Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Like dokumenter
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Fosforutvasking fra organisk jord

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Presentasjon av masteoppgaven:

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

IPCC, From emissions to climate change

GEOGRAFISK FORDELING AV FOSFOR I SLAM I NORGE OG POTENSIALET TIL Å ERSTATTE MINERALFOSFOR

Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke

By Bioforsk SEALINK Team

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Høgskolen i Sørøst-Norge. SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey.

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Statusrapport Steinsfjorden

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

RAPPORT LNR Enkel overvåking av Bergesvatnet, Bømlo kommune, 2001

Enkel overvaking av Bergesvatnet. Bømlo kommune 2002

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier

Bioforsk Jord og Miljø

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

COUNTRY REPORT- NORWAY

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Systemutvikler/applikasjonsutvikler (2 stillinger) Norsk institutt for skog og landskap - st. ref Dok.dato:

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

God agronomi er godt klimatiltak

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

RAPPORT. Sammenstilling av lange tidsserier ( )

Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Transkript:

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko og optimalisert tilførsel og utnyttelse av P i landbruket NFR-prosjekt 2006-2007 (171580) Tore Krogstad (prosjektleder) og Gunnhild Riise Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Anne Falk Øgaard, Marianne Beckmann og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Innvirkning av klima på eutrofiering i grunne innsjøer 2 PhD prosjekt 2007-2011 (april) Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering og optimalisert tilførsel og utnyttelse av P i landbruket Hovedmål: Identifisere områder med stor risiko for P tap til vassdrag Bidra til bærekraftig bruk av P i landbruket for å redusere eutrofiering Viktige resultater Jorda kan selv bidra med vesentlig P til plantene ved høye P-nivåer i jorda Gjødslingsnormer for gras og korn er vesentlig redusert ut i fra prinsippet om balansegjødsling 3

Årungen September 2006 4

Målsetting om god økologisk status i alle vannforekomster innen 2015???? Eutrofiering en viktig utfordring i vannområder med mye landbruk Sammenheng mellom akkumulert P i jord og sedimenter og innsjøers næringsstatus sentralt P-lager som forsinker en forventet respons? Tilgjengelighet av bundet P for alger? Transport og akkumulering av P i innsjøsedimenter Eksterne og interne P-kilder Innvirkning av klima 5

Catchment area: 52 km2 Surface area lake: 2,3 % Agriculture: 53 % Forest: 34 % Settlement: 10 % 6

Kritiske P-AL nivåer i jord for utlekking av P? 7

Kritiske nivåer i jord for utvasking av P? P-Al nivå 5-7 regnet som tilstrekkelig for å oppnå optimale avlinger i gras og korn P-AL > 10 og P metningsgrad > 25-30 % 8

9

Transport av P gjennom jordprofilet? 10

11

Anrikning av P i sedimenter? 12

13

ÅRUNGEN Catchment area: 52 km 2 Lake surface area : 1.2 km 2 Agriculture: 53 % Forest: 34 % Settlement: 10 % Max depth: 13 m Mean depth: 8 m Water retention time: 4.5 months 14

Phosphorus in Årungen: year to year variation Long term trend Total P 15

Phytoplankton biomass in Årungen: year-to-year variation Long term trend - phytoplankton 16

Effects of warming on phosphorus dynamic in lakes Change stratification in the lake (summer period) Increased annual load of P from land to the lake (winter period) 17

Effect of increased precipitation on phosphorus in lakes Increase runoff and input of nutrients to the lake Årungen, 2008 18

Seasonal variation in phytoplankton composition 5-Dominant 4-Frequent 3-Usual 2-Seldom Dominance 5 4 3 2 1 Phytoplankton 2007 1-Few 0 June July August September October November 19 Cyanophyceae Chlorophyceae Bacillariophyceae Cryptophyceae Dinophyceae Euglenophyceae

Cyanobacteria in Årungen Microcystis spp. Planktothrix sp. Anabaena sp. Aphanizomenon sp. 20

Further research The effect of climatic conditions on in-lake phosphorus dynamics The relationship between the lake phosphorus and lake primary production under different climatic conditions 21