Ambassadøren Side 11-13

Ambassadøren Side 11-13 3. årgang - Desember 2011

Les om: Vokser i rekordfart Side 4-5 Sikter mot toppen Side 8-9 Fiskebåtmagasinet fra Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: oddbjorn@fiskebat.no Tlf. 70 10 14 67 Mob. 915 11 130 Redaktør: Kåre Furnes Tlf. 911 80 566 E-post: kare@seafish.no Fotomontasje forside: Hovedbilde: Vidar G. Furnes Bilde av Marit Bjørgen: Eksportutvalget for fisk/ Esten Borgos Foto: Kåre Furnes Oddbjørn Skarbøvik Hermes Eksportutvalget for fisk Grafisk formgiving: Linda Nygard-Sture Fjordenes Tidende, Måløy tlf. 57 84 90 00 Trykk: Mediatrykk, Bergen 2 Fiskebåtmagasinet Ho melde seg inn i Arbeidarpartiet då ho var 16 år og har vore aktiv i parti og fagrørsle sidan den gong. Men statssekretær Kristine Gramstad (33) mislikar uttrykket politisk dyr. Det høyrest så negativt ut, seier statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet. - Dessutan er eg ikkje opptatt av politikk 24 timar i døgnet, sjølv om eg er svært engasjert. Og dei fleste av dei næraste venene mine er faktisk ikkje politikarar, seier Stavangerkvinna.

Fisk gir fart i sporet Side 11-13 Laurdagen før EU-avrøystinga i 1994 blei ho medlem i Arbeidarpartiet. Eg hadde då lest partiprogrammet og var spesielt engasjert i kampen mot mobbing og fattigdom, seier Gramstad. Som var for EU i eit kløyvd parti den gongen. Ho er framleis EU-tilhengar, men seier at ho har eit nyansert syn. Eg har tru på samarbeid også internasjonalt. Norge er for lite til å løyse utfordringene åleine. Kristine Gramstad har ein master i endringsleiing frå Universitetet i Stavanger og ein bachelor i Europastudier frå Universitetet i Oslo. Frå 2000 til 2004 hadde ho ulike stillingar i LO-forbundet NO- PEF. Frå då er karriera reint politisk. Kristine Gramstad har vore folkevald i Sjømatnæringen viser seg fram Side 14-15 12 år - dei fire siste på heiltid, som gruppeleiar for Arbeidarpartiet i Rogaland. Ho overtok som statssekretær i vår. Mange utfordringar Som forholdsvis fersk statssekretær, kva ser du på som utfordringane innan norsk villfisknæring? Berekraftige bestandar, som gir mest mogleg utbyte, er sentralt. Dessutan så jamne vilkår for utøvarane som råd er i ei næring som også er prega av naturlege svingingar i bestandane. Eg er stolt over norsk fiskeriforvalting.,, Vidare er rekruttering til næringa viktig. Det er ei kjempeutfordring for heile bransjen å sikre seg dei beste folka og generelt få høgare utdanningsnivå på dei som alt er i næringa, altså meir etterutdanning. Ei anna betydeleg utfordring er å få fleire kvinner inn i fiskeri. Det er ikkje praktiske eller formelle hindringar for dette i dag, men den låge kvinneandelen er først og fremst historisk og kulturelt betinga. Her må næringa ta ansvar for å betre kjønnsfordelinga. For det tredje må vi ha vare på restråstoff som i dag blir kasta. Her må vi Unge fjes tek over Side 16-18 Sildegeneralen Side 22-23 Stortingspolitikere svarer Side 26-27 ha ein dialog med næringa og som elles kople det opp mot lønsemd. Ei fjerde utfordring er å foredle meir av råstoffet her i landet. Heile næringa må tenke på at så høg kilopris som mogleg ut av landet er viktig. Det femte punktet eg vil nemne er at det er om å gjere å bli meir kvalitetsbevisst. Frå fisken blir tatt opp av havet må det heile tida vere i tankane at råstoffet skal ende på ein tallerken, hos ein forbrukar ein eller annan stad i verda. Då er kvalitet viktig, både med tanke på omdømme og pris. Korleis vil du vere med på å utvikle flåteleddet? Vi som er politikarar må legge rammevilkåra til rette, slik at næringa kan utvikle seg. Blant det vi Næringa fortener meir ros kan glede oss over no er at det blir bygt mange nye farty. Det gir rom for ny teknologi og er bra for miljøet. Regjeringa skal som kjent legge fram ei Stortingsmelding om sjømatnæringa, der rammevilkåra for fiskeflåten får ein eigen seksjon. Rettferdig behandling? Er flåteleddet rettferdig behandla når det gjeld rammevilkår samanlikna med anna maritim næring her i landet? Fargerikt og smakfullt Side 33-35 Sykefravær til besvær Side 28-29 I forhold til nettolønsordninga må vi huske at fiskeflåten er skjerma mot konkurranse utanfrå når det gjeld å ta kvotane, medan flåten som har nettoløn ikkje har eit slikt vern og kan flagge ut. Fiskarfrådraget er også med på å balansere vilkåra flåtegruppene imellom. Ser du på sjømatnæringa som meir innfløkt enn andre næringar? Eg vil ikkje ta stilling til om den er meir innfløkt enn andre næringar. Det er ikkje unaturleg at det er nødvendig med reglar som gjer at vi sikrar at bestandane blir hausta berekraftig. Det er klart at blant anna reglar om fartygrupper og deltakaradgang gjer næringa innfløkt, men dette er reguleringar som fiskarane i det vesentlege sjølve har bede om. Det er ei utfordring for alle å tenkje forenkling og eg tar gjerne imot innspel. Fortener meir ros Ei like stor problemstilling er dei interne kampane i næringa om kvotar, fordeling og struktur. Dette må vi snakke om, men kunsten er å løfte blikket oftare og snakke om det store bildet: Vi er verdas nest største sjømateksportør. Sjømatnæringa er Norges tredje største eksportnæring og leverer kvar dag 38 millionar måltid med sunn mat frå godt forvalta bestandar. Eg saknar at dette kjem fram: Næringa fortener meir merksemd og den fortener meir ros. Det overraskar meg veldig kor lite merksemd bransjen får i forhold til kor viktig den er for Norge. Dette må vi alle ta tak i og gjere noko med. Kva er favorittmaten din blant sjømat? I jobben min er eg så heldig at eg kjem rundt og får smakt på vanvittig mykje god sjømat. Skal eg nemne nokre favorittar må det bli kveite med baconsmør, bakt torsk, røykt laks i salatar eller i ein sandwich, seier Kristine Gramstad. Fiskebåtmagasinet 2011 3

