NARVIK RÅDHUS AKUSTIKK OG STØY

Oppdragsgiver Narvikgården AS Rapporttype Akustikkrapport Dato 2014-01-31 NARVIK RÅDHUS AKUSTIKK OG STØY

2 (20) AKUSTIKK OG STØY Oppdragsnr.: 6130277 Oppdragsnavn: Narvik Rådhus Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Narvik Rådhus Revisjon 0 Dato 2014-01-31 Utarbeidet av Silje Haugen Kontrollert av Åsmund Flagstad Godkjent av Silje Haugen Beskrivelse Akustikkrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

AKUSTIKK OG STØY INNHOLD INNLEDNING... 5 1. LYDKRAV... 6 1.1 Luftlydisolasjon... 6 1.2 Trinnlydisolasjon... 7 1.3 Etterklangstid... 7 1.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 8 1.5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 8 1.6 Lydnivå på uteoppholdsareal Grenseverdier for utemiljø... 8 1.7 Utendørs støy... 9 2. UTENDØRS STØY... 10 2.1 Beregningsmetode og grunnlag... 10 2.1.1 Trafikkdata... 10 2.1.2 Beregningsmetode og inngangsparametre... 11 2.2 Resultat støysonekart og punktberegninger... 12 3. INNENDØRS AKUSTIKK... 14 3.1 Støy fra tekniske installasjoner... 14 3.2 Støy fra heis... 14 3.3 Støy fra vegtrafikk... 14 3.4 Dekker... 14 3.5 Veggskiller... 15 3.6 Etterklangstid... 15 3.6.1 Møterom... 16 3.6.2 Videokonferanserom... 16 3.6.3 Kontorlandskap... 16 3.6.4 Fellesarealer... 17 Ramboll

4 (20) AKUSTIKK OG STØY FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktskart med vegstrekninger.... 11 Figur 2 Støysonekart med både vegtrafikk- og jernbanestøy... 12 Figur 3 Oversikt over himlingstype for et typisk plan. Grønn er nedhengt systemhimling med absorpsjonsplater, blå er 200 mm nedhengte akustiske bafler og lilla er nedhengt systemhimling uten absorpsjonsplater.... 16 Figur 4 Oversikt over mengde veggabsorbent.... 17 TABELLOVERSIKT Tabell 1 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer. Luftlydisolasjon... 6 Tabell 2 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer. Trinnlydisolasjon... 7 Tabell 3 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer og fellesarealer m.m. Romakustikk 7 Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer, kommunikasjonsveier, inngangsparti m.m. i brukstid. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 8 Tabell 5 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 8 Tabell 6 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner... 8 Tabell 7 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 9 Tabell 8 Eksisterende og prognosert trafikkdata.... 10 Tabell 9 Trafikktall for jernbane.... 10 Tabell 10 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 11 Tabell 11 Punktberegninger på støyutsatte bygningsfasader, se figur.... 13 Tabell 12 Krav til vindu i høyblokka... 14 VEDLEGG Vedlegg 1: Preaksepterte veggkonstruksjoner Vedlegg 2: Støysonekart Vedlegg 3: Lydtegning UE Vedlegg 4: Lydtegning Plan 1 Vedlegg 5: Lydtegning Plan 2 Vedlegg 6: Lydtegning Plan 3 og 4 Vedlegg 7: Lydtegning Plan 5 og 6 Vedlegg 8: Lydtegning Plan 7 og 8 Rambøll

AKUSTIKK OG STØY INNLEDNING Rambøll Norge AS har utført en akustisk vurdering av Narvik Rådhus i forbindelse med anbudsgrunnlag for totalentreprise. Rapporten angir forskriftskrav som prosjektet er pålagt å rette seg etter i følge «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» med videre henvisning til norsk standard og gjeldende forskrifter. Formålet med denne rapporten er å kontrollere og dokumentere kritiske løsninger med hensyn på lydforhold og støy som må etterfølges i den videre prosjekteringen og utførelsen. Det er utført utendørs støyberegninger fra vegtrafikk og jernbane. Disse beregningene er videre benyttet til å angi kvalitet til vinduer men hensyn på lydisolasjon slik at krav til innendørs støy i kontorer blir ivaretatt. Vurderinger er basert på plan-, snitt- og fasadetegninger fra arkitekt. Sambruk av kontorer og kinosal er ikke vurdert i denne rapporten. Ramboll

