FELLESVASKERIET BRANNKONSEPT

Transkript

1 Beregnet til Prosjektgruppen Dokument type Rapport F-RAP-001 Dato Revisjon 0 FELLESVASKERIET BRANNKONSEPT

2 FELLESVASKERIET BRANNKONSEPT Revisjon 0 Dato Utført av HKNO Kontrollert av RUBA Godkjent av HKNO Beskrivelse Brannkonsept Premisser for sikkerhet ved brann Oppdragsnr Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Ref. F-RAP-001 (0) Rambøll

3 BRANNKONSEPT SAMMENDRAG Fellesvaskeriet er et nytt bygg som planlegges i Fredrikstad kommune i Østfold. Byggherre er Fredrikstad kommune. Arkitekt er Plus Arkitektur. Rambøll er engasjert som brannteknisk rådgiver i prosjektet. Dette brannkonseptet er utarbeidet i en fase hvor det søkes om rammetillatelse. Fellesvaskeriet skal føres opp i én etasje og får et samlet bruksareal på 832,2 m 2. De ulike virksomhetene for bygget sorteres i følgende risikoklasser: Plan 1 Kontor og industri (vaskeri) risikoklasse 2 Bygget skal føres opp i brannklasse 1. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) [1] til Plan- og bygningsloven [2] skal tilfredsstilles. Det er ikke krav til intern seksjonering i bygget. Følgende rom eller samling av rom skal utføres som egne brannceller: - Vaskeri - Kontorer eller kontorlandskap som utgjør en selvstendig bruksenhet - Tekniske rom - Lager Rømning fra bygget skjer direkte til terreng. Hovedstrategi for verdisikring er at bygningen er utformet optiske røykdetektorer i alle rømningsveier, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser. Brannalarmanlegget vil gi hurtig varsling til brannvesenet, som kan iverksette slokking. Hovedstrategi for redning er å legge til rette for brannvesenets innsats i og utenfor bygget. Utenfor bygget skal det tilrettelegges for oppstillingsplasser og avstand til kummer/hydranter. På innsiden av bygget skal brannteknisk utstyr merkes, slik at brannvesenet effektivt kan utføre sitt arbeid. Aktive brannsikringstiltak som skal gjennomføres er som følger: - Brannalarmanlegg - Markeringsskilt over alle utganger og i rømningsveier Fellesvaskeriet er prosjektert iht. preaksepterte løsninger i VTEK10. Dvs. uten fravik.

4 BRANNKONSEPT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Identifisering av tiltaket soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Gjeldende regelverk Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Dokumentasjonsform 2 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering Grunnlagsdokumentasjon Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Forutsetninger for beredskap HMS Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 6 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav Oversikt over branntekniske tegninger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Ledesystem Utgang fra branncelle Rømningsveier Krav til dører Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Revisjonshistorikk Litteraturhenvisninger 20

5 BRANNKONSEPT FORKORTELSER SOM ER BENYTTET L RIB RIBR RIE RIV RVA KPR KUT PRO SØK lig prosjekterende Arkitekt lig prosjekterende Landskapsarkitekt lig prosjekterende Byggeteknikk lig prosjekterende Brannteknikk lig prosjekterende Elektrotekniske fag lig prosjekterende VVS-tekniske fag lig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg Uavhengig kontrollerende for prosjektering Uavhengig kontrollerende for utførelse lig prosjekterende lig søker FOB Forskrift om brannforebygging [5] SAK10 Byggesaksforskriften 2010 [5] TEK10 Teknisk forskrift 2010 [1] VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk [3] BTA Bruttoareal

