TOFTE SKOLE BRANNKONSEPT

Beregnet til Hurum Eiendomsselskap KF Dokument type Rapport F-RAP-001 Dato 2014.11.14 Revisjon 1 VEDLEGG 1.4 TOFTE SKOLE BRANNKONSEPT

TOFTE SKOLE BRANNKONSEPT Revisjon 1 Dato 2014.11.14 Utført av Marius Bjelde Andersen [MAND] /Herman Knoop [HKNO] Kontrollert av Lars Erik Johnsen [LEJ] Godkjent av Lars Erik Johnsen [LEJ] Beskrivelse Brannkonsept Premisser for sikkerhet ved brann Oppdragsnr. 1350005649-005 Oppdragsgiver Hurum Eiendomsselskap KF Ref. F-RAP-001(-00) TOFTE SKOLE Rambøll www.ramboll.no

BRANNKONSEPT SAMMENDRAG Rambøll Norge AS er engasjert av Hurum Eiendomsselskap KF for å utarbeide brannkonsept i forbindelse med utvidelse av Tofte skole. Arbeidene skal ut på en totalentreprise, entreprenør skal da knytte til seg et ansvarlig prosjekterende firma. Eksisterende skole har et areal på ca. 2900 m², tilbygg skal ha et areal på ca. 930 m². Største areal for en etasje inkl. tilbygget vil være ca. 1200 m 2. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) [1] til Plan- og bygningsloven [2] skal tilfredsstilles. Det er ikke krav til seksjonering i bygget. Følgende rom eller samling av rom skal utføres som egne brannceller: - Rømningsvei - Trapperom - Undervisningsrom - Kontorer - Gymsal - Tekniske rom - Hovedtavle - Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei - Lager Rømning fra bygget skjer direkte til terreng eller via to uavhengige rømningsveier som leder videre til tererng. Hovedstrategi for verdisikring er at bygningen skal utformes med et nytt heldekkende brannalarmanlegg. Brannalarmanlegget vil gi hurtig varsling til brannvesenet, som kan iverksette slokking. Hovedstrategi for redning er å legge til rette for brannvesenetes innstats i og utenfor bygget. Utenfor bygget skal det tilrettelegges for oppstillingsplasser og avstand til kummer/hydranter. På innsiden av bygget skal brannteknisk utstyr merkes, slik at brannvesenet effektivt kan gjennomføre sitt arbeid. Det kreves to uttak for slokkevann med minimum 50 l/s i umiddelbar nærhet til skolebygningen. Krav til avstand er vanligvis 50 m fra hovedinngang. Eksisterende hydrant/brannkum er trolig over 50 meter fra inngangsdør og oppstillingsplass. Dette er et fravik fra VTEK 10, men anses til ikke å være en del av dette tiltaket. Aktive brannsikringstiltak som skal gjennomføres er som følgende: - Brannalarmanlegg - Markeringsskilt over alle utganger og i rømninigsvei - Nødlys Det er ikke planlagt med fravik fra preaksepterte løsninger i forbindelse med utvidelsen. Eksisterende bygning tilfredsstiller ikke dagens veiledningskrav på alle områder. Disse fravik er kommentert i rapporten, men anses til ikke å være en del av tiltaket.

BRANNKONSEPT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Identifisering av tiltaket 1 1.2 soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) 2 1.3 Gjeldende regelverk 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker 3 1.5 Dokumentasjonsform 3 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering 4 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 4 2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 4 2.3 Spesielt for tiltak i eksisterende bygg 5 2.4 Forutsetninger for beredskap 5 2.5 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 7 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav 8 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger 9 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet 9 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon 9 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 10 3.5 11-7 Brannseksjoner 10 3.6 11-8 Brannceller 11 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann 15 3.8 11-10 Tekniske installasjoner 16 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning 18 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 19 3.11 Ledesystem 20 3.12 11-13 Utgang fra branncelle 21 3.13 11-14 Rømningsveier 22 3.14 Krav til dører 23 3.15 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking 23 3.16 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 24 4. Beskrivelse av rømnings og redningsforhold 27 5. Litteraturhenvisninger 28

BRANNKONSEPT FORKORTELSER SOM ER BENYTTET L RIB RIBR RIV RVA KPR KUT PRO SØK lig prosjekterende Arkitekt lig prosjekterende Landskapsarkitekt lig prosjekterende Byggeteknikk lig prosjekterende Brannteknikk lig prosjekterende Elektrotekniske fag lig prosjekterende VVS-tekniske fag lig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg Uavhengig kontrollerende for prosjektering Uavhengig kontrollerende for utførelse lig prosjekterende lig søker FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [4] SAK10 Byggesaksforskriften 2010 [5] TEK10 Teknisk forskrift 2010 [1] VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk [3] BTA Bruttoareal