6 (20) AKUSTIKK OG STØY 1. LYDKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I forskriften står det at det skal prosjekteres for "tilfredsstillende lydforhold". I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Hva som er gode lydforhold for den enkelte bruker vil i imidlertid være en subjektiv vurdering. Det er generelt i norsk regelverk vedrørende støy satt grenseverdier slik at 20 % kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Tabellene nedenfor er utdrag fra NS 8175:2012 som angir gjeldende lydkrav. For grenseverdier for støy på utearealer henvises det videre til T-1442. Oppsummert i tabeller nedenfor er gjeldende lydkrav for kontorer, kommunikasjonsveier, resepsjoner, kantiner/kaféer m.m. 1.1 Luftlydisolasjon Tabell 1 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer. Luftlydisolasjon Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/ kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontor, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w (db) 37 R w (db) 24 R w (db) 44 R w (db) 34 R w (db) 48 R w (db) 34 Rambøll

AKUSTIKK OG STØY 1.2 Trinnlydisolasjon Tabell 2 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer. Trinnlydisolasjon Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor L n,w (db) 63 L n,w (db) 58 1.3 Etterklangstid Tabell 3 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer og fellesarealer m.m. Romakustikk Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor, møtelokale T h (s) 0,20 x h I kontorlandskap og videokonferanserom T h (s) 0,16 x h Midlere lydabsorpsjonsfaktor i restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom, o.l. 0,20 Høyeste etterklangstid i restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. relatert til rommets høyde T h (s) 0,20 x h Midlere lydabsorpsjonsfaktor i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti, o.l. 0,20 Høyeste etterklangstid i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l., relatert til rommets høyde T h (s) 0,20 x h Midlere lydabsorpsjonsfaktor i transportareal, korridor, svalgang, fellesgang o.l. 0,15 Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til rommets høyde T h (s) 0,27 x h Etterklangstid i trapperom T (s) 1,0 Ramboll

8 (20) AKUSTIKK OG STØY 1.4 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer, kommunikasjonsveier, inngangsparti m.m. i brukstid. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor, fellesareal og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I videokonferanserom I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. I trapperom L p,a,t (db) L p,af,max (db) L p,a,t (db) L p,af,max (db) L p,a,t (db) L p,af,max (db) L p,a,t (db) L p,af,max (db) L p,a,t (db) L p,af,max (db) L p,a,t (db) L p,af,max (db) 33 35 28 30 35 37 30 32 38 40 38 40 1.5 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 5 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 35 1.6 Lydnivå på uteoppholdsareal Grenseverdier for utemiljø Tabell 6 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L p,af,max (db) 45 Rambøll

AKUSTIKK OG STØY 1.7 Utendørs støy Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)). T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 7. Tabell 7 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg L den 70 L 5AF L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt Ramboll

10 (20) AKUSTIKK OG STØY 2. UTENDØRS STØY 2.1 Beregningsmetode og grunnlag 2.1.1 Trafikkdata Ved støyberegninger fra vegtrafikk legges følgende trafikkdata til grunn: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 8. Trafikktall, andel tungtrafikk og fartsbegrensning for E6 er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktall for Brugata er oppgitt av Narvik kommune. Alle trafikktall er fremskrevet til år 2034. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Tabell 8 Eksisterende og prognosert trafikkdata. Veglinje Kongensgate (E6) Brugata Strekning ÅDT 2006 ÅDT 2012 ÅDT 2034 Andel tunge Fartsbegrensning Sør for rundkjøring - 12 500 13 800 8 % 50 km/t Nord for rundkjøring - 9 700 10 700 9 % 50 km/t Fra E6 til Frydenlundgata 11 100-12 700 10 % 50 km/t Ved støyberegninger fra jernbane legges følgende trafikkdata til grunn: Togtype Antall togmeter fordelt på dag/kveld/natt Hastighet på jernbanestrekningene Nøkkeltall som beskriver aktuelle jernbanekilder er gitt i tabell 9. Nøkkeltallene for jernbanestrekningene er gitt av kontaktperson i Jernbaneverket. Tabell 9 Trafikktall for jernbane. Strekning Togtype Antall togmeter Dag Kveld Natt Hastighet Malmtog 2 000 m 1 000 m 1 000 m 40 km/t Fagerneslinja Godstog 1 200 m 1 200 m 3 600 m 40 km/t Arbeidsmaskiner 100 m - 100 m 40 km/t Nedrelinja Arbeidsmaskiner 200 m 100 m 200 m 40 km/t LKAB Malmtog 16 500 m - - 20 km/t Figur 1 viser er oversiktsbilde av veg og jernbanestrekninger i området. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Rambøll

