Test: Foldepropeller MORTEN JENSEN Moderne folde propeller er fulle av kraft 28 SEILmagasinet 2004/2 Foldepropellene du får kjøpt i dag er langt bedre enn sitt rykte; det kan vi slå fast etter å ha testet ytelsen til markedets ledende merker. N TEKST år du går for motor forover, er det & FOTO: Andreas egentlig liten Holo grunn til at foldepropellen skal være noe dårligere enn en fast propell, så lenge den har samme diameter, bladtykkelse, overflateareal og riktig stigning. Det er når motoren settes i revers, at du gjerne merker forskjellen. Hvorfor? I en båt som går forover, vil vridningen på bladene presse dem utover. Det er gunstig. Setter du imidlertid motoren i revers, vil propellen gå motsatt vei, og bladene klapper sammen på grunn av den samme vridningen. I den stillingen er det ikke mye hjelp å få fra propellen. Måten å få dem til å slå ut i revers, er å benytte sentrifugalkraften, det vil si at bladene presses ut av sin egen tyngde når propellen roterer. Eldre foldepropeller var slanke i bladene, og de slo seg derfor dårlig ut i revers. Dagens foldepropeller har mye tykkere blader, spesielt nær tuppene, slik at sentrifugalkreftene overvinner vridningen i hele turtallsregisteret, og bladene blir utslått også i revers. De tykke bladene gir imidlertid en noe dårligere virkningsgrad forover enn en tilsvarende propell med slankere blader. Når det gjelder faren for å miste bladene, skyldes det som regel at en settskrue til en av akslene som bladene roterer om, har løsnet. Dermed jobber akslingen seg ut og du mister bladet. Ofte er det du som har glemt å skru til skikkelig eller glemt å ta på Locktite. Nå er låsemekanismene blitt mer robuste, men det hjelper helt opplagt å være nøye når du monterer propellen. IKKE LENGER TILFELLE! Testen vår viser at det ikke er noen grunn til å tviholde på den faste propellen for å få båten til å oppføre seg slik du vil for motor. Den tiden er heldigvis forbi. I SEILmagasinet 2003/2 viste vi at det var mye å hente på å ha en foldepropell når du seiler. Faktisk var det opptil 30% å tjene ved lave hastigheter ved å benytte en foldepropell fremfor en fast trebladet som sto stille. Og lav motstand; det vil man jo ha når man seiler, men hvor effektive er disse propellene for motor? Det var utgangspunktet for denne testen. Vi brukte en C&C 38 på rundt 8 tonn, og testet seks trebladete propeller, hvorav fire var foldepropel-
PRIMUS MOTOR: Andreas Holo har vært primus motor for testen av foldepropeller. Autoprop ler. To var av typen med vridbare blader. Vi ville også å teste tobladete propeller, men til testbåten anbefalte alle leverandørene en trebladet propell. To stilte likevel opp med hver sin tobladete foldepropell, men med klar beskjed om at disse propellene ville komme til kort på denne båten. De trebladete propellene vi testet var: Volvo, Gori, Flex-O-Fold og Varifold, alle av foldetypen, og MaxProp og AutoProp, som har vribare blader. Av tobladete propeller: Gori og Varifold. KOMPROMISSER. Ikke uventet ønsket alle leverandørene at båten skulle hatt plass til større diameter enn de rundt 18 tommene som var til rådighet. Med 50 hk motor ble det litt lite. Ideelt var ønsket at propellen skulle være mellom 19 og 21 tommer i diameter. Dette er et viktig poeng dersom du skal installere en større motor i båten din. Det er liten vits i å gjøre et stort hopp i motorstørrelse; med mindre det er plass til en optimal propell, hvilket for våre deplasementsbåter betyr så stor diameter som mulig. Enda verre blir det dersom du har helt feil girutveksling. Disse problemstillingene sliter propelleverandørene med til eldre båter som bytter motor; for først når motor og gir er ferdig installert, kommer kunden til propelleverandøren. Det er ingen god løsning. Kontakt dem god tid i forveien, slik at alt kan legges til rette for optimal kombinasjon av motor, gir og propell helt fra starten av. Manglende diameter kan til en viss grad kompenseres med bladareal og aller enklest med større stigning, noe også leverandørene av våre testpropeller hadde gjort, bortsett fra Autoprop, som på grunn av variabel og selvjusterende stigning, hadde problemer MORTEN JENSEN med å få en optimal propell ut fra plassen som var til rådighet. En tommelfingerregel sier at for seilbåtpropeller, bør forholdet mellom stigning og diameter være under 1. Seilbåter er i dag utstyrt med kraftigere motorer enn tidligere. For å greie å gjøre nytte av alle