BRANNKONSEPT 1 1. INNLEDNING Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide brannkonsept for utvidelse av Tofte skole. Prosjektet omfatter renovering av eksisterende bygningsmasse og prosjektering av nytt tilbygg. Dette brannkonseptet er utarbeidet av Herman Knoop og Marius Bjelde Andersen. Intern fagkontroll er gjennomført av Lars Erik Johnsen. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN 14001. Rambøll Norge søker ikke ansvarsrett i forbindelse med prosjektet siden tiltaket skal utføres som en totalentreprise, det er da totalentreprenørens ansvar å finne ansvarlig prosjekterende foretak. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Hurum Eiendomsselskap KF Prosjektnavn: Tofte skole Bygningsnavn: Tofte skole Adresse: Skoledalen 7, 2482 Tofte Gårds- og bruksnummer: 36/4/53,95 Beskrivelse av tiltaket: Delombygging/tilbygg Særskilt brannobjekt: Ja, kategori a.

BRANNKONSEPT 2 Figur 1.1-1 kartutklipp, eksisterende bygg 1.2 soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: Hurum Eiendomsselskap KF lig søker (SØK): Ikke bestemt Rambølls kunde: Hurum Eiendomsselskap KF Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Ikke valgt totalentreprenør Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR): Ikke bestemt Uavhengig kontrollerende for brannteknisk utførelse (KUT Brann): Ikke bestemt Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Tiltaksklasse 3. Avgrensning av ansvar i brannkonsept skal samsvare med offentligrettslig ansvar i søknad om ansvarsrett.

BRANNKONSEPT 3 1.3 Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra www.dibk.no den 21.10.2014 lagt til grunn for nytt tilbygg. Eksisterende bygg skal ikke tilfredsstille dagens gjeldende krav for nybygg, men sikkerhetene skal oppgraderes innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Personsikkerhetene skal være ivaretatt uavhengig av kostnader. For den eksisterende delen av skolen er det Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning [4] som er gjeldende. Dersom det der offentlige arkiv i bygget skal disse tilfredsstille krav til brannsikring iht. Arkivloven [8]. 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Universell utforming ivares av arkitekt i prosjektet. Det må påses at tiltak i denne sammenheng ikke kommer i konflikt med branntekniske krav. Vi er for øvrig ikke kjent med spesielle krav fra myndigheter eller brukere, som vedrører brannsikkerheten. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [3]. Eventuelle fravik fra preakseptert løsning må dokumenteres før det søkes om igangsettingstillatelse for tiltaket. Dersom det prosjekteres med fravik vil det påvirke tiltaksklassen for den branntekniske prosjekteringen.

BRANNKONSEPT 4 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Prosjektet Tofte skole er i en tidligfase der det jobbes med å utarbeide grunnlag for totalentreprise. Dette brannkonseptet er vil redegjøre for hvilke krav som er aktuelle i forbindelse med bygningen. Tofte skole ble oppført i 1956. I 1997 ble bygget utvidet østover. 2.1 Grunnlagsdokumentasjon 2.1.1 Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Dokument Utarbeidet av Datert Plantegninger: - Plan 0.etasje - Plan 1.etasje - Plan 2. etasje - Plan 3.etasje - Plan loft Rambøll 23.10.14 Snitt: - Snitt 2A - Snitt B Tofte skole Tilstand/oppgradering Rambøll 28.05.2014 2.1.2 Befaringer Tittel Dato Kommentar Befaring Tofte skole 16.09.2014-2.2 Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget 2.2.1 Areal og Virksomhet Tofte skole har virksomhet skole med tilhørende funksjoner. Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje Eksisterende areal Kjeller Ca. 660 m 2 Skole Ja Ca. 660 m 2 1. etasje Ca. 1200 m 2 Skole Ja Ca. 780 m² 2. etasje Ca. 1180 m 2 Skole Ja Ca. 800 m 2 3 etasje Ca. 790 m 2 Skole Ja Ca. 660 m 2 Loft Ca. 551 m 2* Lager, tekniske rom Nei Ca. 510 m 2 *Bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. 2.2.2 Høyde og plassering Etasje Kote Kommentar Kjeller + 14,6-1. etasje + 17,55-2. etasje + 20,32-3. etasje + 23,71 - Loft + 27,07 Dette er ikke en tellende etasje, da takhøyden er for lav. Dette medfører at bygget har totalt 4 tellende etasjer.