På 23 år har de bygd opp noe som i teorien skal være umulig. Men ingen må tro at brødrene Agnar og Tore Lyng i Måløy har fått noe gratis. Det ligger knallhard jobbing bak deres eventyrlige suksess. På Raudeberg, 5 kilometer nord for Måløy, har Lyng-rederiet etablert sin base. De startet med to tommer hender og har vist verden at det er mulig å gå fra null og helt til topps, bare stå-på-viljen er der. I dag har Lyng-brødrene to store ringnotsnurpere/trålere og en flunkende ny kystnotbåt i sin portefølge. På den eventyrlige ferden har de vært inn om minst 30 båter for å samle kvoter, i ulike sammenhenger. Slik er hverdagen blitt i et moderne norsk fiskebåtrederi. Ikke noe kommer rekende på en fjøl. Måløy, som en gang hadde en stor og stolt notflåte, var i ferd med å falle helt ut av ringnotkartet da Lyng-brødrene plutselig entret arenaen. Eldstebror Tore (55) hadde allerede valgt en maritim yrkesretning og jobbet vekselvis på en lokal ringnotsnurper og på et skipsverft. Agnar (48) hadde vært noen turer både på ringnot og line før han startet sine siviløkonomstudier. Fra banksjef til storreder De to Lyngbrødrene kommer heller ikke fra noen typisk fiskierfamilie. Faren jobbet i Vegvesenet, men var levende interessert i alt som foregikk på havet. Slik ble det også med sønnene. Tore skaffet seg etter hvert både maskinist og skipperutdanning, mens Agnar, etter fullført siviløkonomstudier gikk til regnskapsbyrået Økonomipartner hvor han var i to år før han ble banksjef i Nordea Måløy. I 1988 kjøpte de sin første båt, «Brødrene Nilsen» med ringnotog rekekonsesjon, som ble Lyngbrødrenes første «Torbas». Tore tok seg av driften på havet, Agnar ordnet alt det øvrige på land. Agnar og Tore Lyng eier og driver i dag «Torbas» (ex. Staaløy) med 602 basistonn, pelagisk trål,

