Tilførselsprogrammet 2009-2013 Viktig ny kunnskap og erfaringer fra programmet Presentasjon for Workshop, Miljødirektoratet, 18.november 2013 Norman Green på vegne av partnere: 1
Innhold Liten introduksjon til programmet Tilførsler Overvåking Passive prøvetakere Havforsuring Konklusjoner og veien fremover 2
Hvor havner miljøgifter? Atmosfære Fra andre regioner Tilførsler fra: - land - offshore - skip Transport Fortynning Sedimentasjon Vannkvalitet Opptak Opptak Biologisk opptak: - konsentrasjon - virkning Til andre regioner Resuspensjon Utlekking Sedimenter 3
Tilførselsprogrammet Skal primært dekke forvaltningsplanenes behov for generell forurensningsovervåking. Skal supplere behovene i forbindelse med nasjonal og internasjonal overvåking og rapportering av forurensning. Skal i hovedsak benytte eksisterende overvåkingsnettverk og data fra eksisterende overvåkingsprogrammer. (Kilde: Klif 2010) 4
Tidsplan Avslutning etter revidert plan presentert vår 2012 Forvaltningsområde 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Barentshavet Nordsjøen Norskehavet Kontinuerlige overvåkingselementer Områderapport 5
Formål med TP er: Identifisere de viktigste kildene til olje og miljøfarlige stoffer Gi en oversikt over tilførslene og tilførselsveiene til forvaltningsplanområdene Dokumentere tilstanden i utvalgte forurensningsindikatorer (sedimenter og torsk) Kartlegge endringer i påvirkning og tilstand over tid Kartlegge forsuringen av havet på representative stasjoner 6
Kilder til miljøgifter og radionuklider 1. Avrenning land/elver i Norge (de viktigste kildene) 2. Lufttilførsler fra Norge (de viktigste kildene) 3. Tilførsel via havstrømmer fra områder utenfor Norge 4. Tilførsel via luftstrømmer fra områder utenfor Norge 5. Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel 6. Skipsfart/båttrafikk i norske farvann (internasjonal skipsfart, kysttrafikk, fiskebåter) 7. Naturlig utlekking fra berggrunn/havbunn (spesielt petroleum) 8. Utlekking/remobilisering fra sedimenter/jord, hvis relevant 9. Radioaktivt stoff kilder (Kattegat, Sellafield, bombenedfall) 7
The team Tilførsler Spredning Overvåking Havforsuring Passive pr. 8
Organisasjonskart (2012) 9
Fordeling av midlene mellom fagfelt 36 mill. kr. i periode 2009-2013 9 mill kr. pr. år 10
Fordeling av midlene mellom fagfelt 36 mill. kr. i periode 2009-2013 9 mill kr. pr. år 11
Tre hav i fokus 2009-2013 12
Foto: NILU Foto: Andøya Rakettsktyefelt Foto: NILU NILUs stasjoner NILUs hovedluftovervåkingsstasjoner 13
RID: elve-overvåking 11 hoved elver Månedlige prøvetaking Målte utslipp 36 mindre elver Kvartalsvise prøvetaking Beregnede utslipp 14
Tilførsler av kvikksølv 15
Tilførsler: konklusjoner De sikreste opplysningene finnes for tilførslene av olje, PAH, PCB, kadmium, krom, kvikksølv, bly, arsen, tributyltinn, cesium-137, technetium- 99, plutonium-239+240 og strontium-90 For mange av stoffene på den norske prioritetslista mangler data som kan gi grunnlag for pålitelige beregninger Nedfall fra luft utgjør i hovedsak største kilde for de fleste tilførslene med noen få unntak. Havbunn utgjør største kilde for arsen og krom i Region II og III, for PAH i Region III og for bly og krom i Region VII Avrenning fra land utgjør største kilde for kadmium, krom, bly, arsen, PCB og olje i Region I, og for krom i Region IV og VI Utslipp fra petroleumsinstallasjoner er største kilde for olje i Region II og III Utslipp fra skip er største kilde for olje i Region V-VIII og X For 90 Sr og 137 Cs er hovedkildene utstrømmende vann fra Kattegatt og 239+240 Pu fra atmosfærisk nedfall 16