BRANNKONSEPT 5 2.2.3 Personbelastning Beregning av personbelastning er basert på persontall oppgitt av oppdragsgiver. Tofte skole skal dimensjoneres for ca. 27 lærere og 215 unger. Etasje Dimensjonerende persontall Totalt pr etasje Underetasje Ca. 30 elever + 3 ansatte 33 1. etasje Ca. 75 elever + 9 ansatte 84 2. etasje Ca. 70 elever +10 ansatte 80 3. etasje Ca. 40 elever + 5 ansatte 45 Loft Sporadisk Sporadisk Dette medfører et totalt antall personer i bygget på 242 Gymsalen skal dimensjoneres for 300 personer. 2.2.4 Brannenergi NBI-Blad 321.051 Brannenergi i bygninger [13], angir statistisk verdi for spesifikk variabel (mobil) brannenergi lik 347 MJ/m 2 pr golvflate for klasserom i skoler. Den største brannenergien i spesielle areal i bygget kan ligge noe høyere enn dette. Brannenergi pr. omhyllingsflate ligger erfaringsmessig på ca. 1/3 av brannenergi pr. gulvareal. Spesifikk brannenergi omregnet til brannenergi pr omhyllingsflate antas å være normal, mellom 50 og 400 MJ/m 2. 2.2.5 Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Dersom virksomheten skal omfatte oppbevaring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare i henhold til Brannvernloven, skal eier sørge for at det utarbeides egen risikoanalyse iht. krav i medhold av loven. I forbindelse med naturfagrom kan det bli aktuelt med lagring av farlig stoff. Omfang av farlig stoff må avdekkes og lagring må forgå iht. krav i Forskrift om håndtering av farlig stoff [11]. 2.3 Spesielt for tiltak i eksisterende bygg Rambøll har ikke blitt forelagt dokumentasjon av eksisterende bygning. Det antas at bæresystem og skillende konstruksjon generelt vil tilfredsstille krav til brannmotstand. Bygningen er oppført i for det meste betong og teglstein. Det er montert et heldekkende brannalarmanlegg. Det er en del svakheter i eksiterende bygg når det gjelder dører med krav til brannmotstand og tilgjengeligheten til utvendige rømningsveier. 2.4 Forutsetninger for beredskap 2.4.1 Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Dimensjoneringsforskriften [15]. lig søker (SØK) skal i forhåndskonferanse avklare tiltakets forutsetninger og rammer. Dette gjelder også det lokale brannvesenets beredskap. [SAK10 6-1]. Brann- og redningsvesenet: Tofte skole ligger omtrent 1,1 km fra brannstasjonen i Hurum, som er nærmeste stasjon. Forventet innsatstid er under 5 minutter. Brannvesenets innsatstid anses svært god. Figur 2.4-1 viser kjørerute fra brannstasjonen i Hurum til Tofte skole, skoledalen 7. Kjøretiden er i følge Gulesider.no (http://www.gulesider.no/) estimert til ca 3 min.

BRANNKONSEPT 6 Figur 2.4-1: Avstand fra brannstasjon i Hurum til Tofte skole Teknisk etat i kommunen om vannforsyning: Det kreves to uttak for slokkevann med minimum 50 l/s i umiddelbar nærhet til skolebygningen. Krav til avstand er vanligvis 50 meter fra hovedinngang. Status for eksisterende forhold er en brannkum og en hydrant (se figur 2.4-2). Vannkapasiteten må kontrolleres av ansvarlig VA-prosjekterende. Figur 2.4-2: Eksisterende kum/hydrant

BRANNKONSEPT 7 Særskilt brannobjekt: Bygningen vil klassifiseres til et særskilt brannobjekt i kategori a, dvs. en bygning hvor en brann kan medføre tap av mange liv. 2.5 11-2 Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge tekniske forskrift ha brannklasse minst som overliggende etasje. Risikoklasse og brannklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser i VTEK 11-2 og 11-3. Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Kommentar U Skole 3 2-1 Skole 3 2-2 Skole 3 og 2 2-3 Skole 3 og 2 2 - Loft Loft, tekniske rom 2 2 -

BRANNKONSEPT 8 3. BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapitel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling [5] meldes av lig søker (SØK). lig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av branntekniske tegninger utarbeidet av RIBR. Dette er et foreløpig konsept som beskriver branntekniske krav. Rambøll Norge søker ikke ansvarsrett i forbindelse med prosjektet siden tiltaket skal utføres som en totalentreprise, det er da totalentreprenørens ansvar å finne ansvarlig prosjekterende foretak. lig prosjekterende må dokumentere valgte løsninger. Eventuelle fravik fra ytelsesnivåene angitt i veiledningen til TEK 10 må dokumenteres ved utarbeidelse av fullstendig brannkonsept.