6 BRANNKONSEPT 1 1. INNLEDNING Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide brannkonsept for Fredrikstad kommune ifm. søknad om rammetillatelse. Prosjektet omfatter nytt fellesvaskeri i Fredrikstad. Dette brannkonseptet er utarbeidet av sivilingeniør Herman Knoop. Kontroll er gjennomført av branningeniør Rune Baastad. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN Rambøll Norge AS søker ansvarsrett i tiltaksklasse 1 i forbindelse med prosjektet. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Prosjektnavn: Fellesvaskeriet Adresse: Tomteveien 49, Fredrikstad Gårds- og bruksnummer: 203/288 Beskrivelse av tiltaket: Nybygg Særskilt brannobjekt: Trolig ja. Opp til kommunen å avgjøre. Figur Oversiktsbilde

7 BRANNKONSEPT soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: Fredrikstad kommune lig søker (SØK): Plus Arkitektur AS Rambølls kunde: Fredrikstad kommune Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Rambøll Norge AS Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR): Ikke avgjort per dags dato. Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Tiltaksklasse 1. Avgrensning av ansvar i brannkonsept skal samsvare med offentligrettslig ansvar i søknad om ansvarsrett. 1.3 Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr. 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra den lagt til grunn. 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Rambøll Norge AS er ikke kjent med tilleggskrav til tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker. For universell utforming skal det prosjekteres etter krav som gjelder for arbeidsbygg/publikumsbygg. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [3]. Kildehenvisninger er angitt med [nummer] og er spesifisert i litteraturhenvisning. Eksempel: NS 3901 [10].

8 BRANNKONSEPT 3 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Grunnlagsdokumentasjon Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Dokument Utarbeidet av Datert Plan Plus Arkitektur AS Takplan Plus Arkitektur AS Snitt Plus Arkitektur AS Fasader Plus Arkitektur AS Situasjonsplan Plus Arkitektur AS Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Areal og Virksomhet Etasje Areal (BRA) Virksomhet Tellende etasje Kommentar 1. etasje Ca. 832,2 m 2 Kontor og industri (vaskeri). Ja Kontordelen av bygget har BRA 161,1 m 2. Vaskeridelen av bygget har BRA 667,0 m 2. Her er det bruksareal (BRA) som er oppgitt. Dette tilsvarer bruttoareal (BTA) minus omsluttende vegger Høyde og plassering Etasje Kote Kommentar 1. etasje +10 OK tak vaskeridel Dette medfører at bygget har totalt 1 tellende etasje. Største gesims- eller mønehøyde er 6,3 m. Dette medfører at bygget er definert som et lavt byggverk. Situasjonsplanen vist i figur viser avstander og andre branntekniske risikoer i forhold til nabobygg og -tomt.

9 BRANNKONSEPT 4 Figur Situasjonsplan

10 BRANNKONSEPT Personbelastning Persontall for industri er ikke angitt i VTEK eller i NBI-blad Arkitekt har oppgitt et persontall på 6-8 i bygget. Rambøll Norge AS legger til grunn inntil 10 personer for videre prosjektering. Etasje Totalt pr etasje 1. etasje Inntil 10 stk Brannenergi NBI-Blad Brannenergi i bygninger [13] angir statistisk verdi for spesifikk variabel (mobil) brannenergi lik 200 MJ/m 2 pr golvflate for virksomhet vaskeri. Spesifikk brannenergi grovt omregnet til brannenergi per omhyllingsflate er ca. 353 MJ/m 2. Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate legges til grunn for videre prosjektering Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Dersom virksomheten skal omfatte oppbevaring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare i henhold til Brannvernloven, skal eier sørge for at det utarbeides egen risikoanalyse iht. krav i medhold av loven. Arkitekt har informert Rambøll Norge AS om at det skal lagres gass for oppvarming til vanndamp i bygget. Dette skal forslagsvis lagres/ plasseres i lager/ utenfor lager rom nr. 27 i nordøst Spesielle lagringsforhold Rambøll er ikke opplyst av tiltakshaver at virksomheten skal ha spesielle lagringsforhold, som krevet spesielle brannsikringstiltak. 2.3 Forutsetninger for beredskap Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Dimensjoneringsforskriften [15]. lig søker (SØK) skal i forhåndskonferanse avklare tiltakets forutsetninger og rammer. Dette gjelder også det lokale brannvesenets beredskap. [SAK10 6-1] Brann- og redningsvesenet: Fredrikstad brann- og redningskorps. Nærmeste brannstasjon ligger i Fredrikstad ved St. Croixgate 17 B, 1607 Fredrikstad. Ifølge gulesider.no ligger Fellesvaskeriet ca. 5,5 km unna og forventet kjøretid er ca. 9 min. Forventet innsatstid er under 12 min.

