SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Like dokumenter
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan

Årsplan i matematikk for 9. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Årsplan i matematikk 9.klasse

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Årsplan matematikk 10. trinn

FAG: Matematikk TRINN: 10

Årsplan matematikk 10. trinn

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan matematikk 10. trinn

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Halvårsplan høst trinn

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i matematikk 2015/16

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

Årsplan i matematikk 2017/18

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

Årsplan Matematikk

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Årsplan Matematikk

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN symmetri, speiling perspektiv

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Lokal læreplan i Matematikk Trinn10

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Årsplan matematikk 8. trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Vi øver mer 47 Repetisjonsoppgaver

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lena Veimoen, Michael Solem og Ole André Ljosland

Revidert hausten 2018 Side 1

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK

Årsplan skoleåret 2019/ 2020 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

MATEMATIKK Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland, Margit Olava Tveito, Marit Nøkling og Jens Thoresen

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

[2018] FAG: Matematikk

Vi øver mer 47 Repetisjonsoppgaver

Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

Transkript:

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I MATEMATIKK 10. KLASSE- Justert 26.08.16 Kompetansemål I LK06 Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein formålstenleg måte bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy bruke koordinatar til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem Funksjonar Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Periode Tema Læringsmålmål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering

August/ Økonomi -Kunne gjøre beregninger knyttet Ungt entrepenørskap: Opplegg fra Disse vurderingsformene vil bli september til privatøkonomi som for eksempel «Å sette bo» med besøk i Ungt brukt i 10. klasse: (Ca.4 uker) bruk av kredittkort, inntekt, banken. Tverrfaglig entrepenørskap - Individuell prøve (både sparing, lønn, skatt, lån og prosjekt. og banken skriftlig og ved hjelp av Excel) forsikringer. Excel Hefte: Å sette - Muntlig prøve Kunne sette opp budsjett og bo - Tentamen regnskap ved hjelp av regneark og - Hjemmeregning kunne presentere dette. - Innleveringsoppgaver -Kunne sette opp enkelt regnskap - Teamarbeid og budsjett. - Fredagstester -Kunne gjøre beregninger fra og til fremmed valuta. September og Tall og algebra -Kunne skrive tall på standardform ved hjelp av tierpotens Skriftlig oppgaveløsning. Konkretiserings materiell, må Husk soling i fbm kart oktober (ca. - Kunne gjøre utregninger i ulike lages. Eks 5 uker) tallsystemer (titall, totall og tallinjer i ulike romertall) tallsystemer. - Kunne ulike strategier for problemløsning. -Kunne sette opp ulike proporsjoner og gjøre beregninger ut fra det. -Kunne faktorisere variabeluttrykk. - Kunne regne med variabler som inneholder parenteser og brøk. - Kunne bruke kvadratsetningene.

-Kunne bruke variabeluttrykk og formler i praktiske situasjoner. Oktober/ Geometri og -Kunne Pytagoras setning og Skriftlig oppgaveløsning Ulike November beregninger benytte den i utregninger. Bruke Geogebra til å løse kunstbøker, (ca. 6 uker) -Kunne egenskapene til spesielle geometrioppgaver (speiling, arkitektur- trekanter rotasjon og bøker og - Kunne konstruere mangekanter og parallellforskyving) strikke- gjøre beregninger av sidene i disse oppskrifter figurene -Kunne begrepene tangent og korde Temaheftet til og kunne konstruere sirkler. faktor: - Kunne begrunne formlikhet og Teknologi og bruke formlikhet til å gjøre design beregninger. -Kunne begrepet kongruens. -Kjenne til og kunne benytte ulike Matematikk: kongruensavbildninger som Eget hefte om speilingssymmetri, speiling ved geometri hjelp av et koordinatsystem, speiling ved hjelp av passer og linjal, rotasjon og parallellforskyving. -Kunne tegne ulike figurer i perspektiv med ett eller to forsvinningspunkter. -Kjenne til geometri i teknologi, kunst og arkitektur - Bruke digitale verktøy til å

utforske egenskaper ved geometriske former. Desember/ Januar Funksjoner -Kunne forstå funksjoner som er uttrykt i tabeller, bokstavuttrykk Skriftlig oppgaveløsning Geogebra Husk soling (Ca. 5 uker) og grafer. Matematikk: -Kunne tegne grafen til en lineær Bruke diagrammer i Excel Hefte som funksjon ved å benytte og funksjoner i Geogebra til heter stigningstall og konstantledd. å illustrere grafer. statistikk, -Kunne begrepene kvadratisk Egen manual i Faktor 3. sannsynlighet funksjon, proporsjonal- og omvendt og funksjoner. proporsjonalstørrelse. -Kunne tegne grafen til en kvadratisk funksjon og til proporsjonal- og omvendt proporsjonalstørrelse. Kunne løse ulike funksjoner i Geogebra og kunne tolke Januar/ Februar Likninger og ulikheter funksjonsuttrykkene. -Kunne løse likninger med parenteser og brøker. Skriftlig oppgaveløsning Matematikk: Eget hefte om Husk soling (Ca. 5 uker) -Kunne løse enkle likninger grafisk likninger og -Kunne løse to likninger med to ulikheter. ukjente både grafisk og ved regn. -Kunne løse enkle ulikheter. -Kunne bruke likninger og

likningssystemer til å løse praktiske og teoretiske problem. -Kunne omforme formler. Mars/April Romgeometri -Kunne formelen for volum av rett Skriftlig oppgaveløsning. Konkretiserings (ca. 6 uker) og prisme, sylinder, pyramide, kjegle materiell massetetthet og kule. Gruppeaktivitet: Lag (romfigurer) -Kunne finne volumet av ulike plakater til oppslag i ligger i romfigurer. klasserommet med tegning seksjonshylla. -Kunne beregne overflaten til ulike og formler og eventuelt romfigurer. eksempler. -Kunne forstå begrepet massetetthet og gjøre beregninger tetthet, volum og masse. -Kunne bruke de ulike formlene til å April/Mai (ca. 5 uker) Statistikk, kombinatorikk beregne ukjente størrelser. -Kunne planlegge og gjennomføre en statistisk undersøkelse. Skriftlig oppgaveløsning Excel Husk soling og -Kunne forstå statistisk materiale Bruke Excel til å lage Ulike sannsynlig- som tabeller og diagrammer. diagrammer, og beregne diagrammer i het -Lære å være kritisk til statistiske ulike sentralmål. aviser og på framstillinger. I tillegg legge inn egen internett -Kunne tolke et linjediagram og gi undersøkelse. en skriftlig framstilling av forløpet. Terninger - Kunne lage ulike diagram med og Kortstokk uten digitale verktøy og kunne Mynter drøfte disse. - Kunne vise eksempel og finne Minner også om mulige løsninger på enkle eksamensforbe

kombinatoriske problemer. - Kunne finne sannsynlighet ved én eller flere hendelser ved hjelp av regning, forsøk og simulering og kunne diskutere resultatet. redende hefter som står i seksjonshylla.