Status: Final Utløpsdato: 2010-11-3001 Side 1 av 62
Innhold 1 Status... 6 1.1 Feltets status... 6 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 9 2 fra boring... 10 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller.. 12 3.1 Oljeholdig vann...12 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann... 15 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 24 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 24 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper... 25 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier... 25 4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier... 27 4.2.3 Gruppe C: Injeksjonskjemikalier... 28 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier... 28 4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier... 29 4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier... 30 4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 31 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 32 4.2.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring... 32 4.3 Bruk og utslipp av vannsporstoffer... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 33 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 33 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 34 5.3 Produksjonskjemikalier... 35 5.4 Injeksjonskjemikalier... 36 5.5 Rørledningskjemikalier... 36 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 38 5.7 Hjelpekjemikalier...39 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 40 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 41 5.10 Reservoarstyring...41 5.11 Vannsporstoffer...41 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 41 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 41 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 41 7 til luft... 43 7.1 Forbrenningsprosesser... 43 7.2 ved lagring og lasting av olje... 44 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 44 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 45 8 Akutte utslipp... 45 Status: Final Utløpsdato: 2010-11-3001 Side 3 av 62
8.1 Akutte oljeutslipp...45 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker... 46 8.3 Akutte utslipp til luft... 47 9 Avfall... 47 10 Vedlegg... 50 Status: Final Utløpsdato: 2010-11-3001 Side 4 av 62
Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for feltet i 2009. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for i 2009. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Randi Breistein tlf. 478 35 811 E-post: rabr@statoil.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf. 941 51 370 E-post: sufl@statoil.com (Miljøkoordinator) Volve Status: Final Utløpsdato: 2010-11-3001 Side 5 av 62
1 Status 1.1 Feltets status er et gass- og kondensatfelt lokalisert i blokk 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 ble tildelt i 1976. ble påvist i 1981 og erklært drivverdig i 1984. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986. Produksjonen startet i august 1993. Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: er bygget ut med plattformen Sleipner A og havbunnsrammene og Loke. Havbunnsrammene er knyttet opp mot Sleipner A plattformen. På Sleipner A behandles all brønnstrøm fra feltet samt Gungne og Sigyn. Gass fra Volve transporteres til og prosesseres på Sleipner A. Ustabilt kondensat fra Sleipner T blandes med kondensat på Sleipner A som eksporteres til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass fra Sleipner feltet går i eksportrørledningene Statpipe, Zeepipe og Langeled til Emden, Zeebrugge og Easington. Det er utarbeidet egne årsrapporter for feltene Gungne og Sigyn som omhandler det som ikke er rapportert under. Produsert vann fra har blitt injisert til Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni 2009. I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. CO 2 skilt ut fra naturgassen på Sleipner T transporteres til SLA og injiseres i Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9-A-16. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. I 2009 var det større produksjonsstans på feltet i følgende perioder: o Ministans 31. august til 5. september Brønnfordeling på feltet per 31.12.09 (brønner i regulær drift*): Plattform/havbunnramme Produsent Gassinjektor CO2-injektor Sleipner A 12 0 1 Loke 1 0 0 Totalt 13 0 1 * Det er totalt 23 produsentbrønner på Sleipner A, men av disse er det regulær produksjon fra 12 brønner. bunnramme har to brønner der den ene er omgjort til gassinjektorer, men denne er ikke i bruk. stillatelser gjeldende for feltet i 2009: Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Klif referanse NO-2007-1048 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/227 448.1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 6 av 62
Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i 2009. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 0 405 817 19 152 412 0 Februar 0 0 924 869 17 324 967 0 Mars 0 0 436 638 19 773 187 0 April 0 0 407 795 18 687 477 0 Mai 0 0 556 363 19 437 728 0 Juni 0 0 275 282 18 661 338 197 000 Juli 0 0 332 417 18 502 615 0 August 0 0 426 586 19 812 304 0 September 0 0 404 109 15 340 712 0 Oktober 0 0 267 702 19 963 594 0 November 0 0 277 361 17 160 650 0 Desember 0 0 308 818 18 180 741 0 0 0 5 023 757 221 997 725 197 000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 7 av 62
Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 0 0 69 743 21 982 253 486 000 924 972 000 8 079 42 221 Februar 0 0 55 471 17 858 200 900 000 831 501 000 6 759 33 345 Mars 0 0 63 509 18 943 228 510 000 952 679 000 5 103 37 798 April 0 0 50 886 15 306 194 493 000 852 701 000 4 625 30 979 Mai 0 0 49 178 10 538 181 886 000 893 241 000 3 594 30 200 Juni 0 0 46 040 9 121 164 551 000 819 393 000 4 193 28 051 Juli 0 0 47 948 11 756 157 052 000 778 183 000 2 319 28 622 August 0 0 42 753 10 340 144 862 000 862 192 000 1 762 25 682 September 0 0 36 284 8 363 123 743 000 643 269 000 2 505 19 637 Oktober 0 0 57 814 17 376 153 764 000 882 821 000 2 947 32 774 November 0 0 48 665 14 830 133 938 000 784 577 000 2 303 27 556 Desember 0 0 52 727 16 540 141 892 000 773 960 000 4 010 29 585 0 0 621 018 172 953 2 079 077 000 9 999 489 000 48 199 366 450 Figur 1.1 viser oversikter over historisk utvikling og prognoser for produsert kondensat og gass. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 8 av 62
9 8 Gass [GSm3] Ustabilt kondensat [MSm3] 7 6 5 4 3 2 1 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 1.1 Produksjon av gass og ustabilt kondensat 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klif i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Environmental Impact Factor (EIF) beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2008 data var null. Produsert vann fra har blitt injisert til Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni 2009. Dette har ført til at utslippet av hydrokarboner, løste forbindelser og kjemikalier som følger produsert vann har blitt redusert. I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 9 av 62
Kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist for substitusjon Geltone II (Rød) Substitusjonsarbeid pågår. Alternativ med bedre Mulig alternativ er BDF-460. Substitusjonsarbeid pågår. biodegraderbarhet er identifisert og gjennomgår test av tekniske egenskaper. Tredjeparts kommersielt produkt er under evaluering. Jet-Lube 21 Kun benyttet som - - beredskapskjemikalie. Oceanic HW 443 v2 Alternativ er identifisert og vil bli Oceanic HW 443 ND Innfasing av gult (Rød) Polybutene mulitgrade (Rød) faset inn på feltet. To alternativer er identifisert. Disse kan benyttes på alle typer brønner og under alle forhold der polybutene multigrade har blitt benyttet, med unntak av HPHT brønner. Biogrease 160R10 (Champion Technologies) og V500 Wireline Grease (Clare). Produktene er likestilt med hensyn til tekniske, miljømessige (gule) og helsemessige egenskaper. alternativ vil starte i 2010. Gult alternativ vil bli faset inn i løpet av 2010. 2 fra boring Boring av brønn 15/9-A-13/A-13 A ble påbegynt i 2008 og ble boret ferdig og komplettert i 2009. Brønn 15/9-A-23 B ble boret og komplettert i 2009. Dette markerte slutten på borekampanjen på Sleipner A fra 2007 til 2009. Det har vært gjennomført to brønnintervensjonskampanjer i 2009 etter at borekampanjen ble avsluttet i mai, en i juni/juli og en i november/desember. Brønnseksjoner som var ferdig ved utgangen av 2009 er inkludert i rapporten. Ved en feil ble en seksjon for brønn 15/9-A-14 satt som ferdigstilt i 2009 i stedet for 2008 (gjelder kun borevæske). Dette medførte at den ikke ble inkludert i feltets årsrapport for 2008, som ville vært det riktige. Seksjonen er inkludert i årsrapporten for 2009. Det er ikke benyttet vannbasert borevæske i 2009. Tabell 2.1 og 2.2 er derfor ikke aktuelle for feltet. Gjenbruk av borevæske inngår ikke i rapporteringen for 2009. All borevæske som ble sendt i land i 2009 ble gjenbrukt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 10 av 62
Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 15/9-A-13 157 0 0 157 0 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-13 A 628 0 0 568 59 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 850 0 244 488 117 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-23 B 383 0 265 93 24 0 0 SLEIPNER A 2 016 0 509 1 307 201 0 0 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 15/9-A-13 555 20 55 0 0 0 55 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-13 A 243 9 22 0 0 0 22 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 1 969 182 499 0 0 0 499 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-23 B 820 30 90 0 0 0 90 0 0 SLEIPNER A 3 587 241 666 0 0 0 666 0 0 Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i 2009. Tabell 2.5 og 2.6 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. Det ble ikke importert borekaks til feltet i 2009. Tabell 2.7 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 11 av 62