AKUSTIKK OG STØY Figur 1 Oversiktskart med vegstrekninger. 2.1.2 Beregningsmetode og inngangsparametre Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartmodell. Beregningene er utført med Soundplan v.7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 10. Tabell 10 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer 1 db Søkeavstand 5000 m Beregningshøyde, støysonekart 4 meter Oppløsning, støysonekart 5x5m Ramboll

12 (20) AKUSTIKK OG STØY Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. 2.2 Resultat støysonekart og punktberegninger Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av trafikkgrunnlag og beskrivelser som gitt i kapittel 4. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit sone. For illustrasjons øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene. Støysonekartene er også vedlagt rapporten i helsides versjon for bedre lesbarhet. Figur 2 viser støysonekart for både vegtrafikk- og jernbanestøy 4 meter over terreng. Støysonekartet viser støy på dagtid, L d, som er brukstid for kontorer. Det er da ikke tatt med staffetillegg for kveld og natt. Narvik Rådhus, som er markert med grønt, har fasader i gul og rød støysone. Merk at støygrense for veg er valgt i støysonekartet med grenseverdier / db. Grenseverdier for jernbane er 3 db mildere (høyere), men i forhold til samstøy har vi valgt å benytte de strengeste verdiene. Figur 2 Støysonekart med både vegtrafikk- og jernbanestøy. Det er gjort punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene i flere etasjehøyder. Resultatene er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå i brukstid, L p,a,t, der tidsrommet er satt til kl. 07-19 (dagtid). Resultatene er gjengitt i tabell 11. Punktene som er valgt er vist i figur i tabellen. Punktberegninger benyttes videre til beregning av innendørs støy og krav til glass i fasader. Rambøll

AKUSTIKK OG STØY Tabell 11 Punktberegninger på støyutsatte bygningsfasader, se figur. Beregningspunkt Plan L p,a,t db(a) 1 60 2 63 3 63 4 63 P1 5 62 6 62 7 62 8 62 1 63 2 64 3 64 4 64 P2 5 64 6 63 7 63 8 62 1 67 2 68 3 67 4 67 P3 5 66 6 66 7 66 8 1 60 2 62 3 62 4 62 P4 5 62 6 61 7 61 8 61 UE 59 P5 1 60 2 60 UE 58 P6 1 58 2 58 P7 1 56 Ramboll

