KVALVIKODDEN, STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Bodø kommune Rapporttype Støyutredning Dato KVALVIKODDEN, STØYUTREDNING

2 2 (16) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: KU vegløsning til Kvalvikodden Dokument nr.: C-Rap-001 Filnavn: C-Rap-001 Støyutredning, Kvalvikodden.docx Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Simon Johansson Kontrollert av Håkon Rake Godkjent av Simon Johansson Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Rambøll

3 3 INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTAT Alternativ 1 trasé mellom naust og hus Støysonekart, alternativ Støysonekart med skjermingstiltak, alternativ Alternativ Støysonekart, alternativ Innendørs lydnivå, alternativ KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Illustrasjon over området med aktuelle vegtrafikkilder... 8 Figur 3 Støysonekart, 4 meter over terreng alternativ Figur 4 Støysonekart, 1,5 meter over terreng alternativ Figur 5 Støysonekart, 4 meter over terreng med skjerming alternativ Figur 6 Støysonekart, 1,5 meter over terreng med skjerming alternativ Figur 7 Støysonekart, 4 meter over terreng alternativ Figur 8 Støysonekart, 1,5 meter over terreng alternativ TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 4 NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Tabell 7 Beregninger av støynivå på fasader og innendørs lydnivå, alt Tabell 8 Beregninger av støynivå på fasader og innendørs lydnivå, alt Tabell 9 Støyutsatte fasader og overordnet vurdering av de to traseene VEDLEGG 1. Støysonekart, 4 meter over terreng alternativ 1 2. Støysonekart, 1,5 meter over terreng alternativ 1 3. Støysonekart med skjermingstiltak, 4 meter over terreng alternativ 1 4. Støysonekart med skjermingstiltak, 1,5 meter over terreng alternativ 1 5. Støysonekart, 4 meter over terreng alternativ 2 6. Støysonekart, 1,5 meter over terreng alternativ 2 7. Plassering av punktberegninger Ramboll

4 4 (16) 1. INNLEDNING Denne utredningen kartlegger støy fra vegtrafikk, og sammenligner støysituasjonen for to ulike traseer ved Kvalvikodden i Bodø kommune. T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" er lagt til grunn for de ulike vurderingene og beregningene. 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og Rambøll

5 5 som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Ramboll

6 6 (16) Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 70 L 5AF L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Rambøll

7 7 NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall, andel tungtrafikk (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg) og fartsbegrensninger på Nordstrandveien er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank, NVDB, som inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD). Beregningene og verdiene gjelder for en prognosesituasjon 20 år fram i tid og har blitt framprognosert av trafikkrådgiver. Vegtrafikkdataen for de to ulike traséene hhv. alternativ 1 og 2 - er oppgitt av Bodø kommune i tilsendt grunnlag. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget. Vegkilde ÅDT 2016 ÅDT 2036 Andel tunge Fartsgrense Alternativ % 30 km/t Alternativ % 30 km/t Nordstrandveien % 60 km/t Ramboll

8 8 (16) Figur 2 viser et oversiktskart over området med relevante vegstrekninger. Figur 2 Illustrasjon over området med aktuelle vegtrafikkilder. Bildet er hentet fra norgeskart.no 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veilinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er modellert i separate modeller. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse og andre bygninger. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, Rambøll

9 9 Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 2000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Ramboll

10 10 (16) 5. RESULTAT Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone iht. T Støysonekartene viser støybidrag fra vegtrafikk med beregningshøyder på 4 og 1,5 meter over terreng og viser en fremtidig prognosesituasjon for år meter over terreng er standard beregningshøyde for vurdering av støyfølsom bebyggelse. 1,5 meter er standard beregningshøyde for vurdering av uteoppholdsareal på bakkenivå. Støyfølsom bebyggelse er markert med grønt. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. 5.1 Alternativ 1 trasé mellom naust og hus Støysonekart, alternativ 1 Støysonekartet i figur 3 viser at Kvalvikveien 7 og 3A har alle sine fasader i gul støysone. Kvalvikveien 5A, 5B, 9A og 9B vil få sine sørvest- og sørøstlige fasader i gul støysone. I tillegg vil Kvalvikveien 2, 4, 6, 8A, 10A og 10B havne i gul sone, som antas å være hovedsakelig pga. støyen fra Nordstrandveien. Kvalvikveien 1 og 3B har blitt utelatt fra beregningene pga. at byggene vil ligge i den nye traseen. Disse byggene illustreres med grå farge i støysonekartet. Figur 3 Støysonekart iht. T-1442, 4 meter over terreng alternativ 1. Rambøll

