Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Stiftelsen Bergensklinikkene «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» 18. April 2012 Anne Skevik Grødem Fafo

Disposisjon Hva er lavinntekt/fattigdom? Definisjoner og overlapp Antall barn med lavinntekt i Norge (og Europa), demografi Studier av inntektens betydning for barns hverdag Lavinntekt Langvarig bruk av offentlige inntektssikringsordninger/ andre hjelpetiltak Boligforhold, med vekt på kommunale boliger og innvandrerfamiliers situasjon 2

Når forskere snakker om fattigdom Poverty is the lack of resources necessary to permit participation in the activities, customs and diets commonly approved by society (Townsend 1979:88). Individuals and households are poor if they are excluded from the minimally acceptable life style valid in the member state in question by the lack of financial resources (EU Council of Ministers 1975, sitert i Atkinson et al 2002).

Når forskere snakker om fattigdom Fire tilnærminger: 1.forskere bestemmer hva som er et akseptabelt forbruksnivå (brødkurv-tilnærmingen) 2.Opinionen bestemmer hva som er et akseptabelt forbruksnivå (opinionsbasert tilnærming) 3.Forskere anslår hvilket inntektsnivå man må ha for å ha et akseptabelt forbruksnivå (inntektsbasert tilnærming) 4.Folk spørres om de selv synes at de har et akseptabelt forbruksnivå (subjektiv tilnærming)

Fattigdomsindikatorer Inntekt Eurostat: <60% av medianinntekten per forbruksenhet Absolutt fattigdomsgrense (SIFOs standardbudsjett, prisen på en varekurv, < $1 per dag)

Medianinntekt og lavinntektsgrenser, Norge 2009. EU-skala, 60% av medianen Medianinntekt, enslig (EU-skala) 286.700 Lavinntektsgrense, enslig 172.000 Lavinntektsgrense, enslig forsørger med ett barn Lavinntektsgrense, to voksne + to barn 224.000 361.000 Kilde: SSB-rapport 8/2012, tabell 2.3

Opinionsbasert tilnærming: Nødvendigheter i Norge 80% eller flere synes dette er nødvendig: Varme i oppholdsrom 3 varme måltider per uke Tannlege en gang i året Innboforsikring Egenandeler ved medisinsk behandling Kjøpe gave til nære personer Fryser TV Maks to personer per soverom 40% eller færre synes dette er nødvendig: Oppvaskmaskin Kino/ teater en gang i måneden Cafe/ restaurantbesøk en gang i året Satellitt/ kabel-tv Utenlandsferie årlig Kilde: Fløtten og West Pedersen 2008

Fattigdomsindikatorer Inntekt Eurostat: <60% av medianinntekten per forbruksenhet Absolutt fattigdomsgrense (prisen på en varekurv, < $1 per dag) Opinionsbaserte tilnærminger: forbruksgoder Subjektive tilnærminger: Har dere nok penger?

10

Barn i familier med vedvarende lavinntekt 11

Barn i familier med vedvarende lavinntekt 12

14

Studier av betydningen av lavinntekt for barns hverdagsliv NOVA/Norske Kvinners Sanitetsforening: Barns levekår. 2000-2011. Kvantitativ og kvalitativ Høgskolen i Oslo/ Telemarksforskning/ NOVA: studier av barn i familier med vedvarende økonomiske problemer. Kvalitative studier. Studier av reproduksjon av fattigdom: om fattige barn vokser opp til å bli fattige voksne. Kvantitative studier, registerdata Internasjonale studier 15

Små forskjeller mellom barn som opplever/ nylig har opplevd fattigdom og andre barn Trives på skolen: 8 av 10 barn Godt forhold til læreren: 9 av 10 Har bestevenner : 9 av 10 Presterer like godt som andre: 9 av 10 Deltar i fritidsaktiviteter: 6/8/9 av 10 Stabile vennskap: 8 av 10 Omtrent ikke forskjeller mellom barn i lavinntektsutvalget og barn i kontrollutvalget. I den grad det er forskjeller, skyldes dette ofte at innvandrerbarn svarer litt annerledes. Vanskelig økonomisk situasjon: 5 % av barna i familier som nylig har opplevd lavinntekt