11 BRANNKONSEPT 6 Figur 1: 2.3-1: Avstand fra brannstasjon til Fellesvaskeriet Teknisk etat i kommunen om vannforsyning: Det forventes at kapasitet på brannvann ivaretas i henhold til 50 l/s fordelt på minst to uttak. Dette må verifiseres av ansvarlig detaljprosjekterende. Særskilt brannobjekt: Bygningen vil mest sannsynlig regnes som et særskilt brannobjekt. Kommunen/brannvesenet er de som tar endelig stilling for forholdet. 2.4 HMS Universell utforming skal ivaretas iht. gjeldende regelverk. Rambøll Norge AS anbefaler mest mulig bruk av miljøvennlige materialer Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge tekniske forskrift ha brannklasse minst som overliggende etasje. Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Kommentar 1.etasje Vaskeri, kontor Virksomheten i bygget er vaskeri, kontor og skal ha en tellende etasje. På bakgrunn av dette klassifiseres Fellesvaskeriet til risikoklasse 2 og brannklasse 1. Begrunnelse for valg av risikoklasse og brannklasse for byggeobjektet er bestemt på bakgrunn av preaksepterte ytelser iht. VTEK

12 BRANNKONSEPT 7 3. BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapittel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling [5] meldes av lig søker (SØK). lig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av branntekniske tegninger utarbeidet av RIBR. Dette er et foreløpig brannkonsept, som beskriver branntekniske krav. Det skal utarbeides et fullstendig brannkonsept ifm. søknad om igangsettelse av bygging (IG). Inntil fullstendig brannkonsept foreligger, kan denne rapporten anses som førende. 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Branntekniske tegninger er angitt i tabell eventuelt tegningsliste. Dokument Dato Revisjon Branntegning plan Revisjon 0. Branntegning snitt Revisjon Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. I tabell nedenfor er preaksepterte ytelser som oppfyller forskriftens funksjonskrav redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Dette ansvaret kan ikke overlates til utførende. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmotstand som overliggende konstruksjoner. Branntekniske ytelseskrav - Brannklasse 1 Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R30 [B30] RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R30 [B30] Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer.

13 BRANNKONSEPT Sikkerhet ved eksplosjon Dersom det planlegges forhold som medfører fare for eksplosjon, er det hver prosjekterendes ansvar å bringe dette frem. Dersom det er aktuelt, må det gjennomføres risikovurdering av forholdet. Branntekniske ytelseskrav Generelt gjelder følgende krav knyttet til sikkerhet ved eksplosjon: Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må ha minst én trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre skader på personer og byggverket for øvrig. Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. RIB RIE Fellesvaskeriet planlegges med lagring av gass for oppvarming av vanndamp. Rom det dette lagres skal ha brannmotstand E I30 [B30]. Trykkavlastningsflaten skal være mot det fri. Eventuelle gasstanker skal oppbevares iht. Temaveiledning februar om bruk av farlig stoff Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. Ingen bygg er nærmere enn 8,0 m. Tiltak mot brannspredning mot nabobyggverk er ivaretatt Brannseksjoner Det er ikke krav om intern seksjonering Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Branntekniske ytelseskrav - brannceller Rom som utgjør egen branncelle Eksempel på rom som må skilles ut som egne brannceller er: - Vaskeri - Kontorer eller kontorlandskap som utgjør en selvstendig bruksenhet - Tekniske rom - Lager Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen og krav til dører, luker og vinduer. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI 30 [B30] Vinduer Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. RIE / RIV

