Skjøtselsplan for Sonflå, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sonflå, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER: Jan Kåre Sonflå og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Vesterbukt, P. 2013. Skjøtselsplan for Sonflå, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke

Innhold Innhold... 3 1. Innledning... 4 Slåttemarksutforminger Midt-Norge... 4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 5 2. Lokalitet: Sonflå... 7 Kilder... 11 Ortofoto/kart... 12 Bilder... 13 Artsliste... 14

1. Innledning Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag.

Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes.

Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: http://www.dirnat.no/content/1916/

2. Lokalitet: Sonflå SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten: Sonflå ID i Naturbase: *Registrert i felt av: Per Vesterbukt *Kommune: Stjørdal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Jan Kåre Sonflå, 2012 (pers. med.). *Hovednaturtype: Slåttemark 100% Tilleggsnaturtyper: Ingen *Områdenr: 1714-2013 - BFM - 17ga271311 *Dato: 29.06.2012 Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Utforminger: D0104 Frisk fattigeng 100% *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder tatt under befaring 29.6.2012. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt G4 Frisk fattigeng, engkvein-rødsvingelgulakseng. 20 50 m Svak Beite X Brenning 50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge v/per Vesterbukt. Dette er i forbindelse med oppfølging av handlingsplan for slåttemarker i Nord-Trøndelag, på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det ble tatt befaring i felt sammen med grunneier 29.6.2012 og 1.7.2013, utført av Per Vesterbukt. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten har plassering forholdsvis høyt oppe i dalsiden i nedre del av Sonadalen, ca. 20 km sørøst for Stjørdal, 220-260 m.o.h. Terrenget er generelt sørvendt og noe kupert. Enga er i hovedsak omgitt av skog, og er nederst avgrenset mot gårdsveien til Sonflå. Noe berg oppe i dagen helt øverst i lokaliteten. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Naturtypen er slåttemark, med utforminga frisk fattigeng. Vegetasjonstypen er G4a Frisk fattigeng, engkveinrødsvingel-gulakseng.

ARTSMANGFOLD: Det ble under feltregistreringer juni 2012 påvist middels rik flora. Av mengdearter finnes gulaks, engkvein, engsoleie, smyle og engsyre. I tillegg er også engfrytle, bleikstarr, grasstjerneblom, kvitmaure, marikåpe, tveskjeggveronika og rødsvingel rikt tilstede i enga. Andre naturengarter som kan nevnes er harerug, nyseryllik, fuglevikke, gjerdevikke, prestekrage, rødknapp, ryllik, rødkløver, smalkjempe, småengkall, sveve sp. tepperot, gulskolm, småmarimjelle, grov nattfiol og stormaure. Totalt ble det påvist 39 naturengarter (Som definert i Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker). Ingen rødlistearter registrert. Nederste del av arealet noe mer fuktig og fattig, med færre urter og større innslag av graminider. Her har bl.a. mjødurt, engkvein, rødsvingel, sølvbunke, gulaks, marikåpe, engrapp og markrapp større utbredelse. Denne delen er muligens mer næringsrik og påvirket av gjødselsig fra øvre deler. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Tidligere var det tradisjonell gårdsdrift med slått og hesjing på enga, denne opphørte for 35 år siden. Deretter brakklegging og gjengroing, noe kyr på beite 15-20 år siden. Helt brakklagt i årene 1997-2007. Driften ble gjenopptatt for 7 år siden, der skogen ble ryddet og beites av sau og hest siste 2 år. Denne restaureringen pågår fremdeles. Feltsjiktet er stedvis ganske åpent og lavt, med enkelte tettere og mer høyvokste partier. Spredte trær og små skogøyer inngår i arealet. Beitetrykket fra sau og hest er generelt moderat, men flekkvis hardere beitet. FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: Ingen SKJØTSEL OG HENSYN: Skjøtselen som er startet opp på Sonflå de senere år bør videreføres i form av slått og beite. Det anbefales at enga slås med lett redskap én gang i året på sensommeren. Slåtten bør antakelig ikke starte før etter ca. 1. august som følge av gårdens beliggenhet 250 moh. Graset bakketørkes, rakes, vendes, evt. hesjes før det fjernes, dette for å opprettholde frømodning og frøspredning blant engartene på slåttemarka. Graset fra slåtten vil bli anvendt som fòr. Hvis det skulle oppstå tilfeller der graset av ulike grunner må kastes bør det ikke deponeres i kantsoner på enga, da dette gir en gjødslingseffekt fra gras under nedbryting. Likeledes bør evt. deponering av graset skje nedenfor slåttemarka for å unngå gjødselsig inn i enga. Størrelsen på arealet som i dag er planlagt slått er ca. 9 daa. Slåttemarka som helhet har svak helling med kuperte partier og utgjør middels tungdrevet areal. Etter lang tids driftsopphør og brakklegging ble gården tilflyttet og restaurering startet i 2007, og det er av den grunn behov for investering i utstyr for de fleste arbeidsoppgavene knyttet til skjøtselen. Beite fra sau kan videreføres, men det må da begrenses til 2-3 uker med lettere vår- og høstbeite. Det vil imidlertid være mest fordelaktig med kun høstbeite, da slåttemarksartene vil få optimale forhold med frømodning og frøspredning i enga gjennom vekstsesongen. Beitetrykket må uansett være lavt. Når det gjelder restaureringstiltak av slåtteareal er det flekkvise områder i enga som er utsatt for både lettere og kraftig gjengroing. Her anbefales det å utføre skogrydding. Hvis ønskelig kan enkelte større trær beholdes som en del av landskapselementet, men generelt bør kratt, busker og trær fjernes helt. Noe trær i kantsonen mot slåttemarka kan også med fordel hogges ut, dette for å slippe mer lys inn i enga og redusere omfanget av artsfattige skyggesoner i kantsonene på enga. Dette gjelder særlig i øverste del der plantet gran grenser inn til slåttemarka og gir en bred skyggesone inn i enga. Her kan det hogges ut et 2-4 m. bredt belte inn mot enga. Det største restaureringsarealet er nederst mot gårdsveien (3.9 daa), og består av yngre gjengroingsskog og er planlagt ryddet med påfølgende slått. Feltsjiktet her har i hovedtrekk samme slåttemarksvegetasjon som øvre del av enga, dog med en svak B-verdi.

