Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Offentlige anskaffelser Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Tekst adresseres til PMR Til PMR Sentral- og lokalforvaltningen etterspør en rekke varer og tjenester fra blyanter til entrepriser i stort omfang. Samlet dreier det seg om innkjøp for milliarder av kroner hvert år. Offentlige anskaffelser er undergitt et temmelig detaljert regelverk som dels er utformet for å ivareta Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler i første rekke EØS-avtalen og dels er et utslag av nasjonale overveielser. Til dette regelverket er det knyttet omfattende praksis, dels fra EU-domstolen, dels fra norske domstoler og klagenemnder. Alene omfanget av offentlige anskaffelser indikerer at det er et behov for anskaffelsesrettslig kompetanse. Dette behovet forsterkes av regelverkets kompleksitet, av den omstendighet at det offentliges etterspørsel etter varer og tjenester kan tenkes vurdert brukt som virkemiddel til å realisere politiske målsettinger, og av det forhold at anskaffelser innebærer disposisjoner over fellesskapets ressurser. Ingen av de juridiske lærestedene i Norge tilbyr i dag undervisning i offentlige anskaffelser, men så vel advokatkontorer som Juristenes utdanningssenter arrangerer kurs i dette, rettet mot praktikere. Næringslivets hovedorganisasjon har etterspurt offentlige anskaffelser som et undervisningsemne ved fakultetet, og Dagens Næringsliv hadde høsten 2014 flere artikler der oppmerksomheten ble rettet mot behovet for kompetanse i emnet. Offentlige anskaffelser er godt egnet som undervisnings- og forskningsemne blant annet fordi det er egnet til å vise samspillet mellom bestemmelser gitt av norske myndigheter og Norges internasjonale forpliktelser, regelverket har elementer av både offentlig og privat rett, og fordi de internasjonale kravene til hvordan anskaffelser skal skje gir foranledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til innretningen av offentlig virksomhet, konkurranseutsetting og markedsorientering. I tillegg gir anskaffelsesretten anledning til fordypning i spørsmål innenfor forvaltningsrett, obligasjonsrett og avtalerett. Grunnleggende krav til offentlig saksbehandling, som krav til habilitet og begrunnelse, gjenspeiles i anskaffelsesretten. Forvaltningsrettsrelaterte problemstillinger kommer også opp i andre sammenhenger, for eksempel når anskaffelser kombineres med utøvelse av offentlig myndighet, og når det gis konsesjoner med anskaffelseselementer. Anskaffelsesreglene inneholder formaliserte krav til avtaler, og har dermed en side til den klassiske avtaleretten. Regelverket har også andre mer indirekte virkninger av avtalerettslig karakter, for eksempel for anvendelsen av de klassiske ugyldighetsreglene, for partenes kontraktsrettslige rettigheter og plikter. Dette har en side både til avtalerettslige tolkningsregler og til den anvendelige bakgrunnsretten.
Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet - Instituttilknytning Nordisk institutt for sjørett Senter for europarett - Faglig ansvarlig Finn Arnesen - Faglærere Tarjei Bekkedal, Erling Hjelmeng, Christoffer C. Eriksen - Administrativt ansvarlig Fakultetsadministrasjonen - Programtilknytning Masterstudiet i rettsvitenskap
Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Sentral- og lokalforvaltningen etterspør en rekke varer og tjenester fra blyanter til entrepriser i stort omfang hvert år. Samlet dreier det seg om innkjøp for milliarder av kroner hvert år. Offentlige anskaffelser er undergitt et temmelig detaljert regelverk som dels er utformet for å ivareta Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler i første rekke EØS-avtalen, og dels er et utslag av nasjonale overveielser. Til dette regelverket er det knyttet omfattende praksis, dels fra EUdomstolen, dels fra norske domstoler og klagenemnder. Emnet omhandler reglene om det offentliges anskaffelser og spørsmål dette regelverket reiser. Viktige temaer er hvilke anskaffelser som er omfattet, ulike anskaffelsesprosedyrer, gjennomføringen av anskaffelsesprosessen, virkninger av brudd på regelverket, sammenhengen med kontraktsrett og forvaltningsrett, muligheten til å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel til å realisere politiske målsettinger, og betydningen av anskaffelsesreglene for regelstyring av offentlig forvaltning. De EU/EØS-reglene som danner bakgrunnen for det norske regelverket, er selvfølgelig gjenstand for en omfattende internasjonal debatt og analyse. Dette gjenspeiles i litteraturanbefalingene ved at ikke bare fremstillinger på norsk, men også dansk og engelsk inngår. Emnet gir derfor trening i å tilegne seg rettslige resonnementer skrevet på andre språk enn norsk, av forfattere fra en annen rettstradisjon enn den norske. Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Emnet «Offentlige anskaffelser» gir studentene innsikt i, og forståelse av, grunnleggende anskaffelsesrettslige problemstillinger og hvordan regelverket om offentlige anskaffelser håndterer disse. Emnet gir også en innføring i samspillet mellom EU/EØS-reglene om fri bevegelighet og om statsstøtte der offentlige myndigheter opptrer som markedsaktører. Etter emnet skal studenten kunne identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål anskaffelsesregelverket, så vel det norske som det internasjonale det er utslag av, gir grunnlag for.
Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap Studenten skal ha innsikt i problemstillinger regulering av offentlige anskaffelser gir grunnlag for forstå grunnleggende trekk ved regelverket om offentlige anskaffelser kjenne til kravene til anskaffelsesprosesser og virkningene av brudd på disse ha kjennskap til den internasjonale forankringen til regelverket om offentlige anskaffelser forstå regelverkets samvirke med alminnelige forvaltningsrettslige og kontraktsrettslige regler Ferdigheter Studenten skal kunne anvende regelverket kunne gi anbefalinger om hvordan anskaffelser kan foretas kunne analysere og løse rettsspørsmål regelverket gir grunnlag for Generell kompetanse Studenten skal få blikk for samspill mellom regler som befinner seg på ulike nivåer kunne anvende innsikter rettskildemateriale og faglitteratur på andre språk enn norsk gir til tolkningen og anvendelsen av bestemmelser gitt av norske myndigheter Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, 50-60 s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Morten Goller m.fl.; Anskaffelsesrett i et nøtteskall, Gyldendal 2014 Thomas Nordby og Espen Bakken, Offentlige anskaffelser, Fagbokforlaget 2013 Hovedlitteratur Ruth Nielsen, Udbud af offentlige kontrakter, DJØF 2010 Arrowsmith, Sue; The Law of Public and Utilities Procurement, Volume 1. Sweet & Maxwell 2014 kapittel 4 Sune Troels Poulsen, Peter Stig Jacobsen og Simon Evers Kalsmose-Hjelmborg, EU Public Procurement Law, 2nd. Ed. DJØF, 2012. Sidene 25-46
