M ARI N E H AR VE S T S E TTE FI S K AN L E G G R O G N K J E K S RI S S A B R AN N K O N S E P T

Transkript

1 Beregnet til Arkitekt, byggherre og entreprenør Dokument type Rapport F-RAP-01 Dato Revisjon 1 M ARI N E H AR VE S T S E TTE FI S K AN L E G G R O G N K J E K S RI S S A B R AN N K O N S E P T

2 SETTEFISKAN LEGG ROGNKJEKS RISSA BRAN N KON SEPT Revisjon 1 Dato Utført av Andreas E. Sæther Kontrollert av Dag Denstad Godkjent av Dag Denstad Beskrivelse Brannkonsept Premisser for sikkerhet ved brann Oppdragsnr Oppdragsgiver Marine Harvest AS Ref. BRANNKONSEPT SETTEFISKANLEGG RISSA ROGNKJEKS. DOCX Endringer ifm. revisjon 1 er markert med gult. Rambøll

3 BRANNKONSEPT SAMM ENDRAG Rambøll Norge AS er engasjert av Marine Harvest AS for å utarbeide brannkonsept i forbindelse med bygging av nytt settefiskanlegg for rognkjeks på Rødbergsneset i Rissa. Brannkonseptet er utarbeidet i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse og Rambøll har søkt ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. Prosjektet omfatter nybygg i en etasje som skal inneholde settefiskanlegg for rognkjeks. Bygget vil i tillegg til haller med vannfylte kar med fisk, inneholde, El-tavlerom, aggregatrom, og inngangsparti som bygges sammen med eksisterende rognkjeksanlegg. Fôrlager er blitt flyttet til et eget bygg. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) [1] til Plan- og bygningsloven [2] skal tilfredsstilles.

4 BRANNKONSEPT IN N H OLDSFORTEGN ELSE 1. Innledning Identifisering av tiltaket Ansvarsoppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Gjeldende regelverk Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, eller bruker Dokumentasjonsform 2 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering Grunnlagsdokumentasjon Forutsetninger og virksomhet i bygget Forutsetninger for beredskap Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 4 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav Oversikt over branntekniske tegninger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Ledesystem Utgang fra branncelle Rømningsveier Krav til dører Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Beskrivelse av rømnings og redningsforhold Dokumentasjon av fravik fra ytelser i VTEK Spesielt i forhold til utførelsesfasen Spesielt i forhold til driftsfasen Krav til brannverndokumentasjon Revisjonshistorikk Litteraturhenvisninger 15

5 BRANNKONSEPT FORKORTELSER SOM ER BENYTTET Ansvarlig prosjekterende Arkitekt L Ansvarlig prosjekterende Landskapsarkitekt RIB Ansvarlig prosjekterende Byggeteknikk RIBR Ansvarlig prosjekterende Brannteknikk RIE Ansvarlig prosjekterende Elektrotekniske fag RIV Ansvarlig prosjekterende VVS-tekniske fag RVA Ansvarlig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg KPR Uavhengig kontrollerende for prosjektering KUT Uavhengig kontrollerende for utførelse PRO Ansvarlig prosjekterende SØK Ansvarlig søker FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [3] SAK10 Byggesaksforskriften 2010 [4] TEK10 Teknisk forskrift 2010 [1] VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk [5] BTA Bruttoareal

6 BRANNKONSEPT 1 1. IN N LE DNIN G Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide brannkonsept for prosjektet med nytt settefiskanlegg for rognkjeks på Rødbergsneset i Rissa.. Prosjektet består av et nybygg i en etasje som skal inneholde settefiskanlegg for rognkjeks. Bygget vil i tillegg til haller med vannfylte kar med fisk, inneholde fôrlager, el-tavlerom, aggregatrom, og inngangsparti som bygges sammen med eksisterende rognkjeksanlegg. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN Rambøll Norge har søkt ansvarsrett for brannteknisk prosjektering i forbindelse med prosjektet. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Marine Harvest AS Prosjektnavn: Rissa Rognkjeksanlegg Adresse: Sandbakkveien Gårds- og bruksnummer: 15/20 Rissa Beskrivelse av tiltaket: Nybygg Særskilt brannobjekt : Nei

