Referat Møte: Dato: Rådslag om nye videreutdanninger for barnevernet 29.9.2017 Saksnr: 2017/54641-14 Deltakere: Se deltakerliste Sted: Hotell Bastion, Oslo Referent: Erle Inderhaug, Bufdir Referat fra rådslag 29. august Statssekretær Kai-Morten Terning, BLD, direktør Mari Trommald, Bufdir og assisterende direktør Kjetil Ostling, Bufdir, innleder. Gruppearbeid 1: Innhold i utdanningene Bufdir presenterte forslag til tema for nye videreutdanninger: - Relasjonskompetanse og medvirkning i barneverntjenesten - Forvaltning i et barnevernfaglig perspektiv - Vurdering av barns beste - Tverrfaglig arbeid for barn og unge Hver gruppe valgte ut to temaer de mener er relevante for barnevernstjenestene, og ga innspill på: - Faglig innhold/læringsutbytte - Undervisningsformer - Hvordan sikre praksisnærhet? Det ble også spurt om det var noen andre temaer gruppa ønsket å fremme. Gruppe 1 Utvalgte tema: - Vurdering av barns beste - Relasjonskompetanse og medvirkning - Tiltaksutvikling Vurdering av barns beste - Beskyttelses- og risikofaktorer - Barnevernfaglige vurderingsrammer for barnets beste. - Sammenheng mellom vurdering av barns beste og medvirkning. Aktuelle tema kan være vurderinger av hvem barnet skal snakke med, hvordan man skal gjennomføre en slik samtale, hvordan man skal snakke med barn m.m. Kompetanse til at barnet skal medvirke i vurderinger - Gode rammer og bevissthet rundt hvordan dokumentasjon skal gjennomføres
- Kompetanse på å bringe barnevernsperspektivet inn i tverrfaglig samarbeid - Juss - ikke bare barnevernsloven og barneloven, men også lovverk til samarbeidende tjenester - Ha et bredt perspektiv på hva slags juridisk kompetanse barnevernsarbeidere bør ha, herunder kunnskap om barns og foreldres rettigheter - Samtidig påpekes det at det er viktig at ikke utdanningen blir for bred, slik at fokus forsvinner Relasjonskompetanse og medvirkning - Bør ikke være opplæring i en bestemt metode - Verdier, holdninger og barnesyn - Medvirkning er et bredt begrep, inneholder så mangt. På en slik videreutdanning bør det legges til grunn et bredt perspektiv på medvirkning. Kan en f.eks. lære om ulike former for medvirkning, ulike samarbeidspartnere, og (egne) holdninger til medvirkning, - Barnevernsarbeiderens samhandlingskompetanse - Medvirkning kan oppleves som et fremmed begrep. Kan heller bruke betegnelsen samarbeid med barn og foreldre Undervisningsformer/praksisnærhet: - Legge opp til at deltakere tar med egne erfaringer inn i undervisningen. Bruke case fra egen tjeneste. Knytte undervisningen direkte til arbeidssituasjonen. - Inkludere andre i undervisningen, som barn, unge og foreldre med erfaring fra barnevernet - Lage veiledningsgrupper som følger utdanningsløpet - Personlig profesjonell utvikling - Bringe inn praktisk arbeid i undervisningen Gruppe 2 Utvalgt tema: - Samarbeid med barn og unge. Kan også hete barnets beste - Voldsproblematikk og vold i nære relasjoner - Observasjonskompetanse, herunder anvendelse av informasjon innhentet gjennom observasjon - Stiller spørsmål ved hvorvidt en kan ha en videreutdanning om tverrfaglig samarbeid dersom det bare er én profesjonsgruppe som følger videreutdanningen - Gruppa har diskutert forskjellen mellom videreutdanning på masternivå og andre typer kurs. Et mål med videreutdanning må være å øke analytisk refleksjon over praksis. - Et mål med utdanningen må være at studentene kan sette seg inn i ny forskning på feltet - Bør styrke grunnutdanningene, i stedet for å spe på med videreutdanninger Undervisningsform: - Kan være fint med en veileder som skal følge opp en bestemt gruppe underveis. Noen praktiske utfordringer knyttet til dette - Ta ned egne erfaringer inn i undervisningen - Samarbeid med barnevernsproffer. Inkludere dem med i undervisningen - Viktig at det er prakisnært.
