1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. Boligene er bygget ca. 1960-65. Takene er isolert med ca. 15 cm mineralull, luftet taktro, tekket med to eller flere lag asfaltbelegg. Innvendig er det stort sett originale panelte skrå himlinger. Innvendig dampsperre er papp med aluminiumsbelegg. Huseierlaget har vurdert flere mulige løsninger i variasjoner med og uten etterisolering, og forskjellig lufting av takene. Norconsult utarbeidet en rapport «ombygging av tak», datert 20.10.2010. BEFARING Befaring ble gjennomført 20. mars 2014 med Audun Welander-Vatn og Jan Skau til stede. TAKET Pipe taklufting Soil Boligventilasjon Bildet viser taket på Undelstadveien 88. Her vises luftehatt for boligen, pipe og luftehatt for takets utlufting. I bakgrunnen er flere tilsvarende boliger synlig.
2/9 Bildet viser de 4 luftekanalene for boligventilasjon. Hver boligenhet har to kanaler, en fra bad og en fra bolig for øvrig. Til venstre, sort rør, er soilrør (lufting av avløpssystemet) Bildet er tatt ned i kasse for takventilasjon. Her er det synlig at takene er isolert med mineralull, sannsynlig «steinull»
3/9 Bildet viser undersiden av taktro (trepanelet på tak, under takpappen) Det er synlig noen sorte flekker på trepanelet. Sannsynlig svertesopp. Bildet viser at taket er luftet med ca. 5 cm opplekting. Det er mangelfull krysslufting. På bildet ble isolasjonen dyttet til side. Det er her synlig en papp med aluminiumsbelegg, ned mot varm side i takkonstruksjonen. Isolasjonssjiktet er 15 ca. cm tykt.
4/9 Bildet viser mønestokken til høyre. Det er synlig at det er en form for lufting langs mønet som skal fordele luftingen fra taket ut i de fire ventilene oppå taket. BOLIGVENTILASJON Inne i flere boliger er det montert viftet på badet i 2. et. Denne viften stenger all ventilasjon så lenge viften ikke er i drift. (påslått)
5/9 Andre steder er viften laget slik at den gir luftstrøm forbi viften selv om den står stille. I noen boliger er ventilasjonsluken i 2. etasje åpen slik som her.
6/9 I andre boliger så er ventilasjonsluken tapetsert igjen. Boligene som er slik har ikke ventilasjon. Her er det ventil i vinduet. Ventilen er stengt. Resultatet er mangelfull tilluft til boligen og mangelfull ventilasjon.
7/9 Resultatet av dagens bruk av boligene (høyere dampproduksjon enn tildligere), sammen med mangelfull ventilasjon, kan gi kondensskader i boligene. Her er det en brun flekk/skjolde etter kondensvann. Dersom det er himlinger av MDF eller sponplater, vil disse svelle der de utsettes for fukt. Bildet er et illustrasjonsfoto. Det viser tegn på mangelfull ventilasjon i en bolig. Vinduene har normalt de kaldeste overflatene inne i boligen. Når det relative fuktnivået (RF) innendørs blir for høyt (i forhold til kondespunkt) vil vinduene kondensere på denne måten. Årsaken er som oftest mangelfull ventilasjon.
8/9 VURDERING/ÅRSAK/TILTAK TAK Etter OPAKs vurdering er selve takbelegget (asfaltbelegg/takpapp) ikke veldig slitt. Der vi var på befaring var det ingen tegn til at pappen blærer eller pløser seg. Vi antar at pappen er ca. 15-20 år gammel, kanskje eldre. En gjennomsnitts levetid for asfaltbelegg er 25-30 år. Bildene på side 3 viser at det er isolasjon i takene, 15 cm mineralull. Det viser at takene er luftet, lektet opp ca. 5 cm. Det er til en hvis grad kryssluftet. Bildene viser at det er antydning av soppvekst på undersiden av tretaket (taktro). Etter OPAKs vurdering er årsaken til soppveksten for stor tilført mengde fukt fra boligen i forhold til hva tak og utlufting håndterer. Årsaken til dette kan være for store damplekkasjer fra boligen i en kombinasjon med tidvis for høy RF inne. Inne i boligene er det påvist skader i himlinger av sponplater. Sponplater har dårlige fuktegenskaper og sveller selv ved relativt lite tilført fukt. Det er registrert skjolder og vanndrypp inne der det er panelt himling. Trepanel har langt bedre fuktegenskaper og skades ikke på samme måte som sponplater. Kondensskadene syntes da som skjolder. Dette danner sjeldent skader, kun der kondensomfanget blir stort. Det er opplyst at takene har til dels store ansamlinger av issvuller på takfoten og istapper, spesielt der det er vinduer i 2. etasje. Årsaken kan tidvis være meteorologiske forhold. Hovedårsaken er sannsynlig for store varmelekkasjer fra boligene, kombinert med