3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparatorer, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype på feltet i 2009. For oljeholdig vann som injiseres er det estimert mengde hydrokarboner som injiseres med produsert vann ved å kombinere månedsdata for volum produsert vann injisert og oljekonsentrasjon i det produserte vannet. Estimert mengde hydrokarboner injisert med produsert vann i 2009 er 1,12 tonn. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vann mengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde (m3) Vann volum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 250 898 0 0 8.28 1.41 80 378 170 520 0 0 0 Fortregning 0 0.00 Drenasje 40 280 0 0 9.00 0.36 0 40 280 0 0 0 291 178 0 1.77 80 378 210 800 0 0 0 Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.4.1-10.4.2. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vann systemene på Sleipner A. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 12 av 62
Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner A Figur 3.2-3.4 viser en grafisk fremstillinger av utviklingen i volum produsert vann til sjø og tilhørende utslipp av hydrokarboner til sjø. Siden 2007 har det vært en nedgang i mengde produsert vann på feltet. Dette skyldes at strømmen fra noen av de brønnene som har produsert mest vann har stoppet opp. Siden juni 2009 har produsert vann blitt injisert til Utsira formasjonen, noe som har medført reduksjon i vannvolum og mengde hydrokarboner til sjø. 0,45 0,4 0,35 0,3 [millioner m3] 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2 Utviklingen av mengde produsert vann til sjø Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 13 av 62
40 35 30 [mg/l] 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. 8 7 6 5 [tonn] 4 3 2 1 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.4 Utviklingen av mengde hydrokarboner sluppet til sjø med produsert vann Jetting på feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har jetting inntruffet svært sjeldent. Anlegget på Sleipner A er ikke tilpasset hyppige jetteoperasjoner da separatorene må stenges ned for at jetting skal kunne utføres. Jettevann ledes over bord gjennom slanger uten volummåler. Det tas prøve av oljeinnhold i sand annen hvert år i forbindelse med revisjonsstans. feltet har inntil nå hatt lav sandproduksjon. Det kan Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 14 av 62
forventes mer sand fra brønnene i kommende år på grunn av trykksenkning på Sleipner A som medfører større løft på brønnene. Toleransen for sandhåndtering topside vil fortsatt være null og brønnene vil bli kontrollert (strupet) før sanden kommer til overflaten. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann ved utslipp til sjø tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR 2005-15 som er en modifisert ISO 9377-2 metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. PTC har på vegne av EPN HMS deltatt i en JIP arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er i henhold til referansemetoden. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Usikkerhet i vannmengdemålere er 0,3 % for produsert vann fra Sleipner A og 1 % for utslipp til sjø. Årlig uavhengig olje i vann audit ble utført på Sleipner 22.-23. september 2009 av Intertek West AS. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på feltet fungerer tilfredsstillende. Oppfølgingspunkter etter auditen blir behandlet internt gjennom Synergi 1114144. Prøver av produsert vann er analysert med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i 2009 (mars og juli) etter avtale med Klif. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 15 av 62
oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i miljøanalyser 2009. Komponent- oratorium Metode Akkreditert metode gruppe Olje i vann (C7-C40) Ikke akkreditert metode IWL OSPAR 2005-15 X GC/MS Analytisk måleprinsipp/ Instrument PAH/NPD IWL Intern metode M-036 X GC/MS Alkylerte Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and fenoler Phenols BTEX IWL Intern metode M-024 X GC/FID Headspace Metanol IWL Intern metode M-024 X GC/FID Headspace Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) IWL Intern metode M-024 X GC/FID Headspace til heksansyre (C6) Hg ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 X Atomfluorescens As ALS Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP- Scandinavia MS) Øvrige ALS Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICPtungmetaller MS) Statoil har beregnet usikkerhet i prøvetaking og analyse av naturlige komponenter målt i 2008. Beregning av usikkerheter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger med 2009 data innen fristen for denne rapport. Beregningene basert på 2008 resultatene ble presentert i møte med Klif 16. oktober 2009. Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner (Sleipner var ikke blant disse). Usikkerhet i måleresultatene ble for følgende komponentgrupper beregnet til: o BTEX <4 % o Organiske syrer <4 % o Total C0-C3 fenoler <15 % o 16 EPA-PAH <10 % Statoil har i 2009 fokusert på tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på prøvetakingen og analysene av naturlige komponenter. Det er i prøvetakingsinstruksen ytterligere presisert at prøvetaking skal foregå under normale driftsbetingelser. Når det gjelder analysene, har dette ført til følgende forbedringer hos oppdragslaboratoriet med underleverandører: Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 16 av 62