Gruppe 3 Gruppa kom ikke frem til noen temaer, men enighet om noen premisser som bør ligge til grunn: - Medvirkning, både barn og foreldre - Praksisnær - Bevisstgjøring av rollen som barnevernsarbeider - Kunnskap om minoriteter, seksuell orientering og kjønnsidentitet kan gå igjen som undertemaer i videreutdanningene - Bør være mer enn én fra hver tjeneste som deltar. Må legge til rette for deltakelse fra kommunene Undervisningsform: - Refleksjonsgrupper - Veiledet praksis Norsk barnevernlederorganisasjon: - Enige om at premissene for en utdanning handler om at vi skal være opptatt av foreldre og barns medvirkning. Vi har sterke aktører som snakker på vegne av barn, men også viktig å få til et godt samarbeid med foreldre. Dette fordrer noen andre perspektiver. - Hva kan vi forvente av ansatte med grunnutdanning? Det er fortsatt en del grunnleggende tema som må dekkes inn etter grunnutdanningen. Videreutdanningene bør brukes til å tette disse hullene. - Vil ha følgende som hovedtema: o Utredning og undersøkelsesarbeid. o Hjelpetiltak: Råd og veiledning, hvordan skape endring? - Jobbe med medvirkning, samarbeidskompetanse etc. inn i disse - Barnevernet må også være rettet inn mot foreldre. Det vi får mest meldinger om, er vold og høykonfliktsituasjoner. Viktig med fokus på dette. - Vi risikerer å bli så opptatt av å høre på barn som kan snakke for seg, at spedbarn blir glemt - Bør være opplæring i enkelte metoder. Mye tilfeldig når det gjelder valg av metoder og tiltak i dag. Forandringsfabrikken: Vi har lyst til å snakke med enda yngre barn også. Mye av det vi forteller om, kan også være relevant for yngre barn. Barn og ungdoms kunnskap må inn på lik linje med annen kunnskap. Gruppe 4 Utvalgte tema: - Forvaltningskunnskap - Rollen som barnevernsarbeider og barnevernsarbeider i samarbeid med andre Medvirkning er ikke en motsetning til oppmerksomhet om sped- og småbarn. I dag er grunnutdanninger for svake. Videreutdanning skal ikke tette hull, men vi tror likevel tiden er inne for å tette noen hull for de som gikk ut for 15-20 år siden. Tilsyn avdekker mangler på viktige områder, herunder medvirkning og barnevernfaglige vurderinger. Forvaltningskunnskap - Jussanvendelse - Gråsoner mellom lovverk - Internkontroll - Evaluering
- Observasjon - Vurdering - Dokumentasjon - Veiledning - Organisasjonsforståelse - Beslutningsprosesser - Systemforståelse - Gjennomgå ulike faser i en sak Barnevernsarbeid i et samarbeidende barnevern - Todelt videreutdanning. Samarbeid mellom profesjoner fordrer å styrke barnevernsarbeider som yrkesrolle - Del 1: Barnevernsarbeideren o Utvikle rolleforståelse o Emosjonell dissonans o Rollekonflikter o Relasjoner o Makt - Del 2: Samarbeidende barnevern o Samarbeid til barnets beste, barnets trygghet o Rolleutøvelse o Medvirkning som utvidet begrep o Dialogisk kompetanse o Familie og nettverk o Kommunikasjon o Endringsarbeid o Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid o Organisasjonskunnskap o Undervisningsformer: - Ressurskrevende å få til praksisnær utdanning - Ferdighetstrening med fokus på personlige verdier - Fokusgrupper - Veiledning med film eller samtale, speiling - Fra akademisk oppgave til innlevering av utført arbeid (eks. journal og vedtak) egne saker - Hospitering - Arbeide med egne saker i videreutdanningen - Medforskningsprosjekter/aksjonsforskning Annet - Krav om å ha jobbet i X antall år i barneverntjenesten for å få opptak til videreutdanningene Gruppe 5 Utvalgte tema: - Relasjonskompetanse og medvirkning - Vurdering av barns beste Relasjonskompetanse og medvirkning