kreftene som motoren gir, må det et stort bladareale til. Selv om en tobladet propell i utgangspunktet faktisk er mer effektiv enn en trebladet, vil den kreve mer plass og dessuten vibrerer den mer. En tobladet foldepropell har ofte for lite areal, og en trebladet blir valgt. Faktisk etterspør markedet nå trebladete foldepropeller fremfor tobladete versjoner. Det er vanskelig å beregne nøyaktig propell for enhver båt, motor og gir-konstellasjon. Når propellene i tillegg kun kommer i faste diametre og stigninger med 1 tommes intervaller, vil maksturtallet sjelden stemme 100% med fabrikantens anbefalinger. Men det betyr i praksis lite, for det er litt slingringsmonn. For å sjekke i hvilken grad propellene passet vår testbåt, det vil si ga motoren riktig turtall, kjørte vi full fart forover og noterte turtall. Som ventet skilte propellene seg en del fra hverandre. Denne forskjellen er viktig å ha i bakhodet når vi sammenligner hastighet og krefter ved gitte turtall. En propell som «er for tung», det vil si ikke greier å oppnå maksimalt turtall ved full fart forover, vil naturlig nok ha mer krefter å rutte med på et gitt turtall enn en som passer 100% eller en som er for lett. Når man så sammenligner hastigheter og krefter for et gitt turtall, vil den tunge propellen tilsynelatende komme bedre ut, selv om den kanskje egentlig er dårligere. SLIK GJORDE VI TESTEN. Før du løper til propelleverandøren din og klager på at han har vært dårlig til å AUTOPROP: Propellen hadde testens største diameter, noe som bidro til litt bedre resultater enn de andre. Bladenes form og individuelle oppheng gir testens beste fart når båten først er kommet i siget. Pluss for skikkelig anode, men trekk for dårlig kraft når båten ligger i ro. Propellen krever mye plass. MaxProp MAXPROP: Testens vinner når det gjelder manøvrering. Pluss for stort bladareal, justerbar stigning og skikkelig anode, men den er mer på det jevne under fart under de forholdene vi hadde. Flex-O-Fold Gori trebladet Volvo FLEX-O-FOLD: Testens høyeste maksfart og makskrefter ved stilleliggende, men litt dårlig fart i vanlig turtall og i revers. Meget bra akselerasjon og kort stoppedistanse. GORI: Propellen viste sin klare fordel i overdrive, men er mer på det jevne i normal stilling. Bra sikring av bladene, god dempning og mulighet for skikkelig anode. VOLVO: Testens mekanisk enkleste propell, men er vinneren i akselerasjonstesten og for makshastighet. God nr. 2 i makskrefter forover. Minus for mangel på demping og mulighet for skikkelig anode. SEILmagasinet 2004/2 29
Varifold Testresultatene Jevngode VARIFOLD: Propellen fungerer bra forover, men faller igjennom i forhold til de andre i revers. Pluss for bra anode og at propellen leveres med avdrager. Dårlig demping av bladene. Gori tobladet GORI: Propellen hang bra med forover, men på grunn av feil var resultatene i revers gale. God sikring av bladene, men propellen kommer ikke med zinkanode. Varifold tobladet Testresultatene viser at det er små skiller i propellenes ytelse forover, mens det er når motoren settes i bakk, at forskjellen kommer til syne beregne riktig propell for deg når du ser at turtelleren viser langt unna riktig maksturtall, bør du sjekke at turtelleren faktisk viser riktige verdier. Den kan faktisk vise flere hundre o/min feil! Vi sjekket vår motor for hver 500 o/min ved å bruke en optisk måler. Det viste seg at det originale Yanmar-panelet fra 1996, viste mellom 50 og 150 o/min for mye hele veien. Ved maksturtall var feilen 120 o/min. I våre tabeller har jeg for enkelhets skyld benyttet verdiene fra turtelleren og ikke de korrekte verdiene, ettersom det er de relative forskjellene som er viktige å få frem. Det er årsaken til at maks anbefalt o/min er 3720 og ikke 3600 som er korrekt for motoren. Vi benyttet loggen for å måle hastigheter forover for å hindre at strøm skulle påvirke målingene. I revers fungerte loggen dår- 30 SEILmagasinet 2004/2 VARIFOLD: Testens minste propell, men den hadde likevel relativt god akselerasjon og fart. Den har god sikring av bladene, men den kommer ikke med zinkanode. lig. Da benyttet vi GPS, men kjørte begge veier hvis det viste seg å være noe strøm. Oppløsningen på logg og GPS var 0,1 knop. Det var bortimot helt vindstille under hele testen. For krefter benyttet vi kalibrert måleutstyr fra Nemko med en målenøyaktighet på 1 kg. Det viste seg senere at det var en produksjonsfeil på den