@STENS SOSIALE REVOLUSJON - EN UTFORDRING TIL VESTENS FOLK

@STENS SOSIALE REVOLUSJON - EN UTFORDRING TIL VESTENS FOLK BY THORLEIF BOMAN Vi kjenner alle ti1 de svrere omveltninger som har funnet sted i India, Pakistan, Kina, Japan, Indonesia og Bakindia. Tilsammen har de en befolkning pi over 1200 millioner mennesker, altsi meget mere enn halvparten av jordens befolkning. Det er foravrig ikke bare en sosial revolusjon som disse folk har gjennomfart, men ogsi en nasjonal og politisk. De er blitt frie i forhold ti1 kolonimaktene, nasjonalbevisstheten er viknet. De foler seg som Vestens likemenn, om ikke overmenn. De har iallfall en sterk falelse av at Vestens herredamme for alltid er brutt og at fremtiden tilharer de fargede raser. Grunnstemningen i denne del av verden er derfor optimistisk, mens Vest- Europa vel m& sies i vrere preget av engstelse for hva fremtiden kan bringe i sitt skjad. Fra et religiast synspunkt er videre i merke at 0stens gamle religioner, kanskje serlig buddhismen, er viknet ti1 nytt liv og ny selvbevissthet. Ogs& kristendommen og den kristne misjon er berort av revolusjonen. I Kina er all misjon forbudt, og misjon~rener utvist, men ogs% i de andre land blir det vanskeligere enn far i drive misjon, iallfall pi den gamle miten. Man taler ikke lenger om 0stens misjonskirker. Ni er de kristne kirker i 0sten blitt selvstyrte og selvstendige, og regner seg som jevnbyrdige med moderkirkene i Vesten. For kristendommens sak er dette godt i den nye situasjon, for ikke fi har sett pi kristendommen som den hvite rases religion, av og ti1 ogsi som et underbruk av Vestens imperialisme. De kristne utgjar en meget liten prosent av befolkningen, og ti1 tross for at kristendommen gir sterkt frem, aker de kristne ikke prosentvis i befolkningen, da denne pi grunn av fadselshyppigheten oker prosentvis mere. 157

Etter det som her er antydet, torde det vere klart at 0stens sosiale revolusjon ikke kan sees isolert. Vi har for oss en bevegelse som bersrer mennesket og samfunnet som totalite'c. Det er saerlig klart i Kina, men gjelder i virkeligheten hele Osten. Skal vi oppfatte det som er skjedd i 0sten som en utfordring ti1 oss i Vesten, og det har vi all grunn til, kan den ilrke motes som en storstilet hjelpeaksjon, for det makter vi ikke, og det snskes neppe heller, dertil er selvbevisstheten og stoltheten for stor. Det er godt og riktig i fortsette med alt religisst og humanitert arbeide for Ostens folk, ikke minst misjon og kirkearbeide i ekumenikkens And. Men det torde vaere klart at dette er for lite. Har det ikke fort frem tidligere, vil det neppe gjsre det ni eller senere. Det mi noe mere til. Hva kan det vere? Vi behsver ikke g i over bekken etter vann, eller dra ti1 Osten for i lsse problemer. Problemene er dypt sett de samme over hele verden. Lsser vi v%re egne problemer pi en dyp og overbevisende m%te, har lssningen almengyldighet, og dermed betydning ogsi for Osten. Det er jo Vesterlandene som har satt bevegelsen i gang, dels ved direkte innflytelse av politisk, kulturell og skonomisk art, dels indirekte ved % fremkalle opposisjon og motvilje. Kinas lssning, kommunismen, er direkte importert vesterlandsk vare, og det ti1 tross for at alle som var kjent med kinesiske forhold gjennom irelange opphold i landet, kategorisk erklerte at kommunismen var si fremmed for kinesisk mentalitet at det var utelukket at den kunne f i makten i Kina. Det samme sa jo forresten Russlands-kjennerne i sin tid om kommunismens mulighet i Russland. De kunne i det stykket ogsi piberope seg selve Karl Marx, som jo hadde erklaert at kommunismen fmst mitte gjennomfores i et hoyt industrialisert land. Det gikk annerledes. Ekspertene tok grundig feil. Av dette bsr man dra den slutning at man aldri skal sverge ti1 magisterens ord, men tenke selv. Og da vil jeg i dette tilfelle stille det sporsmil: Hva var gmnnen ti1 at kommunismen slo igjennom i Russland mot Marx' egne teorier? Grunnen m% vere den at det dypeste i kommnnismeu ikke er det politiske 158