- Relasjonskompetanse og medvirkning er grunnleggende kompetanse i arbeid med barn og unge. - Evne til å skape relasjoner med barn som har problemer knyttet til relasjoner/ikke erfaring med gode relasjoner - Grunnleggende kommunikasjonsevner, bygge på det man har i grunnutdanningen - Samtale med barn hvordan skape trygghet? Det oppnås ikke ved å bruke skjemaer. Frigjøre seg fra metoder. Lytting sentralt - Barnevernsarbeideren må være trygg for å skape trygghet for andre - Hva betyr det å forstå barnet som subjekt? Sosiologiske forståelsesmåter - Hva betyr reell medvirkning? - Dilemma mellom barns og foreldre interesser og medvirkning Vurdering av barns beste - Vurdere meldinger og utredningskompetanse - Lære å skrive gode vurderinger - Anvende forskning og tilegne seg ny kunnskap - Kritisk refleksjon over egen praksis og vurderinger - Konsekvenser av relativ fattigdom for barn og familie - Se hele barnet. Fordrer et helhetssyn, hvor levekår og fattigdom inngår - Praksissjokket blir stort når en ikke har kompetanse på ovennevnte - Kompetanse om andre tjenester, herunder NAV - Barnevernsarbeideren som koordinator - Den barnevernfaglige kompetansen må utvikles og settes i fokus. Barnevernsfaglige vurderinger skal ligge til grunn. - Løfte frem barnevernsfaglig vurdering. - Viktig at det ikke blir videreutdanninger for å bli mini-psykologer eller mini-jurister Undervisningsformer: - Rollespill - Bruke eksempler fra egen hverdag - Realistisk trening. Øve på barnesamtale med barn. Kan f.eks. samarbeide med skoler Gruppe 6 Utvalgte tema: - Forvaltning i et barnevernfaglig perspektiv - Relasjonskompetanse og medvirkning Samhandling ikke egnet som tema for videreutdanning Forvaltning i et barnevernsfaglig perspektiv - Vurdering av barns beste - Analyse og vurderinger - Dokumentasjon - Forutsetning at man har juridisk kunnskap - Rolleforståelse Relasjonskompetanse og medvirkning - Makt- og rolleforståelse - Etikk - Kommunikasjon - Relasjonskompetanse - Samarbeid med barn
- Nettverksarbeid Undervisningsformer: - Øving - Tilbakemelding på skriftlige oppgaver - Ta utgangspunkt i egne erfaringer Annet Tenke utviklingsprosjekter på arbeidsstedet. Hensiktsmessig når flere fra samme tjeneste deltar Naturlig å komme inn på rammevilkår. Hvordan styrke samhandling på tvers av praksisfeltet og UH-sektoren? Veiledningskoordinator Gruppearbeid 2: Rammevilkår Følgende spørsmål ble stilt til gruppene: Dimensjonering: o Ønskelig med en/noen få eller mange utdanninger? o Hvor mange utdanningssteder? Hvem skal kvalifisere for opptak? o Utvalgte profesjoner? Krav til samarbeid mellom ulike utdanningssteder? Krav til hvor samlinger skal foregå? Oppsummering gruppearbeid om rammevilkår Gruppe 6 - Dimensjonering: Bør være en viss geografisk spredning - Opptakskrav: Heller mot at man bør ha to års praksis for å kunne få opptak på studieprogram. Folk med annen bachelorutdanning, men jobbet lenge i tjenesten, bør man også kunne delta. Mulig med ordning som sikrer at de med sosionom/barnevernutdanning prioriteres - Krav om samarbeid: Ønsker samarbeid mellom utdanningssteder. Nyttig for utdanninger å ha et annet utdanningssted å diskutere med, utveksle sensur etc. Ikke sikkert det kan være mer enn to steder per utdanning - Annet: Markedsføring viktig. UH og kommunene må ha informasjon ut raskt. Bør være en satsing over tid Gruppe 5 - Dimensjonering: Bør være få utdanninger, to utdanninger for eksempel. Ikke én og ikke for mange - Må være tilgjengelig for alle i hele landet. Bør være tilbud i alle fem regioner - Opptakskrav: Krav om to års praksis. Må ha noe erfaring for at den skal kunne være praksisnær