tobladete Gori propellen vi testet. Dette påvirket testen i negativ retning når motoren var i revers, i tillegg til å gi unødvendig støy og vibrasjoner både forover og akterover. Grunnen til at propellen likevel er med, er at den i de tilfellene hvor feilen ikke påvirker resultatene, er med på å gi en god indikasjon på hvor god en tobladet propell er på testbåten FART FOROVER VED FASTE TURTALL. Så lenge motoren ikke overbelastes, er den mest effektive propellen ved et gitt turtall den som gir høyest fart forover. Dette gir også best driftsøkonomi. På turtall opp til 2000 o/min var det ingen av propellene som slo Autoprop. Den ga klart mer fart, og fartsgevinsten var så stor at det ikke bare kan skyldes den ekstra store diameteren. Ved over 2000 o/ min overtok Gori i overdrive, mens den i vanlig tilstand var som de andre, trebladete propellene. Ved 1500, 2000 og 2500 o/min var disse to propellene klart best. Et interessant forhold er hvor lik ytelsen til de andre propellene er når vi ser på korrigerte verdier. Ved 1000 o/min varierer hastighetene med 0,4 knop, mens det ved 1500 kun er 0,2 knop, og ved 2000 er det bare 0,1 knop som skiller, selv for de tobladete propellene! Ved 2500 er vi igjen oppe i 0,4 knop, men her er nok Flex-o-Fold blitt litt for hardt rammet av sin lave korreksjonsfaktor. Hadde vi hatt motvind og motsjø, ville vi nok sett større utslag, spesielt mellom to- og trebladete propeller. AutoProp og Gori i overdrive viser i denne testen sin klare styrke. Grunnen til at Gori overtar ved høyere turtall, er at Autoprop går ned i stigning for ikke å overbelaste motoren, mens Gori beholder den kraftige stigningen helt ut. På grunn av dette anbefales det ikke å kjøre motoren på alt for høye turtall når Gori er i overdrive. FART AKTEROVER. Må du bakke deg ut av en havn fordi du ikke greier å snu i den sterke vinden, er det greitt å vite at du har god fart akterover. Her skiller propellene seg en del fra hverandre. AutoProp er igjen den propellen som gir desidert best ytelse. Dårligst ut faller Varifold, som ved begge turtallene faktisk har under halvparten av hastighetene til AutoProp! Flex-o-Fold får heller ikke godkjent, mens de andre trebladete propellene fungerer godt nok. Her ser vi også ulempen med tobladete propeller.
forover, skiller i revers AKSELERASJON. Vi målte hvor lang tid det tok fra vi lå helt stille til vi passerte 5,0 knop ved full fart forover. Dette er en viktig måling som bidrar til å fortelle noe om hvor god propellen er når du manøvrerer i havn. Volvo kom best ut med 0 til 5,0 knop på 13,1 sekunder, mens dårligst av de trebladete var AutoProp, riktignok bare med 1,5 sekund lenger tid. De tobladete propellene brukte ytterligere litt tid. Alle disse resultatene er godkjent. STOPPEDISTANSE. Vi målte hvor lang distanse vi trengte og hvor lang tid det tok å stoppe helt opp fra en fart på 5,0 knop med full fart akterover. Dette er en svært viktig test; ikke bare for å kunne stoppe skuta når fordekksgasten roper SKJÆR FORUT!!!, den er også viktig for manøvrerbarheten i havn og evnen til å stoppe ved brygga og ikke 0,5 meter innpå. Her fikk vi oss en svært positiv overraskelse. Alle propellene greidde å stoppe båten innenfor én båtlengde! MORTEN JENSEN STOPPE-TEST: Alle propellene gjorde skam på foldepropellenes dårlige rykte; alle propellene stoppet helt innen en båtlengde fra en fart på 5 knop! FART AKTEROVER: Testens største forskjeller. Autoprop faller best ut med MaxProp som nr. 2. Varifold trebladet blir slått av sin tobladete bror! Flex-O-Fold får heller ikke godkjent. UKORRIGERT OG KORRIGERT: Kurven til høyre viser ukorrigerte verdier av farten forover, mens til venstre er verdiene korrigert. Legg merke til hvor like propellene er når verdiene blir korrigert. Kurvene viser tydelig at Gori i overdrive og AutoProp gir bedre fart enn andre. SEILmagasinet 2004/2 31