7 BRANNKONSEPT Ansvarsoppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver : Marine Harvest AS Rambølls kunde: Marine Harvest AS Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Rambøll Norge AS Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR) : Må kontraheres av tiltakshaver Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering : Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr. 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra den lagt til grunn. 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, eller bruker Funksjonskrav i Teknisk forskrift til plan og bygningsloven(tek 10) legges til grunn for prosjekteringen. Det er ikke stilt tilleggskrav fra byggherre eller myndigheter utover TEK 10, i forbindelse med brannteknisk prosjektering. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert med en blandingsløsning. Prosjekteringen er i hovedsak dokumentert ved at valgte løsninger er i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [5] fravik fra preaksepterte ytelser er dokumentert med en kvalitativ vurdering. Intern kontroll av prosjekteringen er gjennomført i form av egen- og sidemannskontroll, og er dokumentert i form av utfylte sjekklister. Kildehenvisninger er angitt med [nummer] og er spesifisert i litteraturhenvisning.

8 BRANNKONSEPT 3 2. GRU N N LAG OG FORU TSE TNIN GE R FOR BRAN N TE KNISK PROSJE KTE RIN G 2.1 Grunnlagsdokumentasjon Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Tabell 1: Dokumentliste Dokument Utarbeidet av Dato Plantegning Per Tore Rekkedal Forutsetninger og virksomhet i bygget Areal og Virksomhet Tabell 2: Areal og virksomhet Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje Risikoklasse 1. etasje Ca. 1250m 2 Fiskeoppdrett, fôrlager, tekniske rom Ja 2 Bygget plasseres i brannklasse 1 (BKL 1) Høyde og plassering Bygget har en gesimshøyde på 5,45m mot tilliggende bygning og karakteriseres derfor som et lavt bygg iht.pbl Personbelastning Bygningen vil inneholde et lavt antall personer. Preaksepterte dimensjonering av bredde på rømningsveier. ytelser i VTEK legges til grunn for Brannenergi Det er opplyst fra oppdragsgiver at total masse av fiskekar i PE plast i bygget vil være 17tonn og at det maksimalt vil oppbevares 4 tonn fiskefôr i fôrlageret. Utover dette er det vurdert at brannenergien er svært lav i bygget. I beregningen av tilgjengelig brannenergi er 10% av den totale brannenergien fra plastkarene tatt med. Dette for å ta hensyn til at kar kan stå tomme ved vedlikehold etc. Det er vurdet å ikke ta med brannenergi fra vannfylte kar i beregningen, siden en evt. brann på/i et vannfylt kar er svært usannsynlig. Plastkar fylt med vann kan sammenlignes med ubrennbart produkt som lagres i brennbar beholder med mindre enn 5% volum- og vektprosent innhold av plast jfr. NS-EN tillegg B. Slik lagring gir gunstig materialfaktor og lav lagringskategori pga. lav brannfare. Det er derfor valgt å ta med 10% av brannenergien fra plastkar med i beregningen av tilgjengelig brannenergi i bygningen. Beregning av tilgjengelig brannenergi: Fôrrom: Innhold fiskefôr opplyst fra oppdragsgiver: 11% fiskeolje 50% vegetabilsk protein og karbohydrat 19% vegetabilsk olje 17% fiskemel 1% fiskeproteinkonsentrat 3% annet (astaxanthin, fargestoff mm) Mengde: 4000kg Anslått brannenergi: 25 MJ/kg Total brannenergi: MJ Fôret blir lagret i 20kg sekker på paller, det anslås en forbrenningsfaktor Tilgjengelig brannenergi fôrrom: MJ på 0,5 for fiskefôret