11 11 Støysonekartet i figur 4 viser at Kvalvikveien 3A, 7, 9A og 9B vil få de sørlige uteoppholdsarealene på tomtene i gul sone. Krav til lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu for bolig er L den db (gul støysone) og ved overskridelse bør det utføres skjermingstiltak. Uteoppholdsareal kan etableres på nordøstsiden av de støyutsatte tomtene hvor byggene vil ha en skjermende effekt og støynivået være under L den db. Figur 4 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng alternativ Støysonekart med skjermingstiltak, alternativ 1 Figur 5 og 6 viser støysituasjonen 4 og 1,5 meter over terreng. Skjermingstiltak kan utføres i form av en forlengelse av den eksisterende støyskjermen med høyde 2,5 meter, som opprinnelig ligger langs Nordstrandveien, nord for avkjøringen til Kvalvikveien. Dette tiltaket krever at påkjøringen til Kvalikveien fra fylkesveien opphører og beboere langs Kvalvikveien vil være nødt til å benytte seg av den nye traséen for å komme seg til sine respektive boenheter. Ramboll

12 12 (16) Figur 5 Støysonekart iht. T-1442, 4 meter over terreng med skjerming - fremtidig prognosesituasjon. Dette skjermingstiltaket vil forbedre støysituasjonen ved 4 meters høyde og Kvalvikveien 2, 4, 6, 8A, 10A og 10B vil ikke lenger ha fasader i gul støysone. Figur 6 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng med skjerming - fremtidig prognosesituasjon Støysituasjonen ved 1,5 meters høyde vil være relativt uforandret med foreslått skjermingstiltak. Kvalvikveien 3A, 5A, 5B, 7, 9A og 9B vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side nord på sine Rambøll

13 13 respektive tomter. Skjerming av uteoppholdsarealer mot sør for 9A, 9B, 7 og 3A vil sannsynligvis kreve helt eller delvis innglassing dersom disse skal tilfredsstille lydkravene iht. T For å begrense støyen ytterliggere på de støyutsatte tomtene kan støyskjermen trekkes videre mot vest langs vegen. Innendørs lydnivå, alternativ 1 Det er blitt utført punktberegninger på støyutsatte fasader og basert på overordnede lydreduserende egenskaper til vegg og vinduer er det beregnet forventet innendørs lydnivå. I følge vegvesenets håndbok v712 2 demper en vegg av vanlig standard på et bolighus db. Denne verdien er benyttet ved beregninger av innendørs lydnivåer. Beregningspunktene er plassert på 1,8 meters høyde på bygningsfasadene. Resultatene fra punktberegningene er presentert i tabell 7 og er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max. Krav til innendørs lydnivå er angitt i tabell 4. Det strengeste kravet til innendørs lydnivå gjelder for soverom hvor det er krav til både ekvivalent og maksimalt lydnivå - hhv. L p,aeq,24h = 30 db og L p,af,max = 45 db. Dersom disse lydnivåene overskrides skal tiltak vurderes. Tabell 7 Beregninger av støynivå på fasader og innendørs lydnivå, alternativ 1. Vegg antas å dempe 25 db. Se vedlegg 7 for punktplasseringer på fasader. Bolig Støynivå på fasade Innendørs lydnivå Må utredes for fasadetiltak L p,aeq,24h L p,af,max L p,aeq,24h L p,af,max Kvalvikveien Kvalvikveien 3A X Kvalvikveien Kvalvikveien 5A X Kvalvikveien 5B X Kvalvikveien Kvalvikveien X Kvalvikveien 8A Kvalvikveien 8B Kvalvikveien 9A X Kvalvikveien 9B X Kvalvikveien 10A Kvalvikveien 10B Kvalvikveien 12A Kvalvikveien 12B Kvalvikveien 12C Kvalvikveien Kvalvikveien 18A Kvalvikveien 18B Kvalvikveien Antall bygg som må utredes ytterliggere 6 Kun rom med støyfølsomt bruksformål (stue, kjøkken, soverom, kontor) skal tilfredsstille krav i NS 8175 til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Det må utføres en befaring hvor man kartlegger plassering av støyfølsomme rom, oppbygging av yttervegger, vinduer og ventiler for å kunne beregne mer nøyaktige verdier for innendørs lydnivå. 2 vensanalyser.pdf Ramboll

14 14 (16) 5.2 Alternativ Støysonekart, alternativ 2 Støysonekartet i figur 7 viser at alle boenheter, bortsett fra Kvalvikveien 4, 8B og 12 A-C, vil ha én eller flere fasader i gul støysone. I tillegg vil nordøstfasaden til hus 5A være i rød støysone. Figur 7 Støysonekart iht. T-1442, 4 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon. Støysonekartet i figur 8 viser at Kvalvikveien 2, 6, 10B, 14, 18A-B og 20 vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side nord på sine respektive tomter. Skjerming av uteoppholdsarealer mot sør for 2, 6, 10A-B, 14, 18A-B og 20 vil sannsynligvis kreve helt eller delvis innglassing dersom disse skal tilfredsstille lydkravene iht. T Kvalvikveien 5A-B og 9A-B vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side sør på sine respektive tomter. Rambøll