Hvordan sammenligne forskjellige resultater? Kreftene som skroget møter gjennom vannet, er komplekst sammensatt. Det er ingen enkel sammenheng mellom disse kreftene, hastigheten gjennom vannet og propellturtall. For å kompensere for dette for hver propell, beregnet vi forholdet mellom oppnådd og ideelt maksturtall under fart. For Gori trebladet propell, som har to modi; vanlig og overdrive, benyttet vi korreksjonsfaktoren for den vanlige tilstanden. Forholdstallet multipliserte vi med de oppnådde hastighetene. Dette ble imidlertid bare brukt for å korrigere hastigheter ved turtall godt under skroghastigheten, det vi si opp til 2500 o/min. Over dette blir det for høy korreksjon, ettersom det skal mye ekstra krefter til for å 32 SEILmagasinet 2004/2 gi litt mer fart. Maks-hastigheten som oppnås med denne teoretiske riktige propellen, antas å være den samme som den vi oppnådde. Forholdstallet multipliserte vi også med de målte kreftene. For denne delen gjorde vi det over hele registeret, men antok at målte maks-krefter ble de samme. I tillegg beregnet vi et korrigert maksturtall. I praksis viser det seg at korreksjonsfaktoren kun har innvirkning på fart forover. For fart akterover og krefter spiller faktoren liten rolle. Varifold tobladet utgave kommer i største versjon med 17 tommers diameter. Den er derfor mindre enn alle propellene i testen, noe som påviker resultatene for denne propellen. Det er imidlertid vanskelig å korrigere for dette. KREFTER FOR- OVER VED STIL- LELIGGE:Her faller AutoProp gjennom med de klart laveste verdiene. Best ut på lavere og midlere turtall kommer Gori trebladet, mens Flex-O- Fold og Volvo gir mest på maks turtall. KREFTER AKTEROVER: MaxProp slår de andre ned i støvlene, mens Varifold trebladet kommer dårligst ut. Hadde vi gjort den samme testen for 20 år siden, ville nok resultatet vært mye dårligere. Best resultat oppnådde MaxProp med 7,4 m, tett fulgt av Flex-o-Fold med 8,1 m. Dårligst ut kom begge utgavene av Varifold med henholdsvis 10,5 m og 11,2 m. KREFTER VED STILLELIGGE. Testen virker kanskje litt søkt, for kreftene vi måler blir ikke nødvendigvis reelle i forhold til når båten er i fart. Det har å gjøre med at med en gang båten er i bevegelse, vil vannstrømmen sørge for at propellen får et helt annet grep i vannet enn når den står stille. Dette ser vi tydeligst på Auto- Prop, som yter de minste kreftene, men likevel gir desidert størst fart underveis ved lavere og midlere turtall. For de andre propellene er det imidlertid lettere å se en sammenheng mellom krefter og resultater. Hvorfor gjorde vi denne testen? Når du står på grunn, og prøver å komme av for egen maskin, skjønner du hvorfor dette er vesentlig. Kreftene forteller oss også noe om hvor god båten er å manøvrere i trange farvann hvor du går vekselvis forover og akterover for å lirke deg frem. Høyere krefter ved lavere turtall gir enklere manøvrering. Maks krefter forover gir Flex o- Fold med hele 510 kg, mens Auto- Prop bare gir 60% av dette, det vil si 305 kg ved maksimalt turtall. Faktisk har Flex-o-Fold enten høyest eller nest høyeste krefter i hele registeret. Volvo gir mest krefter på laveste turtall, mens Gori trebladet i overdrive gir mest krefter i det vanligste turtallsområdet, det vil si 1500, 2000, og 2500 o/min, men så er også stigningen så kraftig at maksturtallet kun er 2500 o/min, og her overbelastes motoren kraftig. I vanlig modus, er Gori som de andre. AutoProp gir desidert minst krefter ved alle turtall, fordi det er så mye motstand at stigningen blir minst mulig, i motsetning til hva som skjer når du motorseiler hvor stigningen og dermed farten blir mye høyere enn normalt fordi motstanden er mindre. Dette viser at AutoProps store fordel også er den største ulempen. Av de tobladete gir Varifold minst krefter, bortsett fra en akseptabel maksimalkraft, mens Gori følger de trebladete helt opp til 3000 o/min hvor den som eneste TURTALLSMÅLING: For å sjekke båtens turteller ble en reflekterende tejp-bit festet på svinghjulet og en optisk turtallsmåler benyttet til å måle det virkelige turtallet i forskjellige hastigheter. propell starter å kavitere, sannsynligvis på grunn av feilen på propellen. KREFTER AKTEROVER. Her var det større sprik mellom de forskjellige propellene. Dette var testen hvor MaxProp virkelig kom til sin rett. Ingen andre kan oppvise samme krefter akterover, og på grunn av det var det også den propellen det var enklest å manøvrere båten med. Det skulle ikke store turtall til for å få båten til å lystre. I hele registeret har den mer enn 50% ekstra å rutte med enn Flex-o-Fold, Gori trebladet og Volvo. MaxProp yter maksimalt 405 kg akterover. Dette passer godt med det faktum at denne propellen også vant stoppetesten. På grunn av bladenes symmetri, gir denne propellen like mye krefter både forover og akterover. Dårligst ut blant de trebladete kom Varifold, noe som også er i tråd med stoppetesten. Maksimal verdi var 287 kg. Autoprop gir på samme måte som