o o o o Matriksspike for alle parametre er innført. Dette går på å tilsette en kjent mengde analytt til en reell prøve, Resultatet dvs. gjenvinningsgraden gir uttrykk for nøyaktighet og presisjon i analysene. Deuterert internstandard er innført for alle komponenter som inngår i PAH/NPD-analyser. Dette gir sikrere identifikasjon og kvantifikasjon. Forbedring i analysemetoder (Olje i vann, BTEX) etter at Statoil gjennomførte audit hos Intertek West Resultatene fra alle kvalitetskontrollprøver er synliggjort ved at disse rapporteres separat Produsert vann fra feltet ble i 2009 analysert for radioaktive isotoper i mars, juni, september og desember. Analysene ble utført hos IFE. Det ble registrert en økning av radioaktive isotoper i produsert vann i siste halvdel av 2008. Prøvene for 2009 viser tilsvarende nivå og man anser derfor økningen som reell og ikke som et resultat av analysefeil eller urepresentativt prøvemateriale. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10, tabell 10.7.1 10.7.7. Figur 3.5 viser utslippsmengder av oljekomponenter i perioden 2002 til 2009. PAH inkl. NDP er for flere av årene fram til 2008 overrapportert i denne figuren. 350 300 [kg] 250 200 150 100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 50 0 PAH inkl. NPD BTEX*100 Alkylfenoler C1- C9*10 Fenol C0*10 Organiske syrer*1000 Figur 3.5 smengder i 2002 2009. Det er i figur 3.6 vist fordelingen av olje komponenter i utslippene i 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 17 av 62
Fenol C0 1 % Alkylfenoler C1- C9 1 % BTEX 9 % Organiske syrer 89 % PAH inkl. NPD 0 % PAH inkl. NPD BTEX Alkylfenoler C1-C9 Fenol C0 Organiske syrer Figur 3.6 Fordeling av olje komponenter i produsert vann 2009 Det er i figur 3.7 vist utslippsmengder av metaller i perioden 2002 til 2009. Resultatene for prøve tatt i juli 2009 viste avvikende resultater for bly (1 100 µg/l) og kobber (26 µg/l). Prøven ble reanalysert for å utelukke analysefeil. Resultatet fra reanalysen bekreftet første gangs analyse. Det ble i september 2009 tatt en serie prøver fra ulike steder i prosessen for å verifisere målingene. Resultatene viste ikke avvikende kobbernivå verken i produsert vann til injeksjon eller utslipp. Nivået av bly i produsert vann til utslipp var betydelig lavere enn tidligere år (35 µg/l). Blynivået i produsert vann som ble injisert var noe høyt (330 µg/l), men likevel på nivå med målinger fra tidligere år. Blynivået varierte tilsynelatende i ulike deler av prosessen. En av de høyeste konsentrasjonene ble målt allerede i innløpsseparator, noe som kan tyde på at metallet stammer fra reservoaret, eventuelt andre kilder tidlig i prosessen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 18 av 62
20 18 16 [kg] 14 12 10 8 6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 4 2 0 Fe*1000 Arsen Bly*10 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*100 Ba*1000 Figur 3.7 smengder i 2002 2009. Det er i figur 3.8 vist fordelingen av utslipp av metaller i 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 19 av 62
Fe 77 % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Ba 18 % Sink 4 % Kvikksølv 0 % Nikkel 0 % Krom 0 % Kobber 0 % Arsen 0 % Bly 1 % Kadmium 0 % Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.8 Fordeling av metaller i produsert vann i 2009. Tabell 3.2.1 3.2.12 gir en oversikt over utslipp av oljekomponenter, metaller og radioaktivitet med produsert vann. Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg)* Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 3 530 * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 2 018 Toluen 1 387 Etylbenzen 81 Xylen 520 4 006 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 20 av 62
Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 47.2000 C1-naftalen 41.5000 C2-naftalen 22.8000 C3-naftalen 21.2000 Fenantren* 0.1740 Antrasen* 0.0060 C1-Fenantren 0.2650 C2-Fenantren 0.3330 C3-Fenantren 0.0853 Dibenzotiofen 0.0534 C1-dibenzotiofen 0.1240 C2-dibenzotiofen 0.1820 C3-dibenzotiofen 0.0031 Acenaftylen* 0.1110 Acenaften* 0.0625 Fluoren* 0.1210 Fluoranten* 0.0034 Pyren* 0.0031 Krysen* 0.0028 Benzo(a)antrasen* 0.0013 Benzo(a)pyren* 0.0010 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0010 Benzo(b)fluoranten* 0.0013 Benzo(k)fluoranten* 0.0011 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0010 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0010 134.0000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 21 av 62
Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 134 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 47.7 2009 Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 455.00 C1-Alkylfenoler 180.00 C2-Alkylfenoler 44.10 C3-Alkylfenoler 17.80 C4-Alkylfenoler 7.56 C5-Alkylfenoler 1.27 C6-Alkylfenoler 0.46 C7-Alkylfenoler 0.03 C8-Alkylfenoler 0.14 C9-Alkylfenoler 0.03 706.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 242 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 8.83292110232 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 0.658 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 22 av 62
Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 171 Eddiksyre 32 115 Propionsyre 3 496 Butansyre 1 074 Pentansyre 426 Naftensyrer 426 37 708 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 11.10 Bly 116.00 Kadmium 1.12 Kobber 2.60 Krom 4.43 Kvikksølv 0.01 Nikkel 1.63 Zink 568.00 Barium 2 728.00 Jern 11 396.00 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 4 879 631 546 228Ra 3 505 947 163 210Pb 121 346 618 228Th 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 23 av 62
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 til 10.5.9 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For detaljert historikk fra tidligere år henvises det til tidligere innsendte årsrapporter for feltet. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. Det totale forbruket og utslippet på feltet er redusert fra 2008 til 2009. Dette skyldes først og fremst en stor reduksjon i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 2 468 104 913 B Produksjonskjemikalier 183 79 53 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 396 251 145 E Gassbehandlingskjemikalier 134 36 17 F Hjelpekjemikalier 51 50 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 44 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 3 275 520 1 127 Figur 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra 2000 til 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 24 av 62
12000 10000 8000 [tonn] 6000 Forbruk 4000 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2000 2009. 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på Klifs standard funksjonsgrupper. 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet i bore- og brønnoperasjoner for rapporteringsåret er gitt i tabell 4.2.1. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 25 av 62
Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 1.77 0.04 1.390 2 Korrosjonshemmer 2.34 0.00 0.000 3 Avleiringshemmer 28.10 28.10 0.000 4 Skumdemper 0.60 0.00 0.529 5 Oksygenfjerner 2.75 0.04 2.220 7 Hydrathemmer 20.00 0.00 0.000 9 Frostvæske 33.80 0.00 0.000 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.16 0.00 0.000 11 ph regulerende kjemikalier 21.90 0.00 7.130 15 Emulsjonsbryte 16.80 16.80 0.000 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1 029.00 43.70 315.000 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 92.30 0.46 29.800 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 25.80 0.00 10.200 19 Dispergeringsmidler 0.03 0.00 0.010 20 Tensider 4.77 0.00 4.260 22 Emulgeringsmiddel 46.70 0.00 15.100 23 Gjengefett 0.40 0.00 0.000 24 Smøremidler 6.49 0.00 0.607 25 Sementeringskjemikalier 55.20 0.00 23.000 26 Kompletteringskjemikalier 365.00 11.90 291.000 27 Vaske- og rensemidler 37.80 2.76 34.500 29 Oljebasert basevæske 444.00 0.00 175.000 37 Andre 232.00 0.00 3.280 2 468.00 104.00 913.000 Redusert forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i 2009 sammenlignet med 2008 skyldes at borekampanjen på Sleipner A ble avsluttet i mai 2009. Det ble ikke boret med vannbasert borevæske i 2009. Figur 4.2 viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra 2000 til 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 26 av 62
10000 9000 8000 7000 [tonn] 6000 5000 4000 Forbruk 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier 2000 2009. 4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i tabell 4.2.2. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i kapittel 10, tabell 10.5.2. Tabell 4.2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 0.04 0.02 0.007 3 Avleiringshemmer 13.90 7.47 6.470 7 Hydrathemmer 169.00 71.20 46.200 183.00 78.70 52.700 Figur 4.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra 2000 til 2009. Redusert forbruk fra 2008 til 2009 skyldes lavere produksjon og høyere regularitet. Dette har også medvirket til en reduksjon i utslipp, men redusert utslipp skyldes i hovedsak at produsert vann har blitt injisert siden juni 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 27 av 62