Ved restaurering er det viktig å ikke inkludere mer areal enn det en klarer å følge opp med skjøtsel i ettertid. Er det mange delfelt som planlegges restaurert, kan det være fordelaktig å ta det trinnvis over flere sesonger. Det vil indikere hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Areal som foreslås ryddet er på 4,3 daa, over en femårs-periode utgjør dette 0.86 daa per år. For å unngå skader på undervegetasjonen anbefales rydding på frossen mark, dette gjelder særlig med tanke på kjøreskader ved bruk av traktor eller andre tunge landbruksmaskiner. Mindre busker og oppslag kan også fjernes på sommeren når det er tørt og mye av biomasse er samlet i bladene. Ved evt. oppkomme av fremmede treslag bør disse fjernes. Ved hogst er det viktig at ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samlet og brent på egnede steder, og helst fraktet ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil kunne favorisere hurtigvoksende og konkurransesterke arter som er uønsket i vegetasjonen. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Slåttemarka grenser inntil skog og naturbeitemark, og inngår delvis i et helhetlig kulturlandskap med slåttemark og beitemark i området. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemark med middels rik vegetasjon, lite gjødselpåvirket, stedvis areal med større innslag av graminider. Lengre periode med brakklegging, men har beholdt mye typisk slåttemarksflora intakt i enga. SKJØTSELSPLAN Dato skjøtselsplan: 1.10.2013 UTM Nord: 7035889 Øst: 613448 MÅL: Utformet av: Per Vesterbukt Gnr/bnr. 211/5, 211/18 Areal (nåværende): 9.6 daa. Areal etter evt. restaurering: 13.9 daa. Firma: Bioforsk Midt-Norge Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Området er fra tidligere brakklagt og middels artsrikt med verdi B. Målet er å gjeninnføre og opprettholde årlig skjøtsel i form av tradisjonell slått samt lettere beite for å opprettholde slåttemarksstrukturen og artsinnholdet for lokaliteten. Konkrete delmål: Opprettholde årlig skjøtsel. Opprettholde eller øke artsdiversiteten i slåttemarka, med de karakteristiske slåttemarksindikatorene som inngår. Opprettholde eller øke verdistatusen av slåttemarka Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Opprettholde eller øke artsdiversiteten i slåttemarka Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Holde kantsoner lysåpne Gradvis å redusere gjengroingsskog og innføre slått på disse arealene i enga. AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Enga slås med tohjuling (eller ljå) en gang hvert år, ikke før etter ca. 1 august. Graset bakketørkes, rakes, vendes, evt. hesjes og fraktes bort. Graset bør ikke deponeres i kantsoner på enga, da dette gir en gjødslingseffekt fra gras under nedbryting. Hvert år 9.6 daa 7 t/daa Sept., hvert år

