Oktober 2011 NELFO Markedsrapport
Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Makroøkonomiske utsikter... 4 Nye boliger... Feil! Bokmerke er ikke definert. Nye yrkesbygg... 6 ROT Boliger... 5 ROT Yrkesbygg... 9 Det totale byggmarkedet... 10 Det tekniske fags andel av byggemarkedet... 11 Elektromarkedet... 13 Bygg og anleggsstatistikk... 15 Vedlegg: Definisjoner... 20 Markedsrapport for andre halvår 2011 Side 2
Innledning I rapporten tar vi for oss markedsutsiktene i prognoseperioden 2011-2013. Vi har spesielt lagt vekt på byggmarkedet (både nybygg og ROT 1 ) da ca. 60 % av alt elektroarbeid er innen bygg. De resterende 40 % er elektroarbeid innen anlegg, offshore, skip, industri og annet. Når vi forsøker å si noe om utviklingen i elektromarkedet, er det først og fremst den generelle tilstanden i norsk økonomi som legges til grunn. Disse forutsetningene har betydning for våre prognoser på bygg- og anleggsmarkedet, men også bransjespesifikke faktorer teller. Dette kommer vi nærmere inn på under de respektive kapitlene om byggmarkedet. Aktiviteten i byggmarkedet har selvfølgelig betydning for aktiviteten i elektromarkedet. Vi vil gå nærmere inn på begge disse markedene. Figuren under viser rapportens oppbygning. I rapportens siste del finnes statistikk over noen viktige faktorer som kan si noe om utvikling spesielt for bygg- og anlegg. Vedlegget på siste side gir en kort definisjon i begrepsbruken i forhold til byggmarkedet. Makroøkonomi Byggmarkedet Elektromarkedet Oppsummering Utviklingen i elektromarkedet I 2010 ble det omsatt for NOK 39,1 mrd. kroner innen elektrisk installasjonsarbeid. Dette var en volumnedgang på 8 % fra 2009. Prognosen for 2011 tilsier en vekst på 4 %, som videre er ventet å fortsette inn i 2012 (+7 %) og 2013 (+5 %). Markedet i 2013 vil være på samme nivå som det var i 2008. NB! Figuren viser omsetningen i faste priser. 1 Renovering, ombygging og tilbygg. Se vedlegg på siste side for begrepsforklaringer på byggmarkedet. Side 3
Makroøkonomiske utsikter Utviklingen i norsk økonomi setter rammebetingelser for blant annet utviklingen i bygg- og anleggssektoren, og for elektromarkedet. Byggemarkedet er følsomt for endringer i norsk økonomi. De makroøkonomiske utsiktene gir dermed en indikasjon på den videre utviklingen i byggemarkedet og elektromarkedet. Utsikter for verdensøkonomien og Norge Børsuroen som startet i august viser at «double-dip scenariet» som ble forespeilet oss i kjølevannet av finanskrisen fortsatt er sannsynlig. Standard & Poors nedgradering av kredittverdigheten til den amerikanske stat, samt den europeiske statsgjeldskrisen som eskalerte i sommer, har bidratt til å øke usikkerheten rundt den videre utviklingen i internasjonal og norsk økonomi. Prognosene for den økonomiske utviklingen er derfor befestet med stor usikkerhet. Statistisk sentralbyrås (SSB) beregninger tyder på at vi nå befinner oss i en moderat oppgangskonjunktur, og deres prognoser for den videre utviklingen tegner et ganske positiv bilde av utviklingen til tross for urolighetene i verdensøkonomien. Vi ser for oss at BNP-veksten i Fastlands-Norge vil stige fra 2,1 % i 2010, via 2,7 % i 2011 og 3,5 % i 2012 til 3,6 % i 2013 og 3,2 % i 2014. Veksten er først og fremst drevet av innenlandsk etterspørsel, mens vekstimpulsene fra utlandet ser ut til å bli mer moderat de nærmeste årene. Utviklingen i privat konsum er viktig i den forestående oppgangen, og prognosene for norsk økonomi baserer seg på en solid vekst i konsumet. Økte lønninger, økt sysselsetting og økt boligformue bidrar til veksten i privat konsum, mens renteøkninger vil virke dempende. Makroøkonomiske hovedstørrelser: 2006-2010 2010 2011 2012 2013 2014 Bruttonasjonalprodukt (BNP) 0,9 0,3 1,6 2,9 2,6 2,4 BNP Fastlands-Norge 2,5 2,1 2,7 3,5 3,6 3,2 Privat konsum 3,1 3,7 2,8 4,7 5,3 4,8 Offentlig konsum 3,2 2,2 2,1 2,7 2,6 3,1 Næringslivets investeringer 2,6-3,1 9,2 8,0 7,8 4,5 Offentlige investeringer 5,0-8,0 2,6 5,7 12,0 6,0 Eksport -0,5-1,7-0,9 1,4 0,1 0,7 Import 3,7 9,0 6,9 4,6 5,7 5,0 Sysselsatte personer (sysselsetting) 2,1-0,2 1,2 2,1 2,0 1,3 AKU-ledighet 3,1 3,6 3,4 3,4 3,3 3,3 Reallønn 2,4 1,2 2,7 2,7 2,1 2,6 Årslønn 4,7 3,7 4,1 3,6 3,7 4,4 Konsumprisindeksen (KPI) 2,3 2,5 1,4 0,9 1,6 1,8 Underliggende inflasjon (KPI-JAE) 1,8 1,4 1,0 1,1 1,6 1,9 Husholdningenes realdisponible inntekt 2,4 4,1 4,4 4,1 4,6 3,9 Husholdningenes sparerate (nivå) 4,1 7,6 9,1 8,7 8,1 7,4 3M Nibor (nivå) 3,86 2,50 2,90 3,10 3,40 4,10 Utlånsrente, banker (nivå) 5,34 4,50 4,80 5,00 5,10 5,70 Lånemargin (nivå) 1,48 2,00 1,90 1,90 1,70 1,60 Råoljepris i NOK (nivå) 451 484 595 546 562 581 Tabellen viser utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Tallene er % -vis endring fra året før der annet ikke fremgår («nivå»). Prognoser og statistikk er hentet fra SSBs rapport fra 8.9.2011. Usikkerhet Prognoser er alltid befestet