vassildrettighet og rekerettighet, samt «Gambler» (ex. «Sjøbris») med 370 basistonn og kolmulekonsesjon. Fusjonen, og senere oppkjøpet av Austevollsnurperen «Staaløy» for et par år siden var viktig for Lyngrederiet som dermed sikret seg en av de største basiskvotene på kysten. Ny generasjon på gang I tillegg har de kystnotbåten «Ringbas» med pelagiske rettigheter og seinotrettighet. Dermed er Lyng-rederiet i dag det desidert største ringnotrederiet i Sogn og Fjordane, og ingen må tro at de har slått seg til ro ennå. Tore har tre sønner som alle er aktive om bord som skippere, styrmenn og fisker, mens Agnar har en sønn som studerer på Handelshøyskolen og kommer forhåpentligvis tilbake for å jobbe i rederiet. En slik rekruttering inspirerer naturligvis Lyngbrødrene som nå er i full sving med å planlegge nybygg. Målet er å kunne trykke på knappen i løpet av 2012. Og så håper de naturligvis på mer strukturering slik at de kan samle alle sine rettigheter på nybygget. Av alle strukturpartnere de har vært i kompaniskap med gjenstår i dag bare Kvalsvik-familien i Herøy. Per Jan Kvalsvik, sammen med faren Sigmund og broren Marvin, kom inn med sin industritråler «Kvalsvik» og er i dag partner i Torbas-systemet og skipper på «Torbas» og «Gambler». Men den første partneren Lyngbrødrene innledet samarbeid med var Torbjørn Mathisen i Havøysund i 1991/92. I starten fisket de på fiskerettighetene til «Nordsel» og «Torbas», og samarbeidet varte helt til 2005 da Mathisen ville trekke seg ut, da Lyng-rederiet fikk til det som få andre har klart, nemlig å flytte en ringnotrettighet, fra nord til sør. «Torbas» gikk fra F Lyng-brødrene holder et høyt tempo, og har på få år bygget seg opp til å bli et av de største fiskebåtrederiene på kysten. Agnar (t.v) og Tore Lyng har hatt en eventyrlig suksess.,, Lyngbrødrene er nå i full sving med å planlegge nybygg. Målet er å kunne trykke på knappen i løpet av 2012. til SF. Lyng-brødrene er imidlertid krystallklare på at dette ikke var fra F til SF, men fra SF og tilbake til SF. Mange jern i ilden Ved siden av rederidrift har Lyngbrødrene også vært sentrale i oppbyggingen av Maritim Park på Raudeberg. I en nedlagt klippfiskbedrift har de, sammen med Carisma-gruppen, etablert et maritimt miljø som i dag rommer et 40-talls kompetansearbeidsplasser. Denne høsten gikk de også inn på eiersiden i Verlo AS, en kjent skipshandel og slipp/mekanisk verksted midt i Måløy sentrum. Siste skudd på Lyng-treet er oppkjøpet av et fiskeforedlingsbedrift med 150 ansatte i Polen. Også dette oppkjøpet skjer i samarbeid med Carisma-rederiet, samt en laksseksportør som også holder til i Maritim Park. Kjempespennende, sier Agnar Lyng som ser store muligheter i å ha kontroll over hele verdikjeden for enkelte produkter og fiskeslag. Bygger båter i egen regi Noe av det aller artigste brødrene har vært med på er å bygge nye fiskebåter. Etter to vellykkede nybygg-prosjekt titulerer de seg også når anledningen byr seg som skipsbyggere. En avgjørende betingelse for denne suksessen er deres våpendrager på teknisk side og prosjektleder for de to nybyggene, Malvin Silden. Han kom med på laget høsten 2007 og kom fra det tradisjonsrike verkstedet Blaalid AS på Raudeberg hvor han da hadde vært ansatt i 33 år. Både «Ringbas» og nye «Staaløy» er prosjekter som Lyngrederiet har realisert og bygget på egen hand. Skrogene er bygget i Russland og Latvia, mens alt resterende har blitt utført for egen regning og risiko, ved å leie et verft i Måløy og med utstrakt bruk av arbeidskraft lokalt. Ikke bare har vi fått billigere båter, men også båter nøyaktig slik vi ønsket og med bedre effektivitet og presisjon, sier Agnar Lyng. Dessuten gir dette store ringvirkninger lokalt i en litt utsatt omstillingskommune. Planen er å gjøre det samme når nye «Torbas» skal realiseres, forhåpentligvis innen få år. Håper på mer struktur Målet er å sitte igjen med denne ene store ringtnotsnurperen. Om det blir noen videre satsing innenfor kystgruppen er mer uavklart. Når man holder et slikt tempo er det naturligvis mange som undres på hvor lenge tempoet kan holde. Vi har ingen planer om å trappe ned ennå, men håper at myndighetene snart gir oss muligheten til å samle alle våre rettigheter på en kjøl. Det vil gjøre hverdagen mye enklere for alle, mener brødrene. Vi vil likevel komme til å ligge i ro i lange perioder, men uansett kunne drive på en mer effektiv og rasjonell måte. Turbobrødrene Fiskebåtmagasinet 2011 5

Ålesund Kongens gate 23 Postboks 98, Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 Forsikring med lokal forankring Volda Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 Fosnavåg Holmsildgata Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 Komplette forsikringsløsninger på sjø og land www.moretrygd.no firmapost@moretrygd.no 6 Fiskebåtmagasinet 2011

STRAND REDERI Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning STRAND REDERI er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 fabrikktrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden. www.strand-rederi.no

Landbruksø mot toppen I sin pure ungdom var han rød og radikal. I dag sikter Jonny Berfjord (48) mot toppen i norsk fiskerinæring. Ringnotrederen fra Dønna i Nordland er arkitekten bak et av de største og mest ekspansive ringnotrederiene i landet. Og en betrodd organisasjonsmann som blir lyttet og lagt merke til. Vesle Dønna, med knapt1500 innbyggere, sitter i dag på 3,5 prosent av Norges ringnotrettigheter. Alt takket være Jonny Berfjord og hans to kompanjonger i Dønna Havfiske AS, Geir Ove Aaker og Arnt Inge Aaker. Sammen eier og driverde ringnotbåtene og kolmuletrålerne «Åkerøy» og «Stålringen». Begge er fullstrukturerte med 650 basistonn og har kvoter på sild, makrell, lodde, tobis og kolmule. Hvorvidt jeg var en «rød rebell» i min ungdom er nok en sannhet med modifikasjoner, humrer storrederen som kom kvoteløs inn i fiskerinæringen i 1995. At han har gitt sin stemme til partiet RV er noe han slett ikke skjemmes over. Fortsatt tilhører han venstresiden på det politiske kartet, men nå som medlem av Arbeiderpartiet. Utdannet i landbruk Egentlig var det en annen primærnæring Jonny Berfjord hadde siktet seg inn mot nemlig landbruksnæringen. Som nyutdannet sivilagronom/landbruksøkonom fra Landbrukshøgskolen Ås ble en ledig heradsagronomstilling i Vevelstad kommune første stopp på karrierestigen. Født og oppvokst på gard på Dønna falt det den unge studenten helt naturlig å velge landbruksutdanning. Fiskeri var en fjern tanke den gang. I 1990 bar det hjem til Dønna og stilling som næringssjef i hjemkommunen. Full av ungdommelig pågangsmot bestemte han seg for at det var her han ville bo og gi sitt bidrag til framtiden. Hans ungdoms ideologi, om å bidra til å ska- «Stålringen» 8 Fiskebåtmagasinet 2011

