Saksliste, Landsgildeting 2017 Trondheim, oktober 2017 1 Åpning 1.1 Åpning ved Landsgildemester 1.2 Hilsener 2 Konstituering 2.1 Godkjenning av delegatene Utdrag fra vedtektene 7: Landsgildetinget er St. Georgs Gildene i Norges høyeste myndighet. Det består av Landsgildeledelsen, Distriktsgildemestere, gildemestere og innvalgte medlemmer. Hvis en gildemester ikke kan møte, kan gildet velge en stedfortreder, som møter med skriftlig fullmakt. Har et gilde over 50 medlemmer i henhold til siste årsrapport, kan det velge en tilleggsrepresentant. Fullstendige retningslinjer finnes i vedtektene, 7. 2.2 Godkjenning av innkalling og saksliste Utdrag fra vedtektene 7: Landsgildeting innkalles med minimum en måneds varsel. Sakspapirene sendes ut samtidig. Innkalling og saksliste sendes gildene, Distriktsgildemestere og innvalgte medlemmer. Landsgildetinget kan bare behandle saker som er nevnt i den utsendte saksliste. Forslag fra andre enn Landsgildeledelsen må for å kunne bli behandlet, være kommet inn til Landsgildeledelsen innen fire måneder før tinget. Fullstendige retningslinjer finnes i vedtektene, 7. 2.3 Valg av møteledere Gry Grimsrud Walderhaug og Trond Walstad. 2.4 Valg av referenter Anne Kristin Fegth og Ivan Chetwynd. 2.5 Valg av to delegater til å underskrive protokollen Landsgildeledelsens innstilling legges fram på tinget.
2.6 Valg av tellekorps 1. Nidaros SGG. 2.7 Presentasjon av reisefordelingskomité Landsgildekasserer Astrid Heen Lillebostad organiserer reisefordeling. 2.8 Godkjenning av forretningsorden Forslag til forretningsorden er vedlagt. Vedlagt forretningsorden godkjennes. 3 Landsgildeledelsens to-års-beretning Landsgildeledelsens to-års-beretning for perioden 1.januar 2015 til 31.desember 2016 er vedlagt sakspapirene. Den kan også leses og lastes ned fra Internett www.sggn.no. Hele to-års-beretningen vil ikke bli opplest i møtet, men Landsgildeledelsen vil presentere hovedpunktene. Det blir deretter åpnet for kommentarer og rettelser. Landsgildeledelsens to-års-beretningen for 2015 og 2016 tas til orientering. 4 Regnskap for 2015 og 2016 Regnskap for både 2015 og 2016 er vedlagt sakspapirene. Disse kan også leses og lastes ned fra Internett www.sggn.no. Revisjonsberetninger for 2015 og 2016 fremvises på tinget. Revisjonsberetninger for 2015 og 2016 tas til orientering. Regnskap for 2015 og 2016 godkjennes. 5 Innkomne forslag til landsgildetinget 5.1 Justering av vedtektenes 2 om speiderloven Denne sak var også oppe på Landsgildeting 2015. Den gang visste vi at Speiderforbundene holdt på å forandre Speiderloven, men resultatet var da ikke helt klart. Landsgildeting 2015 vedtok derfor å utsette saken til Landsgildeting 2017. Nå har Speidernes fellesorganisasjon vedtatt ny Speiderlov, og på bakgrunn av det foreslår Landsgildeledelsen at Landsgildeting tilpasser ordlyden i vedtektenes 2. Nåværende 2: Forslag til ny 2: 2 GRUNNREGLER St. Georgs Gildene i Norge bygger på speideridealene slik disse er 2 GRUNNREGLER St. Georgs Gildene i Norge bygger på speideridealene slik disse er uttrykt i speiderloven:
uttrykt i speiderloven: 1. En speider er åpen for Gud og hans ord. 2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre. 3. En speider er hjelpsom og hensynsfull. 4. En speider er en god venn. 5. En speider er ærlig og pålitelig. 6. En speider kjenner naturen og verner om den. 7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. 8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker. 9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv. 10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Norges speiderforbund: 1. En speider søker sin tro og respekterer andres. 2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre. 3. En speider er hjelpsom og hensynsfull. 4. En speider er en god venn. 5. En speider er ærlig og pålitelig. 6. En speider kjenner naturen og verner om den. 7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. 