Arealet kategoriseres som middels tungdrevet. Slåttemarka har svak helning og kuperte partier. Hvis gras må deponeres bør det skje nedenfor slåttemarka og ikke i sidene. Lettere beiting fra sau og hest kan benyttes vår og høst, men beitetrykket bør ikke være for høyt. Ikke gjødsles. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerne lauvoppslag rundt om i slåttemarka. Lav kutting av stammer er viktig, slik at slåmaskin kan benyttes etterpå. Rydde partiene med gjengroingsskog i enga og evt. kantsoner for å slippe mer lys inn i enga og redusere skyggesoner. Ryddingen kan skje gradvis over flere år, og tilpasses kapasiteten for grunneier. Hvert år/ved kapasitet 4.3 daa 20 t/daa Sept., hvert år Kjøring med tyngre landbruksmaskiner i forbindelse med rydding bør skje på frossen mark. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Tohjulsslåmaskin evt. ljå for slått, river for vending og fjerning av gras, ATV for bortkjøring. Ved evt. hesjing; påler og stålstreng. Ved rydding; motorsag, ryddesag, verneutstyr. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: 2018 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Ny artsregistrering bør utføres i 2018. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Jan Kåre Sonflå og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Jan Kåre Sonflå.

Kilder Sonflå, J.K., 2012. Pers. med. Direktoratet for naturforvaltning. 2001. Naturbase dokumentasjon, biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning. 2009. Handlingsplan for slåttemark. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M., 1999: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 252 s.

Ortofoto/kart Figur 1. Lokaliteten Sonflå med slåttemarka som inngår i skjøtselsplanen (inntegnet rødt).

Bilder Figur 2. Øverst: oversikt over lokaliteten sett fra øverste delen mot sør, med sau og hest på beite. Nederst: parti fra øvre deler sett mot nord. Foto: Per Vesterbukt, 29.6.2012.

Artsliste Artslista er basert på en rask gjennomgang av lokaliteten, og er ikke uttømmende. Bjørk Betula pubescens Rødknapp Knautia arvensis Bleikstarr Carex pallescens Skogstjerne Trientalis europaea Blåbær Vaccinium myrtillus Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Blåklokke Campanula rotundifolia Smalkjempe Plantago lanceolata Bringebær Rubus idaeus Smyle Avenella flexuosa Einer Juniperus communis Småengkall Rhinanthus minor Engfiol Viola canina ssp. canina Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Engfrytle Luzula multiflora ssp. multiflora Snauveronika Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia Enghumleblom Geum rivale Stormaure Galium album Engkvein Agrostis capillaris Stornesle Urtica dioica Engrapp Poa pratensis ssp. pratensis Sveve Sp. Hieracium Engsoleie Ranunculus acris Sølvbunke Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa Engsyre Rumex acetosa Teiebær Rubus saxatilis Fuglevikke Vicia cracca Tepperot Potentilla erecta Gjerdevikke Vicia sepium Timotei Phleum pratense ssp. pratense Gran Picea abies Trådrapp Poa pratensis ssp. angustifolia Grasstjerneblom Stellaria graminea Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Grov Nattfiol Platanthera chlorantha Gråor Alnus incana Gulaks Anthoxanthum odoratum Gulskolm Saxifraga aizoides Harerug Bistorta vivipara Hegg Prunus padus Hvitbladtistel Cirsium helenioides Hvitkløver Trifolium repens Hvitmaure Galium boreale Hvitveis Anemone nemorosa Hårfrytle Luzula pilosa Karve Carum carvi Krushøymule Rumex crispus ssp. crispus Løvetann sp. Taraxacum sp. Marikåpe sp. Alchemilla sp. Markrapp Poa trivialis Mjødurt Filipendula ulmaria Nyseryllik Achillea ptarmica Prestekrage Leucanthemum vulgare Rogn Sorbus aucuparia Ryllik Achillea millefolium Rødkløver Trifolium pratense Rødsvingel Festuca rubra