og okonomiske, men det religiose, eller rettere: det kvasireligiose. Og da er det ikke underlig at det dypt reiigiose russiske folk skulle ha saerlige forutsetninger for i bli villedet av kommunismens frelseslaere. Som ateistisk religionssurrogat tilfredsstiller det ogsi for en tid intellektuelle ateisters livsanskuelsesbehov. For Kinas vedkommende er problemet sikkert mere komplisert, men at den grenselose offervilje som mange unge kommunister la for dagen ved i gjennomfore lrommunismen i Kina, var religiost forankret, synes jeg er tydelig. Kommunismen spiller overhodet en stor rolle i osten, ogsi der hvor den bare hylles av et mindretall. Den utfordring som kommunismen representerer, har Vestens demokratier ikke tatt alvorlig nok; de har ikke satt alt inn pi i stille opp et virkelig alternativ. At Vestens demokratier i sin nivserende form skulle vere et virkelig alternativ, kan man jo ikke mene. Kommunismen er jo oppstitt midt i demokratiene, i opposisjon ti1 dem og som den styreform som skal avlose dem. Men greier ikke Vesten kommunismens utfordring pi sitt eget omride, kan vi ikke vente i makte den i Osten. De store og vanskelige problemer i dag pi det okonomiske, sosiale, politiske og nasjonale omride er i sin dypeste grunn av religios og moralsk art, eller annerledes uttrykt: de kan ikke loses uten en sterk tro og en h0y moral. La oss f. eks. ta de totalitaere diktaturer. Deres sammenheng med europeisk religiositet torde vsere klar. De er alle skapt av menn som hadde tilhort eller hadde sin rot i en av de to katolske ltristendomsformer, den romerske og den ortodokse, eller i jodedommen. Karl Marx var opprinnelig vesttysk katolikk av jodisk-rabbinsk herkomst, Lenin og Stalin tilhorte den ortodokse kristendoms sfaere. Mussolini, Hitler og Gobbels var romersk-katolske. Ogsi Franco er katolikk. Men evangelisk kristendom har ikke meget i hovmode seg over. Den mangler riktignok tyranniet. Dens vesen er frihet. De spredte tillop ti1 Bndstyranni som finnes, er for intet i regne mot tilsvarende tendenser i katolisismen, og de slir intet steds igjennom, fordi de er i strid med evan- 159

gelisk kristendoms vesen. Evangelisk kristendoms fare er en romslighet og fordragelighet som synes 51 fure ti1 kristentroens oppl~sning og impotens. Det samme kan sies om demokratiet. Demokratiet er i Europas nyere historie evangelisk kristendoms indelige barn. Dets fare er tilsvarende: mange1 pi handlekraft og besluttsomhet og en opplnsning av den religiose tro og de moralske normer som ethvert samfunn mi bygge pi. Nir demokratiet er moralsk-religiwst undergravet, er det modent for diktaturet. I vir kulturs historie har vi to eksempler pi det: det hellenske demokrati gikk over i Filips og Alexanders enevelde; det romerske demokrati gikk over i det absolutte keiserd0mme. Europas krise, som er transponert over i de andre raser og kultursfaerer, er en moralsk-religiws krise. De tydelige oppl0sningsfenomener i Vesten har moralsk-religiws rot. Har Vestens folk mot ti1 i se sannheten i oynene? Orker de i gjme seg fortrolig med at lroloniherredclmmet er forbi for alltid? Er de villige ti1 i se pi de fargede, ikke som tjenere, men som likemenn? Orker de i leve pi samme okonomiske nivi? Blir det likestilling, mi det ogsi bli wkonomisk likestilling, og den vil neppe kunnne gjennomfsres uten at den hvite rase gir ned i levestandard, dertil formerer de fargede seg altfor sterkt. Men i g i ned i levestandard er ikke bare en okonomisk, men frem for alt en moralsk sak. Skal vi gjme det frivillig, krever det endog en meget h0y moral. Men selv om man blir tvunget ti1 det, kreves det atskillig indelig kraft for i kunne gjme det uten i miste noe av sin selvaktelse og frimodighet. Rikdom og fattigdom er relative begreper. De hvite er f. t. rike i forhold ti1 de fargede. En forsorgsunderst0ttet fra Oslo fpller seg fattig, men om en kinesisk kuli eller en arbeider fra Central-Afrika tjente s i meget som han, ville de fwle seg rike. En norsk konge med en apanasje pi 100.000 kroner ville vaere en fattig mann blant konger, men han ville selvsagt hverken mangle mat, klaer eller hus. Omvendt kan det hende, f. eks. under en krig, at man mangler bide mat og klaer og kanskje hus uten at man derfor foler seg fattig, fordi si mange bra og dyktige mennesker er i samme bit. Det kan endog hende at 160