Forskjeller i lavinntektsbarnas disfavør Standardpakken med fritidsutstyr: 28 % av ikke-vestlige innvandrere, 75% av norske/ vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget, 87% av kontrollutvalget. Helseforskjeller: (norske/ vestlige barn i lavinnt.utvalget vs. barn i kontrollutvalget) - Andel lav kroppshøyde 19% - 13% - Andel overvektige 15% - 10% - Ukentlig psykosomatisk plage 24 % - 17 % -10 dager+ skolefravær 15%- 9 % - ADHD 4%- 1 %

Kontakt med hjelpeapparatet og bruk av rusmidler. NOVA-undersøkelsen 2009 Lavinntekt, ikkevestlig Barnevern Lavinntekt, norsk Gutter Kontroll Lavinntekt, ikkevestlig Lavinntekt, norsk Jenter 8 7 5 7 3 3 PPT 16 8 6** 10 1 5 BUP 10 2 7 7 2 1** Røyker 14 6 10 17 10 10 Alkohol 68 27 78 73 35 75 Hasj 8 4 6 9 5 3 Kontroll Kilde: Elstad 2009 18

Familieforhold De aller fleste barn i Norge opplever at de har et godt forhold til foreldrene sine. Vi finner ingen systematiske forskjeller mellom ulike inntektsgrupper

Fritidsaktiviteter De fleste ungdommer i Norge er aktive i organiserte fritidsaktiviteter men det er store forskjeller mellom grupper 93 prosent av jentene i vanlige norske familier deltar i organiserte fritidsaktiviteter Det samme gjelder 69 prosent av norske jenter uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier Og 32 prosent av jenter i lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn

Jeg spiller fotball to dager i uka. Og så er det sånn av og til har vi sånn turnering, kanskje reiser vi til Danmark eller Norway Cup. Det er jo i Oslo. Det koster mye penger, så jeg tror ikke far kan betale så mye. Jeg har veldig lyst til å gå på sånne ting, men jeg har nesten ikke gått på sånt. Vennene mine, de blir veldig lei seg når jeg ikke er med. For... Jeg kan jo ikke akkurat ikke si at jeg er god og sånn, men... men jeg har veldig mange mål og sånn. Av og til er jeg kaptein på laget. Faren min også blir lei seg for at jeg ikke går. Men dessverre, han har ikke penger. Jeg prøver å spare penger til... To uker til eller tre og betale for fotballen. Men jeg tviler på om jeg kan betale det sjøl. For... Jeg har bare 100 eller 200 nå. For jeg får ikke så mye. Og jeg prøver ikke å si det rett til kameratene mine da. F. eks. det er det at jeg må si når jeg ikke skal gå så sier jeg at jeg må jo si at jeg skal en annen plass. For jeg kan ikke si akkurat at jeg ikke kan betale, jeg har ikke penger. (Amir, 12 år, i Thorød 2008)

Vedvarende dyp fattigdom «Dyp fattigdom»: langvarig avhengighet av økonomisk sosialhjelp, mottar hjelp fra frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen Historier om skam, knapphet, utenforskap Barn «lærer å være fattige» 22

«Jeg er så vant til å være alene. Jeg har alltid vært mye alene. Så derfor tror jeg at det er sjelden, men egentlig er det ganske ofte. Jeg er vant til at folk drar på kino uten meg, eller andre steder uten med, på ferie og slike ting» (gutt, 13 år) «Jeg veit at vi alltid har dårlig råd. Vi har aldri middag hver dag. Om vi for eksempel har det to ganger på rad, kan det gå uker og måneder til neste gang. Vi får heller ikke cornflakes og slike ting, mamma sier det går så mye melk.» «Jeg har tre ønsker til jul, men de er litt dyre. Det er tre ting fra G-sport, det er skøyter, rosa ski og en dress. Det er det jeg ikke har. Mamma sa jeg skal spare til det, men jeg har bare 93 kroner i sparebøssa. Hun skulle gjøre det, men hun gjør det aldri. Selv om jeg har så lyst på det. Jeg hadde egentlig 150, men mamma tok alle pengene. Mamma sa jeg skal kjøpe det til deg, men det skjer aldri.» (Jente, 8 år) Kilder: Gustavsen 2001, Moshuus mfl. 2010 23

«Typiske» responser på å leve med vedvarende lavinntekt Bagatellisering: «Vi klarer oss bra. Vi sulter ikke» Bitterhet og frustrasjon: «Det er dårlig gjort. Alle burde hatt like mye penger. Det burde ikke være noe skille» Resignasjon: «Det er litt dumt å ha dårlig råd, men jeg er vant til det. Det er sånn det er det er litt trist». (fra Hjelmtveit 2008) 24