300 250 [tonn] 200 150 100 Forbruk Injeksjon 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 2000 2009. 4.2.3 Gruppe C: Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier på feltet i 2009. Tabell 4.2.3 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2009 er presentert i tabell 4.2.4. Tabell 4.2.4 - Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 336 213 123 7 Hydrathemmer 60 38 21 396 251 145 På feltet brukes metanol og meg i brønner og i rørledningene fra Loke og Sigyn havbunnsrammer til Sleipner A, for å forhindre hydratdannelse ved lengre nedstengninger. Figur 4.4 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier fra 2000 til 2009. Faktor for hvor stor andel av kjemikaliene som vil følge produsert vann er justert for 2009. Dette forklarer den store økningen i utslipp og injeksjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 28 av 62
450 400 350 300 [tonn] 250 200 Forbruk Injeksjon 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.4 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier 2000 2009. Økt forbruk fra 2003 skyldes at Sigyn kom i drift i 2002/2003. Økt forbruk fra 2008 skyldes oppstart av Volve i februar 2008. 4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2009 er presentert i tabell 4.2.5. Tabell 4.2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 134 36.2 17.3 134 36.2 17.3 Figur 4.5 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier fra 2000 til 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 29 av 62
600 500 [tonn] 400 300 200 Forbruk Injeksjon 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 2000 2009. 4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2009 er presentert i tabell 4.2.6. Tabell 4.2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 0.45 0.00 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 34.30 34.30 0 27 Vaske- og rensemidler 15.70 15.70 0 37 Andre 0.08 0.08 0 50.60 50.10 0 Figur 4.6 viser forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fra 2000 til 2009. Det ble registrert høyt forbruk av hydraulikkvæske i 2009. Dette er nærmere kommentert i kapittel 5.7. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 30 av 62
[tonn] 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Forbruk 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 2000 2009. Høyt forbruk i 2008 sammenlignet med tidligere år skyldtes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. 4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk og utslipp for feltet i 2009 er presentert i tabell 4.2.7. Tabell 4.2.7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer 44.4 0 0 44.4 0 0 Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt. Figur 4.7 viser forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen fra 2000 til 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 31 av 62
250 200 [tonn] 150 100 Forbruk 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.7 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2000 2009. 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell 4.2.8 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.2.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i 2009. Tabell 4.2.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.3 Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på feltet i 2009. Tabell 4.3 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 32 av 62
5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 97.1000 71.300 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 170.0000 377.000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 2.8400 0.000 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0.0007 0.000 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 21.3000 0.004 Andre Kjemikalier 100 Gul 984.0000 71.200 3 275.0000 520.000 Fordelingen for utslipp av kjemikalier er vist grafisk i figur 5.1. Grønn 86 % Grønn Gul Rød Svart Svart 0 % Gul Rød 14 % 0,001 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 33 av 62
Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling 2009. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 61.3000 38.6 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 545.0000 40.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 2.8400 0.0 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0.0007 0.0 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 21.3000 0.0 Andre Kjemikalier 100 Gul 837.0000 24.5 2 468.0000 104.0 Forbruk av rødt kjemikalie kan knyttes til gjengefettet Jet-Lube 21 og Geltone II. Jet-Lube 21 anses som et beredskapskjemikalie som kun er benyttet ved problemer med mer miljøvennlige gjengefett. Geltone II inngår i oljebasert boreslam. Det har ikke forekommet regulære utslipp av røde bore- og brønnkjemikalier. sfordeling er vist grafisk i figur 5.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 34 av 62
Grønn 76 % Grønn Gul Rød Svart Svart 0 % Rød 0 % Gul 24 % Figur 5.2 Samlet utslipp, fordeling 2009. 5.3 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 6 3.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 175 74.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 3 1.4 183 78.7 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 35 av 62
Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.3. Gul 2 % Rød 0 % Svart 0 % Grønn Gul Rød Svart Grønn 98 % Figur 5.3 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2009. 5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i 2009. Tabell 5.4 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.5 Rørledningskjemikalier I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over komponenter i rørledningskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 36 av 62
Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 390 248 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 6 3 396 251 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.4. Gul 1 % Rød 0 % Svart 0 % Grønn Gul Rød Svart Grønn 99 % Figur 5.4 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 37 av 62
5.6 Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 134 36.2 134 36.2 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.5. Grønn 0 % Rød 0 % Svart 0 % Grønn Gul Rød Svart Gul 100 % Figur 5.5 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 38 av 62
5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt etter prioritert liste. Det har vært høyt forbruk av hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2 (rød på miljø) i 2009 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes trolig en kombinasjon av overgang til nytt tanksystem og en pågående lekkasje av hydraulikkvæske inn i ringrom. Hydraulikkvæske som lekker inn i ringrom vil kunne gå tilbake til produksjonen og følge produsert vann til sjø eller injeksjon. Det er vanskelig å angi nøyaktig hvor mye av forbruket som skyldes lekkasjen og en andel av dette vil igjen injiseres og ikke gå til sjø. Siden usikkerheten er høy er det valgt å rapportere konservativt for utslipp. Sleipner har igangsatt substitusjon av denne hydraulikkvæsken med en variant uten fargestoff som er gul på miljø (Oceanic HW 443 ND). Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 30.100 29.700 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 14.800 14.700 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.004 0.004 Andre Kjemikalier 100 Gul 5.710 5.710 50.600 50.100 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.6. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 39 av 62
Grønn 89 % Grønn Gul Rød Svart Svart 0 % Rød 0,008 % Gul 11 % Figur 5.6 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2009. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen I tabell 5.8 er det gitt en oversikt over komponenter i kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen fordelt etter prioritert liste Tabell 5. 8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 44.4 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 44.4 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 40 av 62
5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell 5.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.10 Reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra reservoarstyring i 2009. Tabell 5.10 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.11 Vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på Sleipner i 2009. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stort fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2009. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 41 av 62
Tabell 6.2 - Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nikkel og sink inngår ikke i tabell 6.3. Disse er utelatt fra og med 2004. Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.00023 0.00023 Kadmium 0.00057 0.00057 Bly 0.00228 0.00228 Krom 0.00228 0.00228 Kobber 0.00456 0.00456 Arsen 0.00046 0.00046 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0.01040 0 0 0 0 0 0 0 0 0.01040 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 42 av 62
7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Ved årsrapportering frem til 2008 benyttet Statoils offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO 2 fra fakkel. I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, krevde Klif bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for 2008. Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO 2 fra fakkel er ca 0,0024 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medførte en administrativ bestemt økning i CO 2 -utslippene fra fakling for 2008 på over 50 % for Statoils innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. Statoil har søkt om å få benytte bedriftsspesifikke faktorer for fakkel for de av de kvotepliktige enhetene som har forberedt dette. De bedriftsspesifikke faktorene baserer seg på bruk av en fakkelgassmodell utarbeidet av CMR på oppdrag fra Statoil. Det ble søkt om bruk av bedrifsspesifikk faktor for de enhetene som har registrert nødvendige bakgrunnsdata for 2009. For fakkelstrømmer som ikke har registrert nødvendige bakgrunnsdata eller som ikke kan benytte CMR fakkelgassmodellen, må