BRANNKONSEPT 9 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Branntekniske tegninger er angitt i tabell eventuelt tegningsliste Dokument Dato Revisjon Kjeller 14.11.14 Branntegning, første revisjon Plan 1 14.11.14 Branntegning, første revisjon Plan 2 14.11.14 Branntegning, første revisjon Plan 3 14.11.14 Branntegning, første revisjon Loft 14.11.14 Branntegning, første revisjon 3.2 11-4 Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. I tabell 3.2-1 er preaksepterte ytelser som oppfyller forskriftens funksjonskrav redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Dette ansvaret kan ikke overlates til utførende. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmostand som overliggende konstruksjoner. Branntekniske ytelseskrav - Brannklasse 2 Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R 60 [B60] RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp inne Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme R 60 [B60] R 30 [B30] R 30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. 3.3 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Dersom det planlegges forhold som medfører fare for eksplosjon, er det hver prosjekterendes ansvar å bringe dette frem. Dersom det er aktuelt, må det gjennomføres risikovurdering av forholdet. Branntekniske ytelseskrav Generelt gjelder følgende krav knyttet til sikkerhet ved eksplosjon: Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må ha minst én trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre skader på personer og byggverket for øvrig. Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. RIB

BRANNKONSEPT 10 3.4 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. Nettstasjonen ligger ca. 1,5 fra fasaden i øst mot kjeller. Prosjektering av nettstasjon nærmere enn 8 m forutsettes ivaretatt iht. til gjeldende regelverk og rettningslinjer (f.eks. REN blad nr 6000). Vinduer i fasaden som ligger for nærme skal fjernes og veggen skal tettes/mures igjen. 3.5 11-7 Brannseksjoner Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Brannenergien i bygget ligger mellom 50 og 400 MJ/m 2, og det er preakseptert løsning med seksjonsstørrelse på inntil 1 800 m 2 pr etasje når det er installert et heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direktevarsling til brannvesenet. Ingen etasjer overstiger 1800 m 2. Det er ikke krav om intern seksjonering.

BRANNKONSEPT 11 3.6 11-8 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Branntekniske ytelseskrav - brannceller Rom som utgjør egen branncelle Eksempel på rom som må skilles ut som egne brannceller er: Rømningsvei Trapperom Undervisningsrom Kontorer Gymsal Tekniske rom Hovedtavle Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei Lager Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen og krav til dører, luker og vinduer. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI60 [B60] Vegger og etasjeskillere spesielt Branncellebegrensende konstruksjon trapperom EI60 [B60] Vinduer Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Sjakter / RIV Tettes i dekkes med branncellebegrensende konstrksjoner. EI60 [B60]

BRANNKONSEPT 12 3.6.1 Brannmotstand dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-S a [B30 med terskel]. Røyktetthet på dører og luker. Alle dører skal utføres med tilfredsstillende røyktetthet. Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen S a. Dette betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur. Dersom døren oppfyller S m, som er røyktetthet målt ved 200 o C er dette også akseptert. Dette som følge av at S m er et strengere krav enn S a. Dersom det anvendes dører med gammel klassebetegnelse, angitt med [klammeparantes], så må disse utføres med anslag og tettelister på alle fire sider. Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-CS a [B30 S med terskel]. Generelt skal alle dører ha klasse S a. Dører som er klassifisert etter NS 3919 [18] (brannmotstand oppgitt som [B 30, A 60 etc.]), og som dermed ikke har S a - klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører og luker - spesielt Korridor trapperom Tr2 Tekniske rom Branncelle korridor Luke i dekke (lager heimkunnskap) Dør i røykskille EI 30-CS [B30-S] EI 60-S [B60] EI 30-S [B30] EI 60-S [B60] E 30-CS [F30-S] 3.6.2 Krav til utforming av trapperom Branntekniske ytelseskrav Utforming av trapperom Trapperom Eksisterende bygning har to trapperom. Det ene trapperommet går fra kjeller til plan 03, mens det andre trapperommet går fra plan 01 til plan 03. Trapperommene skal oppgraderes til krav til trapperom Tr 2. Krav til branncellevegger er EI 60 [A60] og dør fra branncelle til rømningskorridor/brannsluse skal oppfylle EI 30S a [B30].Dør fra rømningskorridor/brannsluse til trapperom skal oppfylle E30 CS a [F30S]. Interntrapp Den tredje trappen i bygningen er en interntrapp, som skal gå fra messanin i plan 03 og ned til kontorareal i plan 02. Trapperom skal røykventileres i topp, og kunne styres fra inngangsplan. For Tofte skole er det tilstrekkelig med luke/vindu med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luken skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan. RIV