pe verdier, for så og være med på å fordele godene, har alltid vært en ledetråd for Jonny Berfjord. Næringssjef i hjemkommunen Tiden som næringssjef var en rik og spennende tid. Egentlig var det i den kommunale sjefsstolen spiren ble sådd til hans senere karriere i fiskerinæringen. Først søkte han permisjon fra næringsjefstillingen for å drive med lakseeksport før en kystnotbåt på 86 fot kom inn i bildet i 1995. Det skjedde mye i disse årene. Blant annet kom han i kontakt med brødrene Geir Ove Aaker og Arnt Inge Aaker, som på denne tiden drev brønnbåtrederi. Jeg skjønte raskt at dette var driftige og flinke karer, og i år 2000 videreutviklet de kystbåtrederiet til et havfiskerederi, samtidig som de kjøpte ut de gamle aksjonærene. Takker struktur for suksessen I motsetning til det som ofte hevdes, mener Jonny Berfjord at det er struktureringen som har gjort det mulig for han og mange flere å komme inn i fiskeriene. De som er imot struktur er som regel de som har arvet rettighetene sine, seier han. I dag sitter han på to fullstrukturerte fartøy som kan drifte med både ringnot og trål. Og gjeld til «langt opp over ørene». Derfor må det tenkes langsiktig, veldig langsiktig, sier Jonny Berfjord som i sommer overtok fullstrukturerte «Møgsterhav» fra Møgster Havfiske. For en pris et sted mellom 400 og 500 millioner kroner. Det koster å være med på galeien, men gründerne bak Dønna Havfiske, som holder til på Solfjellsjøen i Dønna kommune, er ikke i tvil om at investeringen skal gi avkastning på lang sikt. «Coming man» 48-åringen Jonny Berfjord er ikke bare en dyktig grunder og reder. Han er også en respektert og betrodd organisasjonsmann som blir lyttet og lagt merke til. Vi må snakke sammen og bli enige internt først. Der etter kan vi gå ut med tyngde slik at vi blir hørt og lagt merke til, sier Jonny Berfjord som trives i begivenhetenes sentrum. Han sitter i landsstyret i Norges Fiskarlag (for Fiskebåtredernes Forbund) på fjerde året. På landsmøtet til Norges Fiskarlag i oktober ble han valgt til 1. nestformann etter Ola Helge Holmøy. Han sitter også i styret i Norges Sildesalgslag der han tidligere var medlem av den såkalte Konsumutvalget. I fem år var han styremedlem i Nord- Norges Rederiforening. Selvsagt tar dette tid, og selvsagt kan det være både hektisk og travelt å sitte i sentrale posisjoner. Men det er nå engang slik at noen må gjøre dette også, sier dønneværingen som mener «gevinsten» alt han får tilbake veier mye tyngre enn det han «gir». Som den kloke mann Jonny Berfjord er svarer han unnvikende, men ikke avvisende, på spørsmålet om det betyr at han er klar for enda større utfordringer i organisasjonslivet. Selv mener han at det er mer enn nok av utfordringer i de rollene han allerede innehar. Tiden vil vise om det vil bli enda mer. Men vi kommer ikke utenom spørsmålet hva Jonny Berfjord ville ha gjort dersom han en dag ble kalt til Kongens bord som fiskeriminister. Da ville jeg satt meg ned sammen med Norges Fiskarlag og ut fra en erkjennelse av at lønnsomheten langt fra er god nok i alle ledd og bedt om forslag til forbedringer. Vi kommer ikke utenom at lønnsomhet må ligge i bunn for all videre utvikling. Bare en lønnsom fiskerinæring kan gi attraktive arbeidsplasser med hensyn til lønn, fritid og sosiale ordninger. De som mener noe annet har ikke stukket fingeren i jorda, sier en bestemt Jonny Berfjord. konomen som sikter i norsk fiskerinæring «Åkerøy» Fiskebåtmagasinet 2011 9

Fremtiden ligger i havet DNB har fått nytt navn og ny logo, men vår satsning på fiskeri og havbruk ligger fast. Har du behov for gode råd og rask avklaring, er du velkommen til å kontakte et av våre finanssentre eller Seksjon Fiskeri og Havbruk i Bergen. Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: fisk@dnb.no. dnb.no 10 Fiskebåtmagasinet 2011

Sjømat-ambassadøren Siden 2010 har Marit Bjørgen vært norsk sjømat sin fremste ambassadør. Før OL i Canada følte Marit Bjørgen at hun måtte «ta grep» og la i samråd med sin lege om kostholdet til blant annet å spise sjømat tre ganger i uka. Under lekene i Vancouver var hun tydelig på at omlegging av treningen og endringen i kostholdet var det som ga henne tre OL-gull. Disse uttalelsene ble naturligvis fanget opp av Eksportutvalget for fisk, og i løpet av kort tid var avtalen på plass som gjorde Norges mestvinnende kvinnelige idrettsutøver til ambassadør for norsk sjømat de neste to årene. Sjømatnæringens sponsorer har tidligere vært kjente kokker, og dette var første gang Eksportutvalget for fisk inngikk avtale med en idrettsutøver i den absolutt øverste verdenseliten. Les vidare Eksportutvalget for fisk/ Foto: Magnar Slåtto Fiskebåtmagasinet 2011 11