14 (20) AKUSTIKK OG STØY 3. INNENDØRS AKUSTIKK 3.1 Støy fra tekniske installasjoner Det totale støynivået i kontorer og møterom fra tekniske installasjoner skal ikke overstige en maksimalverdi på L p,af,max = 35 db i følge forskriftene. Vi anbefaler likevel å prosjektere etter en maksimalverdi på 30 db. Det samme gjelder for innendørs ekvivalente støynivå fra utendørs kilder, L p,aeqt = 30 db i stedet for forskriftsverdi 35 db. Grunnen til dette er at det totale støynivået i lokalene er en sum av alle bidrag, og erfaring tilsier at hvert enkeltbidrag bør ligge minst 5 db under tillatt grenseverdi dersom de totale lydforholdene skal oppfattes som tilfredsstillende. Av tekniske installasjoner som kan avgi støy i kontorlokalene vil de mest vesentlige normalt være ventilasjonskanaler med tilluft og avsug, vannrør, avløpsrør, heisinstallasjon og støy fra tekniske rom. Utendørs tekniske installasjoner i samme bygning eller i nabobygninger kan være tørrkjølere, luftinntak og luftavkast etc. Støy i kontorlokalene fra disse kildene vil i første rekke være avhengig av fasaders og vinduers lydisolerende egenskaper. I kantine og kafé kan noe støyen fra kjøkken regnes som støy fra tekniske installasjoner, for eksempel støy fra ventilasjon og oppvaskmaskin. Støynivå fra tekniske installasjoner i restaurant, serveringssted, kantine o.l. skal ikke overstige L p,a,t = 35 db i brukstid. Det må vurderes å bygge inn noen av installasjonene for å kunne overholde dette kravet. 3.2 Støy fra heis Det er viktig at støy og vibrasjoner fra heisinstallasjoner ikke overføres til resten av bygningen. Heismaskiner bør vibrasjonsisoleres, for eksempel med vibrasjonsisolerende innfesting og opplagring på myke gummibaserte vibrasjonsisolatorer. 3.3 Støy fra vegtrafikk Ut fra lydtrykknivå på dagtid er det utført beregninger av innendørsstøy og behov for lydisolasjon i vinduer. I beregningene er det lagt inn utendørs støynivå fra tabell 11 og tillegg for fasaderefleksjon. For hver fasade er det gjort beregninger for planet med høyest punktverdi. Fasadene består av store deler vindusfelt. Beregningene viser at det kun er vinduer i høyblokka det vil stilles spesielle krav til. Kravene er gitt i tabell 12. Merk at krav til vinduer vil kunne variere noe for ulike plan. Tabell 12 Krav til vindu i høyblokka Fasade R w + C tr Kommentar Sør 30 db(a) - Øst 40 db(a) Kun 7 stk. vinduer mot stillerom Nord 26 db(a) - 3.4 Dekker Det stilles krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå for dekker som utgjør skiller mellom kontoretasjer. Dekkene over 1. til 7. etasje i høyblokka består av 160 mm plasstøpt armert betong. Dette gir en feltmålt luftlydisolasjon på 51-54 db, som tilfredsstiller krav til luftlydisolasjon mellom kontorer. Dekket over UE1 i høyblokka består av 140 mm plasstøpt Rambøll

AKUSTIKK OG STØY armert betong. Med et trinnlydsdempende belegg som demper minst 22 db vil det strengeste kravet til trinnlyd være tilfredsstilt (L n,w = 58 db). Dekket mellom kino og UE1 består av ca. 150 mm plasstøpt armert betong. 3.5 Veggskiller Se krav til luftlydisolasjon for veggskiller i vedlagte lydtegninger. Kontorskiller uten dør skal kunne holde R w = 37 db. For vanlige kontorskiller vil enkle stenderverksvegger eller systemveggløsninger i de fleste tilfeller oppfylle lydkrav. Det er spesielt mange samtalerom/stillerom og kontorer der det er behov for konfidensielle samtaler. Slike rom og møterom har høyere krav til luftlydisolasjon og krever derfor noe mer robuste konstruksjoner. Mange møterom, samtalerom/stillerom og kontorer har glassvegger og skyvedør. Ved bruk av glass i skillevegger, dør med luftspalte eller skyvedører må lydegenskaper til samlet løsning kunne dokumenteres av leverandør. For samtalerom og møterom bør det påregnes tett slagdør med terskel. I vedlegg 1 finnes preaksepterte løsninger for oppbygging av skillevegger etter hvilken luftlydisolasjon veggen skal holde. Disse gjelder når veggkonstruksjonen føres fra gulv til fast dekke (ikke mot systemhimling). Det skal benyttes fleksible løsninger der vegger kan settes opp for hver 1,25 meter. I midtsonen av kontorlandskapene vil skillevegger avsluttes mot nedhengt systemhimling. Da er det viktig at krav til luftlydisolasjon for den samlede konstruksjonen opprettholdes. Dette løses ved at det bygges gipsskjørt for hver 1,25 meter slik at stillerom og kontorer kan opprettes fritt (illustrasjon til høyre, hentet fra Byggforsk NBI blad). Det må tas hensyn til eventuelle tekniske føringer gjennom gipsskjørt. Det er ingen formelle lydkrav mellom toalett og fellesareal, men av praktiske hensyn er det en fordel med ca. R w = 44 db. Dette er for å hindre sjenerende lyder fra WC. Dersom det skal brukes veggmonterte toaletter er det viktig at disse monteres på et separat stenderverk som ikke er i kontakt med yttersiden av veggen (mot naborommet). For toaletter som ligger med direkte tilknytning til gang/korridor, er det viktig å bruke tette dører med terskel. Om toalettet bygges kun med avtrekk, bør tilluftventil utføres som lyddempet ventil i vegg, ikke som spalte under dør. Dette for å øke privatfølelsen. 3.6 Etterklangstid Det stilles krav til maksimal etterklangstid i kontorer, møtelokaler, videokonferanserom, fellesområder og i trapperom. I mindre rom (cellekontor, mindre møterom) krever dette normalt systemhimlinger med absorpsjonsklasse A. I større kontorlandskaper og andre store fellesarealer kreves det normalt systemhimling med stor andel absorbenter i absorpsjonsklasse A, samt veggabsorbenter. Produsenter og leverandører av lydabsorberende himlinger oppgir normalt hvilke absorpsjonsklasse de ulike produktene tilhører. Dersom absorpsjonsklasse ikke er oppgitt, må leverandører dokumentere absorpsjonsfaktor for frekvensbåndene 250 Hz til 4 000 Hz. Ramboll

