-4 og 31-5. En informasjonsfolder med oversikt over fritidstilbud og aktiviteter, lag og foreninger i Saltstraumenområdet er omdelt til innbyggerne i 2012. Kommunedelsutvalget har inviter gjester fra: Statens vegvesen: Jan Marvold, flere små- og noen store trafikksikkerhetstiltak tatt opp i løpet av møtet, samt befaring til den nylagde undergangen ved Saltstraumbruas sørside. Saltstraumen historielag: Gunnar Lund orientert om verneplan for kirkegårdene. Salten Friluftsråd: Bjørn Godal, orienterte om Stimuli, og om planer for Saltstraumen og Kjerringøy i neste periode. Vei- og stedsnavnutvalget: Hans H. Nordhus, orientert om veinavn generelt og videre arbeid med navnsetting og adressering. Saltstraumen skole: Rektor Gunnar Barosen og inspektør Reidun Horn i forbindelse med videre bruk av bygg II i nærmiljøsenteret etter at legekontoret ble lagt ned, og skolens behov for flere lokaler. Side5

Kommunalteknisk kontor: Per Rekkedal, orientert om regler for gatelys/veilys, mm. Representasjon Nestleder Ann-Heidi Seines og nærmiljøleder Synnøve Blix har deltatt på landskonferanse i friluftsliv i Bodø 14. og 15. juni 2012. Nærmiljøleder har deltatt på LUK-samling, Saltstraumen hotell 22. og 23. august. Vurdering av framtidig drift: Saltstraumen kommunedelsutvalg ser for seg flere oppgaver framover i en bydel der mye har stått på vent i forhold til at kommunedelplan for Saltstraumens skulle bli vedtatt. I det videre arbeidet med handlingsplanen for kommunedelplan, vil kommunedelsutvalget være aktiv med i flere av tiltakene. Reguleringsplan for Saltstraumen sentrum er et av tiltakene som ønskes velkommen, ikke minst sett i forhold til å få løst trafikkforhold rundt sentrum og skoleveier på en trygg måte. For 2013 er det bevilget tilskudd/økonomi til Visit Bodø, som har startet opp arbeidet med «forstudie» Reisemål Salten, der Saltstraumen ser ut til å bli en bit av dette. Saltstraumen kommunedelsutvalg vil for 2013 bli engasjert i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er behov for flere boliger i området, også utleieboliger. Og det er fremdeles viktige oppgaver som ikke er løst i kommunedelen, her nevnes noen: Kommunalt vann og avløp til alle innbyggere. Bedre mobildekning og bredbånd til alle innbyggere. Trafikksikkerhet rundt skole og barnehage. Forslag til vedtak Årsmelding for Saltstraumen kommunedelsutvalg tas til orientering. Saksbehandler: Synnøve Blix Side6

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.02.2013 10701/2013 2011/319 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/10 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 Valg av representant til styret for Stiftelsen Saltstraumen Museum Sammendrag Medlemsorganisasjonene er anmodet om å velge nye (eller gjenvelge) representanter til Stiftelsen Saltstraumen Museum for de representanter som er på valg. Stiftelsen Saltstraumen Museum har sitt faste eiermøte den 7. mars 2013. Følgende ble valgt i 2011: Fra Saltstraumen Lokalutvalg nå Saltstraumen kommunedelsutvalg. Fast medlem: Arve Karlsen (2011-2013). På valg i 2013 Varamedlem: Kjell Ove Andersen (2011-2013) På valg i 2013. Begge ønsker at det velges nye representanter til styret i Stiftelsen Saltstraumen Museum for perioden 2013 2015. Forslag til vedtak Saksbehandler: Synnøve Blix Side7

Til Saltstraumen historielag Bodin Husflidslag Saltstraumen kommunedelsutvalg Markas venner Saltstraumen 12.02.2013 Valg av representanter til styret for Saltstraumen Museum 2013 2015. Saltstraumen Museum har fastsatt sitt eiermøte den 7.mars 2013. I denne forbindelse ber vi de ulike eierorganisasjonene velge nye representanter/vararepresentanter i henhold til oppsettet under. Vi ber om å få skriftlig melding om resultat av valgene helst 2 uker før eiermøtet, slik at sammensetningen av styret kan legges fram i sakspapirene til eiermøtet. Styrets sammensetning i 2012: a/ Fra Saltstraumen Historielag: Faste medlemmer: Elisabeth Nilsen (2011-2013 ) På valg i 2013 Viktor Jensen (2011-2013) På valg i 2013 Vararepresentanter: Sverre Ellingsen valgt i 2012 ( 2012-2014). Ikke på valg. Jon Lars Seines valgt som vara fra 2012 (2012 2014) Ikke på valg b/ Fra Saltstraumen Lokalutvalg Fast medlem: Arve Karlsen (2011-2013). På valg i 2013 Varamedlem: Kjell Ove Andersen (2011-2013) På valg i 2013. c/ Fra Bodin Husflidslag: Fast medlem: Inger Larsen (2012-2014 ) Ikke på valg Varamedlem: Ingunn Nicolaisen (til 2012-2014 ) Ikke på valg d/ Fra Markas Venner: Fast medlem: Hans Petter Løksti (2010-2012) Gikk ut av styret i 2012. Nytt medlem med vara er ikke valgt av Markas Venner. Markas Venner må klargjøre om de ønsker å stå som eiere. Og i så fall velge nytt fast medlem med vara. Side8