BRANNKONSEPT 13 3.6.3 Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Branntekniske ytelseskrav Utvendig spredning Vertikal brannspredning mellom brannceller Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres på en av følgende måter: - Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E30, eller - Annen hver etasje utførst med fasade E30, eller - Inntrukne fasadepartier på minimmum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet Takfoten må i hele sin lengde utføres med branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra. Horisontal brannspredning mellom brannceller Vinduer i innvendig hjørne og i motstående konstruksjoner. Lokalisering Avstand Krav Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 2 L 3,0 m 3,0 < L < 6,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] Vinduer i innvendige hjørner i BKL 2 L >= 6,0 L 2,0 m 2,0 < L < 4,0 Uspesifisert Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] L > 4,0 Uspesifisert

BRANNKONSEPT 14 3.6.4 Brannceller over flere plan For at rømning og slokking av brann skal kunne skje på en rask og effektiv måte må brannceller vanligvis ikke ha åpen forbindelse over flere plan. Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt, kan likevel brannceller i risikoklasse 1, 2, 4 og 5 ha åpen forbindelse over inntil tre plan dersom følgende ytelser er oppfylt: 1. Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2, jf. også 11-12 første ledd. 2. Det må være tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Branntekniske ytelseskrav Brannceller over flere plan Tofte skole skal prosjekteres med en åpen branncelle over to plan som er under 800 m 2. Denne branncellen er på ca. 324 m 2. Dette medfører at denne branncellen kun kan brukes til virksomheter i risikoklasse 2, dvs. kontorareal for lærere med tilhørende birom ol. og at det må være utgang til rømningsvei fra hvert plan.

BRANNKONSEPT 15 3.7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 B-s1, d0 [In 1] Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2, d0 [In 2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1, d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1, d0 [In 1] Overflater på gulv Kledninger D fl -s1 [G] Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei. K210 B-s1,d0 [K1] Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt K210 D-s2,d0 [K2] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Taktekking Isolasjonsmaterialer BRoof (t2) [Ta] Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering av overflate vil derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på.

BRANNKONSEPT 16 Figur 3.7-1 Overflate og kledning 3.8 11-10 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. 3.8.1 Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. RIV Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Dette er også RIFs anbefaling. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm. 3.8.2 Kjøkkenavtrekk Branntekniske ytelseskrav Spesielt for kjøkkenavtrekk Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. RIV

BRANNKONSEPT 17 3.8.3 Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak: - Plastrør med ytre diamenter 32 mm som føres igjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand innil klasse EI 90 A2-s1, d0 [A 90]. - Plastrør med ytre diamenter 32 mm som føres igjennom isolerte lettvegger med brannmostand inntill klasse EI 60 A2-s1, d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med klassefisert tettemasse for bruken med tilsvarende brannmotstand. - Støpejernsrør med ytre diamenter til og med 110 mm som føres igjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmostand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med klassefisert tettemasse for bruken med tilsvarende brannmotstand, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. RIV 3.8.4 Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon C L -s3,d0 [PII] RIV Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei B L -s1,d0 [PI] 3.8.5 Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Elektriske installasjoner Kabler som utgjør liten brannenergi (< 50 MJ/løpemeter) kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Hvis energien overstiger dette må det iverksettes tiltak. Hovedstrømforsyning bør ikke føres i rømningsvei og trapperom som følge av den brannenergien de representerer. 3.8.6 Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner må tettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. I forbindelse med ventilasjonsgjennomføringer er det krav om brannspjeld. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. RIV og RIV og RIV

BRANNKONSEPT 18 3.8.7 Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 60 minutter. RIV Dette gjelder brannalarmanlegg og nødlysanlegg. UPS (avbruddsfri strømforsyning) må fungere i minst 60 minutter i byggverk i brannklasse 2. Dørautomatikk på dører som skal benyttes ved evakuering krever sikker strømforsyning. 3.9 11-11 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Bygningen skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benuyttes av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.