9 BRANNKONSEPT 4 Fiskekar: Mengde: kg Brannenergi:30 MJ/kg Total brannenergi: MJ (10% av total) Total omhyllingsflate: ca.3290m 2 Beregnet tilgjengelig brannenergi fra fiskekar: 16 MJ/m 2 omhyllingsflate. Annet utstyr vil bidra med noe brannenergi. Det vurderes at totalbrannenergi i hallområdet allikevel vil ligge under 50MJ/m 2 omhyllingsflate. Brannenergi <50MJ/m 2 omhyllingsflate legges til grunn for prosjekteringen Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Det er ikke opplyst om at det er planlagt lagring av eksplosjonsfarlig vare i bygget. Dersom virksomheten i bygget skal omfatte oppbevaring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare i henhold til Brannvernloven, skal eier sørge for at det utarbeides egen risikoanalyse iht. krav i loven Spesielle lagringsforhold Det er ikke opplyst om at det er planlagt lagring av varer som krever spesielle lagringsforhold som det må tas hensyn til i den branntekniske prosjekteringen. 2.3 Forutsetninger for beredskap Brannvesenets beredskap og innsatstid Iht. TBRTs oversikt over innsatstider i Rissa og Leksvik kommune datert ligger tiltaket innenfor område med mindre enn 20 minutters utrykningstid Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge teknisk forskrift ha brannklasse minst som overliggende etasje. Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Kommentar 1.etasje Fiskeoppdrett 2 1 Risiko- og brannklasse er bestemt ut fra preaksepterte ytelser i VTEK 11-2 og 3.

10 BRANNKONSEPT 5 3. BE SKRIVE LSE AV BRAN N TE KNI SKE YTE LSE SKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fagrådgivere ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapittel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [5]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling [4] meldes av Ansvarlig søker (SØK). Ansvarlig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av branntekniske tegninger utarbeidet av RIBR. 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Branntekniske tegninger er angitt i tabell eventuelt tegningsliste Dokument Dato Revisjon Brannskisse Rissa Rognkjeks Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. I tabell 3 er preaksepterte ytelser som oppfyller funksjonskrav i TEK redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmotstand som overliggende konstruksjoner Tabell 3 Krav til bæresystem preaksepterte ytelser Branntekniske ytelseskrav Ansvar Hovedbæresystem inkl. tak og horisontale avstivningssystem R 15/ A2-S1,d0[Ubrennbart] RIB Sekundært bæresystem, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer Sikkerhet ved eksplosjon Ikke aktuelt jfr. pkt R 15/ A2-S1,d0[Ubrennbart] Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. Bygget er planlagt plassert ca. 2m fra eksisterende bygg på nabotomt. For høye byggverk (over 9m) kreves brannvegg med 120 min brannmotstand. Gesimshøyde på dette bygget er ca. 5,5,m dvs. det kan ses på som et lavt byggverk. For lave byggverk er det krav om at samlet bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap. For å hindre brannspredning til eksisterende bygg på nabotomt etableres det en seksjoneringsvegg med 120 min brannmotstand mellom nytt og eksisterende bygg. Det er opplyst om at det vil bli inngått en avtale mellom eier av nytt bygg og eier av eksisterende bygg på nabotomt for å regulere forhold ifm. at nytt bygg etableres kun 2m fra nabobygg. Avtalen vil stille krav til virksomhet i det nye bygget og tiltak ifm. evt. endret bruk av bygget.

11 BRANNKONSEPT Brannseksjoner Frem i tid er det aktuelt å slå sammen nytt og eksisterende bygg. Da vil seksjoneringsveggen mot eksisterende nabobygg fungere som en vanlig seksjoneringsvegg for å dele de to byggene inn i to ulike brannseksjoner Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Branncellebegrensende konstruksjoner utføres med brannmotstand EI60 A2-s1,d0 for rom med økt brannbelastning. 60 minutters brannmotstand er også med på å kompensere for 20 minutters utrykningstid for brannvesenet. Branntekniske ytelseskrav - brannceller Ansvar Rom som utgjør egen branncelle Rom som må skilles ut som egne brannceller er: a. El.tavlerom b. Aggregatrom Det henvises for øvrig til brannskisser som viser den branntekniske inndelingen og krav til dører, luker og vinduer. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI 60 A2-s1,d0 Vinduer Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. [A60] EI 60 [A60] RIE / RIV Brannmotstand dører og luker Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Ansvar Dører og luker - spesielt Dører i branncellebegrensende vegger EI30 EI 2 60-S a [B60 med terskel] Evt. luke til sjakter og hulrom EI 60 [A60] Krav til utforming av trapperom Ingen aktuell problemstilling Krav til utforming av heissjakt og installasjonssjakt Ingen aktuell problemstilling.