med usikkerhet. Denne gangen kan det synes som om risikoen knyttet til anslagene hovedsakelig er på nedsiden. Mye kan gå annerledes, men vi vil spesielt peke på følgende scenarioer hvor utviklingen blir en annen enn den vi har forespeilet her: - Resesjon i euroområdet. Som SSB skriver: «Den største faren er imidlertid knyttet til europeiske statsfinanser. Dersom den gryende mistilliten til italienske myndigheters evne til å håndtere statsgjelden fortsetter, kan rentene presses opp lik at mislighold tvinger seg fram. Det kan lede til en overføring av gjeldsbyrden til andre euroland, med Tyskland i førersetet, som igjen vil ha negative konsekvenser for disse landenes evne til gjeldsbetjening og ikke minst evne til å føre en hensiktsmessig finanspolitikk». - Svakere vekst i fremvoksende økonomier. - Mye «står og faller» på husholdningenes etterspørsel som er en viktig driver for den forespeilede veksten i norsk økonomi. Skulle konsumveksten ikke øke i like stor grad som forespeilet, vil veksten i norsk økonomi bli langt fra like kraftig som er lagt til grunn her. Side 4
Nye boliger Fra 2004 til 2007 ble det gitt igangsettingstillatelser til over 30 000 nye boliger i året. Nivået sank til 20 000 i 2008 og til under 20 000 i 2009, mens det ble igangsatt i overkant av 21 000 boliger i 2010. Vi venter nye toppnivåer i 2013. Nye boliger frem til og med 2013 Prognosene for boligbyggingen baseres på SSBs prognoser for utviklingen i norsk økonomi. På grunn av den store usikkerheten knyttet til den makroøkonomiske utviklingen, er det noe høyere sannsynlighet for at norsk økonomi vil utvikle seg noe svakere enn hva vi tidligere har sett for oss. Usikkerheten i prognosene for nye boliger er derfor noe høyere enn tidligere prognoser. 2011: +32 % Vi regner med at etterspørselen etter boliger er tiltagende. Høy befolkningsvekst, fortsatt sentralisering, solid inntektsvekst og bedret stemning blant husholdningene, taler for økt etterspørselsvekst. I tillegg ser vi for oss en moderat vekst i byggekostnadene, samt en ressurssituasjon som ikke virker begrensende på boligbyggingen. På den annen side er det ventet en renteoppgang i løpet av høsten, og sammen med høy gjeldsbelastning blant husholdningene vil dette bidra til å dempe etterspørselen etter boliger noe. Relativt lavt tilbud av boliger sammen med høy etterspørsel etter boliger har bidratt til den sterke prisveksten vi har sett på brukte boliger, og det ligger an til en vekst på rundt 9 % for 2011. Alt i alt er det rom for en solid vekst i boligbyggingen. Vi regner med at igangsettingen av boliger vil øke med 32 % til omlag 28 000 nye boliger. 2012: +7 % Også i 2012 regner vi med en ytterligere økning i etterspørselen etter boliger. Det er ventet nedgang i arbeidsledigheten, som vil bidra positivt til boligetterspørselen. I takt med bedrede konjunkturutsikter regner vi med at husholdningene blir mer optimistiske og bidrar positivt til den økte etterspørselen. På den annen side vil gjeldsbelastningen til husholdningene øke med stigende renter. Dette vil bidra negativt til boligetterspørselen. Alt i alt taler fortsatt etterspørselsvekst for en videre økning i bruktboligprisene. Det forventes moderat vekst i byggekostnadene. Økt byggeaktivitet vil stramme til ressurssituasjonen, men ikke nok til å bremse byggeaktiviteten. Vi ser for oss at boligbyggingen havner på omlag 31 000 boliger, en vekst på 11 % fra 2011. Igangsettingen av boliger, antall boliger, 2001-2013 År Eneboliger Småhus Leiligheter Total % endring fra året før 2001 9 381 5 432 10 453 25 266 7 % 2002 8 418 4 836 9 726 22 980-9 % 2003 7 299 5 021 10 857 23 177 1 % 2004 7 884 6 418 15 697 29 999 29 % 2005 8 623 7 992 14 993 31 608 5 % 2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5 % 2007 8 339 7 399 16 782 32 520-2 % 2008** 7 928 5 072 7 000 20 000-38 % 2009 8 969 4 953 5 826 19 748-1 % 2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7 % 2011 7 827 6 271 13 902 28 000 32 % 2012 8 604 7 857 14 538 31 000 11 % 2013 7 972 8 103 16 925 33 000 6 % ** Faktisk igangsetting ihht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet grunnet store avvik mellom faktisk igangsetting og igangsettingstillatelser. Merk at statistikken gjelder fra år 2000. 2013: + 7 % I 2013 er norsk økonomi trolig ute av lavkonjunkturen og på god vei inn i en høykonjunktur. Det er ventet en befolkningsvekst på nesten 70 000 personer. Sammen med lavere arbeidsledighet og optimisme blant husholdningene bidrar til fortsatt vekst i boligetterspørselen, mens fortsatt økende gjeldsbelastning og etter hvert relativt høy rente bidrar til å dempe veksten i boligetterspørselen. Vi regner med at veksten i boligetterspørselen har avtatt og at veksten i boligtilbudet har økt som følge av høyere boligbygging de to foregående årene. Dette bidrar til å dempe veksten i boligprisene. Byggekostnadene øker. Etterspørselen etter boliger er høy, og høyere enn i de to foregående årene. Dermed er det duket for en ytterligere økning i tilbudet av nye boliger. Vi regner med at boligbyggingen øker til 33 000 boliger, om lag det samme som ble bygd i toppåret 2006. Side 5