15 15 Figur 8 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon. Et alternativ for støyskjerming vil være å flytte støyskjermen nærmere vegen mellom veg og fortau. Dette tiltaket vil sannsynligvis redusere støybildet for Kvalvikveien 2. Alternativet om å trekke støyskjermen mot vest langs traseen har ikke blitt vurdert da dette tiltaket ikke vil ha god nok effekt siden skjermen blir nødt til å deles opp pga. innkjøringer til boenhetene langs vegen. Lokale skjermingstiltak anses å være det beste alternativet Innendørs lydnivå, alternativ 2 Innendørs lydnivå for alternativ 2 har blitt basert på og vurdert etter samme grunnlag som for alternativ 1 (se delkapittel Innendørs lydnivå, alternativ 1). Resultatene fra punktberegningene er presentert i tabell 8 og er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max. Tabell 8 Beregninger av støynivå på fasader og innendørs lydnivå, alternativ 2. Se vedlegg 8 for punktplasseringer på fasader. Bolig Støynivå på fasade Innendørs lydnivå Må utredes for fasadetiltak L p,aeq,24h L p,af,max L p,aeq,24h L p,af,max Kvalvikveien X Kvalvikveien 3A X Kvalvikveien 3B X Kvalvikveien Kvalvikveien 5A X Kvalvikveien 5B X Kvalvikveien X Kvalvikveien Kvalvikveien 8A X Kvalvikveien 8B Kvalvikveien 9A X Kvalvikveien 9B X Kvalvikveien 10A X Kvalvikveien 10B X Ramboll

16 16 (16) Kvalvikveien 12A Kvalvikveien 12C Kvalvikveien X Kvalvikveien 18A X Kvalvikveien 18B X Kvalvikveien X Antall bygg som må utredes ytterliggere 15 Kun rom med støyfølsomt bruksformål (stue, kjøkken, soverom, kontor) skal tilfredsstille krav i NS 8175 til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Det må utføres en befaring hvor man kartlegger plassering av støyfølsomme rom, oppbygging av yttervegger, vinduer og ventiler for å kunne beregne mer nøyaktige verdier for innendørs lydnivå. 6. KONKLUSJON Støysonekartleggingen viser at for alternativ 1 vil det være færrest antall boliger som må utredes for fasadetiltak og skjerminger av private uteoppholdsareal. Vurderingen er basert på situasjonen med skjerming langs Nordstrandveien. Alternativ 1 vil kun ha støyfølsom bebyggelse på den ene siden av veien (nordsiden) og derfor vil færre hus bli påvirket av støy. Alternativ 2, trasé mellom husene, vil få litt over dobbelt så mange støyutsatte boliger enn alternativ 1. Beregningene viser at det kun vil være 6 boliger som vil trenge ytterligere utredninger angående fasadetiltak ved alternativ 1. Alternativ 2 antas å generere flere fasadetiltak, med totalt 15 boliger med innendørs lydnivåer over anbefalte krav i NS Tabell 9 Støyutsatte fasader og overordnet vurdering av de to traseene. Alternativ 1 Alternativ 2 Må utredes for fasadetiltak 6 15 Bolig med alle fasader i gul støysone 2 1 Boliger med én eller flere fasader i rød sone 0 1 Rambøll

17 Støysonekart alternativ 1 - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 20 18B 18A 14 12C 12B 12A 10A 10B 8B 6 8A 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger 9B 9A 5B 5A 2 Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Støyfølsomme bygg 5 7 3A Eiendomsgrense Eksisterende støyskjerm Innløste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

18 Støysonekart alternativ 1 - beregningshøyde 1,5 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 20 18B 18A 14 9B 9A 5B 5A 7 12C 12B 12A 3A 10A 10B 6 8B 8A 2 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Støyfølsomme bygg Eiendomsgrense Eksisterende støyskjerm Innløste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

19 Støysonekart alternativ 1 - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 20 18B 18A 14 12C 12B 12A 10A 10B 6 8B 8A 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger 5 9B 9A 5B 5A 7 3A 2 Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Støyfølsomme bygg Eiendomsgrense Forlenget støyskjerm Innløste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

20 Støysonekart alternativ 1 - beregningshøyde 1,5 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: B 18A 14 9B 9A 5B 5A 7 12C 12B 12A 3A 10A 10B 6 8B 8A 2 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Støyfølsomme bygg Eiendomsgrense Forlenget støyskjerm Point receiver Innløste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

21 Støysonekart alternativ 2 - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 20 18B 18A 14 9B 9A 5B 5A 12C 12B 12A 10A 10B 6 8B 8A 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger Høydekote Vegakse 2 Emisjonslinje Vegoverflate 7 3A 3B Støyfølsomme bygg Eiendomsgrense Reetablert støyskjerm Innøste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

22 Støysonekart alternativ 2 - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: 20 18B 18A 14 9B 9A 5B 5A 7 12C 12B 12A 3A 10A 3B 10B 6 8B 8A 2 4 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Støyfølsomme bygg Eiendomsgrense Reetablert støyskjerm Innløste bygg Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

23

24