Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet

Transkript

1 Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Konflikthåndtering Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Tekst adresseres til PMR Konflikthåndtering/tvisteløsning er praktisk i svært mange sammenhenger der jurister arbeider, enten det er som dommere, advokater, meklere, forvaltningsjurister eller annet. Ved siden av sivilprosessens virkemidler har det i de senere tiår vokst frem viktige alternative tvisteløsningsmåter som konfliktråd, rettsmekling og andre former for utenrettslig tvisteløsning. Rettslig risikostyring og metoder for å unngå og forebygge tvister og juridiske problemer tas i økende grad i bruk og peker frem mot helt nye roller og oppgaver for fremtidens jurister. Emnet er etterspurt av studenter og eksterne miljøer, som flere domstoler, Sivilombudsmannen, Justisdepartementet; Regjeringsadvokaten, LO, Advokatforeningen, m.fl. Se i denne forbindelse høringsuttalelsene til Stenvikutredningen, der det i oppsummeringen utarbeidet av fakultetet heter: «Et par temaer går igjen blant de fleste høringsinstansene: internasjonalisering, behovet for metode og etikk, og konfliktløsning.» Det er stor interesse for emnet blant flere lærere, og emnet vil passe bra til den planlagte forskningssatsningen til Forskergruppen i tvisteløsning som er under utvikling. Emnet vil bidra til å utdype, underbygge og støtte opp om forskning og undervisning i sivilprosess, som er definert som satsningsområde for fakultetet, jf. faglige prioriteringer for prosessfagene, slik det er kommet til uttrykk i sak A1 i referat fra i-ledermøte den 11. februar Konflikthåndtering har forbindelse til profesjonsetikk og allmenetikk, og emnet vil bidra til å integrere etikken i enkeltfagene, i tråd med ny hovedprioritering nr.6 i årsplanen for fakultetet, jf sak 2 i Fakultetsstyret 15. desember UiOs ledelse har utarbeidet en strategi for å fremme tverrfaglig, internasjonalt orientert og utadvendt/samfunnsorientert forskning og undervisning, og konflikthåndtering vil kunne utgjøre et viktig bidra til å realisere denne strategien. Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet Timeregnskapet - Instituttilknytning Institutt for offentlig rett - Faglig ansvarlig Sverre Blandhol - Faglærere Sverre Blandhol, Jo Stigen, Kristin Skjørten

2 - Administrativt ansvarlig Anne-Brit Strandset, Studieseksjonen - Programtilknytning Master i rettsvitenskap; Master i kriminologi; Master i rettssosiologi

3 Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Konflikter er et viktig tema i svært mange menneskers liv. Det kan være konflikter mellom nærstående eller grupper, kortvarige eller en hovedsak livet ut. Konflikter kan være destruktive, forsure tilværelsen for enkeltmennesker, nabolag, eller organisasjoner. Men de kan også virke rensende, rydde bort misforståelser, skape nytt liv i størknede forhold. Konfliktene kan utspilles privat, og forbli der, eller de når fram til offentlige instanser i sivile rettssaker, gjennom rettsmekling, eller i regi av politi og straffedomstoler. Eller konfliktene tas opp i alternative tiltak, som konfliktråd. Jurister arbeider i stor utstrekning med andre menneskers konflikter. Den materielle retten bidrar til å forebygge, unngå og løse konflikter. Prosessreglene gir anvisning på visse behandlingsmåter for de konflikter som likevel oppstår. Samtidig trenger jurister også kunnskap om andre perspektiver på konflikter og alternative metoder for å håndtere dem. Emnet tar for seg flere typer konflikter som er relevante for jurister og kombinerer faglige perspektiver fra juss, psykologi og rettssosiologi. Konflikteksemplene vil hentes fra ulike rettsområder, blant annet erstatningsretten, kontraktsretten, familieretten, forvaltningsretten og strafferetten. Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. I dette emnet får du grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder i konfliktanalyse og konflikthåndtering. Du får også kunnskap om rettslige og utenrettslige konflikthåndteringsmåter og forholdet mellom dem, samt om etiske spørsmål og dilemmaer som oppstår ved håndtering av konflikter. Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap God forståelse for utvalgte teorier og forskningsfunn om konflikter, konflikters utvikling og konflikthåndtering, herunder om: Konflikters bakgrunn, konfliktprosessen, konfliktemner og skjevheter i konfliktoppfattelsen.