Nye yrkesbygg Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn boligbygg og bygg til primærnæringen. Vi deler hovedsakelig yrkesbyggene inn i tre hovedbyggtyper: private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg. Nye yrkesbygg frem til og med 2013 Dersom det skulle bli en ny nedgangskonjunktur vil igangsettingen av næringsbygg synke i 2012 og 2013. Selv om dette scenariet har rykket nærmere etter sommeren, velger vi å legge til grunn at veksten i de ledende økonomiene tar seg opp igjen i 2012 etter et svakt 2. halvår 2011. Vårt utgangspunkt for prognosene for igangsettingen av næringsbygg er Statistisk sentralbyrå (SSB) prognoser fra juni 2011. Det er fortsatt uklart om de store, gjeldtyngede økonomiene der ute klarer å få veksten skikkelig i gang igjen etter dystre tall for første del av 2011. Det legges imidlertid til grunn at det ikke blir noen ny, sterk internasjonal nedgangskonjunktur, slik at SSBs juni-prognoser for norsk økonomi fortsatt er retningsgivende for landets økonomiske utvikling, og dermed for markedet for nye private næringsbygg. Det ventes økt lønnsomhet i store deler av næringslivet, på tross av at spesielt konkurranseutsatte næringer kan få en midlertidig nedgang pga. svak økonomisk utvikling hos våre viktigste handelspartnere. Generelt venter vi at driftsresultatene i næringslivet vil stimulere investeringslysten, bl.a. etter nye bygg. 2011: -4 % Riktignok viser prognosene lavere tall for nytt næringsbyggareal enn i 2010, og også lavere tall for det samlede arealet til yrkesbygg. Dette skyldes imidlertid at prognosene våre er tilpasset SSBs statistikk, som viser gitte igangsettingstillatelser målt i kvm., og ikke faktisk igangsetting. Vi tar høyde for at mye av veksten i gitte igangsettingstillatelser i 2010 (+14 % fra 2009) kommer fra bygg som nok fikk igangsettingstillatelse, men hvor tiltakshaver av ulike grunner valgte og ikke sette i gang bygging i 2010. Med en igangsettingstillatelse fra før 1.7.2010 kommer man bl.a. unna de nye byggeforskriftene. Faktisk igangsetting var trolig bare marginalt høyere i 2010 enn i 2009. Vi venter at gitte igangsettingstillatelser synker med 4 % fra 2010 til 2011, til 4,83 mill. kvm. Faktisk igangsetting vil imidlertid kunne øke litt fra 2010 til 2011. 2012: +7 % Med utgangpunkt i SSBs prognoser for norsk økonomi er nybyggingen antatt å øke i 2012. Vi venter nå at det skal settes i gang, og gis igangsettingstillatelser til, 5,15 mill. kvm i 2012. Oppjusteringen skyldes som sagt dels at det ventes sterkere vekst i norsk økonomi, og dels at fallet i igangsettingen gjennom finanskrisen ble mindre enn ventet. Det aller meste av oppjusteringen skyldes høyere igangsetting av forretningsbygg, som inkluderer kjøpesentre. Vi understreker at prognosene er usikre, i lys av utviklingen i internasjonale konjunkturer. 2013: +2 % I følge prognosene til SSB går det veldig bra med norsk økonomi. Arbeidsledigheten er igjen kommet under 3 %. Sysselsettingen vokser, noe som øker etterspørselen etter kontorbygg. Folk handler mer enn noen gang, og varehandelen øker etterspørselen etter forretningslokaler. Det trengs flere lagerbygg og hotellplasser. Også hyttebyggingen øker, mens økt boligbygging drar med seg flere boliggarasjer. Bare det offentlige bremser veksten, derfra ventes litt lavere etterspørsel. Samlet igangsatt areal ventes å øke til 5,25 mill. kvm., men med samme merknad som for 2012. Side 6
Fritidsbygg Spesielt viktig for etterspørselen etter fritidsbygg er: Konjunkturutsiktene Arbeidsledigheten Lønnsutvikling Renter Bruktboligpriser Finansmarkedets utvikling Makroøkonomisk usikkerhet Byggekostnadene (prisen på nye boliger) Bruktboligprisene er trolig den viktigste enkeltdriveren, siden vekst i disse prisene produserer egenkapital som kan brukes som lånesikkerhet ved anskaffelse av fritidsbolig. Utviklingen i bruktboligprisene er imidlertid igjen en konsekvens av mer generelle konjunkturforhold. Den generelle konjunkturutviklingen sørget for at det ble igangsatt færre fritidsbygg i 2008 og 2009, det var nedgang også i 2010. Siden vi venter økte boligpriser i 2011 til 2013 vil trolig igangsettingen av fritidsboliger øke igjen, men neppe helt opp til gamle nivåer bl. a. fordi det trolig vil gå mange år før byggingen av fritidsleiligheter kommer opp på tidligere nivåer. Igangsatte yrkesbygg i 1 000 kvadratmeter, 2001-2013 År Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring fra foregående år 2001 1 747 723 1 003 3 473-2 % 2002 1 530 737 1 010 3 276-6 % 2003 1 420 916 949 3 286 0 % 2004 1 520 874 1 247 3 642 11 % 2005 1 932 801 1 302 4 036 11 % 2006 2 251 877 1 359 4 487 11 % 2007 3 088 867 1 436 5 391 20 % 2008 3 169 942 1 384 5 495 2 % 2009 2 377 759 1 278 4 414-20 % 2010 2 684 874 1 452 5 010 14 % 2011 2 555 770 1 505 4 830-4 % 2012 2 700 895 1 555 5 150 7 % 2013 2 780 875 1 595 5 250 2 % Side 7