Etter VM i Liberec i 2009 bestemte Marit Bjørgen seg for å ta tak. Sesongen ble en stor skuffelse, og den første på 6 år uten en eneste seier i verdenscupen. Siden suksessen under VM i Oberstdorf i 2005 hadde skuffelsene vært mange. Omleggingen av kostholdet var en del av de endringene jeg gjorde etter Liberec, og før OL i Vancouver. Jeg og støtteapparatet gikk gjennom alt. Vi vendte på hver lille sten og kom frem til at jeg også i kostholdet hadde mye å gå på. I samråd med landslagslegen, Hans Petter Stokke, bestemte jeg meg for å få mer sjømat på menyen. Dette, i tillegg til betydelige endringer i treningen, ga resultater, forklarer Marit Bjørgen, norsk sjømatnæring sin fremste og mest profilerte ambassadør. Tidligere hadde en typisk ukemeny bare inneholdt ett fiskemåltid. Nå er målet at halvparten av middagsmåltidene skal være sjømat, i tillegg til det som kommer via pålegg og lunsj. Marit er også opptatt av å spise mer frukt og grønnsaker. Den beste måten å få i seg næringsstoffene i sjømat er på den naturlige måten, i stedet for i pilleform. Jeg spiser ingen kunstige tilskudd og kostholdet mitt i dag er av grunnene til at jeg restituerer bedre mellom hver økt og er mindre syk enn før, forklarer hun. God restitusjon er grunnleggende for idrettsutøvere. Kroppen må få hvile og næring for å hente seg inn igjen før neste økt. Hvis ikke risikerer man å gå inn i en negativ spiral som kan ende med sykdom eller i verste fall overtrening. Liker du fisk, eller spiser du det bare for å forbedre prestasjonene? - Dette er et viktig spørsmål for meg. Målet mitt var å forbedre kostholdet, og sikre at det inneholder alle de næringsstoffene jeg trenger. Når det er sagt så er mat og måltider en veldig viktig trivselsfaktor. Både på treningssamling når hele laget er samlet, men også i hverdagen. Vi må også passe på å få i oss nok mat. Da sier det seg selv at mat ikke bare er næring. Mat må være kos, det må friste og være sunt og næringsrikt samtidig. Så ja, jeg liker fisk. For meg er det først og fremst god mat, som jeg kan spise med visshet om at det også gjør meg godt. Samarbeidet med EFF har også hjulpet meg både til å få økt fokus på sjømat og de har introdusert meg for mange lekre og enkle retter jeg kan lage selv. Favorittmat av fisk? Sushi? Ovnsbakt torsk med litt fløte, sennep og ost? Laksetaco? Gryte med laks, torsk og grønnsaker? Eksportutvalget for fisk/foto: Esten Borgos 12 Fiskebåtmagasinet 2011

Du, det var et vanskelig spørsmål. Kan jeg få tenke litt på det? Smitteeffekt innad i skileiren når det gjelder kostomlegging? Jeg prøver å ikke være for misjonerende når det gjelder kostholdet mitt. Det er jo veldig individuelt hva folk liker å spise, så jeg har ikke jobbet systematisk for å overtale noen til å gjøre som meg. Samtidig blir det jo mer fisk og sjømat på landslagssamlingene nå enn tidligere, og jeg vet at de andre på laget setter pris på det. Hva må til for å få nordmenn til å spise mer fisk? Min egen erfaring er at det blir enklere å spise mer sjømat når jeg blir inspirert og etter hvert har fått et større repertoar av enkle og gode retter. Der tror jeg noe av nøkkelen ligger. Jeg er også ambassadør for et prosjekt som heter Sunn Jenteidrett, et holdnings- og kostholdsprosjekt rettet mot yngre utøvere.,, Annenhver middag er sjømat Der snakker vi ikke om at vi må, bør og skal spise rett. I stedet er fokus på glede og inspirasjon. Jeg tror ikke det er bra med negative assosiasjoner til kosthold, så mitt råd er å ikke gi folk dårlig samvittighet for at de spiser for lite sjømat. Får du tid til å lage mat selv? Ja, jeg og samboeren veksler på å lage mat, i alle fall når jeg er hjemme. Da lager vi all maten selv. Denne sesongen har jeg mer enn 150 reisedøgn, og når vi er på samling får vi det som hotellet lager i stand. Det vil si, vi har fått levert litt ekstra sjømat til samlingene det siste året, siden det lokale tilbudet av sjømat ikke alltid er bra på de avsidesliggende skistedene vi ofte oppholder oss på. Mett av triumfene under Oslo- VM? Det er klart man får en utladning rett etter et VM på hjemmebane, og spesielt når det gikk så fantastisk bra med mange hjemmeseire. Da sesongen var over i fjor hadde jeg behov for å koble av og gjøre noe helt annet. Da dro jeg sammen med samboeren på cruiseferie i Karibien, og lot joggeskoene og rulleskiene bli igjen hjemme. I mai var sesongoppkjøringen i gang igjen, og nå når høsten er her, vinteren nærmer seg og de første turene på snø er unnagjort så er VM i Oslo bare gode minner - og jeg er absolutt sulten på å gå på ski - raskere enn før. Mål for årets sesong? 2011/2012 blir en «mellomsesong» uten mesterskap. Da er Tour de Ski, som starer ved årsskiftet, høydepunktet for sesongen og årets største mål. Jeg vil vinne, sier Marit Bjørgen. Hva tenker du om de neste årene? Jeg har tidligere sagt at målet er å delta i neste OL, Sochi 2014. Til neste år, i 2013, er det også VM - så det er mye å se frem til de neste årene! Lutefisk. Akkurat nå tenker jeg at fiskefavoritten må bli mors lutefisk. Før pleide vi bare å ha ribbe, men nå pleier vi å ha lutefisk også hjemme på julaften. Det er kanskje det som skal til for å henge med opp bakkene i Val di Fiemme over nyttår. Den mye omtalte bakken som utgjør avslutningen i Tour de Ski er intet mindre enn en alpinbakke, som skal forseres med langrennski - feil vei! Vi kan i alle fall håpe at det er mors lutefisk som skal til for å tippe vektskåla i favør til sjømatambassadøren fra Rognes. Eksportutvalget for fisk/ Foto: Astrid Hals Fiskebåtmagasinet 2011 13