MaxProp like krefter akterover som forover, men i revers er disse kreftene nok til å havne midt på treet i forhold til de andre. STØY OG VIBRASJONER. Støy og vibrasjoner kan ha ulike årsaker. Dersom vi ser bort fra direkte feil og skader, så som kast i aksling, ubalanserte blader, ødelagte motorfester og feil opplining av propellakselen, vil for stor diameter på propellen, for lang avstand mellom støttelager og propell, antall blader, propellens tendens til å suge luft og kavitasjonsproblemer; alle bidra til støy og vibrasjoner. I vår test ga AutoProp mest vibrasjoner av de trebladete utgavene. Dette kommer mest sannsynlig av at den hadde en diameter på 18,5 tommer i motsetning til de andre som var på 18 tommer. Det skal være minimum 0,10 x propelldiameter klaring mellom pro-
pellen og skroget. Blir den mindre, slår vannet i skroget og lager vibrasjoner og støy. Vi hadde en avstand på 26 cm mellom aksel og skrog 90 grader på akselen, hvilket betyr at en propell som slår bladene 90 grader ut, maksimalt kan være på 18,4 tommer. Problemet med AutoProp er at bladene svinger 5 7 cm foran dette når båten går forover, og på testbåten med rett aksling og skrånende skrog over propellen, ga det atskillig mindre klaring i denne tilstanden. Med 18,5 tommer ble grensen klart overskredet, og det merket vi tydelig. Tilsvarende skal det være minimum 0,12 x propelldiameter klaring mellom propell og ror, men det er vanligvis ikke noe problem på en seilbåt. For de andre trebladete propellene var det liten forskjell i støyog vibrasjoner. MONTERING OG DEMONTERING. Alle propellene kommer med utførlig monteringsanvisning, men hvor enkle de er å montere, varierer. Bortsett fra Max-Prop, vil det enten ikke være mulig å montere feil, eller du vil raskt skjønne før du sjøsetter om du har montert propellen feil. Når det gjelder demontering, kommer trebladete Gori og Varifold med egen avdrager. Det er bra, for hvor mange av oss har ikke slitt med å få av en gjenstridig propell med en avdrager kjøpt for 200 kroner på Biltema. Det eneste vedlikeholdet foldepropellene trenger, er å smøre lagre og bladenes aksler en gang i året med vannfast fett. AutoProp må i tillegg bytte kulelagrene akslene roterer om med noen års mellomrom. SIKRING AV BLADENE. Propellene i testen hadde forskjellige måter å sikre at bladene ikke skulle falle av. Propellene med vribare blader skal det nok mye til å miste, men for foldepropellene har det tradisjonelt vært «enklere». Felles for disse er at de på en eller annen måte sikrer akselen som bladene dreier om, slik at akselen ikke går ut og bladet faller av. Alle fungerer nok etter hensikten om de blir satt på korrekt med riktig moment, men noen er sikrere enn andre. Den enkleste versjonen er å satse på en setskrue som stikker inn i hver aksling. Dette hadde man tidligere. Dette kan gjøres bedre ved å sette en ny setskrue utenpå og VARIFOLD TREBLADET SIKRING: En enkel skrue for hver av akslingene i bosset hindrer propellbladakslingene å komme løs. VOLVO SIKRING:Sikringen er på samme måte som hos Varifold trebladet; kun én skrue per aksling. VARIFOLD TOBL. SIKRING: En skrue stikker ned i hver av propellakslingene, og disse skruene er igjen sikret med en settskrue. GORI TREBLADET SIKRING: Hver av propellakslingene er sikret med to uavhengige skruer. Meget bra! MAXPROP SIKRING: Skal du greie å miste bladene på en MaxProp må hele propellen falle fra hverandre; og det skal godt gjøres. Finn den riktige propellen Vi ga importørene alle vitale data på båt, gir og motor, og lot dem beregne den optimale propellen. Det er mange kombinasjoner av diameter, stigning og overflateareal som kan gi riktig turtall for motoren. For oss som skal operere i deplasementskroghastigheter og ønsker god fart forover i motvind og motsjø, er diameter det aller viktigste. Jo større, jo bedre. Dernest kommer overflateareal opp til en gitt verdi; helt til friksjonen tar overhånd. Til slutt kommer stigningen. Den beregnes slik at motorfabrikantens maksimal-turtall oppnås ved full fart og normal maksimal last av båten. VIKTIG MED RIKTIG PROPELL. Hvor viktig er det at motoren oppnår anbefalt maksimalt turtall ved maksimal hastighet? For å svare på det, må man se litt på motorens effektkurve sammen med en propellkurve. I figuren er det tegnet inn tre alternative propellkurver sammen med motorens effektkurve. Effekten forteller hvor mye effekt motoren gir ved forskjellige turtall. Hvor