ROT Boliger ROT boligmarkedet avhenger av utviklingen i konjunkturene. Husholdningenes totale kjøp av varer og tjenester inkluderer kjøp av varer og håndverkertjenester til ROT boligarbeider. Normalt vil utviklingen i husholdningens kjøp av ulike varer og tjenester være ulik for kostbare og mindre kostbare produkter. I oppgangstider med høy inntektsvekst og et stramt arbeidsmarked øker normalt etterspørselen etter dyre konsumgoder og tjenester. Omvendt i nedgangstider. Gitt vekstutsiktene for privat konsum, ledig kapasitet, fortsatt lave renter, stigende bruktboligpriser mv. vil ventelig større innkjøp, som nye bad og kjøkken, renovering av tekniske installasjoner og større utvendige arbeider stige i tiden fremover. Eneboliger er det klart største segmentet i ROT boligmarkedet, men leilighetsandelen vil trolig stige de neste tiårene. ROT boliger frem til og med 2013 2011: +3 % I 2011 forventer vi nå en vekst på 3,0 %. Arbeidsledigheten har gått noe ned fra fjoråret, men konsumet øker ikke fullt så mye som forventet. Renteutviklingen går svakt oppover. Boligprisene vil fortsette oppover, og etter hvert vil økte energikrav slå ut i dette markedet også. Det er også stor grad av optimisme i befolkningen. Flere steder har vært preget av svært dårlig vær, flommer etc. og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til om vårt anslag er litt for lavt. Vi velger likevel å skru årets prognose ned til 3,0 %. 2012: +3,5 % Alt ligger til rette for en god vekst også i 2012, vi forventer rundt 3,5 % vekst i markedet. Bruktboligprisene vil fortsette oppover, og det vil bli en solid vekst i realdisponibel inntekt. Dette fører igjen til en kraftig vekst i det private konsumet og det er i hovedsak denne parameteren som styrer ROT bolig markedet. Arbeidsledigheten vil fortsatt gå noe ned. Vi mener at det kan skapes ett press i markedet, og at det vil kunne bli vanskelig å absorbere hele etterspørselen. Det vil kunne bli vanskelig å få tak i håndverkere, og prisene på slike tjenester vil kunne øke. 2013: +3,5 % I følge våre prognoser vil det i 2013 være en betydelig større fart i nyboligmarkedet enn det vi har sett den siste tiden. Dette fører til at det kan bli problematisk å få tak i håndverkere, og dette kan særlig gå utover store oppussingsarbeider knyttet til bad, kjøkken og energirenovering. Arbeidsledigheten vil gå ytterligere ned. Lønnsveksten vil bli høy, mens rentene vil fortsette sin gradvise stigning. Det private konsumet vil dog stige kraftig, slik at vi forventer en sterk vekst for ROT-arbeider. ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2010-priser, 2001-2013 År Eneboliger Småhus Leiligheter Total % endring fra året før 2001 30,6 7,8 4,7 43,1 2,6 % 2002 30,6 8,0 4,9 43,5 1,1 % 2003 31,0 8,1 4,9 43,9 0,8 % 2004 32,1 8,4 5,1 45,6 3,9 % 2005 34,7 8,4 5,3 48,4 6,0 % 2006 38,3 7,1 5,7 51,0 5,5 % 2007 40,0 7,6 6,5 54,1 6,1 % 2008 39,6 7,6 6,5 53,6-0,9 % 2009 38,9 7,5 6,0 52,5-2,2 % 2010 39,8 7,7 6,3 53,8 2,5 % 2011 40,9 7,9 6,6 55,4 3,0 % 2012 42,2 8,2 7,0 57,3 3,5 % 2013 43,5 8,4 7,4 59,3 3,5 % Side 8
ROT Yrkesbygg Etterspørselen etter ROT-arbeider til det private næringslivet bestemmes av bl.a. konjunktutviklingen, næringslivets lønnsomhet, eksisterende privat yrkesbyggmasse, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer og spesielle etterspørselsforhold. ROT yrkesbygg frem til og med 2013 2011: +2 % Etterspørselen etter ROT yrkesbyggarbeider for næringslivet ser ut til å ha vokst også i 2010, og i lys av utviklingen i norsk økonomi antar vi at denne veksten fortsetter, og kanskje øker litt, i 2011. Veksten dempes noe av høy nybygging, og mange eldre, utidsmessige næringslokaler vil trolig rives og saneres, eller bygges om til boliger, framfor å bli renovert. Flomødeleggelser flere steder i landet har også rammet næringsbygg, som må settes i stand. Etterspørselen fra det offentlige ventes å falle svakt i 2011, siden det ikke lenger er noe igjen av de statlige tiltaksmidlene for å motvirke finanskrisa. En betydelig del av disse midlene skulle som kjent brukes på renovering og vedlikehold av offentlige bygninger. 2012:+4 % Utbedringsarbeider etter flom- og sprengstoffskader fortsetter i mesteparten av året, og bidrar på sitt vis til vekst i ROT yrkesbyggaktiviteten. Veksten i etterspørselen fra det private næringslivet fortsetter, men vi venter ingen stor endring i vekstprosenten i forhold til 2011. Utover skadearbeid venter vi betydelig vekst i etterspørselen fra det offentlige som er rettet mot tiltak og virkemidler i forbindelse med energisparing i offentlige bygg. Denne type utbedringer er i ferd med å komme i full fokus. Det er dessuten et stort vedlikeholdsetterslep på offentlige bygg, og særlig den kommunale bygningsmassen. 