4 Emosjoner, bedømmelser og beslutninger i konflikt. Personlighet, kjønn, kultur og konflikters kontekst. Roller, makt og tillit i konflikt. Konfliktstrategier og konflikttaktikker. Hvordan konflikter oppstår og utvikler seg, herunder om kilder til konflikt, og om eskalering. God forståelse av sentrale teorier om hvordan konflikter kan håndteres på måter som ivaretar individer, grupper og organisasjoner, herunder om: Teorien om samarbeid og konkurranse Konstruktive kontroverser, språk og kommunikasjon. Kreativitet i konflikter. Endring og konflikt. Prosedyral rettferdighet. Kunnskap om trekk ved de rettslige behandlingsmåter og prosessformer, herunder om: Juristprofesjonene og deres oppgaver og roller i konflikthåndtering. Begrepet rettsliggjøring. Alternativ tvisteløsning. Mekling og annen tredjepartsintervensjon. Ferdigheter Emnet gjør deg i stand til å identifisere og analysere utvalgte problemstillinger ved forståelse og håndtering av konflikter og kunne redegjøre for sentrale teorier og forskningsfunn vedrørende disse. Emnet gir deg også ferdigheter i å analysere konkrete konflikter ved hjelp av fagets teorier og begrepsapparat, samt å planlegge intervensjoner og strategier basert på disse. Du vil få anledning til å anvende ferdighetene i analyse og planlegging i konflikter fra ulike rettsområder, blant annet familierett, erstatningsrett, kontraktsrett, forvaltningsrett og strafferett. Generell kompetanse Emnet oppøver evnen til refleksjon rundt alternative måter å håndtere konflikter på, som kan ivareta individers, gruppers og organisasjoners mål og interesser. Emnet gir deg kjennskap til forholdet mellom juss og etikk ved håndtering av konflikter, derunder at det kan ligge etiske forventninger ut over de klart definerte regler, samt en bevisst holdning til hvordan slike dilemmaer kan løses i praksis.

5 Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Hovedlitteratur Blandhol, Sverre (2014): Konfliktanalyse, Fagbokforlaget, kap (270 s.) Coleman, Peter T., Deutsch, Morton og Marcus, Eric C. (eds.) (2014): The Handbook of conflict resolution : theory and practice, San Francisco: Jossey-Bass, kapittel 1, 4, 7, 15, 20, 21 og 22. (145 s.) Adrian, L. (2013). Procesretfærdighed:-det er også måden, der tæller. Juristen, 95(3 (10 s.). Christie, Nils (1977): «Konflikt som eiendom», Tidsskrift for rettsvitenskap, s (20 s.) Ristvedt, Per M. og Ola Ø. Nisja (2008): Alternativ tvisteløsning, Cappelen, kapittel 1 og 2 (25 s.) Skjørten, Kristin, Rolf Barlindhaug og Hilde Lidén (2007): Delt bosted for barn. Gyldendal Akademisk. Kapittel 15 (Foreldresamarbeid) og 16. (Foreldrekonflikter) (35 s.) Tilleggslitteratur Tillatte hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle Coleman, Peter T., Deutsch, Morton og Marcus, Eric C. (eds.) (2014): The Handbook of conflict resolution : theory and practice, San Francisco: Jossey-Bass (De kapitler som ikke er hovedlitteratur). Moffitt, M. L., & Bordone, R. C. (2005). The handbook of dispute resolution. San Francisco: Jossey-Bass. Pruitt, Dean G, og Sung Hee Kim (2004): Social Conflict: Escalation, Stalemate, and Settlement, 3rd ed. McGraw Hill.

6 Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Konflikthåndtering Emnenavn nynorsk Konflikthåndtering Emnenavn engelsk Conflict resolution Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret x Undervisningssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret x Studienivå (sett kryss) BA (Bachelor) x Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske Anbefalte MA (Master) x Vil kunne inngå i en planlagt valgprofil i tvisteløsning (foreslått, men ikke vedtatt) Som vanlig for valgfag Nei Ingen spesielle ingen spesielle Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne overlapp i studiepoeng BA og MA emne vil overlappe <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp Studiepoeng

7 Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger x 20 - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver - PBL-undervisning - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skoleeksamen Eksamenstid Som vanlig for valgemner Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) x Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? (sett kryss) Ja Nei Inngår emnet i kvoteordning Ja for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Språk i undervisning, litteratur og eksamen Norsk Engelsk - Undervisning x - Litteratur (pensum) x x - Eksamensoppgave x - Eksamensbesvarelse x