14 BRANNKONSEPT Brannmotstand dører og luker Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-CS a [B30 S med terskel]. Røyktetthet på dører og luker. Alle dører skal utføres med tilfredsstillende røyktetthet. Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen S a. Dette betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur. Dersom døren oppfyller S m, som er røyktetthet målt ved 200 C er dette også akseptert. Dette som følge av at S m er et strengere krav enn S a. Dører som er klassifisert etter NS 3919 [18] (brannmotstand oppgitt som [B 30, A 60 etc.]), og som dermed ikke har S a -klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører og luker - spesielt Tekniske rom EI 30-S [B30] Branntekniske ytelseskrav Utvendig spredning Horisontal brannspredning mellom brannceller Vinduer i innvendig hjørne og i motstående konstruksjoner. Lokalisering Avstand Krav Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL1. Vinduer i innvendige hjørner i BKL1. L 3,0 m 3,0 < L < 6,0 L >= 6,0 L 2,0 m 2,0 < L < 4,0 L > 4,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15. Ett vindu EI30 [F30] eller begge EI 15. Uspesifisert. Ett vindu EI 30 eller begge EI 15. Ett vindu EI30 [F30] eller begge EI 15. Uspesifisert Rambøll Norge AS anbefaler å legge EI30 brannmotstand på vinduet i rom «lager, tøy til uttransport» mot sørøst. Se branntegninger.

15 BRANNKONSEPT Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater i brannceller Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt D-s2,d0 [In2] Bs1,d0 [In1] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] Overflater på ytterkledning D-s3, d0 [Ut2] Taktekking Isolasjonsmaterialer B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet «TPF informerer Nr. 6 rev 2011», distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering av overflate vil derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på.

16 BRANNKONSEPT 11 Figur Overflate og kledning Spesielt om isolasjon i konstruksjoner Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. RIV Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Dette er også RIFs anbefaling. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm Kjøkkenavtrekk Branntekniske ytelseskrav Spesielt for kjøkkenavtrekk Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. RIV

17 BRANNKONSEPT Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. RIV Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. RIV Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler i byggverk i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse D L -s3,d0 [PIII]. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling som må tilfredsstille C L -s3,d0 [PII] Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. RIV og RIE Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. RIV Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 60 minutter. RIE RIV Dette gjelder brannalarmanlegg og nødlysanlegg.

18 BRANNKONSEPT Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Bygningen skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om såkalte aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på å enten øke den tilgjengelige rømningstiden eller reduseres tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid Automatisk slokkeanlegg Branntekniske ytelseskrav Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg. RIV Røykkontroll Røykkontroll kan oppnås ved termisk eller mekanisk røykventilasjon eller trykksetting. Røykkontroll i rømningsvei kan være et godt egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer et byggverk (referanse i 11-8). Branntekniske ytelseskrav - Røykkontroll Det er ikke krav til røykkontroll. RIV

19 BRANNKONSEPT Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Det stilles krav til brannalarmanlegg i bygget. RIE Det er krav om at det installeres optiske røykdetektorer i alle rømningsveier, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser. Det skal dokumenteres at røykvarslere: Oppfyller kravene i NS-EN Røykvarslere, eller Oppfyller kravene i NS-EN 54-7 Røykdetektorer og har lydgiver iht. NS-EN Røykvarslere. Anlegg etter regler for FG-godkjente alarmanlegg for boliger med røykdeteksjon, tilfredsstiller krav til røykvarslere tilkoblet strømnettet. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i: De deler av byggverk som er åpent for publikum. Fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger. Rom som er universelt utformet i samsvar med TEK femte ledd. Bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd. RIE 3.11 Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Byggverket må ha markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsvei. RIE Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. Avhengig av skiltstørrelse og kontrastforhold. for type valg av regelverk som etterfølges i prosjekteringen er opp til detaljprosjekterende Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. RIV og RIE Evakueringsplan Det skal foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse.