BRANNKONSEPT 19 3.10 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om såkalte aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på å enten øke den tilgjengelige rømningstiden eller reduseres tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid. 3.10.1 Røykkontroll Trapperom som går over mer enn 2 etasjer og er rømningsvei skal røykventileres. Det er tilstrekkelig med luke eller dør med fri åpning på minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller dør skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan. 3.10.2 Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Det er krav om at det installeres brannalarmanlegg kategori 2 i bygget/ Det er krav om at det installeres optiske røykvarslere i rømningsveier og fellesarealer. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold eller HO-2/99 Brannalarmanlegg [22] legges til grunn. Brannalarmanlegget skal være FG godkjent. Eksisterende brannalarmanlegg demonteres under rehabiliteringen og erstattes med nytt anlegg. Elektroentreprenør er ansvarlig for å avklare organiseringen med byggeier og lokalt brannvesen før anlegget idriftsettes. I tillegg til lydvarsling er det krav om varsling ved lyssignal i den delen av bygget som er åpent for publikum. Brannalarmanlegget skal ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i bygget til ansvarlig vakthavende.

BRANNKONSEPT 20 3.11 Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Byggverket må ha markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsvei. Det skal installeres et komplett nødlyssystem anlegg iht. gjeldende forskrifter og retningslinjer som: - Plan og bygningsloven, TEK 10 - NS-EN 1838 - NEK EN 50171 - NEK EN 50172 3.11.1 Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. RIV og 3.11.2 Evakueringsplan Det er krav til at det skal foreligge en evakueringsplan før bygget tas i bruk. Rambøll forutsetter at det finnes en slik plan for den eksisterende delen og at planen revideres for å tilpasses ny situasjon. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du". For Tofte skole stilles det krav til at det skal foreligge reviderte evakueringsplaner før det nye byggverket tas i bruk.

BRANNKONSEPT 21 3.12 11-13 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Med sikkert sted menes det i denne sammenheng utgang til det fri, men det kan også være rømning inn i annen brannseksjon. To uavhengige rømningsveier kan være to trapperom med separate utganger. Det aksepteres også én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Dette kan for eksempel være utgang fra en boenhet til en korridor som leder til to uavhengig trapperom. Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Sikkert sted Sikkert sted defineres til utgang til det fri. Generelt Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted eller korridor/brannsluse med utganger til minst to uavhengige rømningsveier. To uavhengige rømningsveier kan være to trapperom med separate utganger. Avstand i brannceller (fluktvei) Det stilles krav til maksimal lengde på fluktvei på 30 m. Fluktvei er maksimal avstand fra hvilet som helst sted i branncelle til nærmeste utgang. Trapperom: Det stilles krav til trapperom type Tr 2 i bygget. Dette medfører at det må være sluser utført som egen branncelle foran trapperom i alle etasjene i bygget. Det stilles krav til interntrapp ved messanin mellom etasje 02 og 03. Vindu som rømning Det stilles krav rømningsvindu i plan kjeller og plan 01. Viser til branntegninger for eksakt plassering. Der vindu skal anvendes til rømning skal følgende utforming være oppfylt. Vinduet skal være minst 0,6 m høyt og minst 0,5 m bredt. Summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 m. Figur 3.12-1 Rømningsvindu.

BRANNKONSEPT 22 Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Brannceller over flere plan Brannceller som har åpen forbindelse over flere etasjer, må ha minst to utganger fra hver etasje. Intertrapp kan anses likeverdig med en utgang. Virksomheten i branncellen med åpenhet over flere plan skal kun være i risikoklasse 2, dvs. kontorareal for lærere med tilhørende birom. Det skal ikke være undervisning i denne branncellen (risikoklasse 3). Spesielle krav til brannceller beregnet for et stort antall personer Brannceller som har et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei. Hensikten med dette kravet er å unngå opphoping ved utganger. Fra gymsalen stilles det krav til tre utganger til rømningsvei eller sikkert sted. Rømning fra brannceller med sporadisk personopphold Utganger fra brannceller skal føre til rømningsvei eller direkte til det fri. Det tillates derimot at det fra brannceller med sporadisk personopphold rømmes gjennom annen branncelle. Med branncelle for sporadisk opphold menes det rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid (f.eks lager og tekniske rom). For at rømningen skal foregå raskt og sikkert, må fluktveien være oversiktlig, ha god merking og belysning og det må ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen. 3.13 11-14 Rømningsveier Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle for rask og effektiv rømning. Branntekniske ytelseskrav - rømningsveier Lengde på rømningsvei Avstand i rømningskorridor skal være maksimalt 15 m når det kun er tilgjengelighet til en trapp eller utgang til sikkert sted og maksimalt 30 m når det er tilgjengelighet til flere trapper eller utganger. For tekniske som i kjeller er det over 15 m til eneste trapperom. Her er det kun sporadisk personopphold, så dette bør aksepteres. Maksimal lengde i blindkorridor er 15 m. Dette overskrides for kunst og håndtverk i kjeller. Denne delen av bygget er eksisterende og følger FOBTOT, så denne overskridelsen bør aksepteres. Utforming av korridor som del av rømningsvei Fri bredde til rømningsvei skal være minst 0,9 m. Dører til rømningsvei må generelt ha slagretning ut i rømningsretningen. Dette kravet gjelder ikke dører for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer, eller dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Dører i rømningsvei må være minimum 1 cm. per person. Minimum bredde må være 1,2 m. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Eventuelle rekkverk i rømningsvei kan stilles inntill 10 cm fra vegg i rømningsvei uten at den fri bredden reduseres.

