Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Like dokumenter
Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Håndbok N200 Vegbygging

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Materialer i vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging

Prosjekt: Strekning Skipadalen - Børvenestunnelen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Prosjekt: Vestby kommune - VA-sanering Høgda Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum.

Prosjekt: Snillfjord_2veg Side 1-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Materialer i vegbygging

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Materialer i vegbygging

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Presentasjon Tjervåg AS.

Rambøll Norge AS Prosjekt: HAFSLUND KIRKEGÅRD Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Mengdeoppsett SP-ledning Biskopbekken

D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum. Prosjektert areal m 2 50

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi

01 Rigg og drift Rigg og drift av byggeplass. Teknisk beskrivelse.

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Vei og anlegg. Lett frostsikring. Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

VA- modellering i Statens vegvesen. Kan SOSI ledning beny8es?

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

Implementering i N200

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

Kabelforlegging. Generelt om grøft. REN blad 9000

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Sum denne side: Sum Kapittel 01 Rigg og drift: S:\MBU\GRØNN ETAT PROSJEKTER\PROSJEKTER\BARNAS BYROM\Bærekraftig Landås\Bygging av veien\02 Prosj

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

BETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg

Bilag til dokument nr : A B - CC Entreprise: 03 Grunnarbeider Dato : Bilag: Kapittel: - Side: 03-1

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Løvenvoldgata. Rehabilitering av gate og fortauene

Dette notatet tar for seg geotekniske vurderinger for den planlagte vegens profil 0-600, samt avkjørsel (profil 0-90) plassert sør for KV19.

TEGNINGSLISTE Entreprise: E1 Sign:

God forretningsskikk Ansvarsforsikringer som gir oppdragsgiverne trygghet

Oppdatering av Prosesskoden

Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

TEKNISK SLUTTRAPPORT PROSJEKTNAVN PARSELL. Rv** i Region ****

Prosjekt: Bru Side E1.1

Røffere klima krever nye og robuste løsninger. Sogge Johnsen

Norconsult AS Prosjekt: Beskrivelse, Oppgradering p-plass Buer Side 01-1

Hjellnes Consult AS Entreprise: Delprosjekt 04 RIGGOMRÅDE OG INFRASTRUKTUR Side 21-1

REGULERINGSPLAN TEKNISKE TEGNINGER. Fv. 300 x Fv. 523 Kryssombygging. Prosjekt: Tønsberg kommune. Statens vegvesen

Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker

Kostnader. Prosjekt: Sandviken Gamle Bergen. Parsell: Elsesro Sandviken Sykehus (alternativ 1) Bergen kommune. Teknisk data

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Frostsikring - Dimensjonering

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

Prosjekt: _Næve_ Side 1

Grøfteutførelse stive rør

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

Revidering av N200 Vegbygging. Kjell Arne Skoglund

KABELRØRSPESIFIKASJON 1 kv-24kv Revisjonsdato: soå

Eksamen ANL2001 Produksjon. Programområde: Anleggsteknikk, Vg2. Nynorsk/Bokmål

Ny Håndbok N200 Vegbygging

Optimal belastning av kabel. REN AS Kåre Espeland

Statens vegvesen Region øst D1-1 Prosjekt: Kontrollplasser E6 Sted: Vingrom og Fåvang

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

Revidert håndbok N200 Vegbygging

Nettstasjon - Fundamentering

Statens vegvesen. Fv. 213 Rundkjøring Carlsen lakk - referat fra tilbudskonferansen

Kapittel: Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201401). Beskrivelsen gjelder for Strandgaten med sidegater.

Teknologidagene Oppfølging i byggefasen. - Overvann - Drensvann. Rolv Anders Systad, Systad Prosjekt AS

Basal Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

KONTROLLPLAN for entreprenør

Leggeanvisning for plastrør

Grøfteutførelse fleksible rør

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

BOSSNETT AS Bergen Sentrum

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Postnr. Reg.mengde enhet Enhetspris sum

Kapittel Geoteknisk prosjektering for konkurransegrunnlag og andre entrepriseformer

Gjenbruksprosjektets ferd i byggebransjen og blant miljøfolk

Teknologidagene Hva er kvalitet. Byggherresiden. Harald Inge Johnsen Prosjektleder Utbyggingsprosjekt Statens vegvesen

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Statens vegvesen. Referat fra tilbudskonferanse: Rv. 9 Sandnes - Harstadberg

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Kabelnett - Kabelrør utførelse

GRAVEMELDING MÅLSELV KOMMUNE

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Sweco Norge AS Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Hva har Gjenbruksprosjektet ført til for Statens vegvesens del? Eirik Øvstedal Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Rene Kierstein. Rådgiver

Norconsult AS Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Transkript:

Per Helge Ollestad Dimensjon Rådgivning AS

Hva er konsulentens oppgave? Utarbeide robuste og kostnadseffektive planer for våre oppdragsgivere Må ha kjennskap til normer og bransjestandarder for å kjenne mulighetene i markedet

Innhold Oversikt over normer Krav i de forskjellige normene Muligheter Begrensninger