mye av denne effekten som tas opp og utnyttes av propellen, ser man av propellkurven. Den riktige propellen er den som tar opp motorens effekt ved samme turtall hvor denne er maksimal. I dette punktet er det likevekt, og det er det turtallet motoren vil oppnå. En for tung propell vil oppnå likevekt ved et mye lavere turtall. Problemet er at de fleste motorer i dette likevektspunktet vil reagere med å levere et høyere moment enn motoren er konstruert for, slik at faktisk turtall blir noe høyere enn det kurven viser. Her overbelastes motoren, og i tillegg til sterk røykutvikling, får man over tid problemer med for eksempel brente ventiler og stempler. En for lett propell, som gir for høyt turtall og liten belastning på motoren i hele turtallsområdet, kan også gi problemer som koksing av sylindervegger og ødelagte stempler. Ser vi på disse kurvene, vil en for tung propell ikke overbelaste motoren ved lavere turtall. Den tunge propellen vil levere en gitt effekt på et langt lavere turtall enn den teoretisk, riktige propellen. De fleste motorer er både mer stillegående og økonomiske på lavere turtall. Derfor vil spesielt en del langturseilere montere propeller som er for tunge. Dette vil gi dem bedre driftsøkonomi i tillegg til stillere gange. For mange er det viktigste å få maksimalt med nautiske mil ut av hver liter diesel, og da kan man leve med at båten kanskje ikke kan kjøres på mer enn 70-90% av skrogfarten. Da er det viktig å passe på at man til enhver tid ligger godt under det maks turtall som installasjonen kan nå, hvilket i figuren vil si rundt 2500 omdreininger. VARIABLE FORHOLD. Å gå i tung motsjø og motvind gir mer motstand for propellen, og du oppnår ikke samme maks turtall lenger. Du overbelaster faktisk motoren hvis du kjører på full fart. Helt motsatt effekt oppnår du når du motorseiler. Da er det mye mindre motstand for motoren; i og med at seilene bidrar til å drive båten fremover, og motoren belastes for lett. Det er denne effekten Gori og AutoProp kompenserer for. Gori har mulighet for å kjøre med vanlig stigning under normale forhold, men har også mulighet for større stigning når du motorseiler eller går på lavere turtall i lette forhold. På denne måten får du ikke bare langt høyere hastighet ved lave turtall enn om du hadde den vanlige stigningen, du får også riktigere belastning på motoren. AutoProp har gått enda et skritt lenger ved å ha trinnløs stigning som helt mekanisk stilles inn av de hydrodynamiske kreftene som propellen møter gjennom vannet. Møter propellen mer motstand, reduseres stigningen, mens det motsvarende skjer når det blir lettere forhold. Propellkurven i figuren blir derfor annerledes for AutoProp ved at den er løftet på lavere og midlere turtall, for å gå mer mot den riktige kurven ved høyere turtall. Både AutoProp og Gori vil gi deg flere nautiske mil per liter diesel. RIKTIG PRO- PELL: En riktig propell er en som gjør at motoren når anbefalt maksimalturtall når motoren går for full fart. Er propellen for tung, oppnås ikke dette turtallet, mens en for lett propell gir altfor høy verdi. SEILmagasinet 2004/2 33
uavhengig av den første. Det hadde begge de tobladete propellene. For de trebladete propellene hadde Volvo og Varifold enkleste variant med kun en setskrue på enden av hver aksel, slik at akselen ikke skulle jobbe seg ut. Gori og Flex-O-Fold hadde begge hvert sitt system, som virket svært pålitelig med flere uavhengige låseskruer, som i praksis gjør bladene bortimot umulige å miste. ZINKANODE. Bortsett fra Volvo som kun leverer propell med zinkanode om den skal monteres på et seilbåtdrev, hadde alle de trebladete propellene i testen integrert anode som enkelt kunne byttes ut. Anoden på Gori var i minste laget, men du kan velge om du vil ha propellen levert med egen zinkring i forkant av propellen i tillegg. For de tobladete, var det ingen beskyttelse. Det burde det være. DEMPING. Når du setter motoren forover, vil bladene på en foldepropell slå ut til de stopper. I det lange løp kan en slik bråstopp slite på lagre, bosset og bladene. Bortsett fra Volvo har alle de trebladete foldepropellene en eller annen form for gummiforing for å dempe dette slaget. Gori har i tillegg latt bladene gå litt over midten for ytterligere demping. De beste foringene var hos Gori og Flex-O-Fold, mens Varifold bare hadde noen små gummiknotter som i tillegg til å være for små, raskt vil slites ut. For de