BRANNKONSEPT 23 Branntekniske ytelseskrav - rømningsveier Utforming av trapperom og trappeløp Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt, dvs. 1,2 m. 3.14 Krav til dører Dører som skal anvendes til rømning skal prosjekteres og utføres slik at man sikrer rask rømning og forhindrer fare for oppstuving. Dørene skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel (i rømningsretning). Dører skal slå ut i rømningsretning, men kan likevel slå mot rømningsretning derom det ikke er fare for oppstuving. Fare for oppstuving er generelt ikke til stede når persontallet er under 10. Dører som er plassert i selve rømningsveien må uavhengig av persontall, slå i rømningsretning. Branntekniske ytelseskrav dører Generelt Krav til åpningskraft: 20 N Kravet innebærer at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. Dette må sikres i 60 min. og Dører til rømningsvei Krav til fri bredde 0,9 m, modulmål 10M utvendig karm. Høyde på rømningsdør 2,0 m Det aksepteres en tolereanse på +/- 5 cm. Lås Dør til rømningsvei skal ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dører i rømningsvei Krav til fri bredde 1,2 m, modulmål 13M utvendig karm. Høyde på rømningsdør 2,0 m Det aksepteres en tolereanse på +/- 5 cm. 3.15 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Det installeres formstabile brannslanger på skolen. Brannslangene må ha en rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangene skal ikke plasseres i trapperom. RIV I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. Det anbefales at det installeres CO 2 -apparat i teknisk rom. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr skal være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864 [24].

BRANNKONSEPT 24 3.16 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Oslo kommune (OBRE) er lagt til grunn for dette prosjektet. Brannvesenets kriterier for adkomstvei og oppstillingsplass er følgende: Forhold Krav Kjørebredde minst: 3,5 m L Stigning maks: 1:8 (12,5 %) Stigning oppstillingsplass: 1:30 (3,5 %) Fri kjørehøyde: 4 m Svingradius, ytterkant vei for: 14 m Akseltrykk: 10 tonn RIB Boggitrykk: 16 tonn Punktbelastning støtteben: 19 tonn og Bredde oppstillingsplass: 7 m L Lengde på oppstillingsplass: 12 m og 3.16.1 Oppstillingsplasser Oppstillingsplasser skal tilrettelegges som angitt i tabellen over. Bredde på minst 7,0 m og lengde på minst 12 m. Stigebil har en horisontal rekkevidde på 14,5 m (radius) og en vertikal rekkevidde på 23 m målt fra laveste punkt på oppstillingsplassen til øverste gulv. Oppstillingsplasser må tilrettelegges slik at avstand fra senter av oppstillingsplass til fasade ikke er mindre enn 6 m. 3.16.2 Tilgjengelighet i byggverket sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tilgjengelighet i byggverket Brannvesenet skal ha mulighet til å inspisere sjakter og store hulrom. Avstand mellom inspeksjonsluker til større hulrom skal ikke være over 10 m.