2013: +4 % Veksten i offentlig etterspørsel fortsetter, selv om mye av skadearbeidet er fullført. Økt hyppighet av naturskader gjør det rimelig å ta høyde for at denne type arbeid er en nærmest permanent del av markedet. Næringslivets etterspørselsvekst blir mer moderat, selv om naturskader også rammer private næringsbygg. Samlet byggeaktivitet begynner nå å bli så høy at prisveksten på entreprenør- og håndverkstjenester for alvor begynner å akselerere. Ut over i 2013 kan dette legge en demper på veksten i etterspørselen, både fra det private og fra det offentlige. ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2010-priser, 2001-2013 År Industribygg Kontor, forretning, samferdsel og lager Hotell - og restaurantbygg Undervisningsbygg Helse- og sosialbygg Andre bygg Yrkesbygg Endring i % 2001 8,5 17,8 1,5 3,1 7,4 4,5 42,9-5 % 2002 6,8 20,5 1,1 4,2 8,6 3,0 44,2 3 % 2003 7,1 19,2 1,6 4,8 8,1 2,9 43,8-1 % 2004 7,3 20,6 1,5 4,6 7,7 2,8 44,7 2 % 2005 7,3 21,1 1,4 4,7 7,7 2,7 44,9 1 % 2006 7,5 21,6 1,5 4,8 7,8 2,7 45,9 2 % 2007 7,9 23,1 1,6 5,1 8,4 2,5 48,6 6 % 2008 8,1 24,2 1,6 5,5 9,0 2,7 51,1 5 % 2009 8,4 24,4 1,7 7,7 12,6 3,8 58,6 15 % 2010 8,5 24,8 1,7 7,6 12,3 3,7 58,6 0 % 2011 8,6 26,3 1,7 7,5 12,2 3,7 60,0 2 % 2012 8,8 27,9 1,8 7,7 12,6 3,8 62,5 4 % 2013 9,1 28,6 1,8 8,2 13,3 4,0 65,0 4 % Side 9
Det totale byggmarkedet Totalmarkedet i 2011 er ventet å fortsette å vokse (+ 5 %), og havner på størrelsesorden NOK 237 mrd. I 2012 er det ventet sterk vekst i totalmarkedet (+7 %). Samtlige segmenter stiger, vi forventer sterkest vekst i markedet for nye boliger (+11 %). I 2013 vil verdien av totalmarkedet være tilbake på nivåene før finanskrisen. Vi forventer at verdien stiger med 3 % og blir i størrelsesorden NOK 260 mrd. noe som vil være rekordhøyt. Byggmarkedet i Norge, faste 2010-priser, 2001-2013 År Nye boliger Nye yrkesbygg ROT boliger ROT Yrkesbygg Alle segmenter %-vis endring 2001 39,37 43,90 43,06 42,88 169,20 0 % 2002 39,63 44,04 43,54 44,15 171,36 1 % 2003 39,94 46,09 43,91 43,76 173,69 1 % 2004 51,17 48,16 45,62 44,66 189,60 9 % 2005 55,05 54,26 48,36 44,90 202,56 7 % 2006 58,76 65,10 51,04 45,88 220,77 9 % 2007 58,29 83,36 54,13 48,59 244,37 11 % 2008 37,07 85,55 53,63 51,07 227,31-7 % 2009 38,58 63,71 52,45 58,61 213,35-6 % 2010 40,48 72,36 53,76 58,62 225,21 6 % 2011 52,26 69,06 55,37 60,04 236,74 5 % 2012 58,01 74,80 57,31 62,53 252,65 7 % 2013 61,03 75,43 59,32 64,99 260,77 3 % Side 10
Det tekniske fags andel av byggemarkedet Vi har sett nærmere på hvor stor andel de tekniske fagene representerer av de totale byggekostnadene for et utvalg byggtyper. Vi har hentet informasjon fra Holte Byggsafe sin kalkulasjonsnøkkel for årene 1998, 2009 og 2010. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering. Kalkulasjonsnøkkelen er delt ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (Bygningsdelstabellen). I eksemplene har vi brukt kalkulasjonspriser for normal standard. Ved valg av høy standard vil de tekniske fagenes andel øke betydelig. I tillegg har vi sett på utviklingen i perioden 1998 til 2010 og angitt endringen i prosent (ikke prosentpoeng). Eksempel 1: enebolig (2 etasjer, ca 130 m2 BTA normal standard). 1998 2009 2010 Endring(%) 1998-2010 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 5 996 11 401 11 491 92 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 74 % 73 % 0 % Tekniske installasjoner: 27 % 26 % 27 % 0 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 12 % 71 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2 % 2 % 0 % Elektro 12 % 8 % 8 % -33 % Tele & Automatisering 3 % 2 % 3 % 0 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 3 % 2 % 2 % -26 % Eksempel 2: boligblokk (6 etasjer, 35 seksjoner, ca 4 400 m2 BTAnormal standard). 1998 2009 2010 Endring(%) 1998-2010 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 6 530 10 609 10 714 64 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 72 % 71 % -13 % Tekniske installasjoner: 18 % 28 % 29 % 61 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 12 % 12 % 140 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2 % 2 % -33 % Elektro 6 % 7 % 7 % 17 % Tele & Automatisering 2 % 2 % 3 % 50 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 2 % 5 % 5 % 150 % Side 11