tobladete var det ingen demping. KONKLUSJON. Det er viktig å være klar over denne testens begrensninger. Testen er utført på én type båt og motor, og resultatene ville kanskje vært annerledes om båten og motoren hadde vært en annen. Likevel kan det trekkes en del generelle konklusjoner. Det er ingen direkte dårlige propeller i testen. Det er opplagt at de tobladete var feil for denne type båt, men likevel greide de seg brukbart. Varifold hadde i tillegg mindre diameter enn de andre, noe som bidro til litt lavere hastigheter og lengre stoppedistanse. Gori tobladet holdt godt følge der feilen på propellen ikke var særlig fremtredende, det vil si på forover-testene og stoppe-testen. Tobladete propeller er langt billigere og enklere i oppbyggingen enn trebladete. Hadde vi hatt motvind og motsjø, ville vi nok sett større utslag. I praksis egner tobladete propeller seg normalt best på lettere båter under rundt 35 fot. Synes du det er viktig med topp manøvreringsegenskaper i havn, er nok MaxProp propellen for deg. Den har mye krefter å rutte med både forover og akterover, men er mer på det jevne fartsmessig. Den er også god å ha om du står på grunn eller skal slepe en annen båt. Propellen kan du finjustere stigningen på selv, og den har skikkelig anode. Ulempen er at den er dyr. Skal du på langtur, eller ønsker optimal motorbelastning, samtidig med et så lavt drivstofforbruk som mulig, bør du velge Gori eller kanskje aller helst Autoprop. Autoprop fungerer greit under manøvrering, men i og med at den hele tiden stiller inn optimal stigning uten å overbelaste motoren, er det underveis den kommer til sin fulle rett. Ingen annen propell oppnår høyere fart i normalt turtallsområde. Skikkelig anode har den også. Et minus får den for lave krefter ved stilleligge. På grunn av at bladene roterer, krever propellen mye plass. Viktigere enn de andre propellene er at en propell med tilstrekkelig diameter kan installeres. Gori fungerer i vanlig modus som de andre trebladete propellene underveis og i havn, mens den i overdrive modus har en klar fordel underveis i lavere turtall og ved motorseiling. Pluss for skikkelig demping og sikring av bladene. Av de tre «vanlige» foldepropellene, kommer Volvo og Flex-O- Fold bedre ut enn Varifold. Varifold er for dårlig i revers både med hensyn til krefter og fart i forhold til de andre to. Både Volvo og Flex-O-Fold får pluss for god manøvrerbarhet, akselerasjon, stoppedistanse og høy makshastighet, mens Volvo scorer ekstra på bedre fart og litt mer krefter akterover, men trekkes Fast propell eller foldepropell? Denne testen omfatter kun ytelsen til foldepropellene for motor. Vil du vite mer om motstanden propeller gir under seil, kan du lese vår test i SEILmagasinet 2003/2- Den finner du på internett; www.seilmagasinet. no under «Shop». Er du abonnent kan du laste ned artikkelen som en PDF-fil gratis, er du ikke abonnent koster den kr 60. Du får øyeblikkelig tilgang til artikkelen ved å betale med kredittkort. 34 SEILmagasinet 2004/2 for mangel på anode og demping. Flex-O-Fold har litt mer krefter å rutte med forover, meget bra sikring av aksel, stor anode og bra demping, men har dårlig fart akterover. En fordel er at bladene ikke slår helt ut slik at det for mange installasjoner er plass til en større Priser m.m. Merke Volvo Autoprop Dimensjon 18x15 18,5xX Pris, kr 14 272 24 500 Overflateareal 36 45-48 Merke Varifold, 3bl Gori, 3bl Dimensjon 18x13 18x14 Pris, kr 14 100 23 518 Overflateareal 48 43 Dette sier leverandørene Gori. De 3-bladede, patenterte Gori foldepropellene kan anvendes på seilbåter med motorer fra ca. 10 HK (7 kw) og opp til over 300 HK (221 kw). De 3-bladede Gori foldepropellere leveres i diametre fra 15 til 38 både til faste aksler og seildrev. Dette enestående propeller-designet tilbyr en «overdrive»-funksjon med 2 kontrollerbare stigninger. Overdrive-funksjonen kan anvendes i maksvær og betyr lavere turtall på motoren, men med samme fart. Dette resulterer i mindre motorstøy, færre vibrasjoner og lavere drivstofforbruk. Autoprop 2- og 3-blad produseres av engelske Brunton s Propellers, og er den eneste seilbåtpropellen i markedet som har automatisk, optimal variabel stigning. Dette gir høyere fart, særlig ved lave, men også ved høyere turtall. Når man motorseiler, oppnås høyere båthastighet fordi propellen allerede på lavt turtall vil utnytte kreftene fra seilet og gi mer stigning/kraft. Typisk oppnås