standardfaktoren brukes for 2009. Alle kvotepliktige enheter registrerer nå bakgrunnsdata for kildestrømmer der det er mulig å benytte CMR fakkelgassmodellen, på en slik måte at bedriftsspesifikke faktorer kan benyttes fra 2010. feltet har benyttet bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for beregning av CO 2 utslipp fra fakkel i 2009. Datagrunnlaget som er nødvendig for bruk av CMR-modellen var mangelfullt for enkelte måneder, og det er for disse benyttet standard utslippsfaktor. Statoil har gjort en mindre oppdatering av NO x faktorer i løpet av 2009, søkt og fått anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NO x monitorering fortsetter, og planene er at flere innretninger vil få implementert metoden i løpet av 2010. Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i 2009. Det årlige utslippet ligger an til å bli om lag 9,1 millioner tonn kvotepliktig CO 2. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom Klifs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Tabell 7.1 a viser utslipp til luft i forbindelse med forbrenningsprosesser på Sleipner A. Turbinene på Sleipner feltet drives normalt av gass. Under produksjonsstans har turbinene benyttet diesel som brensel. All dieselforbruk på Sleipner A og Sleipner T er av praktiske årsaker rapportert under. Dieselforbruk på Sleipner B er rapportert under Sleipner Vest. Det er rapportert høyt dieselforbruk i april (node utfall), juli (tripp av SLA hovedkraft og tripp på grunn av node jobb) og september (ministans) der hovedkraft har gått på diesel. Det er i 2009 ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 43 av 62
Høy fakling i februar skyldes tripp av hydraulikksystemet. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 7 223 505 23 567 10 0.4 2 0.02 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 546 219 796 012 533 871 2 448 52.8 200 1.14 0 0 0 0 0 Ovn Motor 221 0 699 15 1.1 0 0.22 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 766 227 019 517 558 137 2 474 54.3 202 1.38 Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i 2009. Tabell 7.1b er ikke aktuell for rapporteringsåret. 7.2 ved lagring og lasting av olje Det er ikke blitt lagret eller lastet olje på feltet i 2009. Tabell 7.2 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. ene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Tabell 7.3 - Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 SLEIPNER A 81.7 118 81.7 118 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 44 av 62
7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det er ikke brukt eller sluppet ut gassporstoffer på feltet i 2009. Tabell 7.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 8 Akutte utslipp Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. Som et tiltak for å redusere antall utilsiktede utslipp til sjø blant felt under Drift Nordsjøen ble alle utilsiktede utslipp i 2008 analysert. Analysen og forslag til tiltak er gitt i en intern rapport. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp i 2009 er gitt i tabellen under. Det har vært totalt fem utslipp til sjø og ett til luft i løpet av rapporteringsåret. Det var ingen utslipp til sjø i andre halvdel av 2009. Dato/ synerginr. 06.02.2009/ 1068089 24.02.2009/ 1072786 21.03.2009/ 1076378 03.04.2009/ 1078912 25.04.2009/ 1082677 20.05.2009/ 1087490 Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak Man glemte å åpne en Olje 5 L Gjennomgang med HKR om at ventil på cetcofilter. Kondensat brønn A-25 ikke må kjøres Denne stod stengt i ca 1 lenger enn til 10 % min og førte til at filteret chokeåpning (også i P&I-plan). gikk tett nesten Gjennomgang av hendelsen på umiddelbart og medførte alle skift høye verdier av olje i produsert vann. Lekkasje på trykksatt filter ved etterfylling av hydraulikkvæske. Søl på dekk ble spylt til åpent dreneringssystem og fulgte vannfasen til sjø. Lite utslipp av oljeholdig vann fra tank 56-TG03. Hovedkraft trippet etter at to solenoidventiler ble forvekslet. Dette medførte ekstra fakling. Lekkasje i hydraulikkslange til slangestasjon. Cetco filter allerede mettet med HC mens tilbakestrømming fra brønn startet. Kjemikalier Andre kjemikalier Kjemikalier oljebaserte borevæsker Gass Andre gasser Olje - Hydraulikkolje Olje - Kondensat 137 L Prosedyre/praksis for bruk av systemet ble laget. Side for ytre miljø lagt ut på intranett. 0,005 L 32 000 kg Sjekk av avluftingsrør og nivåtransmitter. Merking av solenoidventiler. Lastutkobling endret til modus med tre hovedkraft i drift. 0,2 L System avstengt inntil lekkasjen ble reparert. 343 L Skifte hovedfilter. Undersøke med leverandør om denne filtertypen tåler svake syreblandinger (det gjorde det). Varslet Nei Nei Nei Nei Nei Nei 8.1 Akutte oljeutslipp Det er rapportert tre oljeutslipp fra feltet i 2009. En oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret er gitt i tabell 8.1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 45 av 62