12 BRANNKONSEPT Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Ingen aktuell problemstilling Brannceller over flere plan Bygget inneholder ingen brannceller over flere plan Materialer og produkters egenskaper ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Ansvar Overflater i brannceller Overflater på vegger og tak i brannceller generelt B-s1,d0 [In 1] Overflater i evt. sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Kledninger Kledninger i brannceller generelt K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning A2-s3,d0 Taktekking B rooof (t2) [Ta] Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. Følgende ytelser må minst være oppfylt: - Isolasjon som benyttes i tak med uspesifisert brannmotstand, dvs. som ikke har dokumentert R-klasse, jf. 11-4, må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 ubrennbart/begrenset brennbart]. Unntak gjelder i byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, forutsatt at takkonstruksjonen ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen og takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning, jf tredje og femte ledd. Øvrig isolasjon i konstruksjoner må også tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] med mindre annet er angitt - Produkter (sandwichelementer) som tilfredsstiller klasse B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A, kan benyttes i byggverk i risikoklasse 1-4 i brannklasse 1 og i industri- og lagerbygninger i brannklasse 2. - Produkter (sandwichelementer) som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] må være beskyttet av kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A] mot rømningsveier. - I byggverk i brannklasse 1 og 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med 11-4 ) og som tilfredsstiller klasse A2- s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke), må den brennbare isolasjonen legges på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra undersiden. Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller

13 BRANNKONSEPT 8 klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ansvar Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Tekniske gjennomføringer skal ikke redusere brannmotstanden til branncellebegrensende konstruksjoner. RIV Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom ulike brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges automatisk ved brannalarm. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand Ansvar RIV Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Ansvar 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2Ls1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: - Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i byggverk i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse D L -s3,d0 [PIII]. Unntatt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille C L -s3,d0 [PII]. RIV

14 BRANNKONSEPT Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Ansvar Installasjoner (elektro -, rør - og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Det bør ikke etableres gjennomføringer i seksjoneringsvegg RIV RIV og RIE RIV Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i 30minutter etter strømbrudd. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Ansvar Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 60 minutter. RIE RIV Dette gjelder brannalarmanlegg, evt. dørautomatikk og nødlysanlegg. Det er ikke angitt krav om UPS i prosjektet (funksjon på alarmgivere, nødlysanlegg og dørautomatikk forutsettes sikret med batteriløsninger) RIE Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om såkalte aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på enten å øke den tilgjengelige rømningstiden eller redusere tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav til automatisk slokkeanlegg i bygningen Røykkontroll Ingen krav til installasjoner for røykkontroll.

15 BRANNKONSEPT Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Ansvar Det er krav om at det installeres brannalarmanlegg kategori 1 ( optiske detektorer i fellesarealer) i bygget. HO-2/99 Brannalarmanlegg [7] legges til grunn for prosjekteringen av brannalarmanlegget så langt den passer. Fellesrom og rom med arbeidsplasser må utstyres med optiske signalgivere i tillegg til vanlig lydvarsling. RIE RIE 3.10 Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Ansvar Byggverket må ha markeringsskilt over alle rømningsutganger og i fluktveier som leder til disse. Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien. Ledesystem kan være høytsittende. NS-EN 1836 Anvendt belysning- nødbelysning kan legges til grunn for prosjektering av nødbelysning. RIE Evakueringsplan Det stilles krav til evakueringsplan i arbeidsbygninger. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering - Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering - Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon - Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. - Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du".