mangelfull lufting. Årsaken til mer istapper ved vinduene er sannsynlig enda større varmelekkasje her. Det er tilnærmet ingen vegghøyde over vinduene i 2. etasje. VENTILASJON Etter OPAKs vurdering er det mangelfull ventilasjon i flere av boligene. Erfaringer viser at det gjennom årenes løp ofte tapetseres over ventilasjonsluker, eller at det bygges skap eller lignede foran ventiler. Bad bygges om og ventilasjon endres. I tillegg «trekker det kaldt» fra ventiler, slik at de stenges om vinteren. Dette er feil bruk av boligen. Ventilasjonsanleggene i boligene må brukes. Dersom det trekker kaldt fra en ventil så bør man heller sette på varmen inne. Ventilen bør ikke lukkes. Da boligene ble bygget ca. 1960-65 var det helt andre vaner. Familien dusjet langt mindre, de vasket mindre klær og produserte generelt mindre fuktighet inne i boligene. Datidens dampsperre var langt dårligere enn de som monteres i dag, men de fungerte da tilført fukt inne var mindre. Dagens bruk av boligene med mye dusjing og tørking av klær gir mer tilført fukt til inneluften. Mye av kondensskadene kan forebygges dersom ventilasjonen bedres. At takene fungerer rimelig bra har også årsak i en hvis varmelekkasje fra boligene. Dette føre til at temperaturen i luftesjiktet stiger. Dette fører igjen til at relativ luftfuktighet (RF) synker, og at kondenspunktet stiger. Når kondenspunkt stiger, er faren for kondensering mindre og takene fungerer. (Ulempen er at det smelter snø på taket) TILTAK og VURDERING Først anbefaler vi at ventilasjonen brukes riktig. Ventiler i utluftingen åpnes. Tilluftsventiler i vinduene åpnes. Der det ikke finnes tilluftsventiler i vinduene anbefaler vi at det etableres veggventiler. En veggventil vil gi langt bedre tilluft enn en vindusventil.
9/9 Takene kan tilleggsisoleres, men dette vil stille en del betingelser. Når takene etterisoleres synker temperaturen i luftesjiktet. Dersom tilført damplekkasje er den samme som før (alle rede i grenseland) vil dette resultere i større kondensering, som igjen vil resultere i sopp og råteskader. Tiltaket vil være å sørge for mindre tilført fuktighet til takene. Dette kan gjøres ved å etablere ny dampsperre inne, over nye himlinger. Hvor mye takene skal isoleres og hvordan de skal bygges opp må prosjekteres. Mer isolasjon setter høyere krav til innvendig damptetthet. Problemene er og oppnå kontinuerlig damptetthet også over skillevegger i boligen, og tetthet i overgang mot veggene. Veggene i seg selv kan også gi damplekkasjer som kan nå opp til taket. Vi vet per i dag at veggene ikke er godt luftet og at de ikke har god damptetthet. Dersom damptettheten skal bli fullkommen kan det by på utfordringer. Vi fraråder bruk av innfelt belysning i yttertaket. Dette vil i de fleste tilfelle ikke fungere godt med tanke på damptetthet. I tilfelle anbefaler vi inntrukken dampsperre og lavtbyggende LED-belysning. Det er i tilbud fra Nortekk AS beskrevet flere oppbygninger. Noen av disse løsningene krever at hele undertaket (taktro) rives, og at taket fores opp å etterisoleres. Det bygges ny lufting og ny taktro. Deretter tekkes takene med asfaltbelegg. Vi ønsker å forslå en løsning der alt asfaltbelegg rives. Det kan bores hull flere steder i eksisterende taktro for deretter å blåse inn fullt med isolasjon i dette sjiktet. Taket kan deretter tilleggsisoleres oppå eksisterende taktro, vindtettes og bygges med ny lufting og taktro før det tekkes med asfaltbelegg. Med denne løsningen kan tilleggsisolasjon føres helt ut på takskjegget, noe som kan avhjelpe varmegjennomslag fra veggen og opp på taket. (mindre istapper). Det finnes også taksteinimiterte stålpanner som er egnet som takbelegg helt ned til 11 takvinkel. (eksisterende tak har 12 takvikel). Dette kan gi bedre lufting da denne type tak også har lufting under taksteinplatene. Når løsningene med etterisolering og lufting skal prosjekteres, bør det gjøres en statisk beregning på bæreevne på takene. Dette for at takene ikke skal bli overbelastet med tilført vekt av isolasjon- og trematerialer. Vi anbefaler at det settes opp en kravspesifikasjon som er i tråd med prosjektering og at det innhentes nye priser på etterisolering og omtekking av tak. for OPAK AS Jan Skau Egenkontroll Sidemannskontroll Overordnet kontroll Dato Init. Dato Init. Dato Init. Distribusjon: audunwv@gmail.com