- Forbeholdt sosionomer og barnevernsutdanninger. To argumenter for dette: 1) Skal bygge på bachelor og 2) disse er de største profesjonsgruppene - Krav til samarbeid: Bør være obligatorisk med samarbeid mellom studiestedene. Kan f.eks. utveksle lærerkrefter - ordning hvor lærere reise rundt i stedet for elevene? - Læringsutbyttene må være likt uavhengig av studiested - Samlinger: Må ta hensyn til reisetid. Dette er viktig for rekruttering. Gruppe 4 Dimensjonering: Kvalitet over kvantitet heller få enn mange studiesteder. - Tilby 2 videreutdanninger - Bør tilbys i alle 5 regioner over to semester - Opptakskrav: Andre faggrupper kan vurderes særskilt, men må være ansatt i førstelinje for å kvalifisere til opptak - Krav til samarbeid: Lik studieplan med likt fagtilbud - Tenke regionalt, heller enn konkurranse mellom de ulike UH-institusjonene - Samlinger: Kan se hen til videreutdanning om veiledet 1. år. Der hadde man noen regionale og noen nasjonale samlinger - Nettforelesninger Gruppe 3 - Dimensjonering: To hensyn mtp dimensjonering: ressurser/tid og forhold til grunnutdanningene - Opptakskrav: Alle som arbeider i en barneverntjenesten skal være kvalifisert for opptak. - Krav til samarbeid: Samarbeid mellom ulike utdanningssteder kan være ressurskrevende - Samlinger: Kostnader er viktig, særlig for små kommuner - Det bør ikke være for kostnads- eller tidkrevende å komme til utdanningsstedet (offentlig kommunikasjon) - Kan tenke alternativ: Undervisningen kan f.eks. foregå på hotell eller annet type samlingssted, heller enn på campus. Gruppe 2 - Dimensjonering: Bør gå for noen få temaer. Må kunne gå i dybden. Videreutdanning skal ikke dekke hull. Grunnutdanningene må være gode nok, og videreutdanninger er ment for spesialisering - Viktig med flere utdanningssteder for å sikre deltakelse - Opptakskrav: De som jobber i kommunalt barnevern i minimum 1 år, uavhengig av utdanningsbakgrunn - Bør minimum være to fra hvert kontor som deltar - Krav til samarbeid: Bør være samarbeid mellom utdanningssteder Gruppe 1 - Dimensjonering: sikre at læringsutbytte blir likt uavhengig av hvor det er. Fordrer tett samarbeid dersom det deles på flere institusjoner. Krever førstekompetanse på undervisning. God kvalitet som det styrende - Opptakskrav: Krav om ansettelsesforhold i kommunalt barnevern. Grunnutdanning er underordnet.
- Krav om lengde på praksis? Å tilby videreutdanning til nyutdannede kan gjøre at disse blir i tjenestene, samtidig som mange med lang fartstid kan ha gått lenge uten faglig påfyll - Går det an å tenke en fordeling mellom nyutdannede og de med lang erfaring? Gjensidig utveksling - Samlinger: Kan tenke seg å flytte undervisningen ut, komme nærmere tjenestene. - Annet: Viktig at utdanning er nært knyttet til forsking. Må legges til steder som kan by på solid forskningsarbeid. - Erfaringskunnskap og kunnskap fra barn og unge må også inngå dersom vi skal kalle det kunnskapsbasert.