BRANNKONSEPT 25 3.16.3 Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings og slokkemannskap Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt. Orienteringsplanen skal inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarmanlegg, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). 3.16.4 Vannforsyning utendørs Branntekniske ytelseskrav Prinsipp for røykventilering av parkeringsanlegg Kommunen plikter selv å sørge for at det er tilstrekkelig med vannforsyning til brannslokking i området. RIV Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: 1. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. 2. Det må være tilstekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. 3. Slokkevannskapasiteten må minst være 50 l/s, fordelt på to uttak. 4. Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 time tapping. Slik byningen er planlagt nå er behovet for slokkevann ikke ivaretatt, fordi avstanden trolig er mer en 50 m fra innganen til hovedangrepsveien. Dette er et fravik fra VTEK 10, men vil ikke behandles som et fravik da dette er eksisterende forhold som tidligere er godkjent av kommune og brannvesen. Det forutsettes at dette avklares med brannvesenet og kommunen og at slokkevannskapasiteten på eksisterende nett er tilstrekkelig. Dette må dokumenteres av ansvarlig for prosjektering VA. VA har beskrevet opsjoner for ny brannvannskum og ny vannledning (viser til utomhusbeskrivelse). Dersom det etableres en ny brannkum, vil den plasseres på sørsiden av ny gymsal. Eventuelle ny brannvannskum og vannledning må utføres i samråd med Tofte vannverk og Hurum kommune. Eksiterende kummer/hydranter er vist i figur 3.16-1. Figur 3.16-1: Eksisterende hydranter/kummer

BRANNKONSEPT 26 3.16.5 Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. Balkonger bør forankres i bygningens hovedbæresystem. RIB 3.16.6 Nøkkelsafe Nøkkelsafe - plassering Nøkkelsafe må plasseres i umiddelbar nærhet til hovedangrepsveien og slik at den er synlig.

BRANNKONSEPT 27 4. BESKRIVELSE AV RØMNINGS OG REDNINGSFORHOLD Hovedprinsippene for rømning er som følger: Kjeller: For lokaler i kjeller skjer rømning direkte til terreng eller til rømningsvei som leder videre ut til terreng. 1.etasje: For lokaler i 1.etasje skjer rømning hovedsakelig direkte til terreng, eller til to uavhengige rømningsveier som leder videre ut til terreng. 2. etasje: For lokaler i 2.etasje skjer rømning til terreng, i eller via 2 uavhengige rømningveier som leder ut til terreng. 3. etasje: For lokaler i 3.etasje skjer rømning til terreng, i eller via 2 uavhengige rømningveier som leder ut til terreng.

BRANNKONSEPT 28 5. LITTERATURHENVISNINGER [1] Kommunal- og regionaldepartementet, «Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Sist endret FOR-2012-06-15-621,» 2010. [2] Miljøverndepartementet, «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Sist endret LOV-2012-08-10-61,» 2008. [3] Direktoratet for byggkvalitet, «Veiledning om tekniske krav til byggverk. HO-2/2011,» 2012. [4] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forskrift om brannforebygging). Sist endret FOR-2010-04-26-604,» 2002. [5] Kommunal- og regionaldepartementet. Bolig- og bygningsavd., «Forskrift of byggesak (Byggesaksforskriften) FOR-2010-03-26-488,» 2010. [6] Justis- og beredskapsdepartementet, «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven). Sist endret LOV-2009-06-19-103,» 2002. [7] Kulturdepartementet, «Lov om arkiv (arkivlova). Sist endret LOV-2012-06-22-47,» 1992. [8] Standard Norge, «NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk,» 2012. [9] Standard Norge, «NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger,» 2012. [10] SINTEF Byggforsk, «520.385 Nødvendig rømningstid ved brann,» 2006. [11] SINTEF Byggforsk, «520.333 Brannenergi i bygninger - beregninger og statistiske verdier,» 2009. [12] Standard Norge, «NS-EN 1991-1-2:2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-2: Allmenne laster, Laster på konstruksjoner ved brann,» 2008. [13] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Sist endret FOR-2012-09-10-875,» 2009. [14] Justis- og beredskapsdepartementet, «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). FOR-2005-06-17-672,» 2005. [15] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff). Sist endret FOR-2009-09-01-1142,» 2009. [16] Standard Norge, «NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater,» 1997. [17] Standard Norge, «NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold,» 2009. [18] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-03/2000 Røykventilasjon,» 2000. [19] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm,» 1998. [20] Standard Norge, «NS 3926-1 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming,» 2009. [21] Standard Norge, «NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 1 til 4,» 2011. [22] Arbeidsdepartementet, Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavd., «Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). FOR-2009-08-03-1028,» 2009. [23] Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, «Lov om Den norske kirke (kirkeloven). Sist endret LOV-2012-06-08-30,» 1996. [24] Miljøverndepartementet, «Lov om kulturminner (kulturminneloven). Sist endret LOV-2009-