god båtfart allerede ved 1000-1200 omdreininger i svak vind. Dette øker rekkevidden for båten fordi man på denne måten bruker betydelig mindre drivstoff. Man oppnår øket komfort og redusert støy og slitasje. Propellen trekker båten meget lite til siden i revers på grunn av lav stigning når båten starter fra stillestående. Den har meget god effekt i revers. Bladene stiller seg parallelt med vannstrømmen under seilas. Dette er den optimale propell for cruising! www.autoprop.com Varifold 2-, 3- og 4-blad foldepropell er et samarbeid mellom Brunton s Propellers og SPW GMBH. Nyeste teknologi er benyttet for design og CNC-produksjon for å sikre ytelse og presisjon. Varifold er designet for å gi bedre effekt i revers, mer kraft fremover og mindre støy når man går for motor. Varifold har et større bladareal og en form på bladene som minner om dem man ser på faste propeller. Under seilas foldes bladene meget tett sammen for å gi minimal bremseeffekt. www.bruntons-propellers.com Flex-O-Fold har utviklet en 2- og 3-bladet foldepropell i nibralbronse, som legger vekt på gi best mulig effekt under motor, samtidig som den gir minst mulig motstand under seiling. Flere tester, blant annet av Cruising World og Technische Universität Berlin, viser at Flex-O-Fold er ledende både innen fremdrift og seilmotstand. Flex- O-Fold leveres både i racing og cruising utgave, med henholdsvis 25, 30 og 40% bladareale for å tilfredstille den enkeltes behov. Flex-O-Folds bladareale og vinkel på bladene gjør at de kommer lenger vekk fra båtens skrog, og dermed oppnår propell. Et viktig poeng. Og hva jeg ville ha valgt på IM- PETUS båten testene ble utført på? Flex-O-Fold eller Volvo her hjemme, og AutoProp på langtur om det hadde vært plass til riktig propelldiameter. Merke Max-prop Flex-o-fold Dimensjon 18x14 18x14 Pris, kr 23 634 15 066 Overflateareal 50 40 Merke Varifold, 2bl Gori, 2bl Dimensjon 17x13 18x15 Pris, kr 8 700 7 540 Overflateareal 32 25 en roligere gange. For å sikre en bedre utnyttelse av kreftene både ved reversering og ved nødstopp, har Flex-O-Fold optimalisert vektfordelingen i bladene. Et patentert låsesystem, og boss som er ferdig tilpasset alle standard aksler og drev, sikrer en enkel montering av Flex-O-fold foldepropellere. Dette kombinert med skråstilte tenner, som gir myk og smidig bladbevegelse, sørger for en trygg og lang levetid. Flex-O-Fold er for øvrig den eneste 3-bladede foldepropellen som er godkjent for bruk på Yanmar-seildrev. Max-Prop Max-Prop er en kvalitetspropell i 2- og 3-bladet utførelse med henholdsvis 35 og 50% bladareale. Prinsippet bak en Max-Prop er at bladene stiller seg automatisk i fartsretningen under seiling, og når motoren tas i bruk, vrir propellakselen bladene i riktig stilling. På en Max-Prop kan man dessuten når som helst justere bladenes stigning for å optimalisere forholdet mellom propell og motorturtall slik at det passer 100% for din båt. Ved reversering vrir akselen propellbladene 270 grader, slik man får en optimal ytelse også akterover. Dette gir et så godt resultat, at den i mange tilfeller er bedre enn en fast propell. Dette gjør Max-Prop til en spesielt godt egnet propell i de tilfeller der ekstremt gode manøvreringsegenskaper er ønskelig, som for eksempel ved tunge og/eller langkjølede båter. Den spesielle vridningen av bladene gjør også at Max-Prop lar seg montere i de fleste installasjoner, også der hvor en ordinær foldepropell hadde tatt for mye plass. Volvo Pentas 3-bladete foldepropell er en ny type propell for seilbåter. Den er ikke bare et alternativ for deg som ønsker fast propell for å få bedre bakke-egenskaper, den er også en god erstatning for deg som har en tradisjonell 2-bladet foldepropell, men er misfornøyd med manøvreringsegenskapene og generell ytelse. Propellen gir deg det beste fra to verdener; bakke-egenskaper og fart som er sammenlignbart med faste propeller i tillegg til foldepropellens suverent lave vannmotstand. Designet er spesielt. Det store bladarealet og den unike elliptiske bladprofilen (high skew) bidrar til den gode ytelsen i tillegg til en meget stillegående og vibrasjonsfri gange. Konstruksjonen er enkel og sikker. Propellen lages i spesialbronse som står godt mot saltvann og kavitasjonsskader. Gori, Sleipner Motor, tlf. 69 30 00 60 Autoprop og Varifold Autoprop Norge, tlf 901 34 575 Flex-O-Fold og MaxProp Progress, tlf. 22 02 79 00 Volvo, Volvo Norge, tlf 66 81 85 00