IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012
Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel til Lungi airport utenfor Freetown. Etter ferge fra flyplassen inn til hovedstaden, ble jeg møtt av IAESTE s koordinator som tok meg med til de andre IAESTE-studentene. Vi var 3 norske og en fra polen. Av disse skulle Ine Pedersen og jeg jobbe i Serabu, de to andre i Freetown. Vi tilbrakte helgen i Freetown, og koordinatoren arrangerte turer og fikset sted å bo. På mandagen bar det av gårde via Bo til Serabu (ca. 50km sørvest for Bo). Jeg ble innlosjert i private wing på sykehuset, som er inne på sykehusområdet, med ganske stort rom og stor seng. Det var strøm fra generator 3 timer hver kveld, og innimellom vann i springen og dusjen. Når det manglet, var det brønn et steinkast unna. Stillingen jeg skulle ha var på apoteket, og gikk ut på å dele ut medikamenter til alle pasienter. Jeg jobbet på apoteket i 3 uker og lærte medisin og farmakologi, samt hvordan logistikken og lagerføringen fungerte. Etter å ha lært hvordan ting fungerte, syntes jeg ikke apoteket ga meg så store utfordringer lenger, og at jeg med en 5-årig utdannelse virkelig kunne hjelpe til på 1000 andre måter. Jeg byttet derfor beite og begynte å organisere en gjennomgang av donerte medisiner og utstyr. Dette tok et par uker. Når vi var ferdige, bestemte en tysk farmakolog og meg oss for at vi skulle lage en database i Excel for alle varer, inkludert bestillinger, beholdning, og oversikt over forbruk. Grunnen var at det var dårlig og manglende oversikt, mye svinn, og mye kluss i papirarbeidet. Jeg fikk virkelig noe å bryne meg på, og vi ble veldig fornøyd med resultatet. Databasen brukes nå på sykehuset. Konklusjonen er at det er utrolig mye man kan gjøre, og at man kan forandre hverdagen sin etter hva man har lyst til. Med noen års universitetsutdannelse og litt egen driv kan man hjelpe til på veldig mange måter. Arbeidsdagen er ikke veldig fast, det hendte rett som det var at jeg tok et par timer fri midt på dagen om det var en spennende operasjon med den tyske kirurgen. Hvis du har litt interesse for medisin, vil du se utrolig mye mer enn både hva som finnes og hva du får lov til på norske sykehus.
I operasjonsrommet for å se åpen magekirurgi av en pasient med tyfoidfeber. Folk er utrolig hyggelige og lette å komme i kontakt med. Hvis du er åpen og snakker med folk, vil de rett som det er invitere deg hjem til seg. Ikke vær redd for å bli med! Det er en veldig flott måte å bli kjent med kulturen på. Når du er hjemme hos folk, åpner de seg gjerne litt mer enn på jobben på sykehuset. Flere av de vi møtte fortalte åpent om krigen, hvordan de opplevde den og at de er glade for fred. Gode opplevelser handler også om å benytte seg av mulighetene som oppstår. Man kan oppleve utrolig mye om man holder øynene åpne og kaster seg på utfordringer:
Ine og jeg takket ja til kurs i afrikansk matlaging hjemme hos en venninne, med geitegryte med peanøttsaus på menyen. Dette innebar innkjøp og slakting av geita. To venner av oss inviterte oss på motorsykkeltur og viste oss gruveområder, bortgjemte landsbyer og flott natur. Ine og Tucker på hans motorsykkel.
Jeg og en kompis bader i en elv i Serabu. Her var det fine kulper og deilig vann. På bildet skal vi til å hoppe fra et tre og ned i elva, med halve landsbyen som tilskuere. Tips til slutt: Ta både obligatoriske OG anbefalte vaksiner. Du skal jobbe på et sykehus med mange pasienter med ulike sykdommer, så ikke prøv å spare penger ved å droppe vaksiner. Ha god forsikring. TIA (This Is Africa) = alt kan skje. Ta med mye dollar (>$1000), det er lettere å veksle enn å ta ut. I Serabu koster ting lite, men hvis du skal kjøpe importvarer (f.eks vin) og gå ut å spise når du er inne i storbyen (Bo eller Freetown), eller har tenkt deg ut på noen opplevelsesturer bruker du fort litt penger selv i et billig land. Kjøp inn litt nødproviant i tilfelle du skulle bli dårlig i magen. Sjokolade, sukkerdrikk, osv, er ikke alltid like lett å få tak i. Hvis du går tom for penger og finner en fungerende minibank, ta ut alt du kan. Neste gang er den garantert ute av drift, tom eller uten strøm. I Serabu koster ting det det koster, det er (hittil) ingen turistpris. I de større byene er det omvendt. Det er lett å forlenge oppholdet ditt, du kan bytte billetten inntil dagen før avreise for en billig penge (ca. 800kr).
Ikke bli passiv og sitt på rommet på kveldene! Det blir ensomt og du går glipp av utrolig mye kule opplevelser. Legg inn en uke eller to med ferie på slutten av arbeidsoppholdet. Landet har mye fine strender og uberørt natur å by på! Jeg følte virkelig at jeg bidro på sykehuset; at arbeidet var meningsfylt var vel så viktig for meg som at det var relevant arbeidserfaring. Jeg anbefaler alle som har lyst på en utfordring og en fantastisk opplevelse å dra på IAESTEutveksling til Serabu. Jeg svarer gjerne på spørsmål om Sierra Leone. Send meg en mail på: evenrost@gmail.com. Hilsen Even Master i bioteknologi (MBIOT5), 5. år