Normer og krav

Normer og krav Statens vegvesen: Håndbøker Prosesskoden Kommuner: Kommunaltekniske normer for veg og VA VA-Miljøblad Kabelgrøfter: REN Blad, 9000-serien Norsk standard (NS-EN): NS3420 beskriver krav til utførelse og materialer

Løsmasser Følgende løsmassetyper benyttes i vegbygging, VA og tomter: Fylling / masseutskifting Frostsikringslag Forsterkningslag Bærelag Omfylling og gjenfylling av grøfter i veg Omfylling og gjenfylling av rør i grøfter Omfylling av kabler og trekkerør Oppbygging av plasser og grøntarealer Grusdekker

Løsmasser til fylling Det er lite krav til egenskapene for masser som skal benyttes til fyllmasser, bortsett fra humusinnhold og drenerende egenskaper (N200, pkt. 255) Ønske om massebalanse Ikke egne poster i NS3420 eller prosesskoden for å benytte resirkulert masse Det bør som et minimum kunne benyttes resirkulerte masser som beskrevet for forsterkningslag

Løsmasser til frostsikring Det er lite krav til egenskapene for masser som skal benyttes til frostsikring, bortsett fra humusinnhold og drenerende egenskaper (N200, pkt. 511.3) Ikke egne poster i NS3420 eller prosesskoden for å benytte resirkulert masse Lokalt i Rogaland er ikke frostsikring spesielt omfattende

Løsmasser til forsterkningslag Håndbok N200 omtaler bruk av knust betong og tegl i vegbygging (N200, pkt. 522) Resirkulert stein bør som et minimum kunne benyttes på like vilkår Krav til kornfordeling og mekanisk styrke Krav til maksimalt 1% innhold av trevirke, plast, etc. I utgangspunktet velger den prosjekterende løsmasser til forsterkningslaget

Løsmasser til forsterkningslag Trafikkgruppe D tilsvarer ÅDT opp til 5000

Krav fra Håndbok N200 til gjenbruksmaterialer

Løsmasser til bærelag Bærelag har omtrent samme krav som for forsterkningslag (N200, pkt. 523) Dersom resirkulert stein sorteres og knuses som FK (knust berg), vil denne kunne benyttes som bærelag Fremdeles krav til kornfordeling og mekanisk styrke I utgangspunktet velger den prosjekterende løsmasser til bærelaget

Løsmasser til grøfter i veg Håndbok N200 åpner for bruk av resirkulerte gravemasser (N200, pkt. 422) Kun krav til kornstørrelse og at massene ikke skal være telefarlige Skal ikke skade rørene Skal ikke knuses i forbindelse med komprimering

Løsmasser til VA Krav til grøfteutførelse er gitt i kommunaltekniske normer og VA/miljøblad Ingen spesielle krav til masser som skal benyttes til omfylling og gjenfylling av rør annet enn kornstørrelse og at massene ikke skal være telefarlige I tillegg bør kravene fra Håndbok N200 tas hensyn til Resirkulerte masser kan i tillegg benyttes til masseutskifting under grøftebunn

Løsmasser til kabelgrøfter Krav beskrevet i REN-blad (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS) Massen rundt kabler skal kunne lede bort varme REN-blad 9000 krever bruk av 0-4 mm masse som omfylling for kabler Kan en benytte vasket sand i forhold til varmetransport?

Løsmasser til tomter og grøntarealer På private tomter kan resirkulerte masser benyttes til plasser og grøntarealer For å sikre nødvendig kvalitet, vil fremdeles kornstørrelse og mekaniske styrke være viktig Vurderinger gjøres av konsulent i samråd med byggherre og entreprenør Miljøprofil?

Hva sier NS3420 om grøfter? Den sier mye om: Største kornstørrelse og kornfordeling Tykkelse på fundament og omfylling Størrelse på komprimeringsutstyr Omfylling rundt kummer Sier ingenting om bruk av resirkulerte masser Det er opp til konsulenten å bestemme kvalitet på massen som benyttes til oppbygging av ledningssonen

Muligheter Private tomter og områder Omfylling og gjenfylling av rør Fyllinger og frostsikring På grunn av usikkert opphav, krever bruk til forsterkningslag og bærelag strenge krav til prøvetaking og dokumentasjon, men er absolutt mulig

Utfordringer Ved ukjent opphav av massene vil kvaliteten på produktet variere Krav til hyppig prøvetaking av massene Innslag av tegl, betong, trevirke må være innenfor krav i standarden Kontraktstandardene tar i liten grad hensyn til bruk av resirkulerte masser NS3420 krever at det velges en massetype Beskrivelse av massetype er ofte overlatt til konsulenten; er vi alltid flinke nok til å velge den mest kostnadseffektive massetypen i hvert tilfelle?

Anbefalinger Standarder og normer bør ta hensyn til bruk av resirkulerte masser For at det skal kunne tas inn i offentlige kontrakter, bør NS3420 og prosesskoden også ta samme hensyn Som rådgivere bør vi innenfor rammeverket tillate bruk av den mest miljøvennlige og kostnadseffektive massen i hvert enkelt tilfelle

Spørsmål?