Styret for museet har tidligere gitt uttrykk for at vi fremdeles ønsker å ha Markas venner med som eier i stiftelsen. Hvis Markas venner ikke ønsker å fortsette som medeier i stiftelsen, må dette meldes skriftlig, og behandles formelt i eiermøtet i samsvar med Stiftelsesloven. Kasserer/regnskapsfører: Bjørnar Enoksen Sekretærfunksjonen som tidligere har vært ivaretatt av nærmiljøleder, blir nå ivaretatt av styrets medlemmer. På vegne av museumsstyret Elisabeth Nilsen Sign. Side9

Side10

Side11

Side12

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10943/2013 2012/6603 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/11 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Sammendrag Bodø kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Frist for innspill er satt til 1.03.2013. Saksopplysninger Det vises til informasjonsmøte fra byplan den 12.02.2013 i Saltstraumen. For flere opplysninger se: http://bodo.kommune.no/under-arbeid-rullering-av-kommuneplanen/category2762.html Rullering av kommuneplanens arealdel og ny samfunnsdel. Planstrategi for Bodø kommune 2012 2016. Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Side13

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2013 12480/2013 2010/1574 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/12 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø komme Sammendrag Saltstraumen kommunedelsutvalg har fått tilsendt: Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune av 4.02.2013 til uttalelse. Høringen av forslaget ble presentert i et møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.2012 på nærmiljøsenteret i Saltstraumen. Fylkesmannen i Nordland har satt opp folkemøte den 4.03.2013 der saken presenteres, det svares på spørsmål og mulighet til å komme med innspill. Øm ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. Saksopplysninger Følgende dokumenter er vedlagt: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av 14.11.2009 3 Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Side14

Side15

Fylkesmannen i Nordland, 1*-- Li 1S Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Gunhild Garte Nervold, 75531564 04.02.2013 2009/7517 432.6 fmnogne@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Se adresseliste Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Som ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet for Saltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av 27.08.09. I henhold til brev av 30.01.13 fra Miljøverndepartementet og brev av 01.02.13 fra Direktoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidet legges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder, Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren 2013. Av departementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for de øvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige 19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidige retningslinjene fra 2005. Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på et senere tidspunkt. Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedt Fylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannens oppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april 2013. Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert 14.11.09, forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag til verneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummering av innspill til denne, finnes dessuten på htt ://www.f Ikesmannen.no/Nordland. Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor, Nærmiljøsenteret på Knaplund. På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.13 kom det også innspill om at det ønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterende kloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belyses under høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventuelt justeres i forhold til dette. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodo fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 53 15 80 Internett Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 www.fylkesmannen.no/nordland Side16

Side 2 av 2 Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen i Nordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon 75 53 15 64 / e-post fmnoeme@f lkesmannen.no. Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø, eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013. Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svares på spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmere når denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser og tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding til Miljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Gunnar Rofstad (e.f.) seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi (per e-post) til: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av 14.11.2009 3 Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Side17

Høringsdokument - forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde Bakgrunn Forslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etter naturmangfoldloven 39. Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne. Nærmere om området Forslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger i Bodø konmiune i Nordland fylke. Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt li på nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget. Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale Side18

innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei tatt på stang er fisket her. Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøre privat grunn. Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingen for Saltstraumen. Brukerinteresser Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor mot fyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev. fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger ved Saltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og forskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig for reiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil det ikke være i strid med verneformålet. Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp for forskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde for forskning og overvåking. Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Saltstraumen og i oppsummeringen av innspill til meldingen. Nærmere om forslag til forskrift Beskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart. Side19

Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet. 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser DN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet verneområdene. for Kostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor de ordinære budsjettpostene. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap. 1427 post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Side20

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 2 Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel høyvann. Verneverdier og -formål Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side21

2 Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei er tatt på fiskestang her. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen. I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer også 2000 3000 ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet. Kulturminner Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er det en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner fra jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.) rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet. Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene. Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av vegmyndighetene. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om høsten. Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Akvakultur Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side22

3 Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området. Tidevannskraft I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon. Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell, fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier. Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner "Fotefar i Nord". Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden. Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et 40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen. Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble erverva for å sikre fri ferdsel. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Bruk i forsknin ssammenhen Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i undervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi, marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi. Eksisterende vern Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side23

4 dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2009-2021 ble vedtatt 19. juni 2009. I denne arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område ligger utenfor utredningsområdet. Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni 2009. Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya som ligger nærmest straumen. Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. av Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side24

5 Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet. I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes. Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig vanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området. Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen. Forvaltnin sm ndi heter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side25

Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8, 74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16, 75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5, 77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70, 77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8, 78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19, 80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9, 86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15, 88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4, 90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbumien. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1:40 000 datert Miljøverndepartementet Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet. Planting av vegetasjon er forbudt. Side26

Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etablering av ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. Vedlikeholdsmudring. Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom Side27

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven 48. 7 Skjotsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven 47. 8 Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Side28