16 BRANNKONSEPT Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted. Med sikkert sted menes det i dette prosjektet ute i det fri. Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Ansvar Sikkert sted I dette prosjektet defineres sikkert sted som ute i det fri. Generelt Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted. Avstand i brannceller (fluktvei) Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang må ikke overstige 50m. Planløsning på mottatte tegninger tilfredsstiller dette kravet. Rømning fra brannceller med sporadisk personopphold Teknisk rom i 1 etg. har rømning via annen branncelle, dette tilfredsstiller krav i VTEK Rømningsveier Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle for rask og effektiv rømning Krav til dører Dører som skal anvendes til rømning skal prosjekteres og utføres slik at man sikrer rask rømning og forhindrer fare for oppstuving. Dørene skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel (i rømningsretning). Branntekniske ytelseskrav dører Ansvar Generelt Dører til og i rømningsvei Krav til fri bredde for dører som skal benyttes til rømningi: Fri bredde min. 0,9m eller modulmål 10M utvendig karm, men endelig fri bredde skal ikke underskrides med mer enn 0,05m. høyde på dører til rømningsvei skal være minst 2,0m. Dører skal slå i rømningsretning. Unntak kan gjøres for rom med liten personbelastning der det ikke er fare for oppstuving ved rømning(personantall< 10). Dør til og i rømningsvei skal ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert. / RIE Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke en aktuell problemstilling.

17 BRANNKONSEPT Tilrettelegging for manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Ansvar Bygget må enten utstyres med håndslokkeapparat alle arealer. eller egnet brannslange som dekker Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21 A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell -Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. RIV Brannslanger må ikke være lenger enn 30 m ved fullt uttrekk. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr skal være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864 [8] Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Ansvar Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Krav til adkomstveier for TBRTs resdnings- og slokkemannskaper: - Bredde på adkomstvei minst 3,5m - Svingradius ytterkant vei minst 13m - Stigning i adkomstvei maks 1:8 - Fri høyde minst 4m - Akseltrykk: kg - Totalvekt kg / L Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Ansvar Tilgjengelighet i byggverket Evt. større hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: - Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. -Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m.

18 BRANNKONSEPT Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Branntekniske ytelseskrav Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Avstand fra brannkum/ -hydrant skal være 25-50m fra brannvesenets hovedangrepsvei Ansvar RVA Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings og slokkemannskap Ansvar Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Ansvar Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare RIB festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell.

19 BRANNKONSEPT BE SKRIVE LSE AV RØM NIN GS OG RE DNI N GSF ORH OLD Rømning foregår direkte til det fri via flere utganger på ulike sider av bygget. 5. DOKU M E N TASJON AV F RAVIK FRA YTE LSE R I VTE K 10 Det er ikke identifisert noen fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK i prosjektet. 6. SPE SIE LT I FORH OL D TIL U TFØRE LSE SFASE N Ytelseskrav angitt i kapittel 3 her, er tilpasset brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler valg materialer og produktegenskaper i samsvar med dokumentasjonskrav Veiledning til Teknisk Forskrift VTEK 10, i kapittel 2 og 3, for hele byggverket. Ved valg av fravikende produkter, bygningsdeler, og bruk av ferdige bygningsmoduler skal dokumentasjon framlegges for fagansvarlige på forhånd. 7. SPE SIE LT I FORH OLD TIL D RIFTSFASE N 7.1 Krav til brannverndokumentasjon I henhold til 8 i Brann- og eksplosjonsvernloven [6] og 2-1 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) [3], skal eier av byggverket ha dokumentert at byggverket følger lover, forskrifter og enkeltvedtak. Krav til brannverndokumentasjon forutsettes å følge anbefalinger i (FOBTOT) [3] og foreligge ved overtagelse. 8. RE VISJON SHISTORIKK Revisjon Dato Utført Kontrollert Godkjent Beskrivelse AHES DDD DDD AHES DDD DDD Fôrlager flyttet ut av bygget

20 BRANNKONSEPT LITTE RATU RH E N VISNIN GE R [1] Kommunal- og regionaldepartementet, «Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Sist endret FOR ,» [2] Miljøverndepartementet, «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Sist endret LOV ,» [3] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forskrift om brannforebygging). Sist endret FOR ,» [4] Kommunal- og regionaldepartementet. Bolig- og bygningsavd., «Forskrift of byggesak (Byggesaksforskriften) FOR ,» [5] Direktoratet for byggkvalitet, «Veiledning om tekniske krav til byggverk. HO-2/2011,» [6] Justis- og beredskapsdepartementet, «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven). Sist endret LOV ,» [7] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm,» [8] Standard Norge, «NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 1 til 4,» [9] SINTEF Byggforsk, « Brannenergi i bygninger - beregninger og statistiske verdier,» 2009.

21