Eksempel 3: kontorbygg (3 etasjer, ca 1 900 m2 BTA 64 arbeidsplasser normal standard). 1998 2009 2010 Endring(%) 1998-2010 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 7 033 11 015 11 605 65 % Fordeling på fag*: Bygning 66 % 64 % 64 % -3 % Tekniske installasjoner: 34 % 36 % 36 % 6 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 3 % 9 % 8 % 167 % VVS Ventilasjon og kjøling 11 % 9 % 10 % -9 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2 % 0 % Elektro 12 % 9 % 9 % -25 % Tele & Automatisering 2 % 3 % 3 % 34 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 4 % 4 % 4 % 0 % Eksempel 4: hotell (12 etasjer, ca 20 400 m2 BTA antall sengeplasser 580 normal standard). 1998 2009 2010 Endring(%) 1998-2010 Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): 7 982 11 426 12 103 52 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 59 % 60 % -8 % Tekniske installasjoner: 35 % 41 % 40 % 14 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 13 % 12 % 71 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 8 % 9 % 0 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2 % 0 % Elektro 9 % 9 % 9 % 0 % Tele & Automatisering 4 % 5 % 5 % 25 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 4 % 4 % 3 % -25 % Eksempel 5: sykehus (7 etasjer, ca 4 100 m2 BTA normal 1998 2009 2010 standard). Kalkulasjonspris huskostnad per kvadratmeter (eks. felleskostnader): Mangler 19 737 21 195 Fordeling på fag*: Bygning 54 % 54 % Tekniske installasjoner: 46 % 46 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8 % 8 % VVS Ventilasjon og kjøling 15 % 14 % VVS Sprinkler og gass 2 % 3 % Elektro 11 % 11 % Tele & Automatisering 7 % 7 % Andre installasjoner (for eksempe heis) 3 % 3 % *(beregnet i % av huskostnad eksklusiv felleskostnad som rigging, byggeplassadm, mv.) **(i de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad. Dersom elvarme velges utgjør det ca 1,5% av total huskostnad) Side 12
Elektromarkedet Statistikken for elektromarkedet er noe variabel og dekker ikke alle områder like godt. På bakgrunn av statistikk fra SSB og undersøkelser gjort av Prognosesenteret har vi delt elektromarkedet hovedsakelig inn i to kategorier, elektro knyttet til bygg og elektro knyttet til andre markeder. Den første tabellen viser utviklingen i den delen av elektro som er knyttet til byggmarkedet, der tallene representerer kostnader for arbeidskraft og materialer på sterk- og svakstrøm. Tabell nummer to viser utviklingen i andre elektromarkeder. Begge tabellene gir en oversikt over statistikken for perioden 2007-2010 samt prognoser for årene 2011-2013. Alle beløpstall er målt i 2010-priser og viser dermed volum utviklingen i markedet, det betyr at markedet er justert for prisveksten. Elektromarkedet i NOK mrd., 2010 - priser Verdien av elektromarkedet knyttet til bygg, ekskl. landbruksbygg 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Østfold 1,3 1,4 1,1 1,1 1,1 1,2 1,4 Akershus 2,1 2,3 2,3 2,0 2,2 2,6 2,5 Oslo 2,2 2,1 2,0 1,8 2,2 2,5 2,5 Hedmark 0,9 1,0 1,0 0,9 0,8 1,0 1,1 Oppland 1,0 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 Buskerud 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,4 Vestfold 0,9 1,1 1,0 1,0 0,9 1,1 1,2 Telemark 0,9 0,9 0,8 0,9 0,9 0,9 1,0 Aust-Agder 0,5 0,5 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 Vest-Agder 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,0 1,0 Rogaland 2,1 2,3 2,4 2,3 2,4 2,3 2,4 Hordaland 2,2 2,2 2,1 2,2 2,4 2,4 2,5 Sogn og Fjordane 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 Møre og Romsdal 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 Sør-Trøndelag 1,4 1,2 1,3 1,3 1,4 1,5 1,5 Nord-Trøndelag 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Nordland 0,9 1,0 1,0 0,9 1,0 1,0 1,1 Troms 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 Finnmark 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 Norge 21,6 22,6 22,0 21,2 22,1 23,6 24,8 Årlig endring 4 % -3 % -3 % 4 % 7 % 5 % Elektromarkedet i NOK mrd., 2010 - priser Estimater andre elektromarkeder 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Landbruksbygg 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Anlegg 1,8 1,8 2,0 2,0 2,0 2,3 2,4 Offshore og skip 8,8 9,0 8,5 7,8 8,2 8,7 9,2 "resterende" elektro 11,2 10,9 9,5 7,3 7,7 8,1 8,6 Sum andre enn standard bygg 22,5 22,6 20,7 17,9 18,7 20,0 21,0 Årlig endring 0 % -8 % -13 % 4 % 7 % 5 % Verdien av alle elektromarkeder 44,1 45,1 42,7 39,1 40,9 43,6 45,8 Årlig endring 2 % -5 % -8 % 4 % 7 % 5 % PS! I den nederste delen av tabellen har vi tatt utgangspunkt i SSB sin statistikk for total omsetning i bransjen, samt våre målinger av elektromarkedene tilknyttet bygg. Ved hjelp av diverse nøkkeltall har vi forsøkt å fordele differansen på de øvrige segmenter. Det hersker således noe usikkerhet knyttet til nivåene. Fra høsten 2011 er beregningen av Landbruksbygg endret, følgelig er tallene noe lavere. Side 13