Goller, Morten mfl. Anskaffelser i et nøtteskall. Gyldendal, 2014. Sidene 13-18. (Rettsgrunnlag og rettskilder). Sidene 20-32 (omfattede oppdragsgivere og kontrakter) Sidene 42-44 (terskelverdier). Wiggen, Janicke i; Nye anskaffelsesdirektiver og unntaket for offentlig-offentlig samarbeid - Forholdet til norske interkommunale samarbeidsordninger, rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet mai 2014. Sidene 21-56. (Offentlig-offentlig samarbeid.) Marianne H. Dragsten, Offentlige Anskaffelser, Regelverk, Praksis og løsninger. Universitetsforlaget 2013. Sidene 174-188 (Grunnleggende krav til offentlige anskaffelser + EØS-krav) Sidene 274-312 (Anskaffelsesprosedyrer) Sidene 313-417 (Konkurransegrunnlag, kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjon, tildelingskriterier, kontraktskrav.) Sidene 417-433 (Kunngjøring). Goller, Morten mfl. Anskaffelser i et nøtteskall. Gyldendal, 2014. Sidene 152-180 (Avvisning) Sidene 181-204 (Avslutning av konkurransen) Sidene 220-243 (Håndhevelse midl. forf., erstatning, sanksjoner ved ulovlige direkteanskaffelser). Priess, Hans Joachim, The Rules on Exclusion and Self- Cleaning Under the 2014 Public Procurement Directive. I: Public Procurement Law Review nr. 3 2014, s. 112-123. Hagstrøm/Bruserud, Entrepriserett, 2014, kap. 22 (22 s.) Tilleggslitteratur Bøker: Jesper Fabricius, Offentlige indkøb i praksis, 3. udg. Karnov 2014. Sune Troels Poulsen mfl., EU public procurement law the
public sector directive the utilities directive. 2. udg, DJØF 2012. Steinicke og Groesmeyer, EU s udbudsdirektiver, Jurist og Økonomforbundets Forlag, 2. udg. 2008. Anders Thue, Anne Buan, Kristine Røed Brun, Lov og forskrift om offentlige anskaffelser med kommentarer. Gyldendal 2013. Kristian Dahle Trygstad, Tildeling av offentlige kontrakter rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser. Gyldendal 2006. Janicke Wiggen: Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor kontraktsbegrepets grenser. Universitetsforlaget 2013. Janicke Wiggen (red): Etikk og offentlige anskaffelser, Kommuneforlaget 2014. Artikler: Davey, Jonathan, «Procedures Involving Negotiation in the New Public Procurement Directive: Key Reforms to the Grounds For Use and the Procedural Rules. I: Public Procurement Law Review nr. 3 2014, s. 103-111. Faustino, Paula Bordalo, Award Criteria in the New EU Directive on Public Procurement. I: Procurement Law Review nr. 3 2014, s. 124-133. Krüger, Tolkning av kontrakter som er tildelt ved anbudskonkurranse, I: På rett grunn. Festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett, 2010 Krüger, Klarhetskrav ved anbud i bygge- og anleggsentrepriser (BA). I: Tidsskrift for forretningsjus, 2012. Richard Craven, The EU's 2014 Concessions Directive. I I: Public procurement Law Review nr. 3 2014, s. 188-200. Totis Kotsonis, The 2014 Utilities Directive of the EU: codification, flexibilisation and other misdemeanours. I: Public procurement Law Review nr. 3 2014, s. 169-187.
Simonsen: Tolking av anbudsgrunnlag, I: Festskrift til Det danske selskab for byggeret, 2009 Susie Smith, Articles 74 to 76 of t6he 2014 Public Procurement directive: the new light regime for social, health and other services and a new category of reserved contracts for certain social, health and cultural services contracts. I: Public procurement Law Review nr. 3 2014, s. 159-168. Steen Treumer; Contract changes and the Duty to Retender Under the New EU Public Procurement Directive. I: Public Procurement Law Review nr. 3 2014, s. 148-155 (7 sider). Annet: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, desember 2013. NOU 2010: 2, Håndhevelse av offentlige anskaffelser NOU 2014: 4, Enklere regler bedre anskaffelser Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket Tillatte hjelpemidler til eksamen: Lovsamling og forskrifter, EU/EØS-forordninger og -direktiver Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Offentlige anskaffelser Emnenavn nynorsk Offentlege innkjøp Emnenavn engelsk Public Procurement Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret Undervisningssemester Høstsemesteret
(sett kryss) Studienivå (sett kryss) Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Vårsemesteret BA (Bachelor) MA (Master) Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske Opptak på masterstudiet i rettsvitenskap Nei De tre første årene i masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, eller tilsvarende Anbefalte Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne overlapp i studiepoeng <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp Studiepoeng
Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver - PBL-undervisning - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skoleeksamen, skriftlig Eksamenstid Fire timer Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? Ja - Dersom regelverket krever det, ellers ikke (sett kryss) Nei Inngår emnet i kvoteordning for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Språk i undervisning, litteratur og eksamen - Undervisning - Litteratur (pensum) - Eksamensoppgave - Eksamensbesvarelse Norsk Engelsk