Skipper Jan Ove Langeland på «Atlantic» (t.h) synes det er stas å ta i mot norske så vel som utenlandske gjester som vil vite mer om hvordan primærleddet i fiskerinæringen fungerer. Det kinesiske filmteamet ble mektig imponert over det de fikk se og høre om hvordan fiske drives i Norge og om forholdene om bord på en moderne norsk linebåt. De filmet og kommenterte flittig. Muntert på kaia i Tromsø etter besøk om bord i «Polarbris» og «Atlantic». Fra ve Update), Karin Olsen (bransjesjef hvitfisk EFF), Johan Kvalheim (fiskeirutsendi journalist China.com), Qi Rui (fotograf China.com), Ove Johansen (analytiker sjonsdirektør EFF). Stas å komme om bord Det handler om å synliggjøre fiskerinæringens mangfold. Ingen markedsføring kan måle seg med å komme tettest mulig inn på næringen, for på den måten å vise verden hva vi driver på med. I mer enn 20 år har Eksportutvalget for fisk stått på for at Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon. Med et budsjett på over 400 millioner kroner og aktiviteter i mer enn 20 land, er EFF størst i verden på generisk markedsføring. Bare i år har EFF åpnet to nye utekontor i USA og Sverige, men har for tiden ikke planer om å åpne flere. I slutten av september feiret Eksportutvalget for fisk, som nå blir Norges sjømatråd, sitt 20 års-jubileum med stor jubileumskonferanse i Oslo Spektrum. I sitt viktige arbeid er Eksportutvalget blitt stadig mer bevisste på ta med gjester dit hvor verdiene blir skapt og klargjort for kresne ganer verden rundt. Som på Tromsøterminalen når to linebåter losser hyse, torsk, steinbit og litt av hvert annet for eksport til ulike kanter på kloden. Her på kaia fant britiske og kinesiske journalister hva de jaktet på når de gjestet Norge for å berette hjem om norsk fisk og norsk fiskerinæring. Anledningen var at Englands beste Fish & Chips fryer, Tracy Poskitt, besøkte Tromsø i sommer. I Storbritannia finnes det over 10.000 utsalgssteder for Fish 14 Fiskebåtmagasinet 2011

Eksportutvalget blir Norges sjømatråd Fiskeri- og kystdepartementet foreslår at Eksportutvalget for fisk endrer navn til Norges sjømatråd, med Sjømatrådet som kortform. På engelsk blir det nye navnet etter forslaget Norwegian Seafood Council. Departementet skriver at ordet «eksportutvalg» skriver seg fra tiden like etter 2. verdenskrig, da lisensiering og regulering av fiskeeksport var viktige oppgaver for eksportutvalgene. Dette er ikke lenger tilfelle og både eksportutvalget og departementet mener at dagens navn stemmer dårlig med selskapets totale virkeområde. Virksomheten omfatter nå også i større grad enn tidligere det norske markedet. Kostnadene med navneskiftet er anslått til mellom 600.000 og 1 million kroner. Sjømatnæringa viste seg fram for 70.000 Den siste veka i august kvart år har mat dominert bybildet i Ålesund sidan 1984. Den Norske Matfestivalen i Ålesund har som mål formidle matkultur og inspirere til nyutvikling og rekruttering for profesjonelle aktørar og det matinteresserte norske folk. I år besøkte rundt 70.000 personar Matfestivalen i Ålesund. Gjennom åra har programmet etterkvart funne si form: Ein kombinasjon av messe for det aller beste innan matkunst i Norge, med fleire NM, fagforum for matprodusenter av alle slag, og folkefest for folk flest. Det unike med Matfestivalen er det gode samarbeidet på tvers av profesjonane. Her møtest aktørar frå fiskeri og landbruk, saman med foredlingsindustrien, kokkane og reiselivsbransjen. Festivalen er i dag organisert som et aksjeselskap med eigarinteresser frå alle desse bransjane. Dei siste åra har Surofi (Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag), Møre og Romsdal Fiskarlag, opplæringskontoret FiskOK og medlemslaget Aalesunds Rederiforening samarbeidd om ulike opplegg i eit av festivaltelta. Eit hovudelement er Fiskeflåtens Ungdomsmønstring, der ungdommar får ein times innføring i sjømatnæringa med spesiell vekt på flåten. I år var 440 10.- klassingar frå heile Sunnmøre samla. Alle dagane under festivalen var det flust opp med supre smaksprøver av villfanga sjømat i teltet, noko publikum visste å sette pris på. nstre: William Dowds( journalist Fish Update), Malcolm Dickson (journalist Fish ng for EFF i Frankrike og UK), Wang Xiaofeng (journalist Life Weekly), Luo Yan hvitfisk og bransjesjef reker og skalldyr EFF), Christian Cramer ( kommunika- Mange interesserte ungdommar under Fiskeflåtens ungdomsmønstring. & Chips som er nærmest for en nasjonalrett å regne blant briter. Og råstoffet er svært ofte sjøfrosne fileter levert direkte fra norske fabrikktrålere og autolinebåter. Eksportutvalget for fisk benyttet anledningen til å informere journalister fra Fish Update om ressurssituasjonen i våre farvann, hvordan fisket drives og hvilke systemer vi har i Norge for å drive ressursovervåking. Men mest populært var besøket om bord på to autolinebåter som losset fangst ved Tromsøterminalen hvor journalistene fikk en grundig innføring i hvordan fisket foregår i praksis ute på havet. Med om bord på båtene var også to journalister og en fotograf fra Kina som benyttet denne muligheten til å få komme om bord i en norsk fiskebåt. Interessen for sjømat er stigende i Kina og Eksportutvalget har de siste årene satset stort på å markedsføre norsk sjømat i dette enorme markedet. Fiskebåtmagasinet 2011 15