Grafen over viser utviklingen av elektromarkedet basert på tabellen på forrige side. Det var en nedgang fra 2008 til 2009 på 5 %, og en ytterligere nedgang på 8 % fra 2009 til 2010. I tråd med økningen i byggeaktiviteten venter vi en vekst i elektromarkedet i 2011 på 4 %, i 2012 på 7 % og 5 % i 2013. Rapporteringsendringene fra SSB har hovedsakelig slått inn i form av et arealløft på boliggarasjer. Endringene har ført til at statistikken fra 2008 og senere ikke er helt sammenliknbar med tidligere. Endringene er i hensyntatt i figuren. Andelen Elektro i bygg ekskl. landbruksbygg og Elektro knyttet til landbruksbygg har sunket med hhv. 4 og 1 prosent siden forrige rapport (mai 2011). Grafen over viser prosentandelen av det totale elektromarkedet på de ulike delmarkedene. Det er elektro i bygg ekskl. landbruk som er størst med 54 %. På tross av at noen av andelene endrer seg noe fra forrige rapport (mai 2011), så er totalbildet det samme. Anleggsmarkedet inkluderer bl.a. nye veianlegg, bruer, tunneler, jernbane, havneanlegg, flyplassanlegg, samferdselsanlegg, idrettsanlegg mm. Side 14
Bygg og anleggsstatistikk Registrerte arbeidsledige Gjennomsnittet hittil i år viser at registrert arbeidsledighet blant elektrikere er på 1,8 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning er tallet for bygg og anleggsbransjen i alt på 5,0 %. Yrke 2006 2007 2008 2009 2010 2011-01 2011-04 2011-08 Gjennoms nitt hittil i år Elektrikere 1,1 % 0,8 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,9 % 1,9 % 1,5 % 1,8 % Rørleggere 0,9 % 0,5 % 1,0 % 2,9 % 3,8 % 3,8 % 3,2 % 2,7 % 3,2 % BA i alt 2,6 % 1,9 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 6,7 % 5,5 % 3,5 % 5,0 % Lønnsstatistikk Tabellen viser lønnskostnader i BA bransjen. Målingene er foretatt av SSB hvert år per oktober. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen i bygge- og anleggsvirksomhet. Blant håndverkerne utgjør elektrikere en stor gruppe. I 2010 økte månedslønnen til elektrikere med 2,2 % fra 2009. Til sammenligning økte månedslønnen til ansatte i bygg- og anleggsbransjen med 2,6 % i samme periode. Månedslønn for heltidsansatte i bygg- og anleggsbransjen Gjennomsnittlig månedslønn fordelt etter næring og yrkesgruppe Avtalt lønn Kilde: SSB 2009 2010 Endring 2009 2010 Endring Yrker i alt 34 100 35 000 2,6 % 32 600 33 400 2,5 % Lederyrker 51 300 53 600 4,5 % 49 000 51 000 4,1 % Akademiske yrker 47 900 50 800 6,1 % 45 500 48 000 5,5 % Høyskoleyrker 41 300 43 100 4,4 % 39 300 41 100 4,6 % Kontor- og kundeserviceyrker 31 800 33 400 5,0 % 31 200 32 600 4,5 % Håndverkere o.l. 31 500 32 200 2,2 % 30 000 30 800 2,7 % Rørleggere og VVS-montører 32 500 33 700 3,7 % 31 400 32 400 3,2 % Elektrikerere, elektronikere o.l. 32 200 32 900 2,2 % 30 800 31 500 2,3 % Energimontører 32 700 33 300 1,8 % 31 200 31 700 1,6 % Side 15
Produksjonsindeksen for BA Om produksjonsindeksen Produksjonsindeksen er en indikator for aktiviteten/produksjonen til bygge- og anleggsnæringen. År 2005 er satt lik 100 slik at verdier over dette betyr høyere produksjon enn i 2005. Produksjonsindeksen er følsom for sesongvariasjoner, og vi ser store variasjoner fra kvartal til kvartal. Beregnet trend gir et mer riktig bilde av utviklingen i produksjonsnivået, jf. figurene. Utviklingen i produksjonsindeksen Etter at produksjonsindeksen for bygg i alt har vist en svakt fallende tendens fra midten av 2008 ser det ut til at trenden har snudd. Statistikken for 2. kvartal 2011 viser at produksjonsindeksen var 1 % høyere enn samme kvartal året før, dessuten viser trendberegningene at trenden har snudd. Side 16
Omsetning i bygge- og anleggsvirksomhet og elektrisk installasjonsarbeid Tabellen viser omsetning målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. byggeog anleggsvirksomhet og for elektrisk installasjonsarbeid for ulike terminer, der en termin er to måneder. Omsetningen i bygg- og anleggsvirksomheten (BA) utgjorde 58,6 mrd. kroner i siste termin 2010. Omsetningen i BA utgjorde 45,3 mrd. kroner i termin 2 2011, en økning på 8 % fra samme termin i fjor. Elektrisk installasjonsarbeid hadde en omsetning på 6,2 mrd. kroner i termin 2 2011, dette er en økning på 6 % fra termin 2 2010. I termin 2 2011 utgjorde elektriske installasjoner 14 % av omsetningen i BA. Omsetning eksl. mva. i mill. (Kilde SSB) Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid 2010T3 47 997 6 173 1 % 0 % 2010T4 40 784 4 829 3 % 0 % 2010T5 53 547 6 657 3 % 0 % 2010T6 58 621 8 176 5 % 1 % 2011T1 37 829 5 081 11 % 2 % 2011T2 45 376 6 210 8 % 6 % Ordrestatistikk Om ordrestatistikken Figuren viser utvikling i henholdsvis ordretilgang (verdien av nye ordre) og ordrereserve (verdien av inngåtte, men ikke utførte oppdrag) for bygg- og anleggsmarkedet. Statistikken er målt i løpende priser, slik at verdiendring som følge av prisendring er inkludert i indeksen. År 2005 er satt lik 100. Veksten i ordretilgangen og ordrereserve varierer mye fra kvartal til kvartal slik at det på bakgrunn av ett kvartalstall er vanskelig å si noe om tendensene i markedet, men de kan gi en indikasjon på utviklingen. Utviklingen i ordrestatistikken Ordrereserven flatet ut K2 2007 og falt de neste kvartalene frem til K1 2009. Deretter har ordrereserven flatet ut og igjen begynt å stige etter siste halvår 2009. Videre har ordretilgangen vist en stigende tendens siden begynnelsen av 2009. Det var først og fremst nye boliger og etter hvert også nye yrkesbygg som sto for reduksjonen i ordrereservene fra K2 2007. Ordrereserven for renovering av nye boliger har holdt seg relativt stabilt gjennom nedgangen. For øvrig viser nå samtlige av markedene tegn til å ha flatet ut. Side 17