16 (20) AKUSTIKK OG STØY 3.6.1 Møterom I møterom, samtalerom, stillerom og lignende bør deler av minst én veggflate ha veggabsorbent, i tillegg til absorberende himling. Dette er for ikke å få uheldige refleksjoner mellom parallelle vegger. 3.6.2 Videokonferanserom Videokonferanserom har strengere krav til etterklangstid enn møterom og kontor, og må derfor ha mer absorbenter på vegger. I videokonferanserom og store møterom bør midten av himling være reflekterende. Dette gir ekstra refleksjoner som gjør at talen bærer lengre og taletydeligheten øker. 3.6.3 Kontorlandskap En himlingshøyde på ca. 2,8 meter gir krav til etterklangstid på T h = 0,45 sekunder. Figur 3 viser en oversikt over himlingstype for kontorlandskapet på plan 4. Grønn er nedhengt systemhimling med absorpsjonsplater, blå er 200 mm nedhengte akustiske bafler og lilla er nedhengt systemhimling uten absorpsjonsplater. Baflene vil henge med en avstand på 200-300 mm i gjennomsnitt. Figur 3 Oversikt over himlingstype for et typisk plan. Grønn er nedhengt systemhimling med absorpsjonsplater, blå er 200 mm nedhengte akustiske bafler og lilla er nedhengt systemhimling uten absorpsjonsplater. Eksempelberegninger Det er gjort eksempelberegninger for kontorlandskap på plan 4. Kontorlandskapet på plan 4 er av de større i bygget. Vurderingene av prinsippløsning på dette planet er derfor ansett som effektive også på de andre kontoretasjene med landskap. Det er utført beregninger med og uten møblering. I tilfellene med møblering innebærer dette pulter, skjermer mellom pultene og bokhyller. Det er lagt inn noe absorpsjon og diffraksjon (lydspredning) på skjermelementer og bokhyller. Rambøll