Tilførsler: anbefalinger 1. Generelt behov for bedre data 2. Retensjon/ tilbakeholdelsen av forurensende utslipp innenfor grunnlinjen bør kvantifiseres bedre ved bruk av utslippstall, data for konsentrasjon/mengder i sedimenter og vann kombinert med modeller 3. Mange av stoffene det fokuseres på i Tilførselsprogrammet har ikke tidligere vært målt i RID. Det foreslås derfor bl.a. å sette ut passive prøvetakere i noen av RID-elvene 4. Fokusere på de komponenter og havområder hvor det er avsetning fra luft til hav som utgjør et stort bidrag til miljøgiftbelastningen 5. Behov for mer kunnskap om luft-hav utveksling 17
RID miljøgifter 1990-2012 Pb, Cd, Cu, Zn, As, Hg, Cr, Ni, PCB7, lindan Oppløste miljøgifter (v.h.a. passiv prøvetakere): PBDE, HBCDD, PCB, PAH (2013) Partikkel bundede miljøgifter (sentrifuge): PBDE, HBCDD, PCB, PFC, TBBPA, BPA, SCCP, MCCP, PAH (2013) Vannprøver: siloksaner f.o.m. 2013 Metaller: Ag (alle elver), Pb, Cd, Cu, Ni, Zn, Ag (seks elver) 18
Overvåking: Sediment konsentrasjon vs modell-estimat av PCB - Nordsjøen 19
Overvåking: Sediment konsentrasjon vs modell-estimat av PCB - Norskehavet 20
Overvåking: Sediment konsentrasjon vs modell-estimat av PCB - Barentshavet 21
Overvåking Koordinering med andre prosjekter 22
Noen konklusjoner Overvåking Sediment og biota er lite og i noen få tilfeller moderat forurenset av Metaller og organiske miljøgifter. I torskefilet er 137 Cs langt under EUs grense. Variasjoner for 137 Cs og 90 St varierer i forhold til utstrømningen av Østersjøvann Moderat korrelasjon mellom konsentrasjoner i sediment og modell-beregning av bunnvann. Anbefalinger Bakgrunnskonsentrasjon og klassifiseringskriterier for flere stoffer Etablering av faste stasjoner og hyppigere målinger Flere stoffer bør overvåkes Behov for mer viten om hvordan total belastning påvirker økosystemet 23
Foto Chris Harman Passive prøvetakere NILU, NIVA, Akvaplan-niva 24
Passiv prøvetaking Noen konklusjoner Metodene kan brukes til å bekrefte lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter i vann, også langt under EQS Metode med lav variabilitet Ideell for tidstrendovervåking Resultatene kan behøve noe korrigering i forhold til temperatur og saltholdighet Anbefalinger Mer QA på overflatedynamikken- Brukes til å estimere fett konsentrasjon for lave trofiske nivåer og for luft/vann gradienter 25
Havforsuring IMR, BCCR, NIVA 26
Havforsuring Noen konklusjoner Målinger av ph alene er ikke tilstrekkelig Det er klar sesongvis variasjon Hyppigere målinger vil bedre Prognosene for å estimere undermetning. Anbefalinger Behov for multivariable, langsiktige måleprogram på faste stasjoner/transekter for å oppnå god prognose Aragonitt krystal: Orthorhombic-Dipyramidal (fra et IMR-ppt) Kalsitt krystal: Trigonal (fra et IMR-ppt) 27
Hva har det gitt oss? Modeller har estimert konsentrasjoner av miljøgifter for tre havområder for første gang Generelt lave konsentrasjoner både modellert og målt Grunnlag for vurdering av risiko for overskridelse av nasjonale og internasjonale grenser F.eks. mht. Vannforskriften og evt. Havdirektiv Grunnlag for resurseffektive fremtidige overvåkingsprogram Stort potensiale med hensyn til bedre stasjonsvalg, tilførselsestimater, overvåkningsdata, LOD og bruk av passiv prøvetaking, parametisering av modell-prosesser, bl. a nedbryting, sjø/luft og sediment sjø. Forklaring av observerte resultater 28
Veien fremover Forutsigbarhet over perioder av tid. Gjentatte undersøkelser av de norske havområdene gir gode muligheter til å innfri fremtidens kunnskapsbehov om miljøforhold Faglig samarbeid mellom institusjonene har gitt en merverdi for hele programmet Samarbeidsklima, gjensidig respekt og tillit er langt på vei etablert og kan utnyttes i nye program Ulike modeller synliggjør forbedrings potensialet Et stort program gir en effektiv bruk av ressurser (god integrasjon og helhetlig produkt) 29
Takk for oppmerksomheten! 30