TYDAL KOMMUNE Dato: 11.11.2013 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 18.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Tydalshallen- treningssal/møterom Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører
Saksliste PS 78/13 RS 104/13 RS 105/13 RS 106/13 RS 107/13 PS 79/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 30.10.2013 2013/36 FORPROSJEKT NATURINFORMASJONSSENTER. SVAR PÅ SØKNAD TILSKUDD TIL MILJØTILTAK I JORDBRUKET - HYDROTEKNISK TILTAK PROTOKOLL FRA MØTE I VERNEOMRÅDESTYRET I SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN DEN 23.09.2013 FASTSETTING AV KOMMUNALE AVGIFTER FOR 2014 2013/864 2013/900 2013/631 2013/908 PS 80/13 GODTGJØRING FOLKEVALGTE 2014 2013/880 PS 81/13 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR 2014 2013/512 PS 82/13 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 FOR TYDAL KOMMUNE PS 83/13 LOKALE FORHANDLINGER ETTER HTA KAP. 3, PKT 3.4.2 OG KAP 5 - GODKJENNING AV RESULTAT 2013/438 2013/775 PS 84/13 FRIVILLIGHETSMELDING FOR TYDAL 2013/949 PS 85/13 STATUSRAPPORT PR 30.9.2013 - FORMANNSKAPETS ANSVARSOMRÅDER 2013/840 PS 86/13 UTBETALTE SPILLEMIDLER - BALLBINGE 2009/789 PS 87/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 88/13 FORNYELSE AV SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NIKLAS DYRHAUG OG TYDAL KOMMUNE X 2009/603 2010/764 PS 89/13 TILSKOTT TIL REHABILITERING AV RØVASSBU 2013/357 PS 90/13 PS 91/13 FALLRETTIGHETER VÆLA - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM IHT KONSESJONSLOVEN FOR RETTIGHETER PÅ EIENDOMMENE 165/36, 169/34 OG 169/2 KLAGE PÅ VEDTAK OM KONSESJON MED VILKÅR OM BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN NYGÅRD GNR 172 BNR 2 I TYDAL 2013/680 2013/258
PS78/13Referater
TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 30.10.2013 Tidspunkt: 09:00-14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Lene Markussen Kommuneplanlegger Eirik Einum Næring og kultursjef Saker utenom sakslista: Kommuneplanlegger orienterte om status i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidsdokument økonomiplan/handlingsprogram 2014-2017 og budsjett 2014 for Tydal kommune. Lønnsfastsettelse ledergruppa. Marthe R. Græsli Økonomisjef
Saksliste PS 73/13 RS 102/13 RS 103/13 PS 74/13 PS 75/13 PS 76/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 07.10.2013 2013/36 GODKJENNING AV FORVALTNINGSKNUTEPUNKT FOR SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK, SYLAN LANDSKAPSVERNORMÅDE OG SKARDSFJELL- HYLLINGSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE MED TILLIGGENDE NATURRESERVATER REGULERINGSPLAN FOR KJØLVOLLEN HYTTEFELT 172/2 I TYDAL KOMMUNE - 2. GANGS BEHANDLING FORSKRIFT OM FORLENGET JAKTTID PÅ BEVER HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TYDAL KOMMUNE 2013. 2013/490 X 2013/165 2008/1089 2008/1047 PS 77/13 STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2014-2024 2011/534
PS 73/13 Referater Merknader i Formannskapet - 30.10.2013 Ingen merknader. RS 102/13 Møteprotokoll formannskap 07.10.2013 RS 103/13 Godkjenning av forvaltningsknutepunkt for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Sylan landskapsvernormåde og Skardsfjell-Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater PS 74/13 Reguleringsplan for Kjølvollen hyttefelt 172/2 i Tydal kommune - 2. gangs behandling Behandling i Formannskapet - 30.10.2013 Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 30.10.2013 Tydal kommunestyre egengodkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 12-12 reguleringsplanen for Kjølvollen hyttefelt 172/2, datert 28.02.2013, på følgende vilkår: 1. Utnyttelsesgraden på hver tomt settes til BYA 30 %. Det vises for øvrig til kommuneplanens arealdel og bestemmelser. 2. Hver tomt avgrenses til maks. 2 da. 3. Tomtene 65 og 66 flyttes til området hvor tomtene 63 og 64 er lokalisert. Tomt 65 plasseres nord for tomt 63 som vist på kart fra grunneier. Tomt 66 plasseres mellom tomtene 63 og 64. 4. Aktsomhetsplikten i henhold til kulturminnelovens 8 må overholdes og fylkeskommunen må varsles og arbeidet må opphøre om det under utbygging av området oppdages forhold som kan tyde på at det finnes kulturminner i utbyggingsområdet. 5. Som det fremgår av Staten vegvesen sin merknad må det søkes om utvidet avkjørselstillatelse for Kjølvollvegen. 6. Det må utarbeides nytt plankart som viser lokalisering av tomtene 65 og 66. 7. Vedtaket om godkjenning av reguleringsplanen for Kjølvollen hyttefelt datert 28.02.2013 opphever tidligere vedtatte reguleringsplan for området ved Kjølvollen på eiendommen 172/2.
PS 75/13 Forskrift om forlenget jakttid på bever Behandling i Formannskapet - 30.10.2013 Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 30.10.2013 Forskrift om utvidet jakttid for bever for jaktsesongene fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Tydal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Tydal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks PS 76/13 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tydal kommune 2013. Behandling i Formannskapet - 30.10.2013 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 30.10.2013 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tydal kommune 2013 godkjennes som framlagt. PS 77/13 Strategisk næringsplan 2014-2024 Behandling i Formannskapet - 30.10.2013 Forslag fra formannskapet: Tillegg til tiltak s. 14 i høringsnotat: 2. Levende kulturlandskap: Bioenergi tas ut og en formulering knyttet til flisproduksjon tas inn. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 30.10.2013 Strategisk næringsplan 2014-2024 vedtas med de endringer som er beskrevet i saksframlegget. Tillegg til tiltak s. 14 i høringsnotat: 2. Levende kulturlandskap: Bioenergi tas ut og en formulering knyttet til flisproduksjon tas inn.
TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Stugudal Håndverk og Fritid DA 7590 TYDAL Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: Ellen Brandtzæg 2013/864-2 6054/2013 Eirik Einum 23.10.2013 Forprosjekt naturinformasjonssenter. Svar på søknad Vi viser til søknad datert 10.10.13 samt møte om saken. Ideen om naturinformasjonssenter i Tydal er god, men har ingen forankring i planer hverken lokalt eller regionalt. En slik satsing er noe som krever klare overordnede prioriteringer, betydelige ressurser, langsiktighet og en annen organisering. Et slikt forprosjekt som beskrevet i søknaden vurderes med denne bakgrunn ikke realistisk, og det vil derfor ikke bli gitt støtte til forprosjektet. Søknaden og vårt svar vil bli referert i Tydal formannskap. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Kopi til: John Lidvar Paulsby 7590 Tydal Gunnbjørn Berggård 7590 Tydal Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) 73 81 59 00 4285.07.04443 Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (+ 47) 73 81 59 90 NO 864 983 472 MVA
TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Inge Morten Rotvold Delegert vedtak 7590 TYDAL Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/900-2 6157/2013 Hege Hopen Amundal 30.10.2013 Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket - hydroteknisk tiltak Saken er behandlet med vedtaksnr. 42/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Bakgrunn: Vi viser til deres søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) datert 22.10.2013. Søknaden gjelder utbedring av bekk som er gjengrodd og for grunn. Dette kan medføre nye løp og oversvømmelser med erosjon og utvasking som konsekvens. Prosjektet er kalkulert til en kostnad på kr 31.250,-. Tiltaket er planlagt gjennomført i løpet av høsten 2013. Formålet med ordningen er å fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Forskriften omfatter bl.a. følgende tiltak innen forurensning i 5: - Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg, - Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler for erstatning for eksisterende lukka avløp, - Miljøplantegninger og økologiske rensetiltak, - Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. - Tydal kommune har ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer til SMIL-forskriften lokalt. Disse er utarbeidet i dialog med de lokale næringsorganisasjonene i landbruket. Tydal kommune har for 2013 blitt tildelt en tilskuddsramme for SMIL-tiltak kr 250.000,-. I sak 34/13 har Tydal formannskap vedtatt å fordele SMIL slik: - Prosjektet: Aktivt Fjellandbruk i Sør-Trøndelag kr 100.000,- - Forurensningstiltak, hydrotekniske tiltak kr 150.000,- SMIL-tiltak totalt 2013 kr 250.000,- Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) 73815900 4285.07.04443 Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (00 47) 73815990 NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2013/900-2 Vurdering: Søknaden behandles i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, og etter 5 tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. Søknaden gjelder senkning av bekken i overkant av dyrkamarka på gnr 191 bnr 1. Grunneier har erfaring med at bekken finner nye løp på vinteren pga. av ising. Dette kan gi store skader på gårdstunet, veier og dyrkamark hvis det ikke gjøres noe med bekkeløpet. Det kan videre føre til avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealet. Vurdering etter Naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Området berører ikke noen utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller rødlistearter. Nærmeste kulturminne, skanse, ligger på naboeiendommen og vil etter kommunes vurdering ikke bli påvirket av utbedringen i bekken. Nasjonal løsmassedatabase viser at det er tykk morene på området. Føre-var-prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Plassering, innhold og omfang av tiltaket er avklart med miljøvern, og vurderes ikke å påvirke økosystemer og gi en negativ total belastning på dette. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Dersom tiltaket gjennomføres i samsvar med planen, vil tiltaket normalt ikke føre til forurensning og miljøforringelse av området. Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Ved bruk av teknikk og lokalisering i henhold til plan vil mangfoldet og økonomiske forhold gi beste samlede samfunnsmessige resultater. Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak, innvilges søknaden. Fra SMIL-ramme 2013 innvilges et engangstilskudd på inntil 70 % av kostnadsoverslaget, kr 22 000,-, til å hindre avrenning av næringsstoffer og skader som kan oppstå på jordbruksarealene til grunneier. Vilkår: - Det forutsettes at tiltaket gjennomføres i samsvar med beskrivelsen i plan/søknad. - Det skal føres prosjektregnskap over alle faktiske utgifter, timelister for egeninnsats, dugnad, administrering m.m. - Tilskuddsmottaker er ansvarlig for å innhente samtykke etter de lover og regler som tiltaket faller innunder. Utbetaling: Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet har godkjent sluttregnskap. Det kan foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet utføres. Minst 25 % av tilskuddet skal holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er ferdig. Side 2 av 2
Saksnr. 2013/900-2 Arbeidsfrist: Tiltaket skal være gjennomført innen 31.12.2014. Arbeidsfristen skal overholdes, men dersom noe uforutsett skulle oppstå, kan det søkes om forlenget arbeidsfrist. Kontroll: Fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning eller Riksrevisjonen kan kreve nødvendig opplysninger og at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som forutsatt ved innvilget tilskudd. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Hege Hopen Amundal landbrukskonsulent Vedlegg: Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - skjema med kommunal påtegning Utbedring bekk - Nedre Stugudal FOR 2004-02-04 nr 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Rundskriv 7/2005 Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 3 av 3
Rundskriv 7/2005 Kontaktpersoner: Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøreni Møreog Romsdal CecilieAskhaven,JohanKollerud,NannaBergan og ØysteinJorde Vår dato: 18.02.2005 Vår referanse: 200500001-/046.1 Rundskriv3/2004og rundskriv33/2004 Rundskrivet Vedlegg: Kopi til: Landbruks-ogmatdepartementet Riksantikvaren Direktoratetfor naturforvaltning Postadresse:Postboks8140 Dep. NO-0033Oslo, Norway Besøksadresse:Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no Foretaksregisteret:NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280 Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Innledning Med virkning fra 01.01.2004ble flere oppgaverinnenlandbruksforvaltningenoverførttil kommunene.overføringengjeldersakersomkreverlokalpolitisk skjønn,bl.a.vedtaksmyndighet for despesiellemiljøvirkemidleneunderlandbruketsutviklingsfond(luf). Hensiktener å styrkedet lokaleselvstyret,vitaliserelokaldemokratiet, gi kommunenebedreanledningtil å se landbrukspolitikkeni sammenhengmedandresamfunnsoppgaverog samtidigbidratil bedre målrettingog effektiviseringavstatligvirkemiddelbruk. Somleddi oppgaveoverføringenfastsattelandbruksdepartementet 04.02.2004ny forskrift om tilskuddtil spesiellemiljøtiltak i jordbruket SMIL-forskriften. En viktig intensjoni utformingenav dennyeforskriftenharværtå gi økt lokalt handlingsromslik at tiltak kansettesinn dermiljøeffekten er størst. Med virkning fra 01.01.2005er investeringstilskuddtil organisertbeitebrukinnlemmeti SMILforskriften,jf St.prp.nr 66 (2002-2004)Om jordbruksoppgjøret2004 endringeri statsbudsjettet for 2004mm.,derdetheter: Formåletmedinvesteringsstøttetil organisertbeitebrukvil ogsåfalle inn underformåletmedsmil-forskriften. Detterundskriveter enrevidertversjonav rundskriv33/2004,og tiltak somgjelderinvesteringeri organisertbeitebruker innarbeidet.med bakgrunni erfaringer,er detogsågjort enkeltepresiseringer og utdypingerav andreforhold. Fylkesmannenfordelermidlenesomreguleresav SMIL-forskriftensammenmedLUF-midlenetil nærings-og miljøtiltak i skogbruketi énfellesdisposisjonsrammetil kommunene.kommunenestår fritt i sin organiseringav arbeidetmedforvaltningenavdennedisposisjonsrammen. Midler til skogbruksplanleggingtildeleskommunenei ensærskiltramme.midlenetil skogbruksformål reguleresav egneforskrifter - forskrift om tilskuddtil nærings-og miljøtiltak i skogbruketog forskrift om tilskuddtil skogbruksplanleggingmed miljøregistreringer- somogsåble fastsatt 04.02.2004.
Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 12 Kommunensprioriteringav midlertil ulike formål innenforjordbrukog skogbrukskalframgåav en flerårig tiltaksstrategisomkommunenutarbeider.kommunenestiltaksstrategierskaligjen væreet grunnlagfor fylkesmannensfordelingav midler mellomkommunene.tiltaksstrategienmå gjenspeilesi kommunensoverordnederetningslinjerfor prioritering av SMIL-søknadene, jf. kommentarertil 8 i forskriften.tiltaksstrategienevil ogsåværeet viktig grunnlagfor de prioriteringenesomgjøresi arbeidetmedregionalemiljøprogrami regi av fylkesmannen.et annet koplingspunkttil forvaltningenav midler ettersmil-forskriftener arbeidetmedmiljøplanpådet enkeltegårdsbruk. Hensiktenmeddetterundskriveter,innenforovenståenderammer,å utdypedetfagligeog administrativehandlingsrommet for brukenav midlenesomreguleresav SMIL-forskriften. Hensiktener ogsåå angieksemplerpåtiltak somfaller innenforforskriften. Investeringstiltaksom gjelderorganisertbeitebruk,er innarbeideti rundskrivet. Statenslandbruksforvaltningvil understreke at rundskriveter mentsomveiledendekommentarer,og at deter opptil kommunenå finne de tiltakenesomer bestegneti sin kommuneinnenforderammenesomfremgåravforskriften. Nedenforfølgerkommentarertil deenkeltebestemmelsene i forskriften. Til 1 Formål Ordningenskalfremmeivaretakelsenav natur-og kulturminneverdienei jordbruketskulturlandskap og redusereforurensningenfra jordbruket.tilskuddetter denneforskriftenskalgis til tiltak somgår ut overdetsomkanforventessomendel av denvanligejordbruksdriften. Jordbruketskulturlandskaper arealer,enkeltelementerog bygninger,driftsformerog sammenhenger i jordbrukslandskapog utmarksområder,somharfått sin form og sitt uttrykk gjennommenneskelig aktivitet i samspillmednaturgrunnlagetoverlangtid. Tiltak i jordbruketskulturlandskapskal fremmekunnskapsverdier, opplevelsesverdierog bruksverdiergjennomvedlikehold,skjøtselog istandsetting.natur-og kulturminneverdieromfatter biologiskmangfoldog økosystemerknyttettil eller formetav jordbruketsarealbruk,somgammelkulturmark,kulturminnerog kulturmiljøer, videreføringav kulturarv(kunnskaper, tradisjonerog teknikker),mulighetfor opplevelser,friluftsliv og et variertlandskapsbilde. Tiltak for å redusereforurensningskalreduseretapeller risiko for tapav næringsstoffer,partiklerog andreforurensendeutslipptil jord, vanneller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. Ordningenskalbidratil gjennomføringav miljøtiltak utoverdetsomkanforventesgjennomvanlig jordbruksdrift.det er viktig at kommunenvurdererhvilke miljøverdierdeter naturligat blir ivaretatt gjennomvanlig drift, og hvilke miljøverdiersomomfattesav denneordningen.stell og drift av arealersomfølgerav normalutnyttelseav arealenetil avling,og alminneligjordarbeidingknyttettil eksisterendedrift, vil i hovedsakikke væreberettiget tilskuddetterdenneforskriften. Det vil førstog fremstværetaleom tiltak sominnebærerenekstra innsatsutoverdetteog somdeter forbundet særligekostnadermed.dettekangjeldeomleggingtil eller videreføringavendriftsform somer egnettil åivaretaspesiellemiljøhensyn.investeringstiltakfor å fremmegodutnyttingav beiteområderi utmark,faller innenforformåletmedordningen. Å følgelovpålagtekrav somgjelderkulturlandskap eller forurensning,regnessomendel av den ordinærejordbruksvirksomheten.det leggestil grunnat slike tiltak ikke prioriteresfor tilskudd.
Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 12 Et formål medforskriftener å få enbestmulig målrettingav innsatsenog tiltakenepåbakgrunnav lokalemiljømessigebehovog utfordringer.det er derforviktig at brukenav tilskuddsmidlene prioriterespågrunnlagav lokalt tilpassedemålsettinger og prioriteringer,slik dekommertil utrykk gjennomkommunalestrategierog retningslinjerfor prioriteringav søknader. Til 2 Virkeområde Landbrukseiendom er eiendomsomkannyttestil jord- eller skogbruksformål.det er ikke noe minstekravi forskriftennårdetgjelderhvor myejordbruksarealeneiendommåhafor at detskal kunneinnvilgestilskudd.søkeremedsmålandbrukseiendommersomikke vil væreberettiget produksjonstilskudd,omfattesogsåav forskriften.her måkommunenbrukeskjønn.villaområder eller områdersomer avsatttil utbygging, omfattesikke av forskriften. Forskriftengjeldertiltak pålandbrukseiendommer. Effektiv utnyttelseav beiteområderi utmarkkan kreveat detgjennomføresinvesteringerog tilr etteleggingstiltaki utmarksomikke tilhører landbrukseiendommer (allmenninger,sameier).husdyrhold medorganisertbeitebrukvil imidlertid væreknyttettil landbrukseiendommer, direkteog indirekte,og investeringstiltaksomskalfremme organisertbeitebrukfaller derforinnenfor forskriftensvirkeområde. Tilskuddkanogsågis til tiltak i områdersomer vernetetterlov om naturverneller objekter/arealer somer vernetetterlov om kulturminner.eksempelvisvil detkunnedreiesegom tiltak på eiendommerderdetikke drivesordinærjordbruksproduksjoni dag,mensomharspesiellekvaliteter knyttettil kulturminner,kulturmiljøer,gammelkulturmark,biologiskmangfold,mv., og somdeter ønskeligå bevare. Til 3 Vilkår Førsteleddregulererhvemsomkan søkeom tilskudd etterforskriften. Aktuelle søkergrupperer: ¾ foretakeller eieresomdriver og/ellereierenlandbrukseiendom, ¾ enhversomer registrerti Enhetsre gisteretog somharfått tillatelseav landbrukseiendommens eiertil gjennomføring av aktuelleprosjekt/tiltak. Denførstesøkergruppengjelderdesomer berettiget produksjonstilskudd(jordbruksforetak)og de someiereller driver enlandbrukseiendom og som ikke er berettigetproduksjonstilskudd.dersom søkerenikke eiereiendommentiltaket skalgjennomførespå,måhanhatillatelsefra eierentil å gjennomføretiltaket. Denandregruppensøkeregjelder lag/foreningersomgjennomførerprosjekt/tiltaki fellesskap, eksempelvisbeitelag,grunneierlag,grendelag,bekkelag,historielag,velforeninger,mv. Det kan eksempelvisværeaktueltat ideelleorganisasjone r søkerom tilskuddtil frilufts- og ferdselstiltak, eller til prosjekter/tiltaksomgjelderskjøtselog bevaringav biologiskmangfoldeller kulturminner. Alle somsøkerom tilskuddskalværeregistrerti Enhetsregisteret. Unntattfra detteer eiereav landbrukseiendom somikke haret registrertjordbruksforetak.dissekanbenyttefødselsnummer. I Enhetsregisteret skaldetværeregistrerthvemav deltakernesomkanhandlepåvegneav laget/foreningen.for merinformasjonom Enhetsregisteret visestil www.brreg.no. Det vil væreopp til deltakerne/partene i et registrertforetak/foreninghvordandeløserdeinnbyrdesforpliktelsene.
Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 12 Andreleddgir regleri forhold til offentlig eiendom.for landbrukseiendommer derdetoffentligeeier og driver eiendommen,kandetikke gis tilskuddetterdenneforskriften.detteinnebærerat eiendommersomeiesog drivesav stat,kommunereller fylkeskommuner,ikke kanmottatilskudd.i særskiltetilfeller, for eksempelderdenoffentlig eidelandbrukseiendommener interessenti et større prosjekt/tiltak,kanlikevel denoffentligeeiendommenværedeltaker.dersomtiltaketgjelder offentlig eiendom,eller del avoffentlig eiendomsom blir leid eller forpaktetbort,kanleier eller forpaktermottatilskuddetterdenneforskriften.i slike tilfeller børkommunenvurderehvorvidt habilitetshensyntilsier at søknadenbørbehandlesav fylkesmannen. For foretaksommottarproduksjonstilskuddi jordbruket,og somsøkeromsmil-midler, skal miljøplantrinn 2 foreligge,jf. tredjeledd.for søkeresomikke er berettigetproduksjonstilskuddi jordbruket,er detikke noeslikt formelt krav.kommunenmåselvvurderehvilken typeinformasjon detrengerfor å kunneinnvilgeensøknad,jf. kommentarertil 6. Kommunenkani henholdtil fjerdeleddsettevilkår i innvilgingsvedtaket.vilkårenesomsettes,må fremgåav vedtaket.vilkårenesomsettesmåværerelevantei forhold til tiltaketog formuleresslik at deter mulig i ettertidå vurdereom deer oppfylt. I vedtaketmådetsettesfrist for gjennomføringav prosjektet/tiltaket.deter ellersaktuelt å settekrav til arbeidsutførelse,vedlikeholdog rapportering. Godkjentsluttregnskapskalforeligge,jf. forskriftens 7. Frist for gjennomføringav prosjekt/tiltaker ifølge fjerdeledd3 år fra tilskuddetble innvilget,med mindrekommunenharsattenkorterefrist. For mindreog enklereprosjekt/tiltakkandetvære hensiktsmessigat kommunenfastsetterkorterefrist. Fristenkanettersøknadforlengesmedinntil 2 år,slik at maksimalarbeidsfristblir 5 år fra innvilgingstidspunktet. I Regelverkfor økonomistyringi statener detgitt bestemmelseromforvaltningav tilskuddsordninger.tilsagnom tilskuddsbeløppågrunnlagavinnvilget søknadskalbekreftesmedet tilskuddsbrev.dettetilskuddsbrevetil søkerenmedeventuellevedlegg,skalbeskrive: ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ formål og hvaslagstiltak tilskuddetforutsettesbenyttettil, tilskuddsbeløp, utbetalingsordning, frist for gjennomføringav tiltaket og eventuelle andrevilkår somsettesfor brukenav midlene, krav til rapportering, kontrolltiltak somkanbli iverksatt,med henvisningtil 9 i forskriften, muligereaksjonsformerdersommottakerikke opptreri samsvarmedforutsetningenefor tilskuddet, opplysningom klageadgang. Av hensyntil planleggingog prioriteringavbruk av midlene,børdetnormaltikke gis tilskuddtil prosjekt/tiltaksomalleredeer påbegynteller utført. Søknadenbørførstværegodkjentog avgjortav kommunenfør tiltaket påbegynnes. I tilskuddsbrevetbørdetgjøresoppmerksompåat innvilging av tilskuddikke innebærerat tiltaket er godkjenti forhold til annetregelverk og at detderforer viktig at søkerfør gjennomføringav tiltaket,gjør segkjent med aktuellebestemmelser i lover og forskrifter. Dettekanfor eksempelværei tilknytning til plan-og bygningsloven,kulturminnelovenog naturvernloven.
Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 12 Til 4 Tilskudd til planleggings-og tilretteleggingsprosjekter Planleggings-og tilretteleggingsprosjekter For å få til enmerhelhetligog samordnetinnsatsog for å bidratil prosessersomsikrerbredestmulig involveringog forankringi miljøarbeidet, kandetgis tilskuddtil planleggings-og tilretteleggingsprosjekter. Formåletmedslike prosjekter å leggeforholdenetil rettefor størrehelhetligeprosjekteroverstørre områder,for eksempelknyttettil et vassdrageller ei grend. Formåleter å få i gangprosessersomleder framtil godeog konkretekulturlandskaps-og forurensningstiltaksomer nevnti 5. Det kanværeadministrativtkrevendeåfå i gangprosjektermedflere aktører.likevel vil detofte væremerhensiktsmessigat tiltak gjennomføresomstørreprosjekterfor åivaretaog utvikle ønskeligemiljøverdier.det kanderforværebehovfor å gi starthjelptil slike prosjekter. Grunneiere,lag og foreninger,kommunerog eventuelt andreberørteparterkandeltai nevnte prosjekter.lag eller organisasjonersomikke innbefatterallegrunneierneet prosjekt/tiltakberører, måsørgefor skriftlig godkjenningfra deaktuellegrunneiernefør søknaden godkjennes.detteer viktig for å sikreat detiltakenesomkommer fram i planleggingsprosjektet, faktisk kan gjennomføres. Tilskudd Det kaninnvilgesengangstilskuddmedinntil 100% av godkjentkostnadsoverslag. Normaltbørdet imidlertid ogsåi slike prosjekterforutsettesmedvirkningfra andrekilder, for eksempeli form av egeninnsatseller delfinansieringfra andreinteressentereller samarbeidsparter. Kostnadermedplanlegging,organiseringog prosjektgjennomføringkaninngåi tilskuddsgrunnlaget. Prosjektetskalresulterei enplanfor gjennomføring av konkretetiltak i detaktuelleområdet. Prosjektetkangåparalleltmedsøknadog gjennomføringav tiltak etter 5. Da vil planleggingsprosjektet kunneværemedå finansiere denadministrativedelen vedgjennomføringen av tiltakeneetter 5. Til 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kangis tilskuddtil gjennomføringav tiltak som ivaretarnatur-og kulturminneverdieri kulturlandskapet(kulturlandskapstiltak) og tiltak sombidrartil å redusereforurensningeller risiko for forurensningfra jordbruket(forurensningstiltak). Det er viktig at tiltakeneikke kommeri konflikt medeksisterendeverdifulle biotopereller kulturminner. Kulturlandskapstiltak Det kangis tilskuddtil kulturlandskapstiltaksomgjennomskjøtsel,vedlikeholdog istandsetting ivaretarnatur-og kulturminneverdieri jordbruketskulturlandskap.
Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 12 Forskriftenomfatterbl.a.tiltak som: ¾ ¾ ¾ ¾ ivaretarbiologiskmangfoldog gammelkulturmark,og somtilretteleggerfor økt biologisk mangfold, tilretteleggerfor størretilgjengelighetog opplevelseri landskapet,og somholderverdifulle områderåpne, ivaretarkulturminnerog kulturmiljøer,inkludertfredaog verneverdigebygninger,gjennom skjøtsel,vedlikeholdog istandsettingetter kulturminnefagligeretningslinjer, fremmerorganisertbeitebruki utmark. Tiltak somivaretarbiologiskmangfoldog gammelkulturmark,og somtilretteleggerfor økt biologiskmangfold Biologisk mangfolder variasjonog mangfoldinnenplante-og dyrearter,naturtyper,leveområderog økologiskeprosesseri disse,samtarveligvariasjoninnenplante-og dyrearter. Gammelkulturmarker arealermedvegetasjonutformet vedslått,beiting,styving,brenningeller andredriftsformergjennomenlang periode,ofteutentilførsel avgjødsel,og medet plante-og dyreliv somskiller segfra detsomellerskanværevanlig i området.slik kulturmarkkjennetegnes ogsåvedsporettergamledriftsmåter(i terrengoverflaten,rydningsrøyser,murer,lauvingstrær,m.m.) og andrekulturminneri området(gravhauger,hustufter,m.m.).arealeneer ikke er pregetav modernejordarbeiding,mener dominertav naturlig gras-og urtevegetasjon.detkanogsåvære innslagav små,tidligeredyrkaåkreri gammelkulturmark. Tiltakeneskalfremmebiologiskmangfoldgjennomå ivaretaville planterog dyr i kulturlandskapet og kulturbetingetplante-og dyreliv pågammelkulturmark.tiltakeneskalbidratil å bevare livskraftigebestanderog opprettholdeleveområderog spredningsveierfor ville planterog dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet.videreskaltiltakeneivaretagammelkulturmarkog fremme ivaretakelseav detbiologiskemangfoldetog landskapsbildetknyttettil dengamlekulturmarka. Tiltak for å fremmebiologiskmangfoldi skogog utmarkomfattesbaredersomdenaktuelle lokalitetener gammelkulturmark.dettekanfor eksempel væreutslåttereller seterområdersomikke lengerer i drift. I tillegg kantiltakenefremmebiologiskmangfoldgjennometableringav varigvegetasjonfor økt omfangav naturliggrønnstruktur,økt trivsel og forbedringav landskapsbildet(landskapsplantinger). Aktuelle tiltak kanværeetablering,restaurering, utbedringog skjøtselav områderog landskapselementer sombidrartil å utvikle og ivaretaleveområderog spredningsveierfor planterog dyr, istandsettingog skjøtselgjennombeiting,brenning,slått,styvingeller annenform for høstingav gammelkulturmarki inn- og utmark. For å sikregodkvalitet påplanerfor tiltak somgjelderbiologiskmangfoldog gammelkulturmark, kandetværeaktueltå ta kontaktmedfaglig kompetansei miljøvernforvaltningeneller andre kompetansemiljøer. Tiltak somtilretteleggerfor størretilgjengelighet og opplevelseri landskapet,og somholder verdifulle områderåpne Forskriftenskalstimuleretil tiltak somøkermulighetenfor rekreasjonog friluftsliv i jordbrukets kulturlandskapgjennomå leggetil rettefor ferdseltil fots og opplevelser.det kangis tilskuddtil sammenhengende sti- og turveinetti tilknytning til veier i landskapet,viktige linjedragi landskapet og forenklingav adkomstentil utmarkog strandsoner.
Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 12 Ved utformingavslike tiltak, måenværevarsomog unngåvesentligenegativeeffekterpånatur-og kulturminneverdienei jordbruketskulturlandskap.kommunenbørderforværevarsommedå gi tilskuddtil tiltak somleggertil rettefor parkeringeller ferdselmedmotorkjøretøy.ved tiltak knyttet til gamlestierog ferdselsårer seomtaleav kulturminnetiltaknedenfor. Tiltak somtilretteleggerfor ferdsel,børi prinsippetikke omfatteturveierog stieri skogog utmark. Når slike turveierog stiermågåvia skog-og utmarksområderfor åoppnågodehelhetsløsninger, kan detimidlertid væreaktueltat veierog stieri utmarkogsåinkluderesi tiltaket somdetgis tilskuddtil. Aktuelle tiltak kanværeknyttettil etablering,utbedring,ryddingog vedlikeholdav stierog turveieri jordbruksområderfor å sikreallmennhetenadgangog sikretilgjengelighettil kulturminnerog kulturmiljøer,dersomdetteer ønskelig.andreaktuelletiltak er merkingav ferdselsårerog utarbeidelseav enkelinformasjon.i tillegg kandetværeaktueltat grunnlagetfor tilskuddet inkludererkompensasjonfor vesentligulempeforbundetmedallmennferdsel,for eksempel avlingstap. Tiltak somivaretarkulturminnerog kulturmiljøer, inkludertfredaog verneverdigebygninger gjennomskjøtsel,vedlikeholdog istandsetting Med kulturminnermenesalle sporettermenneskelig virksomheti vårt fysiskemiljø, herunder lokalitetersomdetknytterseghistoriskehendelser, tro eller tradisjontil. Med kulturmiljøermenes områderhvor kulturminnerinngårsomdel av enstørrehelheteller sammenheng(jf. 2 i kulturminneloven).alle kulturminnerfra før 1537,bygningerfra før 1650og samiskekulturminner eldreenn100år er automatiskfredet.andrekulturminnerog kulturmiljøerkanfredesvedspesielt vedtak.verneverdigbygninger arkitektoniskeller kulturhistoriskverdifull bygningsomikke er fredet,mensomlikevel børbevaresetter antikvariskemetoderog prinsipper. Eksemplerpåkulturminneri tilknytning til jordbrukslandskapet: ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ alle slagsbygningerpågårdstunog i inn- og utmark,fra våningshusog driftsbygningertil utløe,koier og kvernhus, boplasser,hustufterog ruiner,gammetufter,gårdshauger, gravhaugerog røyser,helleristninger,offersteder,varp, rydningsrøyser,veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, elveforbygninger, gamleveifar,stier,veimerker,klopper,vad,tre- og steinbruer,geil/fegater, jakt-, fiske- og fangstinnretninger,stakktufter,jernvinneplasser,kull- og tjæremiler, fløtningsdammer, bygdeborger,varder/veter. Eksemplerpåkulturmiljøeri jordbrukslandskapet: ¾ gårdstun,seteranlegg,ensamlinggravhauger,naustmiljø. Kulturminnerog kulturmiljøersomer fredetetterlov omkulturminner,skalbehandle særskilt. Regionalkulturminneforvaltningmåkontaktesvedfor eksempelistandsettingav fredabygningeller skjøtselomkringenautomatiskfredagravhaug,dersomdettegårut overtradisjonellbruk avområdet til slåtteller beiting.sametingetskalkontaktesdersomdetaktuelletiltaket berørerfredasamiske kulturminner.
Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 12 Forskriftenomfatterskjøtselav vegetasjonpåog omkringkulturminnerog kulturmiljøer,og vedlikehold,istandsetting,bevaringog planlagtbruk avkulturminnerog kulturmiljøerinkludertfreda og verneverdigebygninger. Alle tiltak somgjelderkulturminnerog kulturmiljøer børgjennomføresetterprinsippersom kulturminneforvaltningenleggertil grunn.detteer bl.a.: ¾ ¾ ¾ bevaremestmulig av kulturminnetsopprinnelige elementereller kulturmiljøetsegenartog helhet, foretasåfå forandringersommulig, reparasjonerfremfor hel utskifting, bruketradisjonelle,stedegnematerialer,håndverksteknikkerog farger. Det anbefaleså kontakteregionalkulturminneforvaltningfor å sikregodkvalitet påplanerog oppfølgingavkulturminnetiltak. Investeringstiltaksomfremmerorganisertbeitebruk Investeringstiltaksomfremmerorganisertbeitebruk skalmedvirketil bedreutnyttelseav beiteområdene, rasjonelldrift i beitelageneog hindretapav beitedyr.tilskuddkangis til alle typer tiltak somfremmerbeitebrukeni et område.for å oppnåeneffektiv og målrettetbruk av midler til detteformålet,børtiltak i regiav beitelagprioriteres. Det er aktueltå gi tilskuddtil følgendetypertiltak: ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ sperregjerder,dvs.gjerdersomhindrerbeitedyr i å kommeut av beiteområdet.normaltbør detikke gis tilskuddtil reineinngjerdinger.det børi utgangspunktetbenyttesfastegjerder, og detbørikke gis tilskuddtil ikke-permanentestrømgjerder, ferister.dissebørværeavgodkjentfabrikat eller bygdetterstandardtegninger, bruer,dvs.bruerdimensjonertefor føring av beitedyr, gjeterhytter, andreinvesteringstiltaksåsomsanke-og skilleanlegg,rydding/utbedringav drifteveier, korterekjøreveifram til skilleanlegg,saltsteinautomater, transportprammer, sankefeller,og lignende. Investeringstiltaksomgjelderorganisertbeitebruk,kanomfattebeiteområdersomdekkerflere kommuner.for åfå enbestmulig effekt avtiltakeneog enbestmulig utnyttelseavmidlene,børdet leggesvekt pågodkontaktog samarbeidmellomkommunenei deaktuellebeiteområdene.det er ogsåviktig at slike midlernyttesaktivt til å fremmelangsiktigeløsningeri rovdyrutsatteområder. I områdermedreinbeite,børsøknadenleggesfram for Reindriftskontoretfør denblir avgjort. Forurensningstiltak Det kangis tilskuddtil tiltak for åredusererisikoenfor erosjonpåjordbruksarealerog i vannløp,som redusereravrenningavnæringsstofferfra jordbruksarealereller somredusererforurensendeutslipp fra jordbrukettil jord, luft og vann. Forskriftenomfatterbl.a.følgendetiltak: ¾ ¾ særskiltebygningsmessigemiljøtiltak i eller i tilknytningtil eksisterendedriftsbygningeller driftsopplegg, utbedringog suppleringav hydrotekniskeanlegg,herundergravingav åpnekanalertil erstatningfor eksisterendelukka avløp,
Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 12 ¾ ¾ miljøplantingerog økologiskerensetiltak, omleggingfra drift medåpenåkertil mermiljøvennligog ekstensivplanteproduksjonpå spesielterosjonsutsattearealer. Særskiltebygningsmessigemiljøtiltak i eller i tilknytningtil eksisterendedriftsbygningeller driftsopplegg Ved vurderingavsøknadersomgjelderbygningsteknisketiltak er detviktig åskille mellomhvasom måregnessomvanlig drift, og hvasomkanbetraktessomspesielletiltak og gis tilskuddetterdenne forskriften.aktuelle tiltak kanvære høytørkeanleggfor produksjonav høypåerosjonsutsattarealog oppsamlingsanleggfor avløpfra veksthus.det kanogsåværeaktuelt medtiltak for å redusereeller hindreavrenningfra husdyrgjødsel i utekveerog samleplasserfor beitedyr,avrenningfra rundballer, tiltak for åhindregasstap,luktplager,mm.dettebørimidlertid væretiltak medtilknytning til eksisterendedriftsbygningellereksisterendedriftsopplegg.ved oppstart/nyetablering, er deten forutsetningat nødvendigemiljøhensynivaretas.for meromfattendebygningsmessigetiltak vises dettil mulig finansieringgjennombygdeutviklingsmidler. Utbedringog suppleringav hydrotekniskeanlegg,herundergravingav åpnekanalertil erstatningfor eksisterendelukka avløp Hensiktenmedslike tiltak er å redusererisikoenfor erosjonog avrenningav næringsstoffer.tiltak kangjennomførespåjordbruksarealerog/elleri vannløp.vanlig grøftingav jordbruksarealbetraktes somendel av ordinærjordbruksdrift,og slik grøftingvil derfornormaltfalle utenforforskriftens formål. Miljøplantingerog økologiskerensetiltak Med miljøplantingerforståsklimaplanting/leplanting,dvs.etableringav varig vegetasjonsomle for å beskyttejordbruksområderog for å bedreklimaetfor planterog husdyr,samtfor å skapebedre arbeidsmiljøog trivsel,og vernav bygninger. Økologiskerensetiltakskalreduserenegativemiljøvirkningerav erosjonog avrenningav næringsstofferog plantevernmiddelr estervedhjelp av naturensselvrensingsevne.aktuelle tiltak er etableringav fangdammerog vegetasjonssoner. Omleggingfra drift medåpenåkertil mermiljøvennlig og ekstensivplanteproduksjonpåspesielt erosjonsutsattearealer Det kangis engangstilskuddtil tiltak forbundetmed omleggingtil planteproduksjonsomgir bedre beskyttelsemoterosjon.omleggingenbørhaet varig perspektiv.de mestaktuelletiltakeneer tilretteleggingfor beitingavhusdyrog høyproduksjon. Tilskudd Til alle tiltak kandetgisengangstilskuddmedinntil 70 % av godkjentkostnadsoverslag. For særskiltetiltak for å ivaretabiologiskmangfold,kandetgis tilskuddmedinntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. Kommunenstårfritt til å settelaveretilskuddsprosent for deulike tiltakene. Grunnlagetfor tilskudder kostnadsoverslaget for det planlagtetiltaket.i tilskuddsgrunnlagetkantas medalle kostnadermedgjennomføring av tiltaket,dvs.materialkostnader,arbeidskostnader og kostnadermedutarbeidingav nødvendigeplaner. For enkeltetiltak kandetværeaktuelt å yte tilskuddfor å sikreårlig skjøtsel.eksemplerpådetteer skjøtselfor å ivaretabiologiskmangfold,spesieltverdifulle og verneverdigekulturlandskap,eller skjøtselfor åsikregodetableringav nyeplantingerav tre og busker(miljøplantinger).tilskuddtil slike årligetiltak mågis somet engangstilsagnog utbetalesårlig etterhvertsomarbeidet
Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 12 gjennomføres.det kanikke gis tilsagnomtilskuddtil årligeskjøtselstiltakut overenperiodepå inntil tre år.dersomskjøtselenskalvidereføresutoverdetre årene,mådetsøkesfor enny periode. For å sikredemestverdifulleområdene,børkommunenleggetil grunnet langsiktigperspektivved innvilging avtilskuddtil skjøtselstiltak.til grunnfor tilskuddetmåligge et overslagoverdetotale kostnadenemedskjøtselstiltakenei inntil treår. Det børnormaltikke gis tilskuddtil maskiner eller annetløsttekniskutstyr. Til 6 Søknad Kommunenbestemmerhvilke søknadsfrister somskalsettes. Søknadenbørinneholdeinformasjonom forhold somkommunenmenerer nødvendigfor en forsvarligbehandlingav søknaden,såsommiljømessigeforhold,nødvendigetekniskeplaner, kostnadsoverslag,mv. Kommunenmåvurdere hvilken dokumentasjonsomansesnødvendigfor ulike sakereller sakstyper.oversiktennedenforviseropplysningerdetkanværeaktueltå leggeved søknaden: ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ oversiktskart,somviserbeliggenheti kommunen, detaljkart(for eksempeløkonomiskkartverk),somviserarealer,viktige elementeri landskapetog plasseringav detaktuelletiltaket, fotografier/tegninger,somviserarealer,bygninger,bygningsmiljøerog/ellerobjektersom detsøkestilskuddtil, miljøplantrinn 2 (for foretaksommottar produksjonstilskuddi jordbruket), dokumentasjonav fredningsstatusetternaturvernlovenog kulturminneloven, for bygninger:kostnadsoverslagfra bygningskyndig, beskrivelseav bygningog eventuell bygningsskade,nåværendeog framtidig bruk,samteventuellomtaleav verneverdi, skriftlig godkjenning/avtalefra grunneier(gjeldersøkeresom ikke eierlandbrukseiendom), skriftlig godkjenningfra aktuelle grunneiere(gjelderlag eller organisasjonersomikke innbefatteralle berørtegrunneierei et prosjekt), avtaleom gjennomføringav fellestiltak, skriftlig godkjenningfra allesøkernei et fellestiltakom at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til enav søkernekanbenyttes, skriftlig godkjenningfra berørtenaboerfør igangsettingavtiltak, opplysningeromegeneller leid beiterett. Søknadom tilskuddtil planleggings-og tilretteleggingsprosjekter skalundertegnesav densomskal mottatilskuddetpåvegneavdeltakernei prosjektet. Søknadom tilskuddtil spesiellemiljøtiltak pålandbrukseiendomskalundertegnesav eiereneller andresomharhjemmeltil å gjennomføretiltaket (medskriftlig samtykkefra grunneieren). Hvis søknadengjelderfellestiltak,skalbareenav deltakerneståsomsøkerog undertegnesøknaden påalledeltakernesvegne. Dersomtilskuddsmottakerikke harfradragsrettfor inngåendemerverdiavgift,kanmerverdiavgift inngåi tilskuddsgrunnlaget (kostnadsoverslaget).
Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 12 Til 7 Utbetaling Førkommunenkananviseutbetalingav tilskudd,mådetforeliggeskriftlig anmodningom utbetaling fra søkeren.minst 25 % av tilskuddetskalimidlertid holdestilbakeinntil arbeideter fullført og sluttregnskapeter godkjentav kommunen.deler av tilskuddettil prosjekterkanutbetalessom forskudd. Til 8 Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunenskalfastsetteoverordnederetningslinjer for hvordansøknaderskalprioriteres. Retningslinjenebørbl.a.inneholdemiljøfagligekriterier,og eventuelleandrekriterier,for prioriteringav søknadene.retningslinjeneskalfastsettesi dialogmedfylkesmannenog næringsorganisasjonene lokalt. Detteinnebærerat retningslinjenevedtasavkommunen,menat det forut for kommunensvedtakharværtenprosesssombidrartil at retningslinjenekanseesi sammenhengmedfylkets strategierfor regionaltmiljøprogramog somsikrerat næringsorganisasjonene harhattmulighetertil å gi innspill. Til 9 Opplysningsplikt og kontroll Somgrunnlagfor behandlingav søknaden,utbetalingav tilskuddeller i forbindelsemed kontrolltiltak kankommunenkrevenødvendigeopplysningerfra søkeren.kommunenmåvurdere hvilken kontroll av søkersopplysningersomanses nødvendig.kommunener ogsåansvarligfor at detgjennomførestilstrekkeligekontrolltiltak for å sikreat tilskuddetnyttesi trådmed forutsetningene. Til 10 Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Kommunenharansvarfor åføretilsyn medat vilkårenefor tilskuddetblir overholdt.dersom prosjektet/tiltaketikke blir gjennomført innenfastsattarbeidsfrist,eller ikke blir gjennomførtsom forutsattvedinnvilgingen,skalkommunenvurdereå fattevedtakom omgjøringavvedtakom innvilget tilskudd.kommunenskalvurdereom utbetalttilskuddskalkrevestilbakebetalt. Førkommunentreffer vedtaketterdennebestemmelsen,skaltilskuddsmottakervarslesog gis anledningtil å uttaleseginnenennærmere angittfrist, jf. forvaltningsloven 16. Til 11 Ikrafttredelse Forskriftenerstattertidligerenevnteforskrifter: ¾ ¾ ¾ ¾ ¾ forskrift om tilskuddtil spesielletiltak i landbruketskulturlandskapmedfredaog verneverdigebygninger(stilk), fastsatt26.02.1999, forskrift om investeringsstøttetil miljøtiltak (IMT), fastsatt01.01.2000, forskrift om tilskuddtil miljørettetomleggingi kornområder(momle), fastsatt07.03.2000, forskrift om tilskuddtil organisertbeitebruk,fastsatt01.04.2003, rundskriv4/00fra Landbruksdepartementet om områdetiltak,datert14.02.2000. Samtidigbortfallerrundskrivog retningslinjer somer gitt i medholdavdisseforskriftene. Nytt søknadsskjemafor SMIL Statenslandbruksforvaltningharutarbeidetnytt søknadsskjemafor tilskuddet.detteharbetegnelsen SLF-430og ertilgjengeligpåvår internettsidewww.slf.dep.nopåbokmålog nynorsk(pdf-format
Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 12 og word-format).i tillegg vil detforeliggeet begrensetopplagav skjemaeti trykte versjoner.vi leggerimidlertid opptil at søkereog forvaltning selvskalkunnelastenedskjemaetfra nettet. Søknadenskalsendestil kommunen derprosjektet/tiltaketskalgjennomføres.deter denne kommunensomskalavgjøresøknaden.ved søknadom tilskuddtil prosjekt/tiltaksomskal gjennomføresi enannenkommuneenn dersøkerenharforetaket,er detlikevel naturligat den kommunenderforetaketligger, får kopi av søknaden. Til felt 6 Kommunenspåtegning Av hensyntil rapportering,skalkommunensetteett kryssfor hvilken gruppeprosjektet/tiltaket tilhører. I endel tifeller, kandetværevanskeligå bestemmehvilken gruppetiltaket tilhører.tiltak skalbare registreresi gruppenbiologiskmangfolddersomdetivaretaret spesieltbiologiskmangfoldsomer dokumentert. Forvaltningsrutiner med mer Kommunenharikke anledningtil å ta gebyrfor behandlingav SMIL-søknader.Vi visertil brev datert09.03.2004fra Landbruks-og matdepartementet til fylkesmannenom kommunenskjøp av tjenesterpålandbruksområdetog spørsmålom egenbetaling. Etterat kommunenharinnvilget søknadene,skalmeldingom vedtaksendesfylkesmannensammen medopplysningersomer nødvendigefor registreringav søknadeni fagsystem.kommunenog fylkesmannenmåi samarbeidfinne framtil praktiskerutinerfor formidling av nødvendige søknadsopplysninger Fylkesmannenskalbenytteeksisterendesystemi Saturnfor registreringavsøknader. Tilskuddetutbetalesav fylkesmannen.ettersentraliseringav defylkesvisesaturn-basene, vil utbetalingsrutinenebli endret.nærereinformasjonom dettevil bli gitt seinere. Rundskrivetligger tilgjengeligpåstatenslandbruksforvaltningsnettsider,www.slf.dep.no. Med hilsen for Statenslandbruksforvaltning Aud Børset direktør Bjørn Huso seksjonssjef