AKUSTIKK OG STØY Figur 4 Oversikt over mengde veggabsorbent. Rød markering er 50 % absorbent og blå markering er 75 % absorbent. Grønn markering er absorbenter under vindu, høyde 0,8 meter. Materialbruk: Himling sidesoner: Bafler, 3100 x 200 mm (bredde x høyde). 200 300 mm mellom hver baffel. Kvalitetsabsorbent i mineralull (absorpsjonsklasse A). Himling midtsone: Ecophon Master Alpha (eller tilsvarende) minimum 200 mm nedhengt, absorbent i absorpsjonsklasse A. Veggflater: Absorpsjonsklasse A veggabsorbenter på mye av tilgjengelige overflater. Omfang angitt i figur 4 over. Gulv: Banebelegg (vinyl, linoleum eller tilsvarende). Resultater: a) Uten møblering: Etterklangstiden er tilfredsstilt i alle frekvensbånd med unntak av 125 Hz båndet. Det er ikke snakk om stor overskridelse. Resultatet er vurdert som bra og tilstrekkelig for å oppnå gode lydforhold i kontorlandskap. b) Med møblering: Etterklangstiden er tilfredsstilt i alle frekvensbånd. Resultatet er vurdert som meget bra og tilstrekkelig for å oppnå gode lydforhold i kontorlandskap. For lydmiljøet vil det generelt være fordelaktig dersom det velges teppegulv framfor banebelegg. Det som vil være den største fordelen ved å velge teppegulv i dette bygget er å redusere støyen som oppstår ved gangtrafikk og forflytning av utstyr og lignende i lokalene. 3.6.4 Fellesarealer Krav til etterklangstid i trapperom er 1 sekund. For å overholde dette kravet, må det festes absorbenter i underkant av trappereposene og i himling i trappeløpet. Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. er T h = 0,27 x h (der h er rommets høyde). En høyde på 2,8 meter gir krav til etterklangstid på 0,8 sekunder. Med nedhengt systemhimling i klasse A vil kravet være oppfylt for korridorer og fellesganger. Store, åpne fellesarealer som kafé, kantine, resepsjon, venteareal og Verket Værested har lignende utfordringer som kontorlandskap. Det bør benyttes heldekkende nedhengt himling og Ramboll

18 (20) AKUSTIKK OG STØY absorbenter på vegger der det er mulig. Gulvbelegg og møblering bør velges med tanke på etterklangstid, trinnlyd og skraping av stoler og bord mot gulv. Med heldekkende nedhengt systemhimling og banebelegg på gulv vil det være nødvendig med minst m 2 veggabsorbent i kantine og minst 45 m 2 veggabsorbent i inngangsparti for å oppfylle krav til etterklangstid. Det bør også påregnes noe veggabsorbent for Verket Værested. Rambøll

AKUSTIKK OG STØY VEDLEGG 1 Preaksepterte veggkonstruksjoner Under følger eksempler på preaksepterte veggskiller som forslag til prinsippløsninger i prosjektet. Ved lydskiller med krav til luftlydisolasjon over 40 db(a) må overgulvene/påstøp splittes for å kunne tilfredsstille lydkrav. Det må også sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Alle gjennomføringer/kanaler må tettes og fuges slik at lydskillene ikke punkteres. Det må tas høyde for at gjennomføringer kan forringe veggskillene med ca. 2-3 db. Veggskiller, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller uten dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Vegger med krav R W 52 db 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 1 x 95 mm Gyproc XR95/95 M95 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Gyproc XR95/95 2-2 M95 tilfredsstiller R w = 52 db (de andre XR95 løsningene til Gyproc vil ikke klare dette lydkravet). Denne løsningen er marginal. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 100 mm stålstender med 70 mm isolasjon i hulrom Vegger med 2 lag 13 mm gips montert med omlegg krav R W 48 db Veggen holder R w = 48 db. Ved tekniske føringer eller innfelte veggkontakter bør det benyttes R w = 52 db vegg. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Vegger med 2 lag 13 mm gips montert med omlegg krav R W 44 db Veggen holder R w = 44-46 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Vegger med 1 lag 13 mm tett gips krav R W 37 db Veggen holder R w = 40 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes. Ramboll

20 (20) AKUSTIKK OG STØY Veggskiller med dørforbindelse, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller med dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 43 db. Vegg med totalt krav R W 44 db Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 42 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 52 db. Dør med R w = 39 db. Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 34 db. Vegg med R w = 44-48 db. Dør med R w = 33 db. Vegg med totalt krav R W 34-35 db Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 33 db. Vegg med R w = 44-48 db. Dør med R w = 32 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 37 db. Dør med R w = 31 db. Vegg med R w = 44-48 db. Dør med R w = 29 db. Veggdel med R w = 35 db 1 lag 13 mm gips, 75 mm stålstender uten isolasjon i hulrom, 1 lag 13 mm gips Vegg med totalt krav R W 24 db Dør: Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 23 db. Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 22 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 19 db. Rambøll

Støysonekart - Narvik Rådhus, 4 meter over terreng 1 Oppdragsnummer: 6130227 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Ld Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L d db(a) > > <= Tegn og symboler Narvik Rådhus Bygning Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Jernbaneakse Emisjonslinje Lengde Skala 1:2000 0 10 20 40 60 m Dato: 31.01.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00