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Barnas behov prioriteres høyt. Men i familier der lavinntekten er vedvarende, og/eller der inntekten er svært lav, vil barna bli skadelidende Foreldrene skjermer barna barna skjermer foreldrene. Fordi barnas behov prioriteres høyt, har barn ofte samme utstyr, fritidsaktiviteter etc. som andre barn. Likevel har de litt flere psykosomatiske plager etc. enn andre barn. Negative konsekvenser av lavinntekt konsekvens av stress i familien? 25

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Vanskelig å isolere effekten av lavinntekt Store variasjoner: hvor lav inntekt, hvor lenge, hvilken aldersgruppe Familiefase (samlivsbrudd, enslige forsørgere), antall barn i familien Innvandrerbakgrunn Rus, psykiatriske lidelser, mangel på arbeidstilknytning Lavinntekt er en risikosituasjon. I hvilken grad, og på hvilken måte, det gir alvorlige konsekvenser, kommer an på en rekke faktorer. 26

Boforhold blant barnefamilier i Norge De fleste barnefamilier øker sin boligstandard over tid Økonomien bedrer seg over tid Livsfaseeffekter Men noen blir hengende etter, og har varig dårlige boforhold Flytting: de fleste flytter etter eget ønske til en bolig som er mer egnet for dem/deres livsfase. Noen få flytter mellom leieboliger, uten synlig forbedring i boligstandard. 27

Opplevde problemer og mangler ved boligen. Prosent. Boligen er for liten Fukt, trekk, kulde Dårlig materiell standard Familier flest Lavinntekt, ikke kommunal bolig Lavinntekt, kommunal bolig Nabostøy Trafikkstøy 0 10 20 30 40 50 60 70

Antall boligproblemer i ulike grupper. Prosent. 90 80 70 60 50 40 30 Tre eller flere problemer To problemer Ett problem 20 10 0 Lavinntekt, kommunal bolig Lavinntekt, ikke kommunal bolig Familier flest

Kommunale boliger Første kvantitative studie av levekår i kommunale boliger Og første studie av barn i kommunale boliger Boliger til de aller svakest stilte familiene Barn vokser opp i disse boligene Trangt, uten eget rom Helseskadelig Dårlige utearealer Dårlige vilkår for omsorg

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? Kilde: LKI 2005/2006, publisert i Grødem 2011 31

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? Spørsmål LKI 2005/06: «Tror du at du noen gang har blitt nektet å kjøpe eller leie bolig på grunn av din innvandrerbakgrunn?» Andel blant barnefamilier som svarte «ja, helt sikkert»: Blant leietakere i privat sektor: 32 Blant leietakere i kommunal sektor: 17 Blant selveiere: 10 I privat sektor: 3 av 4 tilfeller gjaldt bolig respondenten ønsket å leie. 32

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: en annen historie? Privat leie: dårlige forhold og liten stabilitet Vi leide privat i fire år. Det var veldig grusomt. Kommunene klagde også på forholdene, men det hjalp ikke. Det var mye forskjellige folk, skrik, bråk, musikk, ingen som vasket i oppgangene, klær ble stjålet i vaskekjeller, mye narkotika og alkohol. Det var helt forferdelig Vi leide privat før. En leilighet i et borettslag. Bodde der i to år. Jeg hadde sagt fra til huseieren at det var sopp i leiligheten. Han gjorde ingen ting. Jeg sa til slutt fra til styret i borettslaget. Da ble han sur, men han skulle pusse opp. Han sa jeg skulle flytte og bo hos venner mens han pusset opp. Da jeg hadde flyttet ut, skiftet han lås og sa jeg ikke fikk flytte tilbake. Jeg stoppet betaling, men fikk ikke tilbake depositum. Barna har lyst til å bo her. De har ikke lyst til å flytte hele tiden De blir veldig lei seg, mister venner og må begynne i ny klasse Barna må få gå på en fast skole og bo et rolig sted. Den eldste sønnen min skjønner alt. Han sier: Ikke gråt, mamma. Når jeg blir stor, skal jeg jobbe og hjelpe deg å kjøpe leilighet, og vi skal bo et fast sted. Ikke gråt. «For de fleste informantene fremstår kommunale boliger som eneste mulighet for å gi familien en stabil bosituasjon» (Fafo-rapport 16/2011, under publisering) 33