20 BRANNKONSEPT Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Med sikkert sted menes det i denne sammenheng utgang til det fri, men det kan også være rømning inn i annen brannseksjon. To uavhengige rømningsveier kan være to trapperom med separate utganger. Det aksepteres også én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Dette kan for eksempel være utgang fra en boenhet til en korridor som leder til to uavhengig trapperom. Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Sikkert sted Sikkert sted defineres til det fri. Generelt Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted eller korridor/brannsluse med utganger til minst to uavhengige rømningsveier. Det henvises til branntegninger. Avstand i brannceller (fluktvei) Det stilles krav til maksimal lengde på fluktvei på 50 m. Fluktvei er maksimal avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang. Vindu som rømning Det skal være minst ett rømningsvindu i etasjer beregnet for 15 personer eller mindre i risikoklasse 2. Rømningsvinduet skal være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet. Vinduet skal være minst 0,6 m høyt og minst 0,5 m bredt. Summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 m. Rømningsvindu må ha markeringsskilt. Figur Rømningsvindu. Rømning fra brannceller med sporadisk personopphold Utganger fra brannceller skal føre til rømningsvei eller direkte til det fri. Det tillates derimot at det fra brannceller med sporadisk personopphold rømmes gjennom annen branncelle. Med branncelle for sporadisk opphold menes det rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Dette kan være lagerrom, boder og tekniske rom uten faste arbeidsplasser. For at rømningen skal foregå raskt og sikkert, må fluktveien være oversiktlig, ha god merking og belysning og det må ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen.

21 BRANNKONSEPT Rømningsveier Fellesvaskeriet har ingen definerte rømningsveier inne i bygget. Alle brannceller har direkte utgang til det fri Krav til dører Dører som skal anvendes til rømning skal prosjekteres og utføres slik at man sikrer rask rømning og forhindrer fare for oppstuving. Dørene skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel (i rømningsretning). Dører skal slå ut i rømningsretning, men kan likevel slå mot rømningsretning derom det ikke er fare for oppstuving. Fare for oppstuving er generelt ikke til stede når persontallet er under 10. Dører som er plassert i selve rømningsveien må uavhengig av persontall, slå i rømningsretning. Branntekniske ytelseskrav dører Generelt Krav til åpningskraft: 30 N Kravet innebærer at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. Dette må sikres i 60 min. og RIE Dører til rømningsvei Krav til fri bredde Krav til fri bredde er minst 0,9 m, modulmål 10M utvendig karm. Høyde på rømningsdør skal være minst 2,0 m. Det aksepteres en toleranse på +/- 5 cm. Dør til/i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen. Lås Dør til rømningsvei skal ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert. RIE Lås skal åpnes automatisk ved brannalarmanlegg. Knapp for manuell åpning. Dører i rømningsvei Krav til fri bredde Krav til fri bredde er minst 0,9 m, modulmål 10M utvendig karm. Høyde på rømningsdør skal være minst 2,0 m. Det aksepteres en toleranse på +/- 5 cm. Dør til/i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen. Brannmotstand Se kap 3.6.1

22 BRANNKONSEPT Tilrettelegging for manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Byggverket skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. RIV Byggverket må ha enten håndlokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på min. 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter med effektivitetsklasse 21A eller NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslokkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr skal være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864 [24] Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Orienteringsplan I større byggverk i risikoklasse 2, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg), brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Oslo kommune (OBRE) er lagt til grunn for prosjektet. Det må avklares med brannvesenet Fredrikstad kommune om de har egne krav for rednings- og slokkemannskap. Forhold Krav Kjørebredde minst: 3,5 m L og Stigning maks: 1:8 (12,5 %) Stigning oppstillingsplass: 1:30 (3,5 %) Fri kjørehøyde: 4 m Svingradius, ytterkant vei for: 14 m Akseltrykk: 10 tonn RIB Boggitrykk: 16 tonn Punktbelastning støtteben: 19 tonn Bredde oppstillingsplass: 7 m L og Lengde på oppstillingsplass: 12 m