Ordrestatistikken for 2010 viser at ordrene gjennom 2010 lå om lag 17 % høyere enn året før. Ordrestatistikken for K2 2011 er omtrent lik toppnivået fra 2007, og er omtrent 7 % høyere enn samme kvartal 2010. Ordrereserven viser en sterk utvikling og K2 2011 ligger 15 % høyere enn samme kvartal 2010. Byggekostnadsindeksen Om byggekostnadsindeksen Byggekostnadsindeksen til SSB er det vi kaller en input -indeks og tar kun hensyn til utviklingen i entreprenørkostnader som utgifter til materialer, utstyr, energi mm. Andre kostnader ved å bygge som entreprenørfortjeneste, tomtekostnader, arkitektkostnader mv. er ikke med. Indeksen har derfor en svakhet fordi den ikke tar med utviklingen i hele kostnadsbildet, men gir en god indikasjon på utviklingen i innsatsfaktorene. Utviklingen i byggekostnadene Veksten i byggekostnadene for elektrikerarbeid i alt har vært gjennomgående høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt, jf. figuren under. Dette skyldes først og fremst høy vekst i materialkostnadene. Statistikk for august 2011 viser at materialkostnader forbundet med elektrikerarbeider steg med hele 12 % sammenlignet med august i 2010. Tilsvarende vekst for byggekostnader for boligblokk i alt var 4 %, som den har ligget stabilt på i 2011. Side 18
Ser vi på alle materialkostnader ser vi at byggekostnadene for materialer i boliger steg kraftig gjennom hele 2007, mens veksten senere har avtatt, jf. figuren under. I august 2009 var 12 måneders veksten nede i 0,6 %. Mot slutten av 2009 begynte veksten i materialkostnadene igjen å ta seg opp. Den siste statistikken fra august 2011 viser at 12 måneders veksten i materialer steg mer enn arbeidskraftkostnadene. Side 19
Vedlegg: Definisjoner Boliger Begrepet boliger omfatter kun helårsboliger, fritidsboliger er ikke med her. Vi deler boliger inn i leiligheter, småhus og enebolig slik tabellen under viser: Helårsboliger Enebolig Småhus Leiligheter - Frittliggende - Fritidsboliger er IKKE med - Tomannsboliger - Kjedehus - Rekkehus - Alle andre boliger enn småhus og eneboliger Med begrepet Nye Boliger mener vi helårs boliger ekskl. fritidsboliger. En bolig regnes som igangsatt fra det året spaden settes i jorda. I SSBs statistikker registreres igangsettingstillatelser. Nye Boliger omfatter ikke boliger i næringsbygg som konverteres til boliger. Årsaken er at det ikke finnes opplysninger om omfanget av denne virksomheten. Denne aktiviteten inngår derimot i våre beregninger av ROT Boligmarkedet. Med ROT Bolig mener vi aktiviteten knyttet til Renovering, Ombygging og Tilbygg av den eksisterende boligmassen. Inkludert i ROT er også tilbygg mindre enn 30 m 2, tilbygg over dette klassifiseres som nybygg. Markedet omfatter arbeid utført av både bygge bedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler markedet gjennom kvartals vise utvalgsundersøkelser. Yrkesbygg Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs boligbygg og bygg til primærnæringene. At bygg til primærnæringene ikke er med skyldes at de først ble inkludert i byggearealstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) i 1993. Da var begrepet yrkesbygg så innarbeidet at det ikke var hensiktsmessig å utvide begrepet til å inkludere bygg for primærnæringene. SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt å dele disse byggtypene inn i fire hovedkategorier; private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg og primærnæringsbygg (nivå 2). Som nevnt over er ikke primærnæringsbyggene er en del av yrkesbyggene. Figuren under viser en oversikt over Prognosesenterets byggtype kategorier i klassen yrkesbygg. Det er videre viktig å merke seg at et bygg klassifiseres etter hvilken funksjon det har og ikke etter eierens bransjetilknytning. Yrkesbygg Primærnærings bygg Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Industribygg Lagerbygg Undervisnings bygg Helse- og sosialbygg Fritidsbygg Boliggarasjer etc. Kontor- og administrasjons bygg Samferdselsbygg Andre bygg Forretningsbygg Hotell- og restaurantbygg Side 20
Regionene Oslo-regionen: Østfold, Akershus, Oslo Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Markedsrapporten er utgitt av: NELFO foreningen for EL og IT bedriftene V/ Jens Lysøe Besøksadresse: Fridjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Postadresse: Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf 0 23 08 Epost: jens.lysoe@norskteknologi.no Utgitt i samarbeid med: Prognosesenteret AS Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo Tlf 24 11 58 80. Epost ps@prognosesenteret.no Side 21