Protokoll fra møte i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Tid/sted: Doktortjønna, Røros kommune, den 23. september kl. 10 til kl. 14 Til stede: Hans Vintervold, John Paulsby, Knut Tørresdal. Andre: Jan Erik Andersen (verneområdesekretær). Sak 17/2013: Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Innstilling til vedtak: «Møteinnkalling og saksliste godkjennes.» Vedtak: «Møteinnkalling og saksliste godkjennes.» Sak 18/2013: Valg av to personer til å godkjenne protokollen Etter vedtektene for verneområdestyret skal protokoll fra møtene underskrives av styreleder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Vedtak: «I tillegg til styreleder John Paulsby ble Hans Vintervold og Knut Tørresdal valgt til å underskrive protokollen.» Sak 11-1/2013: Rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen - oppfølging Sak om rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen ble tatt opp som sak på møtet i verneområdestyret, den 24.06.2013, hvor det ble fattet følgende vedtak: «Det etableres et Rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen med følgende sammensetning (med en person fra hver aktør): Private grunneiere i Tydal
Private grunneiere i Røros Aursund fjellstyre Essand reinbeitedistrikt Riast-Hylling reinbeitedistrikt Hytteeierforeningene FNF Sekretariatet bes tilskrive de aktuelle medlemmene i det rådgivende utvalget (unntatt Riast- Hylling reinbeitedistrikt, som allerede har valgt sin representant), om at det er ønskelig at de sitter i et rådgivende utvalg, og med anmodning om at de utnevner en representant.» Verneområdeforvalteren sendte i brev av 11.07.2013 forespørsel til de aktuelle deltakerne i det rådgivende utvalget om å oppnevne en representant, med frist til den 1. september 2013. Det har kommet følgende tilbakemelding på denne forespørselen: Aktør Medlem Vara Aursund fjellstyre Per Albert Sødal Rune Kurås FNF Staffan Sandberg Hytteeierne Rune Pollestad Essand reinbeitedistrikt Simon Danielsen Nils Aksel Bransfjell Private grunneiere i Tydal Kjell Kåsen Private grunneiere i Røros Helge Thorsvoll uthører Riast/Hylling reinbeitedistrikt Bjarne Haugen Eva Nordfjell Innstilling til vedtak: «Det etableres et Rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen med følgende sammensetning : Aktør Medlem Vara Aursund fjellstyre Per Albert Sødal Rune Kurås FNF Staffan Sandberg Hytteeierne Rune Pollestad Essand reinbeitedistrikt Simon Danielsen Nils Aksel Bransfjell Private grunneiere i Tydal Kjell Kåsen Private grunneiere i Røros Ikke klarlagt enda Riast/Hylling reinbeitedistrikt Bjarne Haugen Eva Nordfjell Det innkalles til møte i det rådgivende utvalg etter at nasjonalparkforvalter er på plass, eller senest i løpet av 2014.» Behandling i møtet: Knut Tørresdal opplyste at private grunneiere i Røros har valgt Helge Thorsvoll som representant i det rådgivende utvalget. Vedtak (enstemmig): «Det etableres et Rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen med følgende sammensetning :
Aktør Medlem Vara Aursund fjellstyre Per Albert Sødal Rune Kurås FNF Staffan Sandberg Hytteeierne Rune Pollestad Essand reinbeitedistrikt Simon Danielsen Nils Aksel Bransfjell Private grunneiere i Tydal Kjell Kåsen Private grunneiere i Røros Helge Thorsvoll Riast/Hylling reinbeitedistrikt Bjarne Haugen Eva Nordfjell Det innkalles til møte i det rådgivende utvalg etter at nasjonalparkforvalter er på plass, eller senest i løpet av 2014.» Sak 12-1/2013: Administrative kontaktpersoner - oppfølging Denne saken er en fortsettelse av sak på møtet den 24.06.2013, hvor det ble fattet følgende vedtak: «Idet verneområdene i Skardsfjella og Hyllingsdal kun omfatter to kommuner og ett fylke, mener verneområdestyret at nødvendig administrativ kontakt mellom verneområdeforvalter og kommunene, samt kulturvernmyndighetene i fylkeskommunen og Sametinget kan handteres uformelt og at det ikke anses som nødvendig å opprette et formelt administrativt kontaktutvalg. Røros og Tydal kommune, samt kulturvernavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune anmodes allikevel om å oppnevne en kontaktperson til verneområdeforvaltningen, og sekretariatet bes om å tilskrive disse aktører for å få oppnevnt kontaktpersoner. Likeså tilskrives Sametinget for å uthøre om de mener at det er relevant å oppnevne en kontaktperson i forhold til samiske kulturminner.» Verneområdeforvalteren har i brev av 12.07.2013 tilskrevet de aktuelle aktørene og bedt om at de oppnevner en kontaktperson, med frist den 01.03.2013. Dette har gitt følgende tilbakemelding: Aktør Kontaktperson Sør-Trøndelag fylkeskommune Hauke Haupts Tydal kommune Hilde R. Kirkvold Røros kommune Hans Iver Kojedal Sametinget v/pål Nilsen har på telefon den 04.09.2013 meddelt at det er tilstrekkelig å forholde seg til samisk kulturminnevern på Snåsa i aktuelle saken ang. samiske kulturminner, og at det ikke er nødvendig med en egen kontaktperson. Innstilling til vedtak: «Saken tas til orientering. Kontaktpersonene kontaktes ved behov i forvaltningen av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater.» Vedtak (enstemmig) «Saken tas til orientering. Kontaktpersonene kontaktes ved behov i forvaltningen av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater.»