man baerer sine mangler med stolthet, dersom de skyldes ens patriotiske holdning. Fattigdom er farst og fremst en sjelelig lidelse som omgivelsene og ens egen fortid pbtrykker en. Har man tilstrekkelig Bndelig kraft ti1 B motst& trykket, er man ikke fattig. NLr man leser evangeliene, fbr man ikke inntrykk av at Jesus var en fattig mann, tvert imot, og dog eide han ingen ting, ikke sb meget som en sten B legge hodet pi. Og i hans etterfalgelse sier Paulus om seg og sine medarbeidere: Vi er fattige og gj0r dog mange rike; for vi eier alt (2. Kor. 6, 10). Fordi rikdom og fattigdom er relative begreper, kan fattigdommen aldri avskaffes varig ved B heve levestandarden, for n%r den nye levestandard er blitt tilvant, vil de som pi det haye nivb tjener minst, fale seg fattige. Men den som av ideelle grunner pitar seg savn, vil ikke f0le sin lave levestandard som fattigdom. Sp0rsmilet om Vestens folk skal makte den utfordring som 0stens sosiale revolusjon betyr, er derfor i dypeste grunn av &ndelig og moralsk art. Eier vi slike krefter? De er der sikkert, men de er temmelig skjult. Det kunne vaere fristende B peke pb trekk som synes Q peke pi avtagende moralske krefter, f. eks. Englands kolonipolitikk etterat det siste storverk pi dette omrbde var fullendt, Indias selvstendiggj0relse: Kenya, Kypros. Suez. Frankrikes politikk i Algerie t ~r vi knapt nevne. Men la oss heller antyde oppgavens lesning. Det kan neppe vaere tvil om at en Qndelig fornyelse ng springe av de kilder som de Bndelige fornyelser i vbr historie alltid har 0st av: Israel, Hellas og Rom, og de er lspt sammen i vl kristne kultur, moral og religion. En fornyelse av kristendommen i dypeste og videste forstand er det som trenges for B lose 0stens utfordring ti1 Vesten. Jeg understreker ordene xvideste~ og xdypeste~. Kristenheten er n0dt ti1 i vie problemer som f0r 18 i ytterste periferi av kirkens interesser en intens oppmerksomhet. Kristendommens sentrum ligger i dag i periferien. Det er pi de menneskelige, sosiale, politiske, nasjonale og kulturelle livsornrider at de stvrste Bndskamper i dag utkjempes. Vi merket det hos oss under okkupasjonen. Nazismen an- 11- Nomk Tiwkrift for Mlsjon. 111. 161

grep ikke den kristne tro i sentrum, men sskte i angripe den fra flankene ved i innskrenke den kristne innflytelse pi flere og flere omrider, som oppdragelsen, rettsvesenet, sed og skikk, naeringslivet, dagspressen, radio. Denne knipetangmansvre brukes ikke bare av nazister, men ogsi av kommunister og antikirkelige kretser i demokratiene. Jeg er skuffet over at kirkens menn stort sett ikke har sett dette. Kirken kjempet tappert mot nazismen, og i andre land mot kommunismen, og under denne kamp ute i periferien ble den selv fornyet i sentrum., Men det er ikke nok i kjempe imot. Kristus taler i en lignelse om det tomme hjertes fare: xn&r en uren And er faret ut av et menneske, gk den gjennom tsrre steder og ssker hvile, men finner den ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake ti1 mitt hus som jeg for ut av. Og n%r den kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Si gir den bort og tar med seg syv andre inder, verre enn den selv, og de gir inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det fsrste. Siledes skal det gi ogsi denne onde slekta. Vi har drevet nazismen ut. Men hvilken positiv konstruktiv ide har vi fitt isteden? Nazismen var da et forssk pi % erstatte kommunismen med noe bedre. Men det forekommer meg at den kristne kirke ikke har sett at det & finne et positivt alternativ ti1 kommunismen, ikke er en oppgave av underordnet betydning, men Guds rikes stsrste sak i vir tid. Riktignok tilhsrer de problemer det her dreier seg om, periferien av det nytestamentlige budskap. Men n&r krigen raser ute i periferien, fir man dra ut og kjempe der, og ikke sitte uvirksomme, og beskytte et sentrum som ikke angripes. Men prsver man & lsse de nevnte oppgaver av tilsynelatende periferisk karakter, tror jeg at man igjen skal oppdage at kristendommen derved fornyes i sitt sentrum. Vi m& se pi verdens nsd, inntil lidelsen blir si stor at den driver oss ti1 handling.