8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker. 9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv. 10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Norges KFUK-KFUM-speidere: 1. En speider er åpen for Gud. 2. En speider er en god venn. 3. En speider kjenner og tar vare på naturen. 4. En speider er til å stole på. 5. En speider er nøysom. 6. En speider arbeider for fred. 7. En speider tar ansvar og viser vei. Forslaget til justering av 2 i vedtektene godkjennes. I tillegg ønsker Landsgildeledelsen å spørre Landsgildetinget om framtidige endringer i 2 kan gjøres som redaksjonelle endringer i de tilfeller der Speidernes fellesorganisasjon vedtar endringer i Speiderloven. (En «redaksjonell endring» betyr at våre vedtekter kan endres umiddelbart, så lenge speiderlovene gjengis ordrett basert på vedtak i Speidernes fellesorganisasjon. Dette fratar selvsagt ikke framtidige Landsgildeting å endre 2 i framtiden, dersom det skulle bli aktuelt.) Det føres i protokollen at: Framtidige endringer i 2 kan gjøres som redaksjonelle endringer i de tilfeller der Speidernes fellesorganisasjon vedtar endringer i Speiderloven. 5.2 Etablering av Kværnmofond Landsgildeledelsen ønsker å opprette et eget fond for Kværnmoen. Med et slikt fond vil det bli enklere for givere å øremerke pengegaver til Kværnmoen. Det er i strategiplanen angitt at Kværnmoen skal være et attraktivt leirsted, og et slikt fond vil gi Kværnmo-komiteen større muligheter til å langtidsplanlegge og prioritere. Statutter for Kvernmofondet 1. Fondet er opprettet av Landsgildetinget 30.9-1.10.2017 2. Fondets inntekter er
a. Gaver fra gilder, gildemedlemmer og andre. b. Overskudd fra Utjevningsfondet. c. Tilskudd fra St. Georgsfondet. 3. Fondets kapital forvaltes av Landsgildeledelsen, og gjøres så vidt mulig inntektsbringende. Regnskapet revideres av den valgte revisor for St. Georgs Gildene i Norge og forelegges Landsgildetinget til godkjenning. 4. Bidrag fra fondet bevilges av Landsgildeledelsen. Så vel renter som kapital kan benyttes. Bidrag kan ytes til: a. Dekning av større investeringsarbeider på St. Georgs Gildene i Norges leirsted Kvernmoen. b. Vedlikeholdsoppgaver på Kvernmoen som er for omfattende til å kunne dekkes av Kvernmoens driftbudsjett. 5. Landsgildetinget kan vedta likvidasjon av fondet. Gjenværende midler i henhold til likvidasjonsbalansen skal overføres til St. Georgs Gildene i Norge. 6. Disse statutter kan bare forandres av Landsgildetinget. St.Georgsgildene i Norge oppretter et Kværnmofondet, med de foreslåtte statutter. Ved opprettelse av fondet overføres kr.180.000,- fra St.Georgsfondet til Kværnmofondet. 5.3 Etablering av Utjevningsfond Landsgildeledelsen ser at en økt innsats for å arrangere fellesturer, som Svalbardturer og Brownsea Island-turer, medfører at det vil bli behov for et internt fond som kan benyttes til å utjevne eventuelle under- og overskudd for slike turer. Dette for å minimalisere behov for å kreve inn ekstra bidrag fra deltakere på turer som på grunn av store, uforutsette kostnader går med underskudd. Statutter for Utjevningsfondet 1. Fondet er opprettet av Landsgildetinget 30.9-1.10.2017. 2. I disse statuttene benyttes følgende definisjoner: - Gildene defineres som organisasjonen St. Georgs Gildene i Norge. - Fellestur defineres som en nasjonalt organisert tur som primært er beregnet for Gildenes medlemmer, og der en person utpekt av Landsgildeledelsen planlegger reisen og programmet, og bestiller transport (fly/tog/buss/båt), innkvartering og måltider, og der deltakerne på forhånd betaler en deltakeravgift for å dekke disse utgiftene. - Sikkerhetsbeløpet defineres som det bufferbeløpet som Fondet bør ha. Beløpet fastsettes av Landsgildeledelsen, og forelegges Gildenes valgte revisor til godkjenning. Beløpet bør tilsvare to ganger estimert underskuddsrisiko for en Fellestur. 3. Fondets primære formål er å hindre at et uforutsett underskudd på en Fellestur arrangert i regi av Gildene medfører at deltakerne må innbetale et ekstra bidrag, eller medfører at underskuddet må dekkes av Gildene. Fondets sekundær formål er å bidra til Kvernmofondet. Fondets inntekter er overskudd fra Fellesturer.
4. Ved planlegging av Fellesturer skal det i budsjettet legges inn et tillegg på 10% for å dekke uforutsette utgifter. Tillegget skal beregnes av alle utgifter som ikke er kjent når reisen planlegges, og som derfor baserer seg på antatte kostnader. Tillegget skal ikke beregnes av utgifter som er kjent når reisen planlegges, slik som avtalte priser på offentlig transport eller overnatting. Dersom reisen er av en slik art at det må forventes at det kan oppstå uforutsette hendelser som medfører utgifter som overstiger disse 10%, skal det også settes av et rimelig beløp til dekning av slike ekstrautgifter i budsjettet. Budsjettet skal godkjennes av Landsgildeledelsen. Dersom en Fellestur går med overskudd etter at alle utgifter er dekket, skal overskuddet overføres til Fondet. Dersom en Fellestur går med underskudd, skal underskuddet dekkes ved en utbetaling fra Fondet. Utbetalingen skal godkjennes av Landsgildeledelsen. Dersom Fondets beholdning etterhvert øker, kan det beløpet som overstiger Sikkerhetsbeløpet overføres til Kvernmofondet. Overføringen skal godkjennes av Landsgildeledelsen. Før en slik overføring utføres, skal Gildenes valgte revisor vurdere om Sikkerhetsbeløpet er tilstrekkelig, eller om en eventeull økning i forventet utgiftsnivå krever en revisjon av beløpet. 5. Fondets kapital forvaltes av Landsgildeledelsen, og gjøres så vidt mulig inntektsbringende. Regnskapet revideres av Gildenes valgte revisor og forelegges Landsgildetinget til godkjenning. 6. Landsgildetinget kan vedta likvidasjon av fondet. Gjenværende midler i henhold til likvidasjonsbalansen skal overføres til Gildene. 7. Disse statutter kan bare forandres av Landsgildetinget. St.Georgsgildene i Norge oppretter Utjevningsfondet, med de foreslåtte statutter. 5.4 Endring av distriktsledd På Landsgildeting 2015 ble det gjort følgende vedtak: Landsgildetinget ber Landsgildeledelsen om å vurdere hensikten med distriktsgildemestere og distriktsutvalg (vedtektenes 6) og fremlegge forslag til Landsgildetinget 2017. Ut fra dette nedsatte Landsgildeledelsen en komité for å samle innspill og utrede saken. Komiteen har laget en rapport til Landsgildeledelsen, med et anbefalt forslag til vedtak. Denne rapporten er vedlagt saken, og kan også leses på www.sggn.no. Landsgildeledelsen mener komiteen har kommet med en god anbefaling, som Landsgildeledelsen støtter. Eneste unntaket er at Landsgildeledelsen ønsker å beholde bestemmelsen om samarbeidsutvalg (i 5) slik den er i dag.
Landsgildeledelsen mener også at komiteens forslag til generelle retningslinjer for de nye distriktene er gode. Dersom innstillingen blir vedtatt, vil det formelt være den nyvalgte Landsgildeledelsen som vedtar retningslinjene. Til denne sak har det også kommet inn et alternativt forslag fra 2.Moss gilde, som også er vedlagt saken og kan leses på www.sggn.no. Det går ut på at organisasjonsleddet distriktsgilde opphører, og tas ut av vedtektene, samt at det regnskapsmessige overskudd ved distriktets avslutning overføres St.Georgsfondet. Her følger en oversikt som viser eksisterende vedtekter, Landsgildeledelsens forslag og 2.Moss gildes forslag: Eksisterende ordlyd: 6 Distrikter St. Georgs Gildene i Norge er geografisk inndelt i distrikter. Distriktsgrensene fastsettes av Landsgildeledelsen i samråd med de berørte gilder i distriktet. Landsgildeledelsen gir generelle retningslinjer for distriktenes virksomhet og kan i samråd med distriktsutvalget gi særskilte retningslinjer for det enkelte distrikt. Distriktsutvalg Distriktsutvalget består av alle gildemestere i ett distrikt og møtes 1 gang pr. år innen utgangen av oktober, eller når minst 1/3 av gildemestrene krever det, kan de møtes oftere. Innkalling og saksliste sendes ut en måned før møtene. På møtet behandles: Valg av Distriktsgildemester. Kasserer og sekretær velges etter behov. Regnskap. Forslag til arbeidsplan og budsjett. Planer for nystarting av St. Georgs Gilder i distriktet. Fellowshipdagen og andre samarbeidstiltak. Samarbeidstiltak med speiderbevegelsen i distriktet. Distriktsgildemester velges for 2 år om gangen. Distriktsgildemester er Landsgildeledelsens forlengede arm i distriktet. Dersom et distrikt ønsker det, kan vervet som Distriktsgildemester gå på omgang mellom St. Georgs Gildene i distriktet. Vervene som sekretær og kasserer følger med til det ansvarlige St. Georgs Gilde. Distriktsgildemester: Distriktsgildemester har som hovedoppgave å arbeide for nystarting og rekruttering til St. Georgs Gildene, i nært samarbeide med de bestående St. Georgs Gilder. Herunder: Landsgildeledelsens forslag: 6 Distrikter Med distrikt menes et samarbeid mellom gilder med nærliggende lokal plassering. Formålet med distrikter, der det opprettes, er lokalt samarbeid mellom gilder innen et geografisk område. Et distriktsutvalg leder arbeidet i distriktet. Hvert gilde som er med i distriktet utpeker én person sin representant i distriktsutvalget. Distriktsutvalget konstituerer seg selv og har møter etter behov, minst en gang i halvåret. Distriktsutvalget skal oppnevne en distriktskoordinator, og kan også oppnevne andre verv. Oppgaven som distriktskoordinator bør gå på omgang mellom gildene. Distriktsutvalget bestemmer selv sitt aktivitetsnivå, og 2.Moss gildes forslag: Hele 6 om Distrikter fjernes fra vedtektene. (Og 7 og utover renummereres.)
Arbeide for et godt samarbeid med speiderkretsene i distriktet til beste for begge parter. Holde god kontakt til landsgildeledelsen. Koordinere distriktstreffene og utarbeide terminlister. Sørge for synliggjøring av St. Georgs Gildene i distriktet. Holde seg godt orientert om arbeidet i de forskjellige St. Georgs Gilder, og ved behov gå inn og hjelpe og støtte. Distriktsgildemester sender hvert år en årsrapport til Landsgildeledelsen. 7 Landsgildetinget, punkt 1: Landsgildetinget er St. Georgs Gildene i Norges høyeste myndighet. Det består av Landsgildeledelsen, Distriktsgildemestre, gildemestere og innvalgte medlemmer. 7 Landsgildetinget, punkt 10: Ekstraordinære Landsgildeting innkalles med minst 14 dagers varsel. Innkalling og saksliste sendes gildene, Distriktsgildemestre og innvalgte medlemmer. delegerer gjennomføringsansvaret til enkeltgilder, ad-hockomiteer eller enkeltpersoner. Landsgildeledelsen gir generelle retningslinjer for distriktenes virksomhet. 7 Landsgildetinget, punkt 1: Landsgildetinget er St. Georgs Gildene i Norges høyeste myndighet. Det består av Landsgildeledelsen, gildemestere og innvalgte medlemmer. ( Distriktsgildemestre tas ut av oppramsingen.) 7 Landsgildetinget, punkt 10: Ekstraordinære Landsgildeting innkalles med minst 14 dagers varsel. Innkalling og saksliste sendes gildene og innvalgte medlemmer. ( Distriktsgildemestre tas ut av oppramsingen.) 11 Landsgildeledelsens oppgaver, prikkpunkt nr.2: Å gi gildene og distrikts-utvalgene støtte, råd og oppmuntring i arbeidet ved korrespondanse, stevner, kurser, personlig besøk, publikasjoner etc. 5 Gilder ( 5 er en oppramsing av gildenes oppgaver.) (Ingen endring.) 5 Gilder, nytt punkt: Rekruttering er et kontinuerlig samarbeid mellom gilder på lokalt nivå og gildeledelsen på nasjonalt nivå. 11 Lands-gilde- -ledelsens oppgaver, prikkpunkt nr.2: Å gi gildene støtte, råd og opp-munt-ring i arbeidet ved kor-respondanse, stevner, kurser, personlig besøk, publikasjoner etc. ( Distriktsutvalgene tas ut av setningen.) (Ingen endring.) Økonomi: I henhold til de foreslåtte Alle distrikter avvikles
generelle retningslinjer for distriktene: Eventuelle eiendeler i det gamle distriktet vil normalt bli overført direkte til det nye distriktet, men det gamle distriktet kan også beslutte å fordele eiendelene til gildene basert på gildenes medlemstall i henhold til årsrapport for 2017. Annen fordeling kan også avtales enstemmig eller ved at Landsgildeledelsen avgjør. Dette gjelder også dersom det gamle distriktet oppløses. og regn-skaps-mes-sige overskudd ved distrikt-enes av-slut-ning over-føres St.Georgs-fondet. Andre konsekvenser: Landsgildeledelsen vil i ettertid vedta generelle retningslinjer for distriktene, basert på distriktskomiteens forslag (vedlagt) og de vedtak som er gjort på dette Landsgildeting. Landsgildeledelsens forslag til vedtektsendringer vedtas. Landsgildetinget ber den nye Landsgildeledelsen vedta generelle retningslinjer for distriktene basert på distriktskomiteens forslag og de protokolltilførsler som er gjort på dette Landsgildeting. 6 Arbeidsplan Ved forrige Landsgildeting ble det vedtatt en fire-årig arbeidsplan for perioden 2015-2019. Landsgildeledelsen foreslår derfor at det ikke lages noen ny arbeidsplan på dette Landsgildeting. Arbeidsplan for 2015-2019, vedtatt på Landsgildeting 2015, beholdes uten endringer.
7 Budsjett for 2018 og 2019 Landsgildeledelsens forslag til drifts-budsjett for 2018 og 2019 er vedlagt, og kan også leses på www.sggn.no. Landsgildeting skal også vedta kontingent for 2018 og 2019. Landsgildeledelsen anbefaler at kontingenten ikke økes i takt med konsumprisindeksen, men holdes på samme kronebeløp som den er nå, kr.400,- pr medlem. Landsgildeledelsend innstilling: Kontingenten for 2018 og 2019 beholdes på kr.400,- pr medlem.. Budsjett for 2018 og 2019 vedtas. Landsgildeledelsen gis fullmakt til å revidere budsjettet i løpet av perioden, så lenge dette ikke vesentlig svekker resultatet. 8 Valg Valgkomitéens presentasjon av kandidatene er vedlagt sakspapirene. Presentasjonene finner du også på www.sggn.no. I henhold til vedtektene er det ikke anledning til å komme med benkeforslag til valgene av Landsgildemester, Viselandsgildemester, Landsgildekasserer eller øvrige medlemmer av Landsgildeledelsen. 8.1 Valg av Landsgildemester Det skal velges landsgildemester for perioden 2017-2019. Valgkomiteens innstilling: Inger Elisabeth Merli. 8.2 Valg av Viselandsgildemester Det skal velges viselandsgildemester for perioden 2017-2019. Valgkomiteens innstilling: Knut Jorde. 8.3 Valg av Landsgildekasserer Det skal velges kasserer for perioden 2017-2019. Kasserer er medlem av landsgildeledelsen i samme periode. Valgkomiteens innstilling: Astrid Heen Lillebostad. 8.4 Valg av medlemmer i Landsgildeledelsen Det skal velges ett til tre ordinære medlemmer i Landsgildeledelsen for perioden 2017-2019. Valgkomiteens innstilling: Dag Espolin Johnson, Linda Amundsen og Jan Petter Bergan.
8.5 Valg av valgkomité Det skal velges valgkomité for Landsgildetinget i 2019. Landsgildeledelsens innstilling legges fram på tinget. 8.6 Valg av revisor Det skal velges revisor for 2017 og 2018. Valgkomiteens innstilling: Ragnar Pettersen, Bergen.