23 BRANNKONSEPT Oppstillingsplasser Oppstillingsplasser skal tilrettelegges som angitt i tabell Bredde på minst 7,0 m og lengde på minst 12 m. Oppstillingsplasser må tilrettelegges slik at avstand fra senter av oppstillingsplass til fasade ikke er mindre enn 6 m Tilgjengelighet i byggverket sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tilgjengelighet i byggverket Brannvesenet skal ha mulighet til å inspisere sjakter og store hulrom. Avstand mellom inspeksjonsluker til større hulrom skal ikke være over 10 m Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Branntekniske ytelseskrav Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Kommunen plikter selv å sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til brannslokking i området. RVA Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: 1. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsveien. 2. Det skal være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. 3. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på to uttak. 4. Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping. Omfanget av brannkummer må være slik at det er maksimalt 50 m til hovedangrepsvei og maksimalt 50 meter til oppstillingsplass. Brannkummer skal være plassers på arealer som ryddes for snø om vinteren, men ikke på biloppstillingsplasser. Brannkum skal være tydelig merket Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings og slokkemannskap Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt.

24 BRANNKONSEPT Sikring mot nedfall av bygningsdeler Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. Balkonger bør forankres i bygningens hovedbæresystem. RIB 4. REVISJONSHISTORIKK Revisjon Dato Utført Kontrollert Godkjent Beskrivelse HKNO RUBA HKNO Førstegangs utarbeidelse.

25 BRANNKONSEPT LITTERATURHENVISNINGER [1] Kommunal- og regionaldepartementet, «Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Sist endret FOR ,» [2] Miljøverndepartementet, «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Sist endret LOV ,» [3] Direktoratet for byggkvalitet, «Veiledning om tekniske krav til byggverk. HO-2/2011,» [4] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forskrift om brannforebygging). Sist endret FOR ,» [5] Kommunal- og regionaldepartementet. Bolig- og bygningsavd., «Forskrift of byggesak (Byggesaksforskriften) FOR ,» [6] Justis- og beredskapsdepartementet, «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven). Sist endret LOV ,» [7] Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, «Lov om Den norske kirke (kirkeloven). Sist endret LOV ,» [8] Kulturdepartementet, «Lov om arkiv (arkivlova). Sist endret LOV ,» [9] Miljøverndepartementet, «Lov om kulturminner (kulturminneloven). Sist endret LOV ,» [10] Standard Norge, «NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk,» [11] Standard Norge, «NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger,» [12] SINTEF Byggforsk, « Nødvendig rømningstid ved brann,» [13] SINTEF Byggforsk, « Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier» [14] Standard Norge, «NS-EN :2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-2: Allmenne laster, Laster på konstruksjoner ved brann,» [15] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Sist endret FOR ,» [16] Justis- og beredskapsdepartementet, «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). FOR ,» [17] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff). Sist endret FOR ,» [18] Standard Norge, «NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater,» [19] Standard Norge, «NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold,» [20] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-03/2000 Røykventilasjon,» [21] Standard Norge, «NS-INSTA 900-1:2013 Boligsprinkler. Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold.» [22] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm,» [23] Standard Norge, «NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming,» [24] Standard Norge, «NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 1 til 4,» 2011.

26 BRANNKONSEPT 21 [25] Arbeidsdepartementet, Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavd., «Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). FOR ,» [26] SINTEF Byggforsk, « Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll,» [27] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Sist endret FOR ,» [28] Standard Norge, «NS 3960 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold,» [T - Do not delete the following line since it contains a section break.]

27