Mangt kan seiast om organisasjonane i fiskerinæringa, men dei har jamnt over i alle fall ikkje hatt ein sterk trong til å velje inn yngre folk i framståande verv. Men anar vi no at dette er i ferd med å endre seg? To eksempel på dette er at Petter Geir Smådal (38) overtok leiarvervet i Aalesunds Rederiforening som 35-åring, medan Per William Lie (35) gjorde det same i Vest- Norges Rederiforening som 34- åring. Begge er aktive på sjøen, som skipperar, og altså med for fullt i organisasjonslivet. Med lun humor og kjappe replikkar som gode våpen. Er det behov for å avløyse gubbeveldet? Petter Geir: Absolutt, men «gubbane» sit på «Nye» fjes i organisasjonslivet: Unge, raske menn mykje erfaring og kunnskap som vi i neste generasjon må få med oss. Det er svært viktig å få med min generasjon i organisasjonen. Eg trur mange har ei litt «laidback»-holdning til organisasjonsarbeid. Det er dessverre mange som trur at «Ting går seg til alikavel». Per William: I VestNorges i dag har vi ei god blanding av eldre, unge, einbåtsrederi, tobåtsrederi og trebåtsrederi i styret. På mange måtar kan vi seie at vi er godt på veg til eit slags generasjonsskifte i organisasjonen. Og det synst eg er flott. Kvifor engasjerte du deg i organisasjonen? Per William: Eg starta som skipper på Libas som 24-åring og opplevde då eit innvikla og omfattande regelverk rundt fiskeria. Det var mykje å sette seg inn i, og store konsekvensar 16 Fiskebåtmagasinet 2011

ved feil. Eg hadde då stor hjelp av Fiskebåt sin kompetanse og informasjon i den byråkratiske jungelen. I VestNorges rederiforening har vi et såkalla «skipperutvalg», der inntil 3 skipperar frå medlemsfartya kan møte på styremøta. Det var via dette utvalet eg starta å engasjere meg i organisasjonsarbeidet. På den måten fekk eg også ein mjuk entre inn i ei forsamling av godt erfarne og respekterte fiskarar/reiarar. Petter Geir: Fordi det gir høve til å påverke i saker som gjeld næringa og også fordi det er interessant å bli kjent med, og utveksle erfaringar med andre i fiskerinæringa. Kva er dei største utfordringane for norsk sjømatnæring i dag? Petter Geir: Den største utfordringa er å få marknadsført norsk sjømat som det høgkvalitetsproduktet som det er. Det er feil når for eksempel norsk torsk må konkurrere med fisk frå ein søledam i Asia. Så merkevarebygging er ekstremt viktig, og også å fortelje konsumentane ute i verda at fisken vår er godt forvalta og ikkje utryddingstrua. Det er dessverre ei inngrodd oppfatning, spesielt i Europa, at havet er nesten tømt for fisk på grunn av overfiske. Per William: Norge har gode føresetnader for å vere ein av verdas fremste sjømatnasjonar. Men vi har høge lønskostnader og må difor finne andre konkurransefordelar enn pris åleine. Ei mykje større satsing på marknadsføring og moderne sjømatprodukt er noko vi må ha fokus på. Kanskje vi fiskarar burde tenkje på å kome meir på banen her i framtida. Og for flåteleddet? Petter Geir: Vi må bevise at vi haustar av ressursane på ein god og berekraftig måte. Det blir dessverre framstilt i media som om vi er ein gjeng med «organiserte kriminelle», «skattesnytarar», «fiskedumparar». Dette er overskriftene som har vore i nyheitsbildet første halvår i år. Kanskje er den viktigaste utfordringa å overtyde styresmaktene om at vi utøver fisket på en god måte?? Per William: Vi har hatt brukbar lønsemd dei siste åra. Men det er veldig viktig å ikkje sovne i timen. Vi har ein splitter ny offshoreflåte med høgteknologiske skip, riggar og oljeplattformer som krev maritim kompetanse. Det er desse vi konkurrerer med om dei beste norske sjøfolka. Snittalderen på den norske fiskeflåten er som kjent 26 år. Og det må byggast 10 nye båtar i året for at flåten ikkje skal eldast endå meir. I tillegg slit alt fleire farty med å ha sertifisert mannskap. Her har vi ei stor utfordring. Kva er dei største endringane 10 år fram i tid? Per William: Eg kan berre konstatere at vi må ha moderne båtar, god lønsemd framleis og konkurransedyktig arbeidstid for å ha sertifiserte folk i den norske fiskeflåten i framtida. Og for at ein bygut/-jente også skal ha lyst å bli fisker. Ein fullstrukturert norsk havgåande fiskebåt i dag har berre 6-8 månaders driftstid. Eg ser for meg at vi i framtida må kunne bruke fiskeflåten kombinert med anna drift. Det vere seg frakt, offshore, forsking osv. Vi har dei beste sjøfolka i verda om bord i desse båtane og det er liten tvil at sjøfartsnasjonen Norge kan takke oss fiskarar for at vi i det hele tatt er ein sjøfartsnasjon. Les vidare Fiskebåtmagasinet 2011 17

Petter Geir: Ja kva er det? Etter medlemsmøta som var i Ålesund og på Solstrand no nyleg så sit eg med eit inntrykk av at det store spørsmålet vert «kven skal eige og drive den norske fiskeflåten?». Dette er eit høgst aktuelt spørsmål som politikarane våre må svare på. Skal vi få nokre få store selskap som eig fiskeflåten som i oppdrettsnæringa, eller skal vi behalde dagens eigarstruktur. Dette er eit viktig spørsmål som politikarane våre må gi eit tydeleg svar på. Kvifor er fiskaryrket spennande? Petter Geir: Det er jakt, du går på havet med tom båt, og må kome igjen med last og den skal være av rett sort og kvalitet. Du får prøve mange slags fiskeri med forskjellige redskap og i allslags ver. Og sjølv om ikkje det alltid kjennest sånn når eg sender melding nr.72 til Fiskeridirektoratet, eller tenkjer på at eg er spora på ein skjerm i Bergen 24 timar i døgnet, så er det friheita og gleda over å få ein god fangst som gjer det spennande å være fiskar. Enklere å bygge nye fiskebåter Per William: Å vere fiskar er fantastisk spennande og utfordrande. Vi må vere allsidig beslutningsdyktige. Det er ei form for jakt i svært stor skala. Eit kast eller trålhal er alltid like spennande. Ja, eg vil kalle det heile eit lite «adrenalinkick». Eg er 5. generasjons fiskar i mi familie. Eg har alltid vore interessert i båt og sjøliv. På tidleg 90-tall då PC og ny teknologi kom inn for fullt vurderte eg å utdanne meg til noko innan dette. Eg starta difor på Handel og Kontor grunnkurs. Då eg i sommarferien reiste på fiske på ein av båtane våre, Ligrunn, blei eg likevel bitt av basillen. Og starta raskt på utdanning til å bli skipper. Ironisk nok er det nesten utelukkande PC, rapportar, dagbokføring, lesing av regelverk, avansert teknologi osv. eg jobbar med som skipper i dag. Så kanskje det hadde vore lurt å fullføre Handel og kontor-utdanninga den gongen. Favorittmat frå havet? Nykokte krabbeklør, kjem det kontant frå Petter Geir. Og Per William held seg også til skaldyr: - Eg må nok innrømme at skalldyr står høgare på menyen enn fisk hos meg. Krabbe, hummar, kreps og skjell er store favorittar. Ein gong eg var på julebord, var det både koldtbord og det tradisjonelle pinnekjøttet. Da kom eg over ein fantastisk kombinasjon som eg seinare har rangert som min favoritt. Nemleg kamskjell i ribbefeitt. - Gjennomsnittsalderen i fiskeflåten er høy. For å stimulere til og muliggjøre flere nybygginger, har fiskeri- og kystminister Lisbet Berg-Hansen besluttet å endre reglene for kvoteutnyttelse. - For en fartøyeier som har inngått kontrakt om å bygge ny fiskebåt, kan det være gunstig å selge det gamle fartøyet før det nye er ferdigstilt. Endringa av reglene for kvoteutnyttelse vil sikre at fartøyeier likevel kan få utnyttet sine kvoter i den perioden rederiet står uten fartøy. Perioden er begrenset oppad til to år slik næringa selv har foreslått, sa Berg-Hansen på landsmøtet til Norges Fiskarlag. Endringa innebærer at fartøyeier, mens han venter på den nybygde båten, og etter søknad, kan overføre kvotene til et annet fartøy uten at de strenge avkortningsreglene skal gjelde. Det er en forutsetning at fartøyeier midlertidig overtar eierskapet til det andre fartøyet, og at han driver det for egen regning og risiko. Det er videre en forutsetning at fartøyeier har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering innen to år. 18 Fiskebåtmagasinet 2011

Benytt deg av rabattene som medlemmer av Fiskebåtredernes ernes Forbund får hos Telenor Med Mobilt Bredbånd har du alltid nettet med deg. Du kan koble deg til internett nett overalt i Norge til lands- og til havs der det er mobildekning, ing, og i mer enn 420 trådløse soner over hele landet. Telenors mobilnett er stabilt og har god dekning. Hos Telenor kan du enkelt velge det mobilabonnementet mentet som passer ditt t mobilbruk. For mer informasjon om priser og betingelser ta kontakt med kundeservice på telefon 09000 0 eller en av Telenors mange forhandlere. Fiskebåtmagasinet 2011 19

gjensidige.no SAMMEN MEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP... og vi trygger deg og din familie Gjensidige samarbeider arbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 5 55 74 00 Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Gjensidige 03100 Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. A20619/02.10/Foto: